lørdag 29. desember 2012

Topp 5 - Sibir

VALGETS KVALER: - Sibir er en landsdel som har mye å by på for staudeinteresserte, mener ekspert Magnar Aspaker. Her presenterer han fem av sine favoritter fra det gigantiske området øst i Russland. Foto: Ivar Hjelvik

I straffangenes lekegrind

Det var hit de ble deportert. Forbrytere og mennesker som de mektige mennene i det russiske riket ville bli kvitt. For staudeinteresserte er det derimot langt mer å hente i det gigantiske østrussiske riket enn tragiske skjebner og permafrost.

Det synes også staudeeksperten Magnar Aspaker. I sin velholdne staudesamling har han en rekke ulike arter som stammer fra det enorme landområdet som strekker seg fra de mektige Uralfjellene i vest til den kjølige Stillehavskysten i øst. 
- Mange tenker på Sibir som et iskaldt område i øst som kun består av is og tundra. Det er feil. Vi snakker om et geografisk område som strekker seg fra ishavet i nord til nærmest ren ørken i sør. Her grenser det blant annet til Kina og Mongolia i sør. Her er det mangfold så det holder, mener Aspaker. 
- Er det noe spesielt som kjennetegner plantene fra området?
- Det fine med de aller fleste artene fra området er at de er virkelig hardføre. De mange artene som kommer herfra egner seg i stor grad også godt for hageeiere i Norge. Samtidig kan man også finne et meget rikt artsmangfold her, mener Aspaker. 

Her presenterer Aspaker sine fem favoritter fra Sibir:

Adonis amurensis

 
- Adonis er en staude som finnes i en del former. Samtidig er dette en plante som finnes i en del sjeldne varianter. Samlere kan betale store summer for et eksemplar om de møter på en sjeldenhet. Adonis amurensis er den vanligste sorten adonis. Selv om den kanskje ikke er den aller letteste å få tak i, så klarer man det om man legger inn en liten anstrengelse. Denne har store gule blomster som blomstrer tidlig om våren når man er ekstra sugen på å komme i gang med hagesesongen. Enkelte år har den sprengt seg vei gjennom snøen og blomstret. En flott plante som trygt kan anbefales.

Erytronium sibiricum

 - Som mange andre planter er denne tidlig hundetannsliljen tidlig ute og relativt kjapp med å gjennomføre sin blomstring. Med klimaet mange av plantene lever under i sitt naturlige habitat er det en nødvendighet for å rekke å gjennomgå blomstringsprosessen før sesongen er over. Denne sibirske hundetannsliljen er vakker, og etter min mening blant de flotteste i slekta. Også den er en anelse vanskelig å få tak i. Og for en gangs skyld er det en fordel at vi har et kaldt klima. Hos gartnere i Nederland er den så raskt ute at den faktisk blomstrer like etter at stilken har passert bakkenivå.

Fritillaria camschatschensis

  - Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne fritillariaen med det lange etternavnet. Den helt særpregede sorte klokken slo meg helt ut. Jeg var solgt, og gikk veldig inn for å få tak i den flotte svartkrona. Selv om den etter hvert er blitt en litt vanligere staude, så er planten fortsatt et flott blikkfang med sine helt særegne mørklilla til sorte kronblader. Selv om jeg mener at omtrent alle fritillariaene er vakre, er dette absolutt snakk om en av favorittene i slekta.

  Corydalis nobilis


 - Corydalis er en fin familie hvor noen av dem har sitt opphav i Sibir. Blant dem er Corydalis nobilis. Den blir fort en halv meter høy, og gjør mye ut av seg i blomsterbedet. I tillegg selvsår den seg moderat uten at den kan regnes som noe problem i hagen. Kommer i blomst tidlig, og er som regel i blomst i løpet av mai.

Campanula chamissonis superba

  - Mange campanula-arter har ikke de aller beste for vårt klima, siden mange naturlig holder til i Middelhavet. Campanula chamissonis superba er derimot en flott type, og kommer opprinnelig fra Aleutene i Sibir. Denne lave arten gjør seg godt under blomstringen. I tillegg har den blanke og fine blader som gjør denne dekorativ, også utenfor vekstsesongen.

 

 





fredag 21. desember 2012

Lite kreativitet i plantekjøpene

  - Vi er trauste og thuja-elskende

- År etter år er vår erfaring at thujaen en stor favoritt hos det norske folk. Dessverre.

Hilde R. Poppe er et av de mer innflytelsesrike menneskene for norske hageinteresserte. Med 16 år bak seg i gartnerikjeden som er Nordens desidert største, sitter hun nå med deler av ansvaret for hva som skal kjøpes inn av uteplanter, inneplanter og snittplanter til 57 norske butikker landet rundt. 
- Jobben blir en livsstil. Og mye har da også skjedd på de 16 årene hvor jeg har vært en del av Plantasjen, sier Poppe,
Med 57 hagesenter i Norge, 35 i Sverige og 10 finske gartnerier, har de sikret seg den klart største markedsandelen i Norden.

  Knallhard konkurranse

Poppe legger ikke skjul på at konkurransen er knallhard i en bransje hvor det etter hvert er mange om beinet. 
- Flere av våre kollegaer i gartneribransjen har den fordelen at de kan stenge gartneriet etter at hagesesongen er over på høstparten. Siden vi har åpent hele sesongen er vi nødt til å ha flere strenger å spille på. Oktober, november, januar og februar er alle minusmåneder i våre regnskaper. Derfor er vi avhengige av at resten av året gir et godt økonomisk resultat, sier Poppe.
- Nå selger dere alt fra planter, via interiør og til dyrefor. Kan bredden i sortementet gå på bekostning av kvaliteten på det man kan tilby utendørs.
- Jeg mener ikke det. Dette med dyrefor er forresten en kontinental trend. Hos garnerier i eksempelvis Tyskland er det helt naturlig at man kan handle alt i kategorien dyr på gartneriet. Det gjelder også ulike typer kjæledyr, påpeker Poppe. 
- Er faren til stede for at man sitter igjen med prosentvis færre med gartnerkunnskap og desto flere rene ekspeditører?
- Gartnere er absolutt en stor utfordring for oss, som for resten av bransjen. Vi er på hugget for å få tak i kompetanse ved å sikre oss en solid andel av de få gartnerne som utdannes. I tillegg kjøres vi interne kurs over internett for de som jobber med uteplanter. Det er viktig for oss å ha en velutdannet stab, understreker Poppe, som deler arbeidsgiver med mellom 1.000 og 1.500 andre ansatte.

