lørdag 30. mars 2013

Sjefen i Oslos oase


SJEF: Axel Dalberg Poulsen er øverste leder for den botaniske hagen i Oslo. Her med frukten fra en tropisk ingefær.

- Det var som å komme hjem

Axel Dalberg Poulsen har lagt verden for sine føtter og opparbeidet seg stor respekt som botaniker. Men da 52-åringen for to år siden fikk muligheten til å tiltre som sjef for botanisk hage i Oslo, var det akkurat som å komme hjem.

Primula elatior
52-åringen fra Danmark har en lang arbeidskarriere bak seg. Botanikeren har jobbet på flere kontinenter og har gjennom årenes løp kommet med en rekke publikasjoner basert på flora fra flere ulike verdensdeler.
- Jeg har jobbet i botaniske hager på Borneo, i Malaysia i Holland og i Skottland. Men da denne jobben ble ledig var det veldig spesielt for meg å få den. Jeg har hatt nær slekt bosatt på Nordstrand. Samtidig kunne jeg for første gang bruke mitt eget morsmål. Det var en klar fordel, sier Dalberg Poulsen.



15 hektar og 17 ansatte

Da den anerkjente danske botanikeren takket ja til sjefsstillingen ved den botaniske hagen i Oslo for to år siden, sørget han samtidig for å ta over et stort ansvarsområde. Nå var Dalberg Poulsen sjefen for en hage på 15 hektar, hvor i alt 8.600 arter skal pleies. Det hadde han en stab som til sammen teller 17 personer til å ta vare på.
- Vi er 11 faste gartnere, tre overgartnere, en botaniker og en verkstedmester og meg selv. Samtidig har vi mange store områder å rekke over før sesongen er i gang, påpeker sjefen for Norges største levende vitenskapelige samling.
Oasen på Tøyen - som er en del av naturhistorisk museum - kan for mange virke til å være en godt bevart hemmelighet. Men slik er det ikke. Det kom fram når museet fikk satt opp et telleverk som registrerte strømmen av skuelystne i løpet av ett år.
- Da tallene kom for en dag var selv de ansatte overrasket. Tallenes tale viste at det var mer enn 600.000 mennesker innenfor våre porter i løpet av ett år, påpeker Dalberg Poulsen.

- Skal skape debatt

Trollius europaeus som blomstrer i Oldemors hage.
Den botaniske hagen i hovedstaden er delt inn i flere ulike avdelinger.
- Vi nærmer oss mai måned. Da kan også vår flotteste del av hagen vise sin blomsterprakt. Da viser fjellhagen vår seg fra sin flotteste side med side til sammen 1.600 ulike arter. I tillegg har vi også en stor urtehage med krydder- og medisinvekster, en avdeling som vi kaller for "oldemors hage" og en avdeling som favoriserer dufter for blinde og svaksynte. Vi har også to veksthus som inneholder flere arter av tropiske planter, sier Dalberg Poulsen.
Han har samtidig et litt annerledes synspunkt på hva som er viktig i en botanisk hage.
- Det skal selvfølgelig være plass til alle de som synes at alt er nydelig. Min kjepphest er at vi skal fortelle folk det de ikke vet og bidra til opplysning og undervisning. Etter et besøk i vår botaniske hage skal det ha skjedd et påfyll av kunnskap hos folk.  Samtidig skal vi også skape debatt, mener botanikeren.
Neste år er det klart for stor markering i den botaniske hagen i Oslo. Da er det 200 år siden hagen ble grunnlagt. Samtidig fyller også fjellhagen sine 25 år.
- Det skal behørig markeres. Store deler av planene våre vil vi foreløpig ikke røpe. Men en sak som vil gjennomføres er å sette ut et langt større antall benker rundt om i hagen enn tidligere. Blant annet vil en benk  bli formet som en tronstol til ære for Fredrik VI. Han grunnla hagen for 200 år siden, sier Dalberg Poulsen.

