mandag 25. februar 2013

Husk på hagens rammeverk

SKAPER LUNT MILJØ: Kjell Dragland menenr at buskene har en spesiell plass i den nordnorske hagen, og mener at denne formen for planter er litt undervurderte i hagesammenheng.

  Plantene som står for en støyt

Kjell Dragland er sikker i sin sak. Han kommer ikke unna buskene når han skal planlegge den nordnorske hagen.

Den anerkjente gartneren og planteskoleeieren fra Lundenes utenfor Harstad er nasjonalt kjent for sin planteskole hvor han har spesialisert seg på stauder. Likevel er det slik at han ikke kommer utenom et solid rammeverk om han skal bygge en nordnorsk hage fra grunnen av. 
- Den nordnorske landsdelen oppleves ofte som værhard. Da har buskene en helt sentral rolle i hagen. Stauder er flotte de og et blikkfang i seg selv. Likevel har de ikke den samme misjonen som de ulike buskene. De som kun anlegger en hage som utelukkende består av stauder kan fort risikere å bli skuffet, påpeker Dragland. 
I en uferdig hage vil 64-åringen først sette ned buskene for å skape rammene som man bør være ute etter for å skape den riktige dynamikken. Da er rammeverket viktig å ha på plass for at man skal lykkes på nordnorsk jord. 
- Skal man starte fra grunnen av så er det nok lurt å lage en lun hage. Gjør man ikke det, er faren til stede for at man fort kan bli skuffet, sier planteskoleeieren. 

Skaper rom

Syringa joskaea "Lundenes"
Han er også raskt ute med å definere hva som skiller busker fra trær.
- Et tre defineres som et tre fordi det har en rett stamme og at grenene ikke starter før et stykke opp på stammen. En busk har derimot en mer vedaktig stamme og starter å grene seg helt i fra bunnen av stammen, sier Dragland.
Den gledelige nyheten opp i det hele er at det faktisk finnes en rekke hardføre busker som gjør seg glimrende i den nordnorske hagen. Og innehaveren av familiebedriften som kan se tilbake på 51 års drift kan peke på flere ulike busker som virkelig gjør seg i enhver hage.
- Den første busken som jeg ønsker å nevne er en helt egen syrin som i mange år har stått på nabotomta til vår planteskole. Den har trolig sin opprinnelse helt tilbake til 1930-tallet. På den tida ble alle syriner frøsådd . Dette er en plante som vi har vært nødt til å stiklingsformere opp, sier Dragland.

Spesielle spireaer

Spirea densiflora "Steine"
Det er imidlertid ikke bare på sin egen øy utenfor Harstad at den rutinerte gartneren finner sine smått fantastiske busker. Det gjorde han også da han for en tid siden kom over en fantastisk spirea på en biltur til Vesterålen.
- Da vi kom til Steine i Vesterålen kom vi over en veldig flott spirea som vi ikke hadde sett før. Vi snakker her om en busk med det latinske navnet Spirea densiflora. Dette var en sak som hadde ankommet stedet fra et gartneri sørfra, og som gjorde seg veldig flott som en hekk ved kommunehuset i Bø, påpeker Dragland. 
Også her var gartneren rask med å sikre seg material for å stiklingsformere denne busken i et større antall. 
- Dette er en busk med en veldig tett og fin vekstform. Samtidig skiller busken seg ut ved at den har veldig flotte høstfarger, påpeker Dragland om busken som er ferdig utvokst når den rekker en voksenperson til knærne.
Andre spirea-typer som gartneren mener passer meget godt til de tøffe nordnorske forholdene er en annen og spennende form for blærespirea.
- Busken med det latinske navnet Physocarpus amurensis "Tromsø" har hvite blomster og får gulorange høstfarge med dekorative frukter etter blomstring. Denne busken er også flott. Den har dekorative frukter, og kan også oppleves i Botanisk hage i Tromsø, sier Dragland.


