fredag 17. januar 2014

Oppstart - Ekspertene


LILJEHAGE: Mona Hvesser Nygård gir deg sine tips på liljer som kan bli et spektakulært syn i din hage. Foto: Mona Hvesser Nygård

Liljeeksperten gir deg sine favoritter

Er det noen som kan sine saker hva liljer angår så er det Mona Hvesser Nygård. I denne artikkelen trekker hun fram hvilke liljer hun anbefaler for norske hager.


Mona Hvesser Nygård
Hvesser Nygård er østlandskvinnen som har skapt sin egen hage utenfor familiens hjem i Sirevåg ved Egersund. Hun prøvde først å få plantene hun var vant til fra Østlandet til å trives i havgapet. Men det ble utfordrende. Salt luft og sterk vind var ikke resepten som funket. Men etter hvert har hun funnet ut hva som trives under slike forhold. Og det er mye. Alt fra sarte steinbedsplanter, via blåveis til fylte juleroser og iris til kinesiske trepeoner. Likevel er ikke diamantene i hennes hage nevnt ennå. 
- Det er noe helt spesielt med liljer. For meg topper de absolutt alt, påpeker liljeeksperten. 

Ufortjent rykte

Denne vanvittig store planteslekten som inneholder en rekke ulike arter og hvor gartnerier verden over har laget et utall av ulike hybrider har hos mange nybegynnere fått et ufortjent lunkent rykte. 
- Veldig mange forbinder liljene med det som på norsk kalles brannliljer eller Lilium bulbiferum. Dette er en hageplante som er velkjent for sin hardførhet og lange levealder. "Problemet" med denne formen er at den ikke akkurat viser planteslekten fra sin peneste side, sier Hvesser Nygård. 
Men hennes nysgjerrighet for arten så lengre enn som så. Da fant hun ut at plantegruppen inneholdt veldig mye mer enn hva de begrensede brannliljene står for.
- Det flotte med de fleste liljene er at de blomstrer med store og flotte blomster. Noen synes kanskje at blomstene blir litt i overkant store. Det har aldri vært noe problem for min del. Personlig har jeg veldig stor sans for vulgært store blomster, sier Hvesser Nygård.

Mange gode egenskaper

Man skulle kanskje også tro at liljene var skrøpelige saker som knapt tålte at vinden skrudde seg opp til flau bris uten at de holdt seg i stående posisjon. Men liljeeksperten på Sørvestlandet hevder at virkeligheten er en langt annen.
- Vi har mye vær og vind her i Sirevåg. Da står liljene fram og viser hvor robuste de faktisk er. Selv om de fleste liljene havner et sted i mellom 50 og 250 centimeter over bakkenivå når de er ferdige med å vokse, kan jeg ikke huske å ha opplevd at liljene brekker stengelen. Det er sjelden at man kan oppleve så høye planter som ikke trenger å bli støttet opp, mener Hvesser Nygård. 
Det er bare en av mange gode egenskaper som gjør at slekten står fram som unike og særegne.
- Den helt spesielle duften kan ikke jeg få nok av. Jeg vil gjerne at mine liljer skal dufte mest mulig. Samtidig kan det være en veldig billig plante å gå til anskaffelse av. Man kan finne liljer til salg for i 40-50 kroner. Sørger man for å importere knoller fra utenlandske aktører kan prisen også bli betydelig rimeligere, sier Hvesser Nygård.


Liljeeksperten har plukket seg ut fem ulike hybrider fra ulike liljetyper som hun vil anbefale norske hageeiere å prøve ut:


Lilium "Kushi Maya"

1. Lilium "Kushi Maya"

 - Dette er en flott hybrid mellom Lilium nepalense og de såkalte orientalske liljene. Det var ved hjelp av
denne krysningen at det var mulig å få en nepalenselilje i hagen. Den er en flott sak som riktignok kan være litt var for vinterregn. Den er en flott lilje som også står som en ganske så eksklusiv sak. For fire år siden kjøpte jeg mine for 25 pund. Nå har prisen falt betraktelig. Er man med på en import, kan denne liljeløken bli den for et sted mellom 70 og 80 kroner stykket. Da får du også en spesiell lilje som har blomster på mellom 15- og 20 centimeter i diameter.


Lilium "Blueberry Crush"

2. Lilium "Blueberry Crush"

 - Her dreier det seg om en virkelig robust sak. Vi snakker om de såkalte Oriental Trumpets. De er veldig spesielle som en følge av sine vanvittig buskete utseende. Denne liljen som fort kan nå 150 centimeter er slanke,
og produserer et smått utrolig antall med blomster i etasjer. Samtidig er dette en lilje som derfor gjør seg aller best i bedets bakkant. For "Blueberry Crush" er en lilje som tar mye oppmerksomhet. Men det er jo alltid artig med blikkfang. I tillegg er dette en skikkelig hardfør lilje som har et flott utseende med sin "blåbær rør i is-aktige" fargekombinasjon.

Lilium "Playtime"

3. Lilium "Playtime"

- Dette er en flott lilje av den regulære orientalske typen. Her er det snakk om en type liljer som er velkjent for sine store og duftende blomstre. Denne gule og rosa liljen på hvit bunn har et spesielt og spennende fargeskjær. Det som mange må være klar over med denne typen liljer er at den krever
spesialbehandling. Orientalerne er ikke så alt for glade i vinterregn. Derfor er det viktig å gi denne liljetypen en godt drenert jord. "Playtime" er ikke blant de høyeste liljene i plantefamilien med sine 1,2 meter.




