mandag 22. desember 2014

TOPP 10 i egen hage - volume 2


UTENFOR: Denne sempervivum-hybriden havnet like utenfor Topp 10-lista i år.
Foto: Ivar Hjelvik

Topp 10 i egen hage for 2014

Jeg skal overhodet ikke syte over det fantastiske været vi opplevde i 2014. Men hva staudeblomstringen angikk var det viktig å ikke blunke på feil sted.

Mange stauder har den mentaliteten at de skal forte seg å gjennomføre blomstringen så snart snø og kulde slipper taket. Men da den nordnorske forsommeren - uvanlig nok - kom med rekordvarme og en langvarig godværsperiode, fungerte det som en turbo på blomstringen. For en god del tidlige arter var den nærmest over før den hadde begynt. Derfor ble faktisk ikke årets sesong så god i min hage til tross for upåklagelig sommervær. For mellomrommet mellom vår- og høstblomstrende stauder ble veldig langt.

Men likevel er det ikke noe som jeg skal vektlegge tungt i denne sammenhengen. For det har vært nok av hagegleder å oppleve til tross for gjennomgående godt og varmt vær. Og tradisjonen tro kar jeg blitt overrasket av flott blomstring fra en rekke nye stauder som jeg ikke har sett så mye til tidligere. Flere av disse har lurt seg inn på årets Topp 10-liste. For meg har det vært overraskende å se at planter, som tidligere ikke har vært i nærheten av å bli vurdert inne på ei slik liste nå har blitt inkludert.

Så skal det da også sies at planter som eksempelvis Oxalis enneaphylla og Fritillaria camschatscensis alltid vil kjempe i toppen av mine lister. Men i år har jeg rett og slett puffet dem ut for å få litt gjennomtrekk på lista.

Meconopsis quintuplinervia

10.  Meconopsis quintuplinervia

Dette er en plante som ikke bare er vakker selv. Meconopsis quintuplinervia - som har sin opprinnelse i det kinesiske høylandet - har også en rekke søstre som absolutt er verdt å anskaffe seg i sin hage. Denne planten skiller seg likevel litt ut i fra resten ved at den kun har en blomst per stengel. Den har også bøyd stengel med en hengende blomst. Denne valmuesøsteren ble en fin sak i hagen denne sommeren. Det som er ekstra flott med denne er at den er flink til å selvså seg. Har du fått en av denne valmuesøstera, til å trives i din hage, er også sjansen god for at du etter hvert kan fram flere.


9. Anemone trullifolia var. linearis

Anemone trullifolia var. linearis
Nok en kineser fra høylandet skal inn på årets liste. Det dreier seg om Anemone trullifolia var. linearis. Etter hvert er dette en staude som har blitt litt mer vanlig i norske hager etter at den ble oppdaget av en ekspedisjon tilbake i 1998. Den er ikke kravstor, og kommer med sine relativt store, gule blomster i juni. Selv om den liker god jord, kan også denne selvså seg og etter hvert forøke seg litt. Selv om den liker god og fuktig jord, er dette en tøffing som tåler ulike forhold om den må. Absolutt en plante å anbefale om man får tak i denne. Anslår blomsten til å være 15-20 centimeter i min hage. 

8. Campanula betulifolia

Campanula betulifolia
Dette må jeg si er en ganske pussig plante på mange måter. Det første poengteres i engelskmennenes kallenavn på denne planten. De kaller denne formen "birch-leaved Campanula" (klokker med bjørkeblader), Og det er faktisk akkurat slik bladverket ser ut. For det andre er denne arten også litt merkelig med at blomstene kommer opp litt under bladverket og strekker seg ofte ut på sidene. Denne saken her - som opprinnelig kommer fra Kaukasus - har aldri gjort noe stort inntrykk på meg. Men når kaskadene av klokker dukket opp på seinsommeren, klarte den av en eller annen grunn å gjøre et solid inntrykk på meg. En plante som etter hvert gror innunder huden din. Trives i mager jord, men finner seg strengt tatt til rette i mange typer jordsmonn. Min plante står i vanlig hagejord.

Lilium leichtinii

7. Lilium leichtinii

Jeg hadde lenge ønsket meg denne liljearten, og i år fikk jeg tak i den. Likevel ble overraskelsen stor da den viste seg fram på høstparten. At liljene skulle være godt over en meter høye var ikke jeg forberedt på. Heller ikke at disse plantene omtrent skulle fylle stengelen med 15-20 av disse sjokkgule liljene med rødbrune prikker. Denne japanske liljen fra Honshu-regionen var meget delaktig i å - sammen med andre liljer - virkelig redde høsten etter at mange andre stauder hadde blomstret seg ferdig lenge før kalenderen sa september. Jeg gleder meg stort til gjensynet med disse når de forhåpentlig er tilbake igjen om ni-ti måneder. 



6.  Penstemon fruticosus scouleri albus

Penstemon fruticosus scouleri albus
Penstemon-familien er en planteslekt utenom det vanlige. Ikke alle er like lett å få til i norsk klima, mens andre kan være veldig glad i å forøke seg over store områder. Det er for så vidt også tilfellet for Penstemon fruticosus scouleri albus også. Men min erfaring er at dette er den typen av Penstemon som har mest kvalitet per centimeter. For denne relativt lave arten fra planteslekten er feiende flott når den faktisk slår til i juni-juli. Når de busk-aktige grenene blir fylt av blomster på rekke og rad, er det lite som kan konkurrere med denne spesielle saken. 

5.  Calceolaria falclandica

Calceolaria falclandica
Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er en stor tilhenger av de staudene som har opprinnelse i Sør-Amerika, men som altså likevel kan trives på 69 grader nord her i Medkila sør om Harstad. Slik som man tenker seg Sør-Amerika så skal det i min hjerne ikke være mulig å få til søramerikanske planter her. Men det gjør det i aller høyeste grad. Når situasjonen er slik at dette dreier seg om en egentlig ganske så merkelig sak, så er det jo også slik at man er ekstra på tuppa etter denne stauden. For Calceolaria falclandica - eller tøffelblomst - skiller seg ut  med sine ovale "baller" av noen blomster som strekker seg 5-10 centimeter over bakkenivå. Blant et tresifret antall stauder er denne noe av det morsomste som kommer igjen år etter år. 

