Husk på hagens rammeverk

SKAPER LUNT MILJØ: Kjell Dragland menenr at buskene har en spesiell plass i den nordnorske hagen, og mener at denne formen for planter er litt undervurderte i hagesammenheng.

  Plantene som står for en støyt

Kjell Dragland er sikker i sin sak. Han kommer ikke unna buskene når han skal planlegge den nordnorske hagen.

Den anerkjente gartneren og planteskoleeieren fra Lundenes utenfor Harstad er nasjonalt kjent for sin planteskole hvor han har spesialisert seg på stauder. Likevel er det slik at han ikke kommer utenom et solid rammeverk om han skal bygge en nordnorsk hage fra grunnen av. 

- Den nordnorske landsdelen oppleves ofte som værhard. Da har buskene en helt sentral rolle i hagen. Stauder er flotte de og et blikkfang i seg selv. Likevel har de ikke den samme misjonen som de ulike buskene. De som kun anlegger en hage som utelukkende består av stauder kan fort risikere å bli skuffet, påpeker Dragland. 

I en uferdig hage vil 64-åringen først sette ned buskene for å skape rammene som man bør være ute etter for å skape den riktige dynamikken. Da er rammeverket viktig å ha på plass for at man skal lykkes på nordnorsk jord. 

- Skal man starte fra grunnen av så er det nok lurt å lage en lun hage. Gjør man ikke det, er faren til stede for at man fort kan bli skuffet, sier planteskoleeieren. 

Skaper rom

Syringa joskaea "Lundenes"

Han er også raskt ute med å definere hva som skiller busker fra trær.
- Et tre defineres som et tre fordi det har en rett stamme og at grenene ikke starter før et stykke opp på stammen. En busk har derimot en mer vedaktig stamme og starter å grene seg helt i fra bunnen av stammen, sier Dragland.
Den gledelige nyheten opp i det hele er at det faktisk finnes en rekke hardføre busker som gjør seg glimrende i den nordnorske hagen. Og innehaveren av familiebedriften som kan se tilbake på 51 års drift kan peke på flere ulike busker som virkelig gjør seg i enhver hage.
- Den første busken som jeg ønsker å nevne er en helt egen syrin som i mange år har stått på nabotomta til vår planteskole. Den har trolig sin opprinnelse helt tilbake til 1930-tallet. På den tida ble alle syriner frøsådd . Dette er en plante som vi har vært nødt til å stiklingsformere opp, sier Dragland.

Spesielle spireaer

Spirea densiflora "Steine"

Det er imidlertid ikke bare på sin egen øy utenfor Harstad at den rutinerte gartneren finner sine smått fantastiske busker. Det gjorde han også da han for en tid siden kom over en fantastisk spirea på en biltur til Vesterålen.

- Da vi kom til Steine i Vesterålen kom vi over en veldig flott spirea som vi ikke hadde sett før. Vi snakker her om en busk med det latinske navnet Spirea densiflora. Dette var en sak som hadde ankommet stedet fra et gartneri sørfra, og som gjorde seg veldig flott som en hekk ved kommunehuset i Bø, påpeker Dragland. 

Også her var gartneren rask med å sikre seg material for å stiklingsformere denne busken i et større antall. 

- Dette er en busk med en veldig tett og fin vekstform. Samtidig skiller busken seg ut ved at den har veldig flotte høstfarger, påpeker Dragland om busken som er ferdig utvokst når den rekker en voksenperson til knærne.
Andre spirea-typer som gartneren mener passer meget godt til de tøffe nordnorske forholdene er en annen og spennende form for blærespirea.
- Busken med det latinske navnet Physocarpus amurensis "Tromsø" har hvite blomster og får gulorange høstfarge med dekorative frukter etter blomstring. Denne busken er også flott. Den har dekorative frukter, og kan også oppleves i Botanisk hage i Tromsø, sier Dragland.

Favoritt med gode egenskaper

Physocarpus amurensis "Tromsø"

Hans favoritt blant hardhausene av noen busker er likevel Amelanchier alnifolia Alvdal

-  Den er min favoritt fordi den har veldig mange gode egenskaper. Den er opprettvoksende, blomstrer rikt i hvitt tidlig i sesongen, setter frukter som først er grønne,siden røde og til slutt svarte. De er også spiselige, smaker blåbær og kan brukes til saft og syltetøy. I tillegg får busken gulorange høstfarge dersom jordsmonnet er grusblandet og ikke for sterkt gjødslet.

- Hvorfor er det såpass labert fokus på busker som hageplante?

- Det er vanskelig å si. Det finnes kanskje mer spennende saker å ha i en hage enn busker. Men mange av dem er hardføre og tåler vær og vind. Og de tar støyten slik at andre planter får gunstigere vekstforhold. Buskene er nok litt undervurderte i hagesammenheng, mener Dragland.

- Hva er drivkraften bak at du legger ned store ressurser på hagevirksomheten?

- Det kan være tøft å jobbe lange dager når det står på som verst i sesongen. Men samtidig gir det utrolig mye glede å se at kunder setter pris på innsatsen som man legger ned. Når faste kunder rapporterer tilbake at de gjennom årenes løp har opparbeidet seg flotte visningshager, blir man virkelig glad.  Slike tilbakemeldinger fra ulike kunder er med på å gi vår virksomhet ekstra mening. Når man blir satt pris på blir det også et privillegium å få lov til å holde på med denne typen jobb, mener Dragland.

Fakta

Navn: Kjell Dragland

Alder: 64

Favorittplante:  Lewisiopsis tweedyii er en fantastisk flott staude. Amelanchier alvifolia Alvdal er derimot min favorittbusk

Aktuell: Planteskoleeieren brenner for busker, og mener at de er grunnsteinen for å lykkes med den nordnorske hagen.