Favoritt med gode egenskaper

Physocarpus amurensis "Tromsø"
Hans favoritt blant hardhausene av noen busker er likevel Amelanchier alnifolia Alvdal
-  Den er min favoritt fordi den har veldig mange gode egenskaper. Den er opprettvoksende, blomstrer rikt i hvitt tidlig i sesongen, setter frukter som først er grønne,siden røde og til slutt svarte. De er også spiselige, smaker blåbær og kan brukes til saft og syltetøy. I tillegg får busken gulorange høstfarge dersom jordsmonnet er grusblandet og ikke for sterkt gjødslet.
- Hvorfor er det såpass labert fokus på busker som hageplante?
- Det er vanskelig å si. Det finnes kanskje mer spennende saker å ha i en hage enn busker. Men mange av dem er hardføre og tåler vær og vind. Og de tar støyten slik at andre planter får gunstigere vekstforhold. Buskene er nok litt undervurderte i hagesammenheng, mener Dragland.
- Hva er drivkraften bak at du legger ned store ressurser på hagevirksomheten?
- Det kan være tøft å jobbe lange dager når det står på som verst i sesongen. Men samtidig gir det utrolig mye glede å se at kunder setter pris på innsatsen som man legger ned. Når faste kunder rapporterer tilbake at de gjennom årenes løp har opparbeidet seg flotte visningshager, blir man virkelig glad.  Slike tilbakemeldinger fra ulike kunder er med på å gi vår virksomhet ekstra mening. Når man blir satt pris på blir det også et privillegium å få lov til å holde på med denne typen jobb, mener Dragland.

Fakta

Navn: Kjell Dragland
Alder: 64
Favorittplante:  Lewisiopsis tweedyii er en fantastisk flott staude. Amelanchier alvifolia Alvdal er derimot min favorittbusk
Aktuell: Planteskoleeieren brenner for busker, og mener at de er grunnsteinen for å lykkes med den nordnorske hagen.

torsdag 14. februar 2013

Norges mest leste hageblogger



LANDETS MEST LESTE: Anne Havåg Holter-Hovind har bygd opp hagebloggen Moseplassen til å bli Norges desidert mest leste hageblogg. Med minst en daglig oppdatering finner rundt 2.000 lesere daglig veien til hennes blogg

Hagebloggernes overhode

Når Anne Havåg Holter-Hovind skriver blogginnlegg står leserne i kø. Men for kvinnen bak Norges desidert største hageblogg er det minst like viktig å skrive for egen del. 

39-åringen har blogget i fem år nå. Fra å ikke ha noe spesielt forhold til flokken av bloggere som i stadig større grad dukket opp på nettet, har hun bygd opp Norges største møteplass for andelen av befolkningen med grønne fingre. 
- Det var ikke i mine tanker i det hele tatt da Moseplassen ble til tilbake i 2008. Jeg og mannen min hadde flyttet inn i nytt hus. Jeg hadde bestemt meg for å prøve ut bloggingen og var nysgjerrig på hva jeg kunne bruke den til, erindrer Holter-Hovind om oppstarten av bloggen sin nyttårsaften 2008.
Oppmerksomheten fra omgivelsene var underordnet. Egen hageglede sto i sentrum.
- Om folk leste det jeg skrev var egentlig ikke så viktig, sier Holter-Hovind.

Jungeltelegrafen

Brunnera Macrophylla "Looking Glass"
Fra den spede begynnelsen i 2008 har et stadig økende antall blogglesere fått øynene opp for gledene som deles av Holter-Hovind. Det har skjedd uten noen form for markedsføring.
- Jeg startet vel opp bloggen min i ei tid hvor det ikke fantes så mange hageblogger. Så har jungeltelegrafen hjulpet meg. Stadig flere blogglesere har kommet på besøk og oppfylt meningen med Moseplassen, påpeker Holter-Hovind. 
Besøkstallene hittil i 2013 lover veldig godt for 39-åringen fra Oslo. En igangsatt offensiv med fokus på islykter i januar sørget for 87.000 besøkende og 171.000 sidevisninger.
- Det var en eksepsjonell måned. Engasjementet var stort. Tallet for februar er imidlertid mer representativt med en normalmåned. Da står jeg foreløpig registrert med 1.900 brukere daglig, sier bloggeren, før hun fortsetter:
- Jeg er også ganske så bred i stilen, og kan blogge om det aller meste. Men jeg blogger ikke om sykommer, død eller annen fordervelse. Jeg tror eksempelvis aldri at det kommer et innlegg på Moseplassen av typen "Slik blir du kvitt iberiasneglen", understreker Holter-Hovind.