- Annerledes kultur

- Enkelte plantekjennere hevder at Norge står veldig tilbake for land som England, Nederland, Frankrike, Tyskland og Sverige. Stemmer det?
- Det er en oppfatning jeg deler. En forklaring er at vi har et kaldere klima enn mange av landene vi sammenligner oss med.. En annen er at vi prioriterer annerledes enn i andre land. Hos de aller fleste står reiser, biler og lignende høyere i kurs enn investeringer til hagen.  
Hun merker også det vises på hva det norske folk vil ha av utendørsplanter.
- Thujaen er en klassisk favoritt. Det samme gjelder hortensia. Den siste tida vil også merket et oppsving for våre juleroser. Det er en gledelig trend, kommenterer Poppe.
Hun er likevel klar på at landets hageinteresserte har kommet inn i et spor som virker begrensende.
- Det norske folk vil ha thuja fordi de vet hva de får. Derfor har trærne solide salgstall. Til stadighet har vi prøvd å innføre nye plantealternativer. Men flere av nyhetene har hatt en tendens til å floppe salgsmessig. Personlig hadde jeg gjerne sett at trenden var annerledes, sier Poppe.

  Betydelig utvikling

Hun legger ikke skjul på at det har vært stor stas å være med i Plantasjens stab og å ha tatt del i kjedens positive utvikling over  tid.
-  Da jeg startet å jobbe i Plantasjen besto kjeden kun av fem utsalgssteder. Med tida har utviklingen vært enorm. Arbeidet har også blitt en livsstil. Her skjer det noe hele tida. Etter min mening er det utrolig moro å jobbe med planter, mener Poppe.
Siden hun ofte er på farten i jobbsammenheng, strekker ikke tida til for utstrakt hagevirksomhet på hjemmebane.
- Min hage er lettstelt. Slik er jeg nødt til å ha det, sier Poppe.


Fakta

Navn: Hilde R. Poppe
Alder: 42

Favorittplante: Klaserosen "Heidi Klum" er fantastisk flott med sin spesielle lillafarge.
Aktuell:  Er den norske sortementssjefen for uteplanter hos Nordens største gartnerikjede, Plantasjen.

søndag 16. desember 2012

På chateauet i Asker

VINGÅRD: 20 minutter utenfor Oslo ligger Arild Syversens vingård. Her produseres 60-70 ulike druesorter på rekke og rad.  - Det er greit å ha litt hjelp når druene høstes, sier Syversen.

 Druenes herre

Arild Syversen

Du trenger ikke å dra til Tyskland eller Frankrike for å oppleve en vingård. Det holder med en 20 minutters kjøretur ut fra Oslo.

I Asker holder Arild Rusvig Syversen til. I en bratt sørskråning ned mot havet har han laget sin egen vingård med 300 planter fordelt på mellom 60 og 70 sorter av både vin- og spisedruer. 
- I det norske kystklimaet fra Oslo til Sognefjorden er det ingen problemer å dyrke druer. Det finnes en rekke sorter som som tåler klimaet. Jeg har også sett at det blir mer og mer naturlig å ha druer som en hageplante, sier Syversen. 



Artikkel forandlet alt

Somerset Seedless
Tilknytningen til denne typen planter ble til ved en tilfeldighet i en artikkel i Norsk Hagetidend.
- Her var professor , Bjarne Ljones, intervjuet om sin forskning rundt druedyrking på landbruksskolen på Ås. Hagebruk med fokus på frukt og bær har alltid appellert til meg. Derfor synes jeg at druedyrking representerte noe spennende og annerledes i hagen som jeg ønsket å se nærmere på, erindrer Syversen. 
I etterkant av artikkelen ble professoren avlagt et besøk. Med seg hjem fikk han sine første drueplanter. Den påfølgende sommeren fikk han fram sine første fullvoksne druer.

Levebrød

Druesorten Zilga
Siden den gangen har det skjedd mye i Syversens vingård. Han kan se tilbake på 20 år som druedyrker.
- Jeg samarbeider med Hesleberg gartneri om salg og produksjon av ulike sorter drueplanter. Det dreier seg både om druer til vinproduksjon og såkalte spisedruer. Samtidig tar det tid å teste ut de ulike sortene. Og man blir jo ikke spesielt rik av å være druedyrker heller, humrer Syversen.
De siste års gledelig nyheter er at det formeres fram stadig flere sorter som utvikler modne druer med lavere sommertemperaturer.
- Blant annet har det kommet sorter fra Latvia og Litauen som har denne egenskapen. Sortsutvalget forbedres stadig. Nå kan jeg tilby druesorter som tåler ned mot 50 minusgrader. Det er lite varme i vekstsesongen som ofte blir utfordringen i dyrkingen, understreker Syversen.

Egen vin

Gjennom 20 år med fokus på dyrking av druer har Asker-mannen pekt ut sin egen klare favoritt-drue. 
- Den tyske hvitvinssorten "Solaris" er både en god spisedrue og en utmerket hvitvinsdrue. Den produserer godt med druer, hvor en stor del går til en kollega av meg som produserer vin. Høstens modne druer fra en plante gir drøye to flasker vin, sier Syversen.
Syversens beste vindrue, "Solaris"
- Hvor stor er forskjellen på butikkkjøpte druer kontra druer fra egen ranke?
- Butikkdruene er store og lekre. Samtidig ser jeg også på dem som godt sprøytet og ganske så smakløse. Mine steinfrie spisedruer er på størrelse med store solbær og rips, mens de med stein er adskillig større. Men tilbakemeldingen fra folk som har smakt naturlige druer fra meg er begeistret over smaken
 - Hvilke tanker har du om druenes framtid i Norge?
- Mye spennende er på gang. Jeg har også flere kunder nordfra som har kjøpt planter for driving i Nord-Norge. Det gjøres også forsøk med druedyrking i Svanvik i Øst-Finnmark. Mye har skjedd de siste årene, og det vil nok også skje mye i framtida, sier Syversen.


Fakta
Navn: Arild Syversen
Alder: Ukjent.
Favorittplante: Drueplanten "Solaris" får fram flotte hvitvinsdruer. Vin fra denne selges i enkelte utsalg på Systembolaget i Sverige.
Aktuell: Har 300 drueplanter i en bratt skråning på sin eiendom i Asker kommune. Er derfor noe så sjeldent som en av Norges fremste druedyrkere.

onsdag 12. desember 2012

Topp 5 - fra andre siden av kloden

Topp 5 - Sør-Amerika

Sør-Amerika er kontinentet som huser kokainsmuglere, FARC-geriljaen og nazi-forbrytere i eksil. Men her finnes det også innslag av hyggelige saker. Som hardføre stauder.