På reisefot

Etlingera orbiculata
Nå står påskefeiring for tur for sjefen. Men når hverdagen igjen er tilbake venter en ny og spennende reise på botanikeren.
- Da går turen til Papua Ny-Guinea for å studere ulike tropiske arter av ingefær. Da får man muligheten til å oppsøke ville områder for å se nærmere på fasinerende planter. Det ser jeg virkelig fram til, påpeker botanikeren.
- Du oppgir ingefær som din favorittplante. Hva er årsaken til at du er så fascinert av denne plantefamilien?
- Ingefær er så mye mer enn den knollen man får kjøpt i dagligvarebutikken. Familien består av nydelige planter som samtidig er en spennende utfordring innenfor tropisk botanikk, sier Dalberg Poulsen.


Fakta 
Navn: Axel Dalberg Poulsen
Alder: 52
Favorittplante: Ingefær. 
Aktuell: Er øverste sjef for Norges største botaniske hage som ligger på Tøyen i Oslo.


onsdag 20. mars 2013

Liljenes mann i Vestfold

LILJEFOREDLER: Han henter inn store mengder pollen fra ulike deler av verden for å få fram sin helt egne liljehybrider. Drømmen er å selge egenutviklede hybrider til liljeentusiaster verden over.

 Frelst på liljer

Øystein Hermansen har en drøm. Innen få år vil han starte opp en planteskole fylt til randen av liljer. Men det skal ikke skje i Norge.

Liljehybriden "Silk Road" kan bli opp til tre meter høy
 Liljegartneren fra Vestfold er utvilsomt fasinert av liljene. Han har jobbet hardt. Med det nitidige arbeidet har han opparbeidet seg stor kunnskap for å dyrke de helt spesielle staudene. De finnes i i et stort antall arter og hybrider.
- Det hele startet ved at jeg i 2005 kom over noen liljeløker i hyllene på Plantasjen.
Siden den gang har stadig flere liljer vokst fram i hans hage på Andebu i hjertet av Vestfold. Nå rommer den til sammen rundt 2.000 løker.
- Jeg har noen favoritter som jeg prioriterer å samle på. Likevel er dette en sammensatt sak hvor det i stor grad dreier seg om liljenes høyde, farge og utseende, påpeker Hermansen.

Viktig med krysningsgsarbeid

Orienpets"Anastasia"
37-åringen - som til daglig har sitt virke som gartner på hagesenter i Nøtterøy ved Tønsberg - er i besittelse av en rekke ulike rene arter liljer. Likevel dreier hans hovedarbeid seg om å få fram egne krysninger av frø som hentes inn fra hele verden.
- Det er en god del å hente fra frølistene til ulike liljeklubber over hele Europa. Samtidig har jeg etter noen år fått bekjentskaper fra hele verden som jeg utveksler frø med. Mens liljefrøene blir til liljeløk med riktig behandling over to til tre år, utveksler jeg også pollen fra bekjentskapene. Ved å krysse plantene med nytt pollen kan man oppleve å få fram spennende og unike krysninger, påpeker Hermansen.
Han understreker at denne formen for krysningsarbeid har skapt nye dimensjoner for hva som finnes på markedet av liljer.
- Mangfoldet er noe helt annet etter at gartnere har krysset fram nye hybrider. Hadde ikke det skjedd, ville veldig mange av liljene vært hvite eller gulhvite. Eller eksempelvis innenfor asiatiske liljer hadde store mengder vært oransje uten et omfattende krysningsarbeid, mener Hermansen.