Bygd opp merkevare

Heuchera "Ginger Peach" i begynnelsen av januar.
Moseplassen har åpnet opp en rekke dører for 39-åringen. Hun har figurert på fronten av velkjente Brödrerna Nelsons Frökatalog. Hun blir med jevne mellomrom intervjuet av journalister, og har dukket opp på TV2s "God morgen Norge" ved flere anledninger.
- Jeg hadde aldri trodd at hagebloggen skulle ta en slik vending og føre med seg så mye positivt. Bloggen har utvilsomt vært med på å knytte kontakter med en rekke hagefolk. Det er ingenting som er mer hyggelig enn å få mailer fra folk som har fått små tips, har knekt en kode eller har blitt inspirert til å jobbe i hagen av innlegg i min blogg, sier Holter-Hovind.
Men for henne har virksomheten også en ekstra dimensjon. Bloggen har nemlig også fått en sentral posisjon i hverdagen hennes etter en årelang periode som sykemeldt.
- Tilgang til bloggen og sosiale medier har vært viktig for meg. Når man er borte fra arbeidslivet over en så lang periode er det viktig for meg å føle at man har gjort noe i hverdagen. Å produsere noe konkret som er til nytte for andre i samfunnet er veldig tilfresstillende i min hverdag.

 - Rotfestet i ryggraden

Iris sibirica  "Sparkling Rose"
- Hvordan ser du for deg framtida for Moseplassen?
- Jeg kommer til å fortsette i samme spor, og prøve å forbedre bloggen. Klarer jeg å få enda flere blogglesere til å finne Moseplassen så blir jeg ekstra godt fornøyd.
 - Har du filosofert noe over hvorfor man bruker så mye tid, penger og innsats på hage- og hagerelatert virksomhet?
- Dette er et uhyre vanskelig spørsmål å svare på. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det ligger rotfestet i meg. Det å se ut i hagen, se på noe som er pent og oppdage forandringen som skjer i hagen gjennom naturens gang er rett og slett fantastisk. Og for meg tilfører blogging om hagens gleder en ekstra dimensjon til min opplevelse, mener Holter-Hovind.


Fakta

Navn: Anne Havåg Holter-Hovind
Alder:  39

Favorittplante: Det varierer nærmest fra dag til dag. Per 14. februar er min favoritt magnolia.
Aktuell: Har gjennom sin hageblogg Moseplassen skapt Norges mest leste hageblogg og leses daglig av rundt 2.000 blogglesere .

fredag 8. februar 2013

Mann for sin cypripedium

ORKIDÉ-EKSPERT: Bjarne Oddane har stor kunnskap om orkideer. Cypripedium er blant øyenstenene. Han har et tjuetall av de spesielle orkideene i egen hage.

 Frelst på cypripedium

- Folk har store problemer med å gi 200 kroner for en plante. Men de betaler glatt 500.000 kroner for en ny bil.

Bjarne Oddane er en hagemann på sin hals. Han samler på en rekke ulike sorter med spennende stauder i sin rogalandshage på Jæren. Men han er ikke i tvil om at en av planteslektene som han har et sterkest forhold til er en spesiell orkidéslekt som heter marisko på godt norsk. Eller cypripedium, slik innbarkede plantefolk foretrekker det.
- Oddvar Skarås skal ha en stor del av æren for at jeg fikk øynene opp for denne spesielle plantefamilien. Kort tid senere fikk jeg høre om en entusiast fra Skien som hadde varianter av planteslekten for salg. Mine første sorter var sikret, beretter Oddane.