 

STAUDE-NESTOR: Magnar Aspaker
Magnar Aspaker er staudeeksperten foran noen i Norges land. Hans hage inneholder omtrent 2.000 ulike staudesorter. Noen av dem kommer fra Sør-Amerika. I hans hage finnes det også en solid håndfull av ulike planter som kommer fra kontinentet som for ordens skyld også har fostret fram Pele, Diego Maradona og Lionel Messi.
- Det er et stykke mellom hver hardføre planteart. Men mange av staudene har et sjeldent særpreg, mener Aspaker.

Likevel holder det ikke å befinne seg i den tropisk tempererte sonen lengst nord i landsdelen.

- Skal man finne de fleste hardføre artene, er man nødt til å komme seg opp i høyden eller langt sør. Her har plantene et klima som kan sammenlignes med norske forhold, påpeker Aspaker.



Ekspertens fem favoritter følger her:

Calceolaria uniflora 


 - Calceolaria er en plante som også er kjent under navnet tøffelblomst. Den har et virkelig et helt spesiell form og fasong. Uniflora er i så måte spektakulær. Selv om planten er rundt 10 centimeter høy, har den store blomster i forhold til sin størrelse. 

 Phayophleps biflora


 - Noen kjennner kanskje denne planten som Olsynium biflorum. Dette er en plante som har såpass tynne stilker at det kan være lurest å la flere planter stå sammen. Også denne har et søramerikansk særpreg, og ligner ikke på noe annet.

 

Ourisia poeppigii

- Nok en plante som egner seg for våre relativt kjølige forhold. Det ser imidlertid ikke slik ut. Planten minner om en innendørs potteplante, men tåler mye. Selv mistet jeg min plante under trollvinteren i 2010. Men jeg har nye planter på vei, og gleder meg til å etablere denne i hagen igjen.

Oxalis laciniata

 - Oxalis-slekta har en veldig flott blomsterflor. Det gjelder de aller fleste hardføre artene og hybridene. Denne arten gjør seg godt i sol, siden den er avhengig av sollys for å blomstre. Min personlige smak sier at Oxalis laciniata er den flotteste med sine store blomster.

Perezia Recurvata 

- Perezia er i likhet med de fire førstnevnte plantene en spesiell sak. Dette er en grønn vekst med harde stilker som ikke blir så veldig høy. Men med sine knallblå blomster blir den et flott syn i hagen.

lørdag 8. desember 2012

Englandstur ble milepæl

PRIMULA-ENTUSIAST: Aase Garstad fra Fauske fikk hele sitt syn på primula snudd opp-ned da hun besøkte Wisley Gardens i England. Foto:privat

Grepet av primula

Hageturen til England i 2008 snudde Aase Garstads forhold til primula på hodet.  

Med ei venninne som reisepartner var turens store høydepunkt blomstermessene på øyene. Besøkene på Chelsea Flower Show og i legendariske Wisley Garden utgjorde en stor forskjell  Synet av det som for henne var helt ukjente primulasorter som viste seg fra sin flotteste side, gjorde det store utslaget for 67-åringen fra Fauske. 
- Da jeg startet arbeidet med å anlegge hagen min var primula for meg synonymt med de små gule blomstene som spratt opp overalt som ugress. Primula var med andre ord ikke noe som jeg ville ha inn i min hage, påpeker Garstad.

Storvokste vidunder

Primula auricula
Selv om hennes forhold til planteslekten hadde blitt mer nyansert med årene, var det ikke før hun sto foran de storvokste artene Primula japonica og Primula candelabras i Wisley Gardens at dette ble en milepæl i hennes hagevirksomhet. 
- Jeg var solgt. Dette var stauder som jeg strengt talt ikke visste eksisterte. Disse måtte jeg bare prøve å få fram hjemme på Fauske. 
Som sagt så gjort. Frø ble innkjøpt blant annet fra engelske Barnhaven Primroses. Selv om drivhuset fortsatt manglet i Fauske, ble så-virksomheten utvidet på loftsrommet hjemme i det eldre nordlandshuset. Resultatet ble bra. Stadig flere primulaer strakk seg under plantelysene som ble innkjøpt fra det lokale loppemarkedet. Primula hadde plutselig gått fra å være ugress til å erobre de beste plassene i hagen. 

Medlem av frøklubber

Primula alpicola
Mens flere av venninnene fortsatt løper på gartneriet når det er ledig plass i blomsterbedene, tar Aase saken i egne hender. I år etter år har hun selv sørget for at det dukker opp nye og spennende planter i hagen. Mange av dem får man ikke tak på i norske hagesenter.
- Det er fantastisk å kunne så et frø og følge utviklingen til fullvoksen plante. De blir nesten litt som egne barn, humrer Garstad. 
Primula japonica har ved flere anledninger vist at de kan trives på Fauske. Blant andre artsfrender som har kommet fram her kan Primula alpicola, Primula sieboldii og Primula x pubescens.
- Jeg er medlem av frøklubber som Scottish Rock Garden og Alpine Garden Society. Det gir meg tilgang til et vell av ulike frøsorter. Det dekker inn medlemskontingenten og vel så det. I tillegg blir det alltid med hjem noen spennende sorter som jeg ikke har prøvd før, påpeker Garstad.

 - Bør på blå resept

Primula Candelabra
Hun legger også til at hun også driver på med andre sorter. Blant annet finner man bladplanter som heuchera og actaea i hennes hage.
- Når man holder til i Nord-Norge så må man nok regne med en og annen dårlig sommer. Da er det også greit å ha bladplanter. De gir deg et fargespill gjennom hele sesongen. Samtidig synes jeg at samplantinger er med på å framheve blomsterplanten. De utfyller hverandre ofte godt, mener Aase.
- Hva er grunnen til at utvikling av hage og hagearbeid betyr mye for deg?
- For meg fungerer det avstressende. I tillegg holder du formen ved like med mye tøy og bøy og mange løft. Det fører med seg glede og bidrar til at jeg får tilført krefter. Alt annet som man kanskje grubler på blir borte med litt hagearbeid. Det bidrar til at hodet blir tømt for alt annet, påpeker Garstad.
Fakta
Navn: Aase Garstad
Alder: 67
Favorittplante: Må ha med flere. Doble Primula x pubescens, Primula alpicola, Heuchera "Sweet Pea", Actaea racemosa rubra.
Aktuell: Hageentusiast som har mange sorter primula i sin hage på Fauske.

mandag 3. desember 2012

Forlater Norsk Hagetidend etter 12 år

DRØMMEFANGER: Tommy Tønsberg er klar for å leve ut drømmen ved å starte en egen staudeplanteskole.