4. Cypripedium corrugatum

Cypripedium corrugatum
Dette er egentlig en plante som jeg har det berømte elsk-hat-forholdet til i samlingen min av stauder. Cypripedium er nemlig noe av det mer kostbare man kan gjøre et forsøk på å oppdra innenfor egen hageflekk. Skal du prøve på en relativt gjennomsnittlig individ av arten så må man fort ut med 300 kroner pluss pluss for et individ. Så er det da også slik at man har kjøpt noen kostbare  individer fra utlandet med plantesertifikat som slett ikke har villet komme opp hos meg. Jeg var på randen til å gi opp da jeg prøvde meg på noen individer av Cypripedium corrugatum. For første gang fikk jeg da også se blomstene til de relativt småvokste orkideene. Fantastisk er et ikke dekkende ord for hvordan denne planten tar seg ut i blomstringsperioden. Og her skal det finnes mange varianter som er mer enn spektakulært. For dette er en plante som - når den endelig kommer fram - er verdt det aller meste.


3. Solanum etuberosum

Solanum etuberosum
Dette er nok en søramerikaner som har sneket seg inn på listene hos meg. Og kanskje en av de største overraskelsene på meg. For jeg må ærlig innrømme at jeg aldri i livet hadde trodd på at en plante som tilhører tomatplantefamilien skulle være i nærheten av å nærme seg denne lista. Men det var før jeg gikk til anskaffelse av denne saken. Solanum etuberosum har et spennende bladverk, men har likevel sin store styrke gjennom blomstringen. De blå blomstene med gult sentrum er noe av det mest spennende jeg har sett på lange tider. Da de blomstret hos meg på høstparten var den såpass spesiell at den trygt kan kalles årets nykommer i mine rekker.

2. Paris polyphylla

Paris polyphylla
De beste overraskelsene som man får er ofte de som man ikke forventer i det hele tatt. Som da det plutselig dukket opp en plante som egentlig bare ble med på kjøpet sammen med en langt større gjeng andre, men som plutselig ender med å stjele hele showet i hagen. En slik opplevelse fikk jeg til gangs da jeg gikk hen og anskaffet meg en plante av Paris polyphylla. Jeg hadde selvfølgelig ingen som helst forventninger til denne tibetaneren. Derfor var jeg ikke forberedt på hva denne saken skulle komme med. Inntrykket den ga meg var spektakulært så det holdt. 

1. Arisaema elephas

Arisaema elephas
I år har ikke årets favorittstaude vunnet denne uhøytidelige kåringen fordi den nødvendigvis er hagens peneste plante. For her handler det mer om å være den tøffeste planten i hagen. Dette dreier seg om Arisaema elephas. Fortsatt husket jeg godt at jeg kom over denne tibetanske høyfjellsplanten på en importliste fra en kinesisk planteskole. Jeg bestemte meg for å gå til innkjøp av fem stykker. Det har jeg aldri angret på senere. For når denne saken kommer fram i juni, står den fram som den mest majestetiske planten i hagen. Arisaema elephas representerer noe man slett ikke skulle tro at skulle trives i Norge. Men det gjør den i aller høyeste grad. Selv om den dukker opp 10-12 centimeter over bakken, har planten ingen problemer med å gjøre seg bemerket. Og den er fullstendig hardfør siden den vokser naturlig i 3500 meters høyde. Min store favoritt i 2014.


søndag 30. november 2014

Totens romantiske prakthage


BLOMSTRENDE: Hjemme i hagen hos Helen Fredholm på Toten bugner det over av
 blomstring.  Hun  har en såkalt cottage garden i romantisk engelsk stil. Foto: privat

Totens bugnende hage

Ryktet sier at det bor ei dame på Toten som har en hage hvor det bugner over av blomstring sesongen i gjennom. I år har hun 1.300 vitner på det.

Helen Fredholm
Helen Fredholm har nemlig anlagt det som på engelsk jord best kan karakteriseres som det som i Storbritania beskrives som en "Cottage garden". Hennes to mål med tomt har etter hvert blitt fylt opp med en rekke ulike planter i leirjorda ved Mjøsas bredd.
- Dette er jo en type hage som har dette med frodigheten som et veldig viktig aspekt. Derfor er det da også slik at hagen ikke er dedikert til noen spesielle planter. Jeg er en allrounder som finner plass til veldig mange ulike plantegrupper. Her finner man alt fra de klassiske Austin-rosene til mange ulike storblomstrende stauder, sier 50-åringen.
Den store a-ha-opplevelsen på at det nettopp var en slik hage hun ønsket å bygge opp kom fra en englandstur tidlig på 90-tallet.
- Da var vi over i England på hagetur, og bodde da på et såkalt "Bed & Breakfast-sted". Her hadde eieren bygget opp en fantastisk cottage garden i 1700-tallsstil som var en regelrett åpenbaring. Hagen ga meg inspirasjon til å bygge opp egen hage hjemme på Toten, Her legger jeg til rette for at planter skal vokse naturlig. Det gjør det enda viktigere å planlegge hvilken plante som skal vokse hvor, beretter Fredholm.

Italiaklematis

Clematis viticella
Det er likevel en plantetype som den driftige kvinnen trekker fram som sin store favoritt blant sitt eget mangfold.
- Det er ingen tvil om at klematis har en spesiell plass i min hage. Og da spesielt Italiaklematis (Clematis viticella), sier Fredholm. 
Hun er velkjent med mange typer av den spesielle klatrende planten.
- Mange flere burde prøve ut denne typen klemtis. De skyter virkelig fart fra de starter veksten fra de er nedklipte tidlig på våren. Når de så blomstrer på sensommeren kan etablerte planter ha skutt i været med fire-fem meter. Den har med andre ord en imponerende voksekraft, sier Fredholm.
Italiaklematisen er likevel ikke den som kommer med de største blomstene. Men den blomstrer til gjengjeld veldig rikt. I tillegg er den også veldig grei å ha med og gjøre, og kommer i veldig mange ulike fargenyanser. Så har den da også vist seg å være hundre prosent hardfør, understreker Fredholm. 
Sin første italiaklematis kjøpte hun gjennom en norsk planteskole på 90-tallet. Senere fikk hun stipend til å gjennomføre en lovlig import av klatreplantene gjennom en  og pløyd ny mark i så måte.
- Jeg fikk importere et 50-talls ulike typer klematis fra en planteskole i Polen. Blant annet en rekke av de ulike hybridene av italiaklematis. Nå- nesten 20 år senere har de fleste fortsatt etablert seg i hagen, sier Fredholm.