Slående vakre

De to rhizomene kom i rogalandsk hagejord åtte år tilbake. Siden den gangen har 38-åringen vært oppsatt på å få flere Cypripedium-varianter inn i sin hage. Jevnt og trutt har det kommet inn nye tilskudd til samlingen. 
Cypripedium ventricosum
- I dag er den oppe i rundt 20 ulike arter og krysninger i denne familien. Litt av sjarmen med disse plantene er jo at de ikke nødvendigvis trenger å være så lette å få tak i. Man må være litt på hugget for å sikre seg nye sorter, påpeker Oddane. 
- Blir mange skremt av  at denne planten har en relativt dyr prislapp i forhold til andre planter?
- Kanskje. Men det bør man ikke bli . 200-300 kroner er en pris i samme gaten som et kafébesøk. Her får man et fantastisk blikkfang av en staude som kommer igjen år etter år . Planten er nødt til å dyrkes i strengt sterile former i et år. Deretter tar det enda et par år før den er klar for salg. Med dette bakteppet i bakhodet er ikke prisene på denne orkideen urimelig, mener Oddane.


Nordvendt og drenert

Det er mange som ønsker seg denne helt spesielle orkideen. Likevel er det veldig få entusiaster som har arten for salg. Det er likevel ingen umulighet å få tak i noe her til lands. Spesialistene på området finner man i Tyskland, der gartnerne i Frosch selger ut sine egne framavlede hybrider. De blir stadig mer populære hos hagefolket. 
Cypripedium "Ulla Silkens"
- Hybridene går for å være lettere å få til enn de rene artene. Et eksempel på det er Cypripedium "Ulla Silkens". Dette var den aller første hybriden som jeg kjøpte inn, hadde jeg liten peiling på hvordan jeg skulle behandle. Jeg kjøpte også inn en plante til min mor. Denne ble satt ned i helt vanlig hagejord, som ikke er noen optimal behandling. Første år kom planten med to blomster.Siden har denne planten bare fortsatt å spre seg etter noter. Sist sommer - sju-åtte år senere - kom orkideen med 49 ulike blomster og er virkelig spektakulær, beretter Oddane. 
- Hvordan skal man behandle cypripedium-ene på ideelt vis?
- I naturen vokser de aller best i kalkrik jord.  Det som likevel er aller viktigst å passe på er at planten får en god form for drenering. Det kan man for eksempel skape ved å blande inn skjellsand og sand i en litt eldre type jord som inneholder godt med mikrorganismer. Vanlig hagejord iblandet sand og skjellsand kan også være en god nok oppskrift, særlig for hybridene. Det finner man eksempelvis i skoger av bøk, eik eller or.  Jeg vet også om folk som samler søppelsekker med løv på høstparten som de strør ut over plantene på våren. I tillegg er en spesiell sak med orkideene at de ikke skal ha for mye sol. I sør liker de seg nordvendt og i skygge. Nordpå tåler de derimot en del mer sol.

- Skaper liv

Cypripedium tibeticum
I tillegg til cypripedium har Oddane også stor interesse for andre orkideer og såkalte stauder som trives relativt skyggerikt i såkalte woodlands.
- Hvorfor bruker du mye tid og penger på å drive på med hage- og hageplanter?
- Dette er egentlig et uhyre vanskelig spørsmål. Svaret er vel i samme gata som hvorfor voksne menn bruker en hel søndag på å følge fotballkamper fra start til slutt. Det handler i stor grad om interesse. Samtidig er det en arena å være kreativ på hvor det er mulig å skape liv. Man er også arvelig belastet på hagesida, og har andre familiemedlemmer som også deler interessen for hage. Det er også godt å ha en hobby som man driver på med like utenfor stuedøra. Da har man muligheten til å bruke ledig tid når den dukker opp. Og for meg representerer hagedrift en form for avkopling som er fin terapi, mener Oddane.

Fakta

Navn: Bjarne Oddane
Alder: 38
Favorittplante: Her er det sikkert tusenvis av planter jeg kunne tenke meg å ha med. Men innenfor familiene bregner og orkideer finnes det mye fint.
Aktuell: Har en tjuetalls ulike, og relativt sjeldne Cypripedium i sin hage på Jæren.

fredag 1. februar 2013

Hun kan det meste om importer



STORT UTVALG: Mona Hvesser Nygård kan det aller meste om importer. Hun har importert stauder i mange omganger siden hun første gang hentet planter fra gartnerier i utlandet tilbake i 2005.