Nå skal drømmen leves ut

Gjennom snart seks år som redaktør har Tommy Tønsberg sørget for å løfte Norsk Hagetidend til nye høyder. Til våren er det slutt. Da begynner jakten på drømmelivet.

Til våren legger han redaktørpennen på hylla og rydder kontoret sitt. Nye skal slippes til. Et tosifret antall søknader har kommet inn. Jobben som hagebladets øverste ansvarlige er attraktiv så det holder..
- Bladet har betydd mye for meg i de 12 årene jeg har virket som journalist og redaktør. Klart at det er litt vemodighet involvert når jeg rydder kontoret og starter en ny fase av livet. Norsk Hagetidend har utgjort en viktig del av livet mitt, understreker Tønsberg.

Starter planteskole

Hamalis x intermedia
På vårparten har Tønsberg og hans samboer planen klar. Da skal 32-åringen, som har vært en dedikert hagemann i gjennom hele sitt liv, starte opp en staudeplanteskole på deres småbruk med 18 mål tomt hjemme i Nannestad. 
- På mange måter er det drømmen som skal leves ut. Planen er at hagen skal fungere som en levende plantekatalog for planteskolen. Det å leve et såkalt hageliv med en solid porsjon iblandet idealisme er noe jeg håper på å gjøre nå. Det må gjerne vare til jeg blir 94, humrer Tønsberg. 
Planteskolen er likevel ikke noen satsing i lav skala. Går planene slik som Tønsberg skisserer, vil deres planteskole ta en sentral posisjon i norsk sammenheng. 
- Det vi håper på er at vi kan tilby 1.000 ulike staudeslag fra vår planteskole. Likevel skal vi bygge oss opp gradvis, og være en staudeskole og et plantesenter som kan tilby en større bredde av ulike stauder enn vi har vært vante til fram til nå, påpeker 32-åringen.

Inspirasjon fra Storbritannia

Tønsberg legger ikke skjul på at en solid posjon av inspirasjonen til dette veiskillet i hans liv har blitt hentet fra gartneriene og hagekulturen som råder i Storbritannia.
Galanthus nivalis
- I Norge er tilgangen på ulike stauder relativt begrenset. Storbritannia er på sin side det ledende hagelandet i Europa. Herfra kan man få tak i hvilken som helst plante som man måtte ønske. Derfor har det blitt mye reisevirksomhet til England for å finne ulike sorter som man faktisk også kan få til her i Norge.  Derfor har vi importert ulike stauder inn til landet med sunnhetssertifikater knyttet til plantene. Planen er likevel å gjøre jobben med å formere opp det aller meste selv, påpeker Tønsberg.
- Dette er i ferd med å iverksette omfattende planer. Kan nyetablering bli en solid oppskrift på hvordan man blir steinrik?
 - Nei, det tror jeg overhodet ikke. Dette dreier seg jo om et sesongarbeid med mye arbeid om sommeren. Slik vi ser på dette er ikke økonomien vår drivkraft. Det er å leve av hagen og å leve av eiendommen som er den store tingen for oss.
- Er Norge et hagemessig u-land sammenlignet med resten av kontinentet?
 - Egentlig er vi ikke det. Mange utenlandske hagevenner blir imponert når de ser hva vi kan få til å gro her i landet. Det er oppriktig synd at norske hagesenter i stor grad velger å importere utenlandsk-produserte planter enn å produsere dem selv i Norge.

Hemmelighetsfull

Meconopsis betonicifolia
I tillegg til å være hageentusiast og hageblad-redaktør har Tønberg også rukket å bli en viden kjent forfatter i hagekretser. Tre fagbøker med titlene "Stauder", "Sommerblomster" og "Løker og knoller" har kommet i fra hans penn. Og selv om redaktørpennen legges bort, er Tønsberg klar på at det vil komme flere utgivelser i stive permer. 
- Det kommer nok flere bøker fra min side framover. Jeg har et konkret prosjekt som trolig blir gjennomført i 2014. Foreløpig kan jeg ikke si så mye om dette, sier en hemmelighetsfull Tønsberg.

Fakta

Navn: Tommy Tønsberg
Alder: 32
Favorittplante: Trollhassel, snøklokker og blå valmuesøster.
Aktuell: Har lagt 12 år bak seg som journalist i Norsk Hagetidend. I snart seks av årene har han virket som redaktør. Til våren slutter han i bladet for å starte staudeplanteskole på egen gård.

mandag 26. november 2012

Grønn gledesspreder




SUKSESSRIK: Mette Stensholt Schau har ledet Grønn Glede gjennom 11 sesonger. Med henne som programleder har programmet blitt umåtelig populært i hele Norden.


Hagegledens ansikt utad

Mette Stensholt Schau skulle bare levere et programkonsept til sin arbeidsgiver. 12 år senere kan hun se tilbake på 11 sesonger som programleder for Nordens mest sette livsstilsprogram. 

Tilbake i 2001 var det i utgangspunktet ikke programlederjobben journalisten fra Larvik hadde i tankene når hun sendte inn sitt programkonsept til sin arbeidsgiver.  Hun hadde riktignok to programmer for "Ut i naturen" på samvittigheten, men var i utgangspunktet kun programutvikler.
- Men når det begynte å dra seg til så var det jo jeg selv som visste best hvordan programmet skulle ledes. Når spørsmålet om programlederjobben kom så ble det til slutt til at jeg valgte å takke ja, erindrer Stensholt Schau. 

Stor interesse

Andre tv-kanaler som gjorde programjobber som kretset rundt hageinteresse valgte etter hvert å legge sin satsing på is. "Grønn glede" med en smilende Stensholt Schau i tv-ruta fungerte derimot som en seermagnet. Stadig flere seere strømmet til tv-en for å følge med på hvilke hageprosjekter som Larvik-kvinnen og hennes gartner foretok seg. 
- Det har vært en fantastisk jobb å ha på sommeren. I sesongen strømmer e-postene inn i bøttevis. Mange ønsker at vi skal ta turen til nettopp deres hage. Seertallene ligger på rundt en halv million for hvert program. Slike tall er det kun "Norge Rundt" som kan vise til, sier Stensholt Schau om programmene som også går sin seiersgang på Nett-TV. 