Hagen som sommerjobb

Blomsterprakt på Toten.
For Toten-kvinnen har det vært viktig å ikke tukle for mye med naturens egen måte å prege hagen på. 
- Da blir det også en betydelig mindre jobb for å holde hagen i orden. For det folk kommer til er ikke noen striglet uteområde. Jeg lar eksempelvis stauder som akeleiefrøstjerne (Thalictrum) og revebjelle få fritt spillerom. Det som derimot er viktig for meg er å bruke den fargepaletten jeg ønsker. Farger som hvit, rosa, lilla og blå er gjengangere innenfor denne typen hage, sier Fredholm.
Sommerstid har 50-åringen valgt å åpne sin hageprakt for besøkende. 
- For meg gir inngangspenger og inntekter fra plantesalg muligheten til å skape et enda større mangfold i egen hage. Samtidig er stell av hage og klipping av plen blitt sommerjobben til min 19-årige sønn, sier Fredholm, som har kakket seg på lag med et lokalt bakeri for å gjøre opplevelsen i egen hage enda mer helstøpt.
Hun har også rukket å bli forfatter av to bøker i løpet av det siste tiåret. 
- I 2007 ga jeg ut "Hagevandring i en frodig norsk hage" på Damm forlag. I år kom "Cottage Garden på Toten". Her har halve opplaget på 2.000 bøker blitt solgt, sier hageentusiasten.


FAKTA
Navn: Helen Fredholm
Alder: 50.
Favorittplante: Clematis viticella.
Aktuell: Har opparbeidet en smått fantastisk hage i engelsk cottage garden-stil.

 






tirsdag 4. november 2014

Tilhenger av stauder som trives i skyggen


EKSPERT: Danske Finn Carlsen (70) har tilegnet seg stor ekspertise gjennom fire tiår som
hobbygartner.  Han er spesielt tilhenger av såkalte woodlandplanter. Foto: privat

   Med hele verden som boltreplass

Når Finn Carlsen skal fylle opp det halvannet målet med ulike stauder, henter han inn de flotteste godbitene fra alle verdenshjørner.

Den danske woodland-entusiasten som bor i den lille byen Sørvad, har nemlig ingenting som hindrer han i å sende sine bestillingslister til gartnerier med sine ulike spesialiteter i hele verden. Det er forutsetninger som hans mange hagevenner i Norge misunner han. I Norge trenger planter fra utlandet kostbare sunnhetssertifikater for å forsere landegrensene. Overstiger handelen 200 kroner blir man også pålagt et solid tillegg i form av toll og moms. Slik er det ikke for den danske 70-årige hageeieren. Siden han bor i et liberalt land med åpne grenser, har også mange planter funnet veien til han gjennom årenes løp.
- Hagen min er så godt som full. Hver gang jeg skal fylle på med nye planter er det alltid en stor utfordring å finne rom til de nye. Ofte blir det sånn at en plante som har stått i hagen lenge er nødt til å vike til fordel for nykommeren, sier Carlsen.

Eksotisk

Carlsen har blitt en skikkelig veteran i hagesammenheng etter at han oppdaget interessen for hageplanter da han var rundt 30 år. 
HYBRIDER: Tre av Finn Carlsens
egne Trillium-hybrider
- Det har utgjort en stor forskjell etter at internettet gjorde seg gjeldende. Nå er det mye lettere å komme i kontakt med folk over hele verden. Nå bytter jeg planter med entusiaster fra England, Holland, Tyskland og Sverige - for å nevne noen. Det var langt vanskeligere å gjøre før, da vi måtte innom en hel papirmølle. Nå er det derimot uproblematisk, sier Carlsen.
Etter fire tiår som lidenskapelig hageinteressert har han også sørget for å gå i gjennom en rekke perioder hvor han har hatt forskjellige interesser i fokus. 
- Gjennom tida som entusiast har jeg dyrket veldig mye forskjellig. Spekteret er fylt med alt fra tropiske orkideer til liljer og andre stauder. Men de siste årene er det altså de såkalte woodland-plantene som har vært gjenstand for min største fascinasjon, sier Carlsen, før han utdyper sitt argument:
- Vanlige steinbedsplanter er raske med å blomstre, men også raske med å blomstre av. Woodland-planter - ofte oversatt med ordet skogbunnsplanter - tilfører hagen et eksotisk preg. De har ofte et bladverk som preges av store blader som tilfører planten en ekstra dimensjon utover selve blomstringen. Siden woodlandplantene også trives godt i halvskygge er det nesten sånn at en skyggefull hage skaper den største frodigheten, mener Carlsen.

Marisko og treblad

Han legger heller ikke i mellom at han gjerne tar imot utfordringer hva angår vekstdyrking. 
MARISKO: Cypripedium rebunense
- Sjeldne planter som ikke nødvendigvis er de enkleste å dyrke fram synes jeg kan være spennende å bryne seg på. Det finnes uansett mange nok som dyrker fram de mer alminnelige plantene. Mine to klare favoritter dreier seg om Cypripedium (marisko) og Trillium (treblad). Cypripedium er en orkidé som har et flott utseende. Men det kan samtidig være en utfordring å få dem til å trives. Samtidig blomstrer mange av dem et stykke ut på sommeren. Sånn sett er trilliumene av annerledes. Disse plantene trives i sur jord og blomstrer tidligere på våren. Også her har de sitt helt spesielle uttrykk, mener Carlsen. 
Hans favoritter innenfor de to plantefamiliene er også av det spesielle slaget. 
- Cypripedium rebunense er en marisko av det helt spesielle slaget. Det er en plante som er eksklusiv og som stammer fra en avgrenset region i Japan. Når det kommer til Trillium synes jeg nesten at de flotteste er hybridene som man selv klarer å krysse fram gjennom selektering. Da får man fram nye planter som har et helt eget fargespill, mener Carlsen.

I hagen hver dag

- Hva tror du gjør at man lar seg fascinere av planter og hagedrift?
- Det er alltid noe å beskjeftige seg med i hagen. Der går det ikke en dag  uten at jeg tar turen ut. Samtidig fører interessen til at man blir rik på opplevelser. Man får hagebesøk fra mange hold og besøker hager både i inn- og utland. Som pensjonist har dette vært en viktig del av tilværelsen både for meg og min kone. Hun er også hageinteressert og dessuten flinkere enn meg å luke bort ugress, humrer Carlsen.