Staudeimportenes mesterkvinne

Hun irriterte seg grønn over at hun ikke kunne kjøpe den lekreste irisen i norske gartnerier, Derfor bestemte Mona Hvesser Nygård seg for å hente den fra Frankrike. Siden har hageentusiasten aldri sett seg over skuldra.

Fylt Narcissus-variant importert fra nederlandske Eurobulb.
I 2005 var den lenge ønskede Iris Germanica-hybriden på plass i blomsterbedet i Egersund. 
- Jeg husker godt denne første irisen som jeg så i  magasinet "Alt om hagen". De hadde en rekke artikler som var oversatt fra svensk til norsk. Det var ikke synonymt med at planten var å få tak i her til lands. Og det var heller ikke første gang at jeg ikke fikk tak i planter som sto høyt på ønskelista. Begeret var fullt. Jeg bestemte meg for å prøve en import fra den franske iris-spesialisten Caieux, erindrer Hvesser Nygård.

Et utall importer

Iris Germanica "Badlands" importert fra franske Caieux.
Siden den gangen har 36-åringen skjønt at importer åpner opp store muligheter. Hun har importert fra Nederland og England, fra Tyskland og Litauen og til og med fått sjeldne peoner med ekspresspost fra Kina. 
- Jeg tar jo med meg en form for dille. For meg er tre ulike sorter med planter som har hatt mitt hovedfokus. Vi snakker her om iris, liljer og peoner. Alle dufter godt. Samtidig avløser de hverandre i blomstringen og gjør sitt til at hagen blomstrer i store deler av sesongen, sier Hvesser Nygård, før hun utdyper argumentasjonsrekka.
- Det er ikke en nødvendighet for alle å importere planter. Men for hageeiere med spesielle interesser, så tvinger det seg etter hvert på. Det norske hagesenter tilbyr er ganske så smalt. Da er det langt mer fristende å hente plantene som man sikler på i utlandet, mener Hvesser Nygård.


Felles gleder

Lilium-hybrid importert fra britiske HW Hyde.
Den hagegale som har brukt hele verden som tumleplass og hentet planter fra alle verdenshjørner. Det gjør hun imidlertid ikke alene.
- Import er noe som er perfekt for å gjøre i fellesskap med andre. Da kan man dele på porto og på prisen for å utstede sunnhetssertifikater (phytos) og eller såkalte Cites-beviser, understreker Hvesser Nygård. 
Hun bruker ofte å flagge sine fellesimporter på det velkjente internettforumet Hagegal. Da bruker det ikke å mangle på interesse. Når man i tillegg tar med seg sine hagegale venner i nærområdet så blir det fort så mange med at man får glede av en import uten å betale kun gebyrer, toll og moms, sier Hvesser Nygård.
- Men er det ikke mye styr og drive på med import etter import?
 - Det er faktisk ikke det. Det eneste man strengt talt trenger er å levere ett eneste skjema på altinn.no. Mye enklere enn de fleste tror, med andre ord. 

- Ta forholdsregler

 Hun legger heller ikke skjul på at det er et par faste aspekter ved staude-importene som bør overholdes om man har ambisjoner om å få frisk vare.
- Når man handler fra utlandet, så er man også nødt til å ta forholddsregler. Da er det å anbefale at man får leverandørene av plantene til å sende kopi av sunnhetssertifikater og sporingsnummer på e-post. Jeg har fått lære på den harde måten. Flere ganger har pakkene blitt sittende fast på postkontoret langt lenger enn nødvendig. Derfor er det alfa og omega at man tar sine forholdsregler, sier Hvesser Nygård.
- Hva er grunnen til at du bruker mye tid på hage og hagedrift?
 - For meg er det en renselsesprosess å drive på i hagen. Etter min mening er dette en perfekt måte å kvitte seg me stress i en ellers hektisk hverdag. Når man er mentalt sliten fungerer hagen som en kur mot dette. Det er mye god hverdagsterapi i å grave i jord og lage nye bed, humrer Hvesser Nygård. 


Fakta

Navn:  Mona Hvesser Nygård
Alder: 36
Favorittplante: Det går veldig mye i ulike former av liljer, peoner og iris for min del.
Aktuell:  Er et råskinn på importer. Den personen i Norge som gjennomfører flest planteimporter  fra utlandet.