Spesialisert på tre typer

En av Øystein Hermansens mange framkryssede liljehybrider
Til tross for at liljegartneren sitter som eier av en rekke ulike arter og hybrider, så er det altså ikke slik at han har kastet seg over alt som er av liljer. Også han har funnet ut at man er nødt til å spesialisere seg. Derfor har han fokus på tre forskjellige grupper av liljer.
- For meg dreier det seg i stor grad om liljer i kategorien asiatiske liljer, trompetliljer eller såkalte orienpets (orientalske krysset med trompeter). Det er bare slik det er for min del. Det er dette jeg fasineres av. De asiatiske liljene har ofte spennende spettede mønster, mens orienpets blir høye og lukter godt. Det samme gjelder trompetene som også har en karakteristisk duft, oppsummerer Hermansen.
Drømmen er et mål et stykke inn i framtida for 37-åringen. Gjennom sitt foredlings- og krysningsarbeid har han fått en samarbeidspartner på andre sida av Atlanteren. Amerikanske John Maeck skal sammen med Hermansen i gang med et foredlingssarbeid. Forhåpentlig skal arbeidet bære frukter et stykke inn i framtida.
- Drømmen er en egen planteskole i USA hvor våre helt egne liljekrysninger skal selges fra. Det vil nok ta tid før vi er helt i posisjon til å gjennomføre drømmene. Men den er helt klart der, påpeker Hermansen.

- Skal ikke ha beina i vann

Liljeflor på Andebu i Vestfold
Et godt tips til alle liljedyrkere er å blande en betydelig andel sand inn i jorda for best mulig resultat.
- De fleste liljene er surjordsplanter. Likevel setter de så store krav til drenering at vannet skal renne tvers i gjennom jordsmonnet. Ingen liker å stå med beina i vann over lengre tid.  For å lykkes med liljedyrking er god drenering en nøkkel for de aller fleste sorter, sier Hermansen.
- Hva er det som driver deg til å bruke tid og ressurser på hagevirksomhet?
- Det er faktisk ganske vanskelig å forklare. For man bruker jo en god del penger på drivhus, jord og oppvarming. Det nærmeste jeg kommer er at dette er en lidenskap for meg som gir meg mye å holde på med, sier Hermansen.


Fakta

Navn: Øystein Aastorp Hermansen
Alder: 37
Favorittplante: Her kunne man ha trukket fram mange. Men tangoliljen "Mistika" stikker seg ut for min del. Det er en flott gul tangolilje.
Aktuell: Er en av Norges mest kunnskapsrike hva liljedyrking angår.

 

tirsdag 12. mars 2013

Eksotisk i Trøndelag

EXOTICA-HAGE: Line Cathrin Ekseth hadde en helt særegen hage i Hommelvik. Nå er hun i ferd med å utvikle en ny stor exotica-hage på hennes nye hjemsted i Malvik.

Intet rom for pingleplanter

Hun opplevde stadig at biler sneglekjørte forbi hennes gamle residens, fordi bilførerne omtrent ble slått i bakken over synet. For hos Line Cathrin Ekseth regjerer de storvokste staudene.

Synet, som også nå også møter hageinteresserte som tropper opp hos 40-åringen, er det få som er forberedt på. For i det siste huset i Malvik kommune - som markerer skillet mellom bebyggelse og store områder med gule kornåkere - har Ekseth sørget for å starte oppføringen av sin egen tropiske oase.
- Hos meg liker jeg det dramatisk. Her er det ikke rom for pingleplanter, humrer den joviale trønderen. 

Inspirert av hage-guru

Gloriosa superba
Hun ser på hagen som sin egen lekeplass for kreative utskeielser. Likevel startet hagegalskapen et stykke lenger inn i Tronheimsfjorden tilbake i 2003.
- Den gangen bodde jeg på Hommelvik. Den spede begynnelsen var at jeg måtte finne et nytt bed til min fylte "Kyss meg over gjerdet" (Rubeckia laciniata). Det var en av min mormors mange stauder som hadde stor personlig verdi for meg. Samtidig begynte jeg så smått å lese engelske hageblader. De viste en helt annen verden enn jeg var vant til. Den kjente engelske hageguruen Christopher Lloyd ble  en stor inspirasjon for meg. Det første steget mot en framtidig exotica-hage ble tatt. 
Men i stedet for å gå til anskaffelse av dyre og eksklusive planter, fant Ekseth sin egen måte å få fram det eksotiske uttrykket på.
- Jeg begynte å blande vanlige planter med en rekke typer eksotiske gress. Samtidig begynte jeg å krydre med planter av tropisk utseende som Canna og Dahlia. Grønnsaksplanter og urter kunne fungere like godt som eksotiske bregner. Klatreplanter og planter som fakkelranke ble kombinert med pipeholt og sommerfugl-blomkarse. I tillegg hjalp det også godt på at man sådde egne sommerblomster som man blandet inn i bedene, erindrer hobbygartneren. 