FAKTA
Navn: Finn Carlsen
Alder: 70
Favorittplante: Cypripedium rebunense
Aktuell: En av flere dyktige danske woodlandeksperter med tilhold i Sørvad mellom Holstebro og Herning på Vest-Jylland.

tirsdag 21. oktober 2014

Et kinderegg av en staude!

FRUKTFEST: Podophyllum hexandrum er en spektakulær plante som kommer med både blomst og frukt i løpet av året. Da frukten var moden tidlig i september kunne min sønn Ulrik høste og servere denne "godbiten". Foto: Ivar Hjelvik

- Skal det være en bit frukt fra vårt tibetanske fotblad?

Podophyllum hexandrum
(umoden frukt)

Vi voktet det som hauker. Men da hagens eneste frukt sto fram rødglinsende og fristende en tidlig septemberdag tok jeg og Ulrik affære. Nå var det tid for servering.

Min sønn på snart seks år hadde egentlig ikke vist den store interessen for alle disse rare plantene som
hans far - undertegnede - kom drassende med i tide og utide og satte ned på ulike mer eller mindre lure plasser rundt huset i Medkila. Men plutselig hadde han snudd litt på akkurat dette. Årsaken viste seg å være en plante som virkelig viste seg fram på helt forskjellig vis gjennom hele sesongen. 





Fotbladet fra Himalaya

RØD: Frukten til Podophyllum hexandrum
ser øyensynlig ut som en skikkelig godbit.
Det er nemlig en fascinerende plante som het heter Tibetansk fotblad (Podophyllum hexandrum). Den
har - som navnet sier - sitt naturlige tilholdssted i høyfjellet i Kina, Himalaya og finnes naturlig helt til det vestlige Afghanistan. På vårparten kommer den med et stort blad. For planteelskere som absolutt skal se nærmere på alle mulige planter kan man oppleve at dette bladet kan være fullt av sjatteringer og fargespill. Likevel kunne den nok likevel ha fått sin status som en helt vanlig bladplante. Men det etter min mening virkelig merkelige begynner å skje når denne stauden faktisk begynner å blomstre litt lenger ut på sommeren. Ikke nok med at den faktisk kommer med en slående flott blomst. Den kommer også "på toppen" av bladet. Derfor er skalaen for særpreg makset ut allerede på dette tidspunktet. Så kommer seinsommeren og tidlighøsten. Da kommer plutselig frukten til planten fram. Dette smale "eplet" dukker opp som en fascinerende grønn sak under bladet som stadig ble mer og mer rødt utover høsten. 

Magnet

Podophyllum hexandrum
(moden frukt)
Å følge utviklingen til planten ble et fast ritual på morgenen og ettermiddagen. Skoleveien ble
plutselig forandret til å gå i gjennom hagen hver eneste morgen. Vi hadde samtidig funnet ut at denne frukten også var spiselig. Da det en søndag i september var familiebesøk, var det også innhøstingstid. Og i et samfunn hvor det serveres eksotisk frukt over en lav sko, så måtte jo også vi kunne servere vårt nye fruktfunn til familien. Min bror, Åge og mine søstre, Åse og Linn fortjente jo virkelig å få en bit av denne eksotiske godbiten. Det var jo ikke hver dag at man faktisk fikk slike sjeldenheter høstet, oppskåret og dandert på en helt vanlig søndag ettermiddag.

Og reaksjonen lot ikke vente på seg...


En blandet fornøyelse

UGGEN: Tante Åse satte ikke voldsomt stor pris på smaksprøven.
For da mine tre søsken forsynte seg med hver sin bit av denne knallrøde godsaken, fikk de raskt fart
på seg. De sprang opp fra sittegruppen vår på jakt etter nærmeste vask.
- Ivar! Dette var da utrolig unødvendig, halvropte broren min, samtidig som han gjorde det klinkende klart at denne fruktbiten skulle opp og ikke ned.
Han fikk raskt følge av sine to søstre.
- Hva dette smakte? En slags smak av mugne krøkebær, mener gjengen.
Det var igjen en bit til meg også. Etter å ha smakt på eplet, synes jeg slett ikke det var så verst. Frukten smakte nemlig ganske så nøytralt og søtlig.
Uansett om du er frukt- eller blomsterelsker bør du spore opp en plante eller to av denne stauden. For denne stauden er etter min mening så spektakulær at det er et kjøp som du neppe vil angre på.



onsdag 23. april 2014

Oh Boy, for en hage!


FULL FLOR: Boy-Asle Markussen og hans samboer har skapt en fantastisk hage
på Solstranda utenfor Leknes.

 Hageprakt i Lofoten

Boy-Asle Markussen har skapt sin egen oase på seks nivåer over to-tre mål med opparbeidet hage på Solstranda i Lofoten.

Boy-Asle Markussen

Siden tidlig på 70-tallet har Markussen hatt interessen for planter. Da var det morens samling av stauder og løker som sørget for at interessen for hage oppstod.  Dette var med han når Markussen skulle skape sitt eget spesielle hagerom utenfor husdøra åtte kilometer sør for Leknes. Der slo han og hans samboer seg ned i 1994. Rett etter at huset ble satt opp startet han med å opparbeide en hage full av liv på det noe forblåste stedet som har nordavinden rett på.
- Vi var nødt til å bygge opp ulike nivåer i hagen for å ivareta høydeforskjellen. Samtidig var det også viktig for oss å bygge opp le. For vinden får virkelig godt tak her, spesielt fra nord. Derfor har det vært viktig å bygge opp le av rogn og bjørk på strategiske steder i hagen. Det har vært nødvendig for å legge til rette vekstforholdene for de ulike plantene.

Roser i fokus


I MIDNATTSOL: Et parti av hagen på Solstranda - åtte kilometer
utenfor Leknes - badet i midnattsol.
I gjennom snart 20 år har Markussens hage stadig utviklet seg til nye høyder. Nå er det til sammen seks ulike nivåer som preger hagen til Lofot-mannen. Han har sørget for at vekstvilkårene er så gode som de kan få blitt for sine planter i det milde klimaet ute ved kysten.
- For meg er det spesielt rosene som har fått en spesiell posisjon hos meg. På det aller meste har jeg hatt 120 ulike rosentrær fordelt på 30 ulike sorter. For meg står rosene for noe helt spesielt, mener Markussen.
Spesielt har de såkalte Austin-rosene dukket opp som hagens øyensteiner på Solstranda.