Lilium "Pink Heaven"

4. Lilium "Pink Heaven"

- Dette er faktisk ikke noe som hele Norges hageinteresserte kan overleve i sine bed, men en veldig spennende lilje for de som får denne til i hardførhetssoner H1 og H2. Men det er en lilje som har sine karakteristiske trekk. Den har en mer buet form enn mange av sine mer flatere og tallerkenformede utseende. Deres uttrykk er etter min mening meget elegant. Fordelen med disse er også at denne liljetypen tåler godt å stå i kalkrik jord.De sarte tonene av rosa mot hvit bakgrunn er også noe som appellerer til meg.



Lilium "Vivendum"

5. Lilium "Vivendum"

- Dette er en helt spesiell sak som er i gruppen Oriental Trumpets (OT). Her snakker vi om lange og traktformede liljer som er blant planteslektens aller høyeste. Den kan fort rage to meter over bakken, og er en lilje som er hardfør, men som også - som veldig mange liljer - liker godt med drenering. OT-liljene har sine
traktformede trompeter som står rett ut fra stengelen i etasjer. Har også et hvitt og rosa skjær med gult øye.


* I Norges mildeste klimasoner er det mulig å dyrke de aller fleste former for liljehybrider. I mindre hardføre strøk bør typene Lilium asiatica, Lilium asiatica longiflorum og OT-liljer være sikre kort for å få gjenblomstring neste år.





lørdag 4. januar 2014

Han har Norges mest spennende frøliste

PROPPFULL FRØLISTE: Magnar Aspaker sørger hver høst for å publisere ei frøliste full av staudefrø høstet fra egen hage. - Det er idealismen som driver meg, sier Aspaker. Foto: Ivar Hjelvik/Magnar Aspaker 

Den fantastiske førjulsgaven

Paradisea liliastrum

Planteinteresserte land og strand rundt mottok gaven de satte mest pris på i god tid før jul. Det sørget Magnar Aspaker for.

Når hagesesongen er vel overstått i Nord-Norge har det blitt en tradisjon å vente på at det skal dukke opp frølister på hageforum og på sosiale medier. Likevel er det en spesiell liste som i særdeleshet trekker til seg mye oppmerksomhet. For når Magnar Aspaker har renset ferdig for året, slippes det en samling av frø som man ikke ser maken til innenfor landets grenser.
- I år har det vært et solid år for frøinnsamlingas del. Til sammen landet lista på rundt 150 ulike arter. Det representerer et godt år, sier 69-åringen fra Harstad.

Idealisme

Omphalogramma forrestii
Vanligvis må man regne med å betale en del for å få tilsendt en solid porsjon sjeldne frø. Men slik er det ikke når det er duket for publisering av frølista. Da kan man faktisk ende opp med frø som ikke er lett å få tak i for et minimalt beløp som dekker utgiftene til frøposer og porto.
- Jeg har aldri tenkt på penger i denne sammenhengen. For meg er dette ren idealisme. Jeg ønsker å skape interesse rundt staudene og prosessen ved å dyrke fram planter fra alle verdenshjørner, sier Aspaker.
Han legger på ingen måte skjul på at det også ligger en solid andel med arbeid før Norges lengste liste med staudefrø ligger klar for publisering.
- Fra de fleste frøene modner på seinsommeren og utover høsten er det mange timer med dugnad som ligger bak. Da snakker man først om å sanke inn frøene fra modne frøstander. Så gjenstår den omstendelige prosessen med å rense frøene. Til slutt kommer vi da fram til frø som er klare til å sendes rundt omkring i landet, sier Aspaker.
Ligularia alpigena
Når frølista plutselig dukker opp på Facebook eller på ulike hageforum, er det ikke en post som ligger i ro lenge. Her er det mange som benytter seg av muligheten til å skaffe seg ulike godbiter.
- Det ligger også en glede i å bidra til at andre får muligheten til å så frø som spirer opp til  å bli planter som ikke finnes i alle norske hager, sier Aspaker.

Julekort fra Slottet

Tilbakemeldingen fra folk flest er naturlig nok positive. Men det er ikke nødvendigvis noen selvfølge i dagens samfunn.
- De aller fleste sørger for å gi tilbakemeldinger om at de er takknemlige for frøene. Det hender også at folk etterspør frø lurer på om jeg har fått bestillingen deres når det går forholdsvis lang tid før jeg rekker å pakke frøordrene , sier Aspaker.
Viola brevistipulata var. hidakana
Før julehøytida skulle feires kom det likevel en spesiell takk dumpende ned i Aspakers postkasse.
- En av de siste dagene før jul dumpet det ned et julekort av det noe spesielle slaget i postkassen. Da ønsket Slottet meg god jul. Bakgrunnen for dette var at jeg sendte frø til slottsgartnerne som har ansvar for den kongelige hagen på Bygdøy kongsgård. Når det i tillegg kom en spennende frøsending fra Kina i min postkasse samtidig, må jeg absolutt si at dette ble en god dag, erindrer Aspaker.
- Det å ha din egen frøliste krever sitt av både tid og ressurser. Har du noen planer om å trappe ned på dette arbeidet i framtida.
- Nei, det har jeg ikke. Innsamlingen av frø skal jeg holde på med helt til jeg ikke har helse til det lenger, svarer Aspaker kontant.