Suksessformel

Selv har programlederen også en mening om hvorfor konseptet har lyktes med å få folk til å sette seg ned foran tv-en når programmet har sin sendetid.
- Mest av alt tror jeg at vi har lyktes med å gjøre "Grønn Glede" til et folkelig tv-program. Vi er ikke så opptatte av at lista skal legges så høyt. Det vi holder på med skal være mulig for de aller fleste å gå løs på. Så er det selvfølgelig mye hageglede involvert, humrer Stensholt Schau.
Hun har også muligheten til å benytte seg av ressursene til NRKs distriktskontorer i vårt langstrakte land. Slikt blir det mange hagebesøk av.
- I løpet av vår tid har vi vært i over 100 hager. Det har vært en fantastisk reise å være med på, sier programlederen, som samtidig presiserer at hun ikke er med på disse hagebesøkene.
 - Men du har også spadd en del jord i gjennom dine 11 sesonger som leder for programmet?
- Det er helt riktig. Og det folk flest kanskje ikke tenker på er at det tross alt ikke er noen stor stab som er i sving og ordner til i full fart. Det bli mye å gjøre både for meg og gartner Tom Egeberg Hval. Da hender det også at fotografen vår er nødt til å spa litt han også, sier Stensholt Schau.

Ny tradisjon?

I desember er det vanligvis pause for Grønn Gledes redakjon som teller to og et halvt årsverk. Slik blir det derimot ikke i år.
- For første gang skal vi sende to juleprogrammer i år 9.- og 16. desember. Det ser vi veldig fram til, påpeker programlederen.
- Hvordan ser programmets framtid ut?
- Det som er sikkert er at det ikke vil forløpe til evig tid med meg som programleder. Men vi har fått bestilling på å lage programmet i to seonger til. Hva som da skjer er foreløpig uvisst.
- Hvilken hage framstår som den største opplevelsen å jobbe fram gjennom 11 sesonger?
- For meg ble den gamle byhagen i Sandefjord en utrolig spennende opplevelse å utvikle. Her var det overgrodd med ugress, søppel og brukte narkosprøyter. Men under jorda lå en hage hvor strukturen var meget godt bevart. Det opplevdes nesten som en arkeologisk utgravning å være med på utviklingen av hagen. I tillegg ble også resultatet veldig bra, sier Stensholt Schau.

 

 Fakta 

Navn: Mette Stensholm Schau
Alder: 50
Favorittplante: Må ha en med for hver årstid. På våren må jeg ha med tulipanene. Sommerstid har jeg sansen for høye riddersporer, mens jeg er veldig glad i oktoberbergknappen på høstparten.
Aktuell: Er programleder for 11. året for det populære livsstilsprogrammet Grønn Glede på NRK.


fredag 23. november 2012

Man blir betatt av blåveisen...og et forord

VAKKER: Hepatica nobilis er vakker som blikkfangsstaude med sin intense blåfarge. Foto: Magnar Aspaker

    ...men tankene mine får du alltid

- Skriver du for en blogg, og ikke en avis? Da vil jeg trekke intervjuet!

Det var den noget merkelige situasjonen som oppsto etter at en hyggelig hageprat på en snau time begynte å nærme seg slutten i kveldstimene tidligere denne uka. Der og da aksepterte jeg naturlig nok ønsket om å ikke bidra til min blogg. Det sto naturlig nok ikke om død og liv for min del.

I ettertid har jeg likevel et ønske om to ting. Det ene er å klargjøre hva som er grunnen til at jeg faktisk skriver denne bloggen i opp til flere ukentlige innlegg. Det andre er å dele det jeg har av kunnskap som kom ut av samtalen fra tidligere i uka, uten å tilkjennegi hvem det faktisk var jeg snakket med.

Bloggere flest - og da spesielt disse rosabloggerne - er eksempelvis ute etter reklame på sine sider for å få inntekter gjennom sin virksomhet. Jeg har det helt motsatt. Jeg ønsker ikke et rødt øre for tida som legges ned i bloggingens tjeneste. Slikt vil være med på å skade objektiviteten i mitt yrke som journalist. Og det skal vi ikke ha noe av.

Likevel legger jeg ned en god del tid som kunne ha blitt brukt til dorming foran tv-en, til å kjøsse på kjerringa eller til å plante millioner av løk og frø. Men jeg skriver altså blogg. Dette gjør jeg ikke for at norske hagegale skal kunne telle mine fregner etter en dag ute i sola med hagearbeid. 

Derimot ønsker å vise fram bredden av hva som er mulig å få til i det ganske land. Jeg ønsker å presentere personene som nedlegger en stor jobb for å holde hagene sine i hevd. Og jeg ønsker å finne fram til hva som utgjør drivkraften for den enkeltes hagegjerning.

Jeg har overhodet ingen uærlige hensikter. Men jeg forbeholder meg samtidig retten til å stille spørsmål som er med på å belyse sannheten.

Hepatica - vårens vakreste eventyr 

 

Etter manges mening er hepatica - eller blåveis, på godt norsk - vårens store blikkfangsstaude. Den blomstrer fra april til juni. Planten finnes i mange ulike underarter, som hepatica japonica, hepatica henryii, hepatica asiatica, hepatica acuta eller hepatica acutiloba. De blåveisene som likevel er desidert mest utbredt vårt langstrakte land er hepatica nobilis (nordisk blåveis) og hepatica transilvanica (ungarsk blåveis).

Kjennetegnene til de to mest kjente blåveisartene i Norge er forskjellige. Hepatica nobilis er den som er minst av vekst. Samtidig har den sin styrke i en veldig sterk fargeintensitet som gjør blomstringen veldig flott. En sterk side ved Hepatica transilvanica er at den er en del større og kraftigere i veksten enn sin nordiske slektning. Fargen på blomsten er derimot svakere hos transilvanica. Av kjennere kan krysninger mellom disse to artene arve det beste fra begge. Det betyr også at disse krysningene er meget ettertraktede, og kan være priset relativt astronomisk.

I motsetning til hva det norske navnet antyder, trenger ikke blåveisen å være blå. Hepatica finnes i ulike fargevarianter som hvit, rød, lilla eller flerfarget. Den kan også være varianter som har fått egne navn grunnet endring i bladverk eller i fargen på støvbærerne. 