FAVORITT-ROSE: "Rhapsody In Blue" .
- De representerer en liten utfordring siden de ikke trives alt for godt med regn og mildvær når de står i knoppstadiet. Men av utseende er de fantastiske av utseende. Spesielt står "Rhapsody in Blue" fram som min favoritt.  Her er det rett og slett noe med fargekombinasjonen som etter min mening gjør den så fantastisk flott, mener Markussen.
Med milde vintrer har han gjennom sin utvikling av hagen fått fram mye spennende innenfor roseverdenen.
- Jeg har fått til roser som er beregnet for hardførhetssone tre ved å legge forholdene godt til rette.  Det er mye som må legges til rette for å få rosene til. De må stå i god jord, ha solid beskyttelse  mot vind og vær, samtidig som det også må følges opp med vanning, påpeker Markussen.
Han understreker også at det er enkelte aspekter som han har erfart at er viktig for å lykkes med å få til en rosehage med et betydelig antall roser.
- Min erfaring er at det er viktig å gå for planter som har dype røtter. Har de det er sjansen større for at de overlever tøffe vintrer med frossen bakke og lite snødekke.

Kvekk, kakkel og rop

PÅFUGL: Dette er Markussens påfugl, "Blåmann".
Det er ikke bare rosene som gjør hagen til Markussen spesiell. Han har  nemlig også klart å bevise at nordnorsk beliggenhet ikke nødvendigvis er til noe hinder for å krydre hagen med spennende dyreliv.
- Jeg har alltid hatt fugler i min nærhet siden foreldrene mine drev meg gårdsdrift. Der var høns og endre noen av dyrene på gården. Da jeg selv kjøpte hus ble fugler en selvfølge, sier Markussen.
I dag har han blant annet indiske løpeender og moskusender på de første to av hagens seks nivåer. Likevel er ikke rosinen i pølsa nevnt ennå.
- Jeg var på besøk hos min bror på Sørlandet. Der var vi på besøk hos noen som drev med påfugler i tilknytning til sin eiendom. Da var jeg bestemt på å prøve ut disse fuglene hjemme i Lofoten. Og det har bare gått godt det. Hjemme på Solstranda har påfuglene fått sitt eget bygg. Dette er fugler med fri vilje og en fantastisk fjærdrakt, sier Markussen.
Han legger ikke skjul på at fugleholdet tilfører noe helt spesielt i hageholdet.
- For meg er det medisin å holde på  med hage og fugler. Det følger med veldig mye energi ved å se og høre på fuglenes aktivitet i hagen, sier 49-åringen.
Fuglene er imidlertid ikke det eneste livet det yrer av noen kilometer utenfor Leknes.
- Jeg har også laget hagedammer med gullfisker som har levd her i mange år. De tas vanligvis inn på vinteren, med har også overvintret ute. De ser fortsatt ut til å trives her i Lofoten, sier Markussen.

Prosessen i fokus

ROSER: Rosene setter sitt spesielle preg på hagen utenfor Leknes.
Han understreker også at det ligger veldig mye hageglede på veien fra uferdig til ferdig hage.
- For meg kjenner jeg at prosessen fram til målet bidrar med mye mening. Det kan være veldig mye glede i å hente inn stein, flytte på jordmasser eller beplante et område. Når man har nådd målet og bedene ligger ferdige, er det ofte slik at min interesse for denne delen av hagen dabber av for en periode. Da forflytter jeg meg heller til et sted hvor det fortsatt gjenstår et solid arbeid før man har fått det som man vil ha det.
- Hvordan vil din hage se ut i framtida?
- Jeg og min samboer har tatt et valg og har nå bestemt oss for å redusere områder som krever mye arbeid og vedlikehold i hagen som vi har opparbeidet. Derfor ønsker vi å skape en stadig mer lettstelt hage, og gjør nå grep for å få dette til, sier Markussen.

FAKTA

Navn: Boy-Asle Markussen
Alder: 49.
Favorittplante: Austinrosa "Rhapsody in Blue" har en fantastisk fargekombinasjon til rose å være.
Aktuell: Har skapt en levende hage i Lofoten, åtte kilometer utenfor Leknes, som både inneholder en rekke rosesorter og flere ulike fuglesorter og gullfisker.


mandag 24. mars 2014

I paradis på palmeøya

PARADISHAGE: Endre Bryn har sammen med sin far vært med på å bygge opp nordspissen av øya Sør-Hidle i Ryfylke til en fantastisk park på 50 mål. Foto: Flor & Fjære

Eventyret på palmeøya

Året er 1965.  Endre Bryns farfar er ikke fornøyd. Husmannsplassen han kjøpte lå på feil øy.

EKSOTISK: Palmer er noe av det man kan se på øya som fram til
 i 1994 var en forblåst øy med en skog bestående av 3.000 trær.
Dette var faktisk - merkelig som det høres ut - opptakten til en av de største og mest originale hagerelaterte suksesshistoriene i nyere tid.
- Det var jo på naboøya at mormor Else Marie hadde sin familie. Men der var det ingenting ledig. Derfor endte det opp med at han måtte ta til takke med plassen på naboøya, forteller Endre.
Med husmannsplassen og 14 mål eiendom på nordsida av den forblåste og nakne øya Sør-Hidle i Ryfylke, gikk han straks i gang med å skape det nødvendige skjulet mot været og vinden som med jevne mellomrom slo inn over øya. 
- Han sørget for å plante 3.000 trær på øya. På midten av 80-tallet hadde det etter hvert blitt til lun skog, påpeker Bryn.
VANN: I partier av hagen spiller vann i forskjellige former
en viktig rolle.
Da flyttet Endres far, gartner Olav Bryn til øya og overtok stedet. Han bestemte seg for å sakte men sikkert utvikle en hyttehage som i utgangspunktet skulle framvises til familiegartneriets kundekrets.
- Han jobbet sammen med min onkel Åsmund i familiens handelsgartneri i Stavanger. Men da han utviklet blomsterallergi, bestemte han seg for å satse for fullt på konseptet Flor og Fjære. Han gikk på med anleggsmaskiner og startet opp byggingen av et hageanlegg på sine mål med arvet tomt. Ikke lenge etter hadde han utviklet en hage som inneholdt stier, trappetrinn og dammer, beretter Endre Bryn.