450 ulike arter

Digitalis purpurea
Da exoticahagen var på sitt absolutte toppunkt i 2006. Da var hennes bosted i Hommelvik fylt opp til randen av spennende sorter med ulikt flor.
- På det meste dreide det vel seg om et sted rundt 450 ulike plantesorter, erindrer Ekseth. 
Blant dem har hun også klart å skape et spennende uttrykk av ulike former for heuchera. Flere av dem har hun også funnet ut har gjort nytten i exoticahagen. 
- Jeg har vel rundt regnet 40 ulike typer av arten i min hage. Det har for så vidt vært knalltøft å opparbeide samlingen. For tilbake i 2003 var det jammen ikke mange arter som gikk an å få tak i innenfor dørene til norske gartnerier, minnes Ekseth. 
Hun fant tidlig ut at det kunne oppstå "vinn-vinn-situasjoner" ved å være en del av nettsamfunnet Hagegal. 
- Gjennom nettsamfunnet kom jeg i kontakt med ulike andre samlere av Heuchera. Dermed fikk man byttet til seg en del ulike sorter. Det har nok gått noen melkekartoger i gjennom postsystemet gjennom tidenes løp. I tillegg har man kastet seg med på noen ulike fellesimporter opp gjennom tidene har det latt seg gjøre å tilegne seg forskjellige plantesorter av den spesielle bladplanten.
- Hva er det som gjør Heuchera-artene til en plante som du må ha i dine bed?
- De skaper et rolig uttrykk, og har en beroligende virkning på bedet. Samtidig tilfører de en kontrast til bedene, og bryter opp alt det grønne. Noen arter har også noen små, men veldig flotte blomster, mener Ekseth.

En vanvittig berikelse

Papaver orientale
Etter at hun fluttet fra Hommelvik til Malvik - og tok med seg hele hagen på flyttelasset - har hun innvilget seg selv en aldri så liten kjøpestopp. 
- Den største exoticahagen hadde jeg nok i Hommelvik. Den nye er fortsatt i sine unge utviklingsår. Men planen enr at den skal bli større, sier Ekseth, dør hun fortsetter:
- Det er viktig for meg å ta vare på det man setter ned. Samtidig er jeg en ganske rastløs hageeier som får fnatt om jeg ser en dårlig samplanting. Uansett må jeg ha ett eller annet lite prosjekt gående konstant. Det vil jeg sikkert ha resten av livet, tror Ekseth. 
- Hva gir det deg å holde på med hagedrift?  
- Det er utrolig berikende. Forskere har også funnet ut at å holde på med hage og å grave i jord. Det frigjør endorfiner som gjør deg rolig og lykkelig. For egen del sitter dette rotfestet i ryggmargen. Dette er noe som jeg omtrent har drevet med siden jeg var en neve stor. Det har en beroligende kraft på meg, påpeker Ekseth.

Fakta:

Navn: Line Cathrin Ekseth
Alder : 40
Favorittplante: Egentlig ganske mange, men Heuchera "Obisidian" er nok den største favoritten.
Aktuell: Har klart å skape en eksotisk hage med et helt spesielt uttrykk i Malvik kommune ved å blande eksotiske arter med vanlige stauder, sommerblomster og matplanter..

mandag 4. mars 2013

Topp 5 - Kaukasus



MYE PENT: Magnar Aspaker mener at landene rundt en majestetiske fjellkjeden Kaukasus har mye interessant å by på for den norske hagen.