Det som er ekstra hyggelig med hepaticaene er at de kan bli svært gamle. Det er registrert eksemplarer som har blitt 200 år. Samtidig er det også slik at frøene til plantene bør være ferske for å få den nødvendige spiringen. I tillegg er plantene trege å fostre opp. Det går fire år før man kan forvente å se planter blomstre fra frø. Derfor styrer mange gartnerier unna denne planten. Likevel finnes det en håndfull norske gartnerier hvor det er mulig å få tak i flere ulike varianter. 

Jorda hepaticaene står i bør være kalkrik. Planten er kalkelskende og er veldig glad i lauvkompost. Du kan også forandre pH-en i jorda di ved å kalke jorda di for hånd. Poenget er uansett at posene med hagejord som kjøpes i kagesentrene i utgangspunktet holder en for sur pH til at dette er optimalt for plantearten.

To tyske gartnere skiller seg ut på området hepatica. Det er Jürgen Peters som har tilhold nord i landet. Andreas Haendel er gartner nummer to. Han hører til i nærheten av Berlin. Begge tilbyr et stort antall variasjoner, som du riktignok må finne deg i å betale godt for. Når det er sagt har du en solid sjanse til å finne noe helt spesielt hos disse to som du ikke finner andre steder. Arrangeres det såkalte importer kan man komme fra en slik greie uten å bli fullstendig flådd.

Dette er kunnskap jeg sitter igjen med etter den hyggelige praten tidligere i uka. 


Ivar





søndag 18. november 2012

Topp 5 - frøsådd


Listene sier alt

Det er nå på tide å introdusere en ny spalte på min blogg. Den kalles "Topp 5", og er rett og slett en prioritert liste over hvordan man ser på ulike aspekter av hagevirksomheten.

I noen tilfeller - som dette - vil jeg selv presentere hva jeg selv mener om et emne. I andre tilfeller er håpet at det skal være mulig å hente inn eksperthjelp utenfra som kommer med sine opplistede prioriteringer. For at denne spalten skal fungere godt, er jeg nødt til å få innspill fra hagefolk som har vært ute og gått i hagen en vinterdag før.

For å få  konseptet til å fungere, er jeg også avhengig av dere lesere kommer med deres kommentarer og forslag til egne lister.

Hvilke frøsådder er du mest spent på å se resultatet av? Hvorfor?
  
En rett ut fantastisk staude fra Himalaya som jeg foreløpig ikke har hatt annet enn småplanter av. Den blir sådd på ny i år. Håpet er at den skal trives hos meg. Og at dette er snakk om en lav og kompakt plante hever totalinntrykket ekstra. Innertier!  

Har sådd kassevis av ulike varianter av hepatica, eller blåveis. Både nobilis og transylvanica er representert i mine 8-10 kasser. En rett ut fantastisk plante med en meget tiltalende blomst på våren. Dessuten kan det også tillegges at denne karen ikke er fredet, som myten sier.

Dette er en av svært få sukkulenter som er hardfør på 69 grader nord. Men det er den altså. Fra tidligere har jeg allerede et bed av Lewisia cotyledon som er slående vakre. Tweedyi har enda større blomster, og blir forhåpentlig en spennende nykommer i 2013. (Om jeg så må kjøpe den :D). 

Her sier bildet fra Vladislav Piatek mer enn 1000 ord. Denne hardføre alpeplanten er et virkelig syn her. Andre som har et forhold til arten har sagt at dette er et ekstraordinært bilde. En frøpose skal uansett strøs over ei potte hos meg. Denne er det jo lov å håpe på. 

Dette er en herlig woodlander som er godt kjent hos mange. Likevel er den slående vakker i sitt utseende. Grunnen til at denne ikke hører hjemme høyere på min liste er at den er en tålmodighetsprøve å vente på. Ofte går det 3-4-5 sesonger før den er ferdig utvokst.


HUSK Å BIDRA MED EGNE LISTER.

torsdag 15. november 2012

Brenner for botanikk

DEDIKERT: Kristian Nyvoll mener at jobben hans som gartner i Tromsø Botaniske Hage betyr utrolig mye for han. Til daglig har han medansvaret for rundt 5.000 arter fordelt på 62 mål i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Verdens Gang

 Denne mannen har drømmejobben

- Jeg blir emosjonell bare jeg snakker om jobben min.

Kristian Nyvoll er gartner i Tromsø Botaniske Hage på tiende året. Hans jobb dreier seg om å holde styr på 5.000 ulike arter i den spektakulære arktisk-alpine botaniske hagen på Tromsøya. Og han elsker hvert minutt av arbeidstida.
- Det har vært snakk om ti fantastiske år her i den botaniske hag. Og jeg håper minst at det blir ti til, sier gartneren som opprinnelig er fra Alta, før han igjen tar ordet:

Cremanthodiom Oblongatum
- Hagen har blitt en stor ting i livet mitt. Jobben min gjør meg veldig godt livsmessig. Den framhever andre typer verdier en man kanskje er vant til i en stadig mer materialistisk rettet samfunn. Jeg kan ta meg selv i  å sitte på søndagskvelden og glede meg til jobben på mandag, påpeker gartneren.

Verdens nordligste

Tromsø Botaniske Hage er verdens nordligste arktisk alpine hage på 70 grader nord. Den drives av Tromsø Museums seksjon for Naturvitenskap. Per dags dato har hagen tre ansatte. De styrer showet i hagen som er åpen hele døgnet, alle dager i året. 62 mål med hage ligger for deres føtter og er deres ansvar. 
-  Arealmessig er vi en liten botanisk hage. Men samtidig er plantetettheten høy, understreker Nyvoll.
Hagen er delt i 20 ulike grupper, og omhandler planter fra alle verdenshjørner, forklarer Nyvoll. 
Overraskelsen er stor når man ikke bare finner planter fra arktiske strøk i hagen. Her er også ulike typer planter fra Sør-Amerika, fra Afrika, fra Himalaya og til og med fra Antarktis.
- Antarktis var vel det eneste kontinentet som vi faktisk hadde komplett en periode, humrer Nyvoll om det faktum at kontinentet kun har to arter i sin flora.