Den spede begynnelsen

KOI: Japanske koikarper er plassert ut i dammene. Etter hvert
som de blir eldre utvikler de seg også til å bli stadig tammere.
Etter hvert bestemte han seg for å sy i sammen en pakke som han ønsket å tilby gjester. Opplevelsen av en etter hvert fantastisk hage skulle slås sammen med båttur på fjorden og en bedre middag på øyas restaurant. Kundene skulle tilbys en uforglemmelig dag.
- . I 1995 åpnet han opp hagen for første gang sammen med min stemor Siri Lærdal Bryn. I løpet av sesongen bokførte vi 600 gjester. Men året etter skjønte vi at vi kanskje hadde truffet noe spesielt. Nå hadde plutselig 7.000 mennesker funnet veien til hagen vår på øya. 
NY AVDELING: Planene om å etablere en strandhage blir satt
ut i livet før årets sesong. 
I stedet for å tenke på å ta ut økonomisk gevinst, valgte familien å investere pengene i en utvidelse av hagen. En hage på fem mål ble utvidet da 70 mål med utmark ble kjøpt. Resultatet ble til slutt et enormt parkanlegg på 50 mål. Så ble parken på den lille øya i Ryfylke fylt opp med et innhold som man sjelden har sett maken til i Norges land.
- Dette er jo en pasjon som sitter godt plantet i familien. Denne interessen er en lidenskap som har gått litt amok. Ved å stadig lage noe nytt holder vi også interessen oppe . Det gjør vi blant annet med å stadig utvikle området videre, beretter Bryn.



Vindmøllepalmenes øy

SOMMERBLOMSTER: 50.000 sommerblomster plasseres ut på øya.
Da den lille øya startet på veien til å bli en enestående park med sine mange ulike temaer og planter, var Endre 10 år. Nå - 19 år senere - gjør han manns jobb som daglig leder.
- Nå har vi utvidet hagen fra fem mål til en park på 50 mål. Snart 20 år etter at vi startet opp Flor og Fjære har også besøkstallet steget betraktelig. Fra mai til og med september har vi 35.000 besøkende fra innland og utland. Foran årets sesong har allerede 15.000 personer reservert plass i vår restaurant. Samtidig er det fantastisk å kunne oppleve at et slikt prosjekt også har blitt en suksess. Nå har vi 22 årsverk ansatte hos oss i sesongen, sier Bryn.
At så mange mennesker vil ha med seg denne severdigheten er i stor grad den storslagne parkens fortjeneste. Her kan man fordype seg innenfor de aller fleste områder av planteriket.
- I stedet for å dra ut store overskudd fra selskapet, setter vi av penger til å stadig importere nye typer planter. På øya har vi lagd til mye forskjellig. Her finnes en urtehage, en sypresshage,  en rosehage med sjeldne importerte roseslag og en del av hagen som er viet til japanske bonsai-trær. Før sesongstarten i mai vil det også være plassert ut 50.000 egenproduserte sommerblomster fordelt på de 50 målene som parken nå rommer, sier Bryn.
Likevel bidrar ett planteslag til øyas særpreg mer enn noen andre. For det er ikke noen tilfeldighet at den lille øya nord i Rogaland kalles for palmeøya.
- Vi har ulike typer vindmøllepalmer vokser hos oss. De er på kanten hardføre, men takler likevel vinteren hos oss. Det skyldes først og fremst veldig milde vintrer og god hjelp fra golfstrømmen, humrer Bryn.

Celebre gjester

SJAKK: Her ankommer Magnus Carlsen fjorårets utgave av Norway
Chess Challenge. Turneringen gikk av stabelen på øya.
Gjennom årenes løp er det også andre som har funnet veien til parken på Sør-Hidle de siste årene.
- H. M. Dronning Sonja kom til oss for å feire sin 70-årsdag tilbake i 2007. I fjor var det duket for nye verdensstjerner til øya i form av verdensmester i sjakk Magnus Carlsen. Han deltok under Norway Chess som ble arrangert hos oss i fjor, sier Bryn.
- Dere har opplevd suksess med deres spesielle konsept fra dag en. Hvordan ser framtida ut for hagen?
- Vi vil fortsette å utvikle dette konseptet videre. Selv om jeg ikke akkurat tror på at hagen tidobler sitt areal igjen, har vi fortsatt en ambisjon om å utvikle hagen videre. Det er ikke snakk om å hvile på laurbærene. I år har vi blant annet fokus på å åpne en ny avdeling av parken i form av en såkalt strandhage, sier Bryn.

Fakta
Navn: Endre Bryn
Alder: 28 år.
Favorittplante: Det er flere på min liste. Apens Skrekk, bonzaitrærne våre og vindmøllepalmene må alle med her.
Aktuell: Har vært sentral i utviklingen av Flor og Fjære, en 50 mål stor hagepark på Sør-Hidle i Ryfylke.

tirsdag 4. mars 2014

Ekspertene - De fem irisene du bør anskaffe



SÆREGNE: Det finnes et vell av iris som er hardføre nok til å tåle norske forhold. Line Yri har plukket ut hennes fem favoritter for norske forhold. Iris pseudata nådde ikke opp i toppen. Foto: privat

Lines fem vinnere for norske forhold

- Du gir vanskelige oppgaver. Nå har jeg forandret fram og tilbake på Topp 5-lista mi i dagevis. Jeg skulle helst ha satt opp Topp 10.

Line Yri er en av Norges største eksperter på dagliljer og iris. Hun har fått i oppgave å plukke ut de fem irisene som hun vil se på som sikre vinnere blant det norske folk. Problemet er bare at det er mange om beinet og små marginer når det kommer til stykket.
- Jeg har sjonglert med seks ulike iriser. Til slutt var det Iris pseudata som måtte vrakes. Det er en artskrysning mellom Iris pseudacorus og Iris ensata. Men når det er slik at jeg er den eneste som selger denne iris-arten her til lands, blir det feil i mitt hode å fronte sorten. Jeg har plukket ut sorter som er relativt enkle å få tak i, sier Yri.