Frøsamlertur anbefales ikke

Det er faktisk utrolig mye flott fra Kaukasus-området som er hardført nok til å tåle norske forhold. Men du er en notorisk gambler om du tør å dra dit for å hente frøene selv. 

For landene rundt den majestetiske fjellkjeden i Indre Asia er en smeltedigel av ulike kulturer. Flere folkeslag og trosretninger har stått steilt mot hverandre her i nyere tid.
- Jeg vil si at dette området ikke nødvendigvis anbefales å dra til på frøsanking, sier staudeekspert Magnar Aspaker. Han kan vise til en rekke nyhetssendinger som gjennom årenes løp har rapportert om eksplosive tilstander mellom etniske motsetninger i området.
Likevel legger ikke staudeeksperten skjul på at det i dette området finnes en god del ulike sorter med spennende stauder som faktisk kan tåle det norske klimaet.
 - Selv om det er et godt stykke sørover til Kaukasus, snakker vi om området hvor Europas høyeste fjell (Mt. Elbrus 5.642 meter over havet)rager til værs. Det sier også litt om at plantene som befinner seg på disse høydene får med seg litt av det aller meste. Her er det skikkelig vinter. Samtidig oppleves nok også somrene varmere enn i Norge, påpeker Aspaker om det som faktisk dreier seg om en ganske stor gruppe av stauder.
Staudeeksperten legger ikke skjul på at mulighetene absolutt er til stede for å få tak i frø av arter med kaukasisk avstamning. Han legger til at en av de mest anerkjente personlighetene på verdensbasis, Janis Ruksans, har hentet betydelige deler av sine eksklusive planter fra området som blir omtalt som grensen mellom Europa og Asia.

Her er Magnar Aspakers fem egne favoritter av stauder som har Kaukasus som opprinnelig hjemmearena.

Lilium monadelphum 

 - Denne liljen er for så vidt en velkjent plante, spesielt her i Nord-Norge. Det skyldes at stauden først ble hentet inn til prestegården ved Steigen, og herfra spredt videre rundt om i Nord-Norge. Derfor er den også kjent under navnet Steigenlilje. Denne liljen blir høy, og får brungule blomster som har med seg en veldig fin duft. Skal man så denne, så må man nok belage seg på å være tålmodig. For meg tok det fem sesonger fra den ble frøsådd til den sto i blomst.

Arnebia pulcra

- Dette er en flott plante. Selv om den kanskje ikke er kjempesjelden, så ser man den heller ikke i enhver hage. Den er heller ikke en som man får kjøpt i norske hagesenter. Men den er absolutt mulig å ale opp fra frø som er relativt dyre i innkjøp. Når det er sagt så er dette absolutt en plante som er takknemlig og lettstelt. Så lenge ikke vinteren er unormal hard, er sjansene gode for at du ser den igjen til våren.

Centaurea bagadensis

- Dette er en slektning av den mer velkjente honningknoppurten, som ble oppdaget i en dal i Kaukaksus for ikke stort mer enn ti år siden. Mens honningknoppurten er som et ugress å regne i våre norske hager, holder Centaurea bagadensis seg pent på plass der man setter den ned. Den blomstrer fint og lenge, og trives aller best i grus.


Gentiana oschtenica

- Dette er en gentiana som hører til i en såkalte Verna-gruppen, og er en samlerplante. Denne trives aller best i grusbedet. De aller fleste klassiske gentianaer har en klassisk blåfarge. Det som gjør denne gentianaen ekstra spesiell er at dette er en eneste i gruppen med gul farge. Jeg synes at den både er flott og spesiell.

Campanula saxifraga


 - Nok en campanula som må inn blant de fem beste fra en verdensdel. Campanula saxifraga er  enormt riktblomstrende, og passer veldig godt i grusbed og fjellhager. Den blir 15-18 centimeter høy og danner fine tuer. Kommer like flott tilbake hvert eneste år, uansett hvor tøff vinteren har vært.