Hyller Thon 

Saxifraga Burseriana "Ganymede"
Da telleverket kom opp i hagen for et par sesonger siden, viste det at folket virkelig kom i hopetall for å se spennende arktisk-alpine planter. 
- Sommeren 2011 hadde vi 42.000 mennesker innenfor portene. I år fikk 34.000 oppleve hagen, beretter Nyvoll om hagen som ble grunnlagt i 1994.
Han understreker at hagen har flere samarbeidspartnere og ildsjeler som har betydd mye for hvordan den ser ut i dag. Likevel er det en person som skal ha en større porsjon av æren for utviklingen av hagen.
- Bjørn Thon og Skarberg Planteskole er helt sentral i vår utvikling av denne hagen. Han har vært med på å bygge den botaniske hagen opp fra grunnen. I tillegg tipper jeg også at rundt 80 prosent av plantene er levert fra han. I tillegg har vi også hatt et godt samarbeid med kjente skikkelser som Magnar Aspaker, Ole Olsen og Kjell Dragland, påpeker Nyvoll.

Har sine favoritter

Anemone Narcissflora
Nyvoll framhever også deler av hagen som ekstra spesielle.
- På 1980-tallet kom en tidligere nestor i nordnorsk hagebruk med uttalelsen: "Rhododendron kan dere bare glemme der oppe i Tromsø. Enkelte kan gå i Bodø, men en skal ned til Bergen for å kunne dyrke Rhododendron, beretter gartneren.
Utspillet fikk følger. Rhododendron skulle forsøkes på 70 grader nord.
- I protest mot uttalelsen skulle Dagfinn Brønnlund Nilsen og Finn Haugli prøve ut arten i Tromsø. Oppsummert har denne protesten ført til at vår Rhododendron-samling nå rommer mer en 50 arter og flere hybrider.
Han framhever også hagens avdeling av Saxifraga og sildre som en av de mest prestisjetunge.
- Ingen botaniske hager kan framvise en samling av Saxifraga og sildre som den vi har. Derfor er det også en samling som vi tilknyttet hagen er spesielt stolte av, understreker Nyvoll.


Fakta

Navn: Kristian Nyvoll
Alder: 42
Favorittplante: Umulig å bare nevne en! Saxifraga cotyledon, Saxifraga pubescens subsp. iratiana, Sorbus cashmeriana, Erythronium sibiricum, Scabiosa caucasica, Gentiana veitchiorum og Primula longipetiolata må alle med.
Aktuell: Jobber som gartner for verdens nordligste botaniske hage i Tromsø. Jobber med rundt 5.000 ulike planteslag.

mandag 12. november 2012

En hel verden av geranium



FRØKEN GERANIUM: Sigrid Leruds mange geraniumer preger hennes ett mål store hage på Brandbu ved Randsfjorden. Det har blitt hennes favorittplante av mange grunner.  - Det finnes en for alle forhold, den er ofte hardfør og den blomstrer lenge.


 Storkenebb-dronningen

Sigrid Lerud har hatt et godt øye til storkenebbene siden hun var barn. Nå rommer hennes hage 150 ulike arter geranium.

Dama som opprinnelig er fra Mo i Rana har med andre ord omsorgen for halvparten av de 300 renrasede geraniumene som finnes på verdensbasis i sin hage på Brandbu ved Randsfjorden. I tillegg finnes det også et tusentalls hybrider som er avlet fram i gartnerier verden over.
- Siden jeg var barn har jeg alltid vært fascinert av plantearten. Den skiller seg ut, finnes i de aller fleste farger og i alle størrelser. Fra Geranium nanum med sine fem centimeter til Geranium psilostemon på halvannen meter, mener Lerud.

En for alle forhold

Geranium Aristatum
52-åringen som jobber som arealplanlegger i Gran kommune lister også opp storkenebbenes tilpasningsevne som et tiltrekkende trekk ved arten.
- Du finner en til alt innenfor denne plantefamilien. De som fungerer som planter i fjellhage, til bunndekkere, som høye grenseplanter. Noen kan stå i sol, andre kan plantes i skygge. Her kan man finne seg en plante for omtrent alle forhold, mener Lerud.
- Du har 150 ulike arter å hvile øynene på gjennom hagesesongen. Hva framstår for deg som den vakreste?
- Den som etter min mening er flottest, er en hybrid som dessverre ikke er helt hardfør her. Da snakker jeg om hybriden Geranium "Sue Krûg". Det forhindrer meg ikke fra å gjøre et forsøk på å overvintre den hvert eneste år. Når vintrene er snille hender det faktisk at jeg klarer å holde den i live til neste vår, påpeker Lerud, før hun utdyper:
- Jeg har også et par sorter som kanskje peker seg ut som mer spesielle. Det dreier seg om Geranium oxonianum "Wageningen" og Geranium endresii "Wargrave Pink". Begge disse to er lakserosa i fargen. Det gjør dem oppsiktsvekkende, understreker Lerud.

Flott for nybegynnere

Hun legger ikke skjul på at storkenebbene også har arter som kan være meget villige til å frøså seg i tillegg til å være god med å plutselig dukke opp hist og her med rotavleggere.
- Stankstorkenebb (Geranium robertianum) er en slik plante. Det er snakk om en flott rosa storkenebb som man blant annet kan finne i skog og mark. Tar du denne med deg inn i egen hage, så er nok faren til stede for at du ikke får den ut igjen, understreker Lerud.
Geranium Renardii
- Er geranium også noe som kan fungere godt for nybegynnere i hagesammenheng?
- Absolutt. De siste årene har det nemlig kommet noen hybrider med store, flotte blomster. Mange av dem er sterile, og setter derfor ikke frø. Energien bruker plantene i stedet til å blomstre i store deler av sesongen. Det plasserer de inn blant de aller flotteste geraniumene på markedet. Noen av disse er mulige å få kjøpt i gartnerier her til lands, sier Lerud.om staudene som blant annet heter "Rozanne", "Jolly Bee", "Patricia" og "Sweet Heidi".

Rekreasjon

Et pluss ved storkenebbene er også at de har andre tiltalende sider enn det som oppleves under blomstringen.
Geranium Oxonianum "Wageningen"
- Mange sorter har et interessant bladverk. Det er en egenskap man må verdsette når blomstringen til stauder ofte unnagjøres relativt raskt. Man ser tross alt bladverket langt lengre enn man ser blomstene.
Selv om hun trolig er den som har samlet aller flest geraniumer innenfor egen hage i Norge, kan Lerud bekrefte at jakten etter nye og flotte arter og hybrider vil fortsette.
- Man er nok i besittelse av et lite samlergen. Når man har denne lidenskapen til hage, vil man nok alltid være ute etter å øke samlingen av storkenebb. For meg er det nok lite å hente i Norge nå. Derfor vil nok nye arter bli ervervet gjennom å ta importer. I så måte er Nederland det landet hvor det er lettest å få tak i nye arter, påpeker Sigrid.
- Hva gir det deg å holde på med hagearbeid?
- Å drive med hagearbeid er min form for rekreasjon og mulighet til fysisk aktivitet. Det gir meg mye. I tillegg følger det også med en stor glede med å være genuint interessert i stauder, sier Lerud.