Store variasjoner


Line Yri
42-åringen som er bosatt på Eidsvoll har gjennom hageprosjektet Sundbyhagen sørget for å fylle store deler av sin fire mål store hage med iris og dagliljer. Derfor har hun også prøvd et stort utvalg av plantefamilien med sitt store mangfold. Det gjelder ikke bare artsrikheten, men også det faktum at det er et utall av menneskeskapte hybrider innenfor arten.
- Du finner et voldsomt spekter av ulike iris. Du finner dem i høyder fra fem- til opp i 180 centimeter. Samtidig har du også de aller fleste muligheter hva angår farger, påpeker Yri.
Hun trekker også fram andre aspekter som etter hennes mening gjør iris til planter å satse på i hagen.
- Blomsten er jo helt særegen og minner jo nesten litt som en orkide. De er utrolig flotte i mine øyne. Samtidig finner man iris for alle forhold - uansett om det er snakk om surjord, kalkjord, våt vokseplass eller tørt voksested, mener Yri.

Uten germanica

Det som kanskje overrasker ved iris-ekspertens liste er at hun ikke har funnet rom for iris-sorten som mange regner som familiens overhode.
- At denne irisen ikke finnes på mine lister er ikke tilfeldig. Den er flott når den blomstrer og har en veldig god duft. Men samtidig er min mening at bladene blir også relativt stygge i det fuktige klimaet vi har. Derfor ender den ikke opp blant favorittene som jeg vil anbefale norske hageeiere.
På lista havner derimot en stor andel av iris-arter som gjør seg godt i hagen på forskjellig vis.
- Jeg har til slutt fått inn fem av mine favoritter. Det er også iriser som fyller ut store deler av hagesesongen med sin blomstring, sier Yri.
Her er Yris fem anbefalinger til norske hageentusiaster.

1. Iris reticulata "Frank Elder"

- Dette er årets første møte med iris-familien. Våririsen Iris reticulata "Frank Elder" er noe av det første som stikker hodet opp av jorda. Den er lav, og blir ikke mer en fem-ti centimeter høy. Dette er en løkiris med bladverk som visner ned. Da er den ikke alt for glad i fuktige forhold. Den fungerer fint hardførhetsmessig i store deler av landet, og er lav og liten. Spør du meg så er denne spesielt flott i store tuer. Etter min mening representerer reticulata-iris en flott start på hagesesongen.

2. Iris sibirica "Judy, Judy Judy"


- Den vanlige blå sibirica-irisen er velkjent i mange hager. Denne hybriden er derimot en såkalt tetraploid iris. Det fører til at veksten er mer robust enn en vanlig såkalt duploid type.  Som sibiriris flest så tåler også denne hybriden mye, og er hardfør over hele landet.  En av de flotte tingene ved sibiririsen er at denne faktisk tåler mye av ulike forhold. Samtidig er det lett å få til og finnes i hele fargeskalaen. Høyden de kan oppnå er opp til 120 centimeter. Et tips er også å dele sibiririsene etter noen år grunnet at de kan visne i plantens opprinnelige sentrum. Etter min mening er "Judy, Judy, Judy" blant de aller flotteste sibirica-hybridene.
 

3. Iris chrystographes "Stjerneskud"


- Iris chrystographes er i samme regionen som den forrige nevnte iris-slekten, siden det er en såkalt sino-sibirica-iris. Denne er med på min liste grunnet at den etter mitt syn er slående vakker. chrystographes-variantene finnes i dype blålilla farger. Stjerneskud-hybriden er et fantastisk flott skue med sine mørke farger og med sin gullstripe i sitt sentrum. Denne blir ikke så høy som enkelte av sine mest storvokste slektninger, men tar likevel godt med plass når den blir til en tue. Den står også sterkt hos meg fordi den var en av mine første innkjøpte iriser til egen hage. Hardfør, men er ikke for begeistret for våte forhold.

4. Iris pseudacorus "Foxtrot Full Moon"

- Her har vi en variant som er av det litt spesielle slaget. Dette er også en variant som foretrekker sol. og som liker at det er godt med næring om den får det. Jeg gir han gjerne gress og avklipp fra plenen. Blomstene er ikke så store, men her er det bladverket som er virkelig fint. Det er opprett og kraftig. Herdigheten er også grei over store deler av landet. Som en kuriositet kan det nevnes at denne faktisk er svartelistet i USA. Den sprer seg gjennom elvene og utgjør et kjempeproblem. . Iris pseudacorus - sverdiris - er av de herdigiste irisene, og de kan også tåle å stå i vann som fryser. Veldig mange har den gule i hagen, mens denne altså er hvit. Jeg anbefaler å klippe frøhodene. Med et klima i forandring så burde man også tenke seg om en ekstra gang før man planter den i nærheten av rennende vann.

5. Iris ensata "Dirigo Cloud Nine"

- Med denne hybriden av Iris ensata. Dette er en klassisk japansk vanniris som er ganske lettvint i sur jord. Men den kan være en utfordring å etablere i hagen. Klarer man å få fram en ensata til fullvoksen størrelse, får man gleden av en voldsomt blomsterrik iris. Selv om den liker vann godt, liker den ikke frost vinterstid. Denne iris-arten krever gjerne godt med næring.Gir man godt på med gjødsel til denne planten kan man virkelig få en storslagen iris. I dens hjemland, Japan, har denne irisen blitt en stor greie. Også her finnes det et utall ulike sorter av planten. Den tåler frost men liker ikke å stå i vann som fryser vinterstid. Noen av hybridene har enorme blomster, men de krever mye næring og vann for å blomstre og bruker noen år på å etablere seg godt. Jeg dekker planten med mye kompost for å holde på fukt og gi næring.

onsdag 12. februar 2014

Ekspertene - spektakulært på skyggesida

MANGE TYPER VEISER: Anemonene finnes i mange ulike farger og kan kjøpes som enkel, halvfylt eller fylt. De er å finne på anbefalingslista til woodland-entusiasten. Foto: Bjarne Oddane

Disse liker seg i skyggen 

I naturen har de tilhold på skogbunnen hvor de trives utmerket i skyggen til store trær. Woodland-entusiast Bjarne Oddane gir deg rådene for hvilke spektakulære planter som fungerer på din skyggeside av huset.

Bjarne Oddane
Bjarne Oddane har lagt ned noen års hageefaring ved å skape sitt eget spesielle woodland rundt sitt hjem på Kverneland. Det har han også klart til gangs. Her til lands er det få som har ervervet seg mer kunnskaper på området enn rogalendingen. 
- Skyggesida av huset er noe som mange ser på som en utfordring hagemessig. Men woodland-entusiaster vil egentlig ha mest mulig skygge. For de aller fleste av de såkalte skogbunnsplantene trives ikke noe særlig i solsteiken, mener Oddane. 
Han oppdaget etter hvert det brede særpreget som man kan oppleve som hageeier ved å dykke ned i denne delen av staudefamilien. 
- Dette er ofte planter som har en stor bladmasse. Det betyr også at de har sin funksjon langt utover sin blomstring. For bladverket er med på å skape en helt egen frodighet. Man får rett og slett en slags jungel-følelse, sier Oddane om hageformen som svenskene kaller for lund.
Det er også flere årsaker til at et woodland kan være en idé å anlegge i nærheten av ditt hus.
- Et kjennetegn for de aller fleste plantene i denne familien er at de ikke er spesielt kravstore til sitt jordsmonn. De kan vokse i mange ulike typer jord. Likevel foretrekker de nok aller best i gammel jord som er full av meitemark og mikroorganismer. Og vissent løv er virkelig gull. For meg funker det å samle løv i søppelsekker på høstparten. Så strør man det utover bedene på våren, forklarer rogalendingen.
Det eneste aspektet som kommer inn litt på minussida er at de har en blomstring som er raskt unnagjort på våren. 
- Da er de til gjengjeld virkelig spektakulære. Samtidig er det mulig å ha en god del av disse skyggetålende plantene som til sammen gir deg blomstring gjennom hele våren, påpeker Oddane.

Her gir woodland-eksperten seg sine fem anbefalinger for hva det norske folk burde prøve av ulike skogbedsplanter:

Arisaema dilatatum

1. Arisaema dilatatum

 - Her har vi en plante fra en meget spennende slekt. Arisaema - eller kobralilje - er plantene som man trygt kan kalle noe helt annerledes og spektakulært. Arten vekker spesielt oppsikt med sin merkelige traktformede blomst med en snabel som henger ut. Den har for øvrig også en helt spesiell måte å formere seg på ved å sende ut et spesielt luktstoff som får spyfluene til å krype inn mot blomstens senter. Da får de også med seg pollen videre på sin vei. Planteslekten har en del ulike arter som klarer det norske klimaet. Blant dem er Arisaema dilatatum. Den har vanligvis tilholdssted høyt oppe i Himalaya. Den har ingen problemer med å takle kuldegradene til den norske vinteren, men kan med fordel beskyttes mot iskaldt vinterregn. Min plante har jeg hatt i mange år der den står under en busk i hagen. En av vårens mest spennende observasjoner er å se om denne kommer opp. Hittil har den ikke sviktet.

2. Cypripedium "Sabine"

Cypripedium "Sabine"
- Dette er en plante som har et helt særegent utseende. Marisko - som disse orkideene heter på norsk - ser veldig ut som en plante som man forbinder med mer tropiske strøk. Men mange arter er hardføre så det holder i norske hager. For meg er det noe med dette helt spesielle oppsynet. Likevel er de ulike sortene store og iøynefallende. De er kanskje ikke de aller letteste å få tak i, men heller ikke noen umulighet. Min anbefaling er å gå for hybridene som finnes for salg her til lands. De er lettere å få til enn en art, og blir også til en større tue raskere enn artene i naturen. Det hyggelige er at den også finner seg greit til rette på den utfordrende nordsida av huset. Cypripedium trives ikke i ettermiddagssola, og tåler en god dose skygge. De trives i kalkrike omgivelser og liker godt en vokseplass med god drenering. Disse plantene anbefales på det sterkeste, selv om de kanskje oppleves som en anelse kostbare. Men de er helt klart verdt investeringen.

3. Hepatica nobilis alba

Hepatica nobilis alba
 - Dette er vårens store blikkfangsstaude, og etter min mening nok en fantastisk plante. De har helt klart sin egen sjarm når det ellers er svart i bedene og de kommer opp tidlig på våren. Staudene kan bli stående en stund utover våren, og har også et flott bladverk. Dette er planter som gjør seg veldig godt i sola på våren, og som virkelig kommer til sin rett når de utvikler seg til store tuer. Sørvendte skråninger er en god plass for disse plantene. Men det må helst stå trær over for å danne skygge etter blomstringen. Står plantene i sol risikerer man at bladene svies. Disse plantene finner man i alle varianter. Enkle, halvfylte og fylte og i farger som blå, rosa, hvit og lilla. Blåveisene er også planter som man finner i alle prisklasser. En vanlig blåveis kan man nok komme over for 60-70 kroner. Men det finnes som sagt mange varianter og like mange samlere som er villige til å bla opp store summer om den rette hepatica-varianten dukker opp for salg. De mest sjeldne og flotteste variantene av ulike former for blåveis kan gå for tusenvis av kroner per eksemplar. 

4. Saxifraga cortusifolia rubrifolia

- Her kommer en spesiell sak. Saxifraga er best kjent som en steinbedsplante som trives aller best i sola. Men det er ikke tilfellet for denne saken. Den kan godt plasseres skyggefullt, og melder sin ankomst tidlig på våren. Da kommer den til syne med et fantastisk flott bladverk som holder stand hele sesongen i gjennom. På slutten av sesongen - nærmere bestemt i oktober kommer det noen snøhvite blomster som representerer en bonus ved denne planten. Det er uansett bladverket som er spektakulært på denne stauden. Derfor vil jeg overhodet ikke ha problemer med å anbefale stauden for de stedene i landet som ikke rekker å se stauden i blomst. 

5. Anemone nemorosa "Robinsoniana"

Anemone nemorosa "Robinsoniana"
- Det er veldig mye flott å finne blant hvitveisene. Derfor følte jeg også at det var naturlig å finne rom for denne plantesorten på min liste over flotte woodland-planter. Anemoner er en plante som relativt fort danner store matter. Variasjonene her er stor, og hybridene mange. Også denne sorten finner seg fint til rette i skyggen på nordsida av huset. Blant hvitveisene velger jeg meg Anemone nemorosa "Robinsoniana". Denne veksten blir 20-25 centimeter i min hage på Kvernaland. Det er en blå hvitveis som ikke står noe tilbake for noen av de andre anemonene. Den sprer seg også relativt fort og danner en brukbar bestand. Uansett er et flott syn i woodlandet på vårparten.