Fakta

Navn: Sigrid Lerud
Alder: 52
Bosted: Brandbu på Hadeland.
Favorittplante: Geranium "Patricia". Flott hybrid som blomstrer i ett fra juni og ut sesongen.
Aktuell: Har en av Norges største samlinger av storkenebb med sine rundt 150 arter.

lørdag 10. november 2012

Utvid horisontene!


 PEN, MEN VANLIG: Karpatklokkene (Campanula Carpatica) er pene. Men de er også et symbol på en typisk staude i hagesenternes sortement som i likhet med mange andre er en gjenganger. Foto: Ivar Hjelvik

- Takk for stivbeinte holdninger

Av og til kan det være lurt å satse på sikre kort. Følge stien du alltid har fulgt i år etter år fordi dette er en oppskrift som alltid har fungert for deg. Men etter min mening er dette en dårlig oppskrift for gartnerier.


Misforstå meg rett. Jeg liker for så vidt gartnerier godt jeg. De skal ha honnør for det de driver med. Uansett hvordan man ser på det, så har de bidratt til at den alminnelige kvinne og mann i vårt ganske land har sørget for å få et utvalg å velge i mellom som er greit nok. At jeg ikke liker at det i stadig større grad blir mer og mer kjøpesentervirksomhet og mindre og mindre gartneri får stå sin prøve. Når det også er slik at det på nåværende tidspunkt er viktigere å kunne betjene kassaapparatet enn å oppdatere seg på sin flora, får det også være en kamel som svelges fra min side. 

Det som derimot ikke er greit er etter min mening at gartneriene ikke er villige til å gjøre endringer i inntaket av planter til sine rader og kolonner. For markedet av nye planter er i stadig utvikling. Et stadig bredere utvalg av hardføre planter er under utvikling fra store engrosleverandører fra både innland og utland.

Likevel holder gartneriene seg til den samme gamle resepten som skaffer dem den samme menigheten år ut og år inn. Er det ikke tid for dumpingsalg på høsten, er det lite jeg gidder å redde fra deres hyller. Når jeg vandrer hyllelangs på tredje-fjerde året sitter jeg med en følelse av at jeg har sett det meste før.  Sortementet er rett  ut fargeløst. 

Hva med å prøve seg på noe nytt? Hva med å gjøre et dypdykk i sortementene? For de mange ulike og hardføre trærne, buskene og staudene finnes der ute. 

Da blir man fargerik og nyskapende i stedet for traust og blodfattig.

På en måte er jeg takknemlig. Nettopp dette førte til at jeg var på søken etter noe nytt. Da dumpet jeg over gleden ved å så selv. Og hvordan man på rimeligvis kan få fram hundrevis av sorter fra alle verdenshjørner om man har litt tålmodighet.

Jeg sier som min amerikanske venn, Neil Young:

"It's better to burn out, than to fade away"

Ivar

onsdag 7. november 2012

Dette skulle ha vært mitt første blogginnlegg

En hyllest til 

Asbjørn Hjelvik

(1955-2001)

 

 Hagearven  

Dette er min far. Han er årsaken til at jeg er totalt bitt av hagebasillen. Noen "sykdommer" kan tydeligvis gå i arv.

At jeg har kommet til et punkt i livet hvor absolutt all tid brukes til hage er mildt sagt merkelig. For det var jammen ikke mye trivsel involvert da 10 år gamle Ivar Hjelvik måtte luke mellom steinheller eller knipe millioner av knopper til de 20 hekkplantene av krypbuskfuru. Men jeg lå hodestups nede i blomsterbedet og stirret oppgitt på - for en 10-åring - uendelig mye ugress som skulle lukes før formiddagen var omme. Samtidig så jeg kameratene mine løpe av gårde med raske skritt. Enten hadde de fotballen under armen, eller fiskestanga i hånda.

På ett tidspunkt nådde den oppbyggende frustrasjonen over hagearbeid kokepunktet. Jeg gikk til min mor og utbasunerte mitt mantra.

 - Når jeg blir stor skal jeg kun ha ei bjørk, og den skal stå midt på plenen.

Samtidig var jeg vitne til at min far alltid var i farta. Med ei kjeglegran i den ene hånda og ei sjelden rosebusk i den andre. Alltid glad. Alltid plystrende eller syngende på en sang. At den kunstneriske utførelsen ikke gjorde sitt til at man kunne anbefale Idol-deltakelse, gav han blanke blaffen i. For det var i hagen han trivdes. Det var her han fant energien til å være overalt ellers. Uansett om det været seg å jobbe hundrevis av overtidstimer som anerkjent journalist, eller å stille opp på sidelinja som engasjert fotballtrener. 

Så kom den vanskelige tida. Med kulen som plutselig dukket fram på halsen din. Med kreftbeskjeden. Med tre vanskelige år. Hvor alle tårer var grått da begravelsen kom. Erstatningen var tanker om hvor urettferdig livet faktisk kan være. Om at et liv så fullt av gnist så brått kunne være over.

For var det noen som hadde livsgnist, så var det min far. Og hagearbeidet ga han en stor del av denne. Han overtok ei slåttemark av ei tomt, full av myrvann og torvtuster. Med ukuelig vilje skapte han en hage full av bartrær, med flere hundre roseslag og med tre damanlegg hvor det svømte 64 sprellende sjørøyer. En hage så spesiell at NRK måtte ta turen for å lage radioprogram. 

Det gikk noen år før jeg skjønte hva som drev deg. Hvorfor bagasjerommet stort sett til enhver tid var full av busker, trær og kukompost. 

Hvorfor villniss ble gjort om til prydhage. 

Å skape en hage oppfordrer til kreativitet og skaperkraft. Den beroligende effekten er nødvendig balsam i en hektisk hverdag. Og det gir deg muligheten til å vise verden at med tålmodig arbeid kan gråstein faktisk forvandles til gull.

Og for meg ble det visst ikke noe bjørk midt på plenen likevel,  pappa...

Ivar