fredag 27. november 2015

Hagemannen ved Rocky Mountains fot

PLANTEINTERESSERT: Cohan Fulford har opparbeidet et betydelig antall stauder på sin eiendom i Condor i Vestre Canada. Foto: privat

Mann for sine stauder

Cohan Fulford har funnet sitt staude-Mekka ved foten av Rocky Mountains i vestre del av Canada.

Cornus canadensis
51-åringen har funnet sitt sted å boltre seg på i hjemmet sitt nær Condor i Ontario i Canadas vestre del. Det er her - ved den nordligste delen av Rocky Mountains - at Fulford har funnet sitt sted å utforske sin store lidenskap og fritidsinteresse. 
- Det er flott å endelig ha denne muligheten til å dyrke sine egne planter. Det har ikke vært noen selvfølge for meg i en betydelig periode av livet, sier Fulford.
I 25 år har nemlig planteentusiastens hjem vært i flere av de canadiske storbyene. 
- Her har det ikke vært mulig for meg å drive med hagedrift utendørs. Da har det heller blitt til at man har sverget til en rekke planter i potter innendørs. Og selv om situasjonen stiller seg annerledes for meg nå, er det slik at pottene fortsatt er med meg. For sommeren her føles litt i korteste laget. Derfor så må man jo også ha alternativer innendørs. Og jeg kan rett og slett ikke være uten planter halve året, sier hage-entusiasten. 

Mye som er hardført

Erigeron philadelphus
Om man beveger seg over grensen til USA langs den velkjente fjellkjeden, har man plutselig mange ulike alpine planter som kan være en solid utfordring å få fram for det norske folk. På canadisk side er det derimot en rekke spennende stauder som ofte er langt lettere å hanskes med enn sine amerikanske artsfrender. 
- Det er en rekke spennende stauder som finnes naturlig i våre skoger. Blant den som kan nevnes som eksempler er Zigadenus elegans, Cornus canadensis og Iris setosa. En del av hagen består også av planter som har hatt et langt liv her, sier Fulford om sine planter fra det nordamerikanske kontinentet.
Paederota bonarota
I oppveksten var det jo også slik at hagearbeidet ble sett på som rent arbeid for canadieren. Likevel gikk det ikke lange tida før den unge mannen var som planteentusiast å regne.
- Det gikk ikke lange tida før jeg startet opp å så egne frø i ungdomsårene, beretter canadieren.
Men det var først i 2007, da Fulford satte en foreløpig stopper for storbylivet og flyttet tilbake til hjemtraktene.
- Det var da jeg virkelig fikk muligheten til å starte opp min mest intensive hageperiode. Hjemme startet jeg å dyrke fram frø som jeg byttet til meg fra store deler av verden. Det har etter hvert førtr til at 51-åringen har opparbeidet seg en stor hage med mange ulike arter og hybrider.
- Det er jo fantastisk å kunne dyrke planter i Canada som egentlig har sin opprinnelse i India, i Argentina eller i Australia hjemme i Canada. Men det er fullt mulig, sier Fulford.

Stort spekter

Townsendia leptotes
Den mangeårige opparbeidelsen av hagen har etter hvert også ført mange ulike plantegrupper inn i
hagen. På sin eiendom har han klart å samle stauder som krever stor variasjon hva vokseplass angår. 
- Jeg har planter i flere ulike typer jordsmonn på eiendommen min. Dette dreier seg både om alt fra hardføre kaktus-arter, som skal ha mye sand og drenering i sitt jordsmonn, Et eksempel på planteslekter som trives godt under slike forhold er Eriogonum, Maianthemum og mange typer Asters. I den andre enden av eiendommen har jeg flere typer planter som liker fuktige vekstforhold. Blant slektene som finnes i disse bedene er Pulsatilla, Saussurea, Geranium og Potentilla, forklarer 51-åringen. 
Viola aetolica
Han har også tenkt godt over hva som representerer hans store drivkraft i virket som hobbygartner. 
- Det er plantene i seg selv som min entusiasme knyttes til. Her er det måten som de tilpasser seg på i nature, overlevelsesevnen, samspillet med insekter og dyr, Alt fra former til farger og tekstur fascinerer meg. Så er det også slik at jeg  setter mer pris på en sjelden, merkelig og sær plante enn en som rett og slett bare er flott å se på. For meg er det planten selv som står i sentrum, sier Fulford.

FAKTA
Navn: Cohan Fulford
Alder: 51
Favorittplante: Et veldig vanskelig spørsmål å besvare, for det er mange av dem. Men Pulsatilla-slekten har mye flott å by på.
Aktuell: Storsamler av stauder fra hele verden i sin hage i Condor vest i Canada.

der i Condor, Alberta i vestlige Canada.

tirsdag 10. november 2015

Jobber i et eldorado

FORSKER: Paul-Eric Aspholm er forskeren som kom til Svanhovd i Øst-Finnmark for drøyt 20 år siden. Siden har han blitt godt kjent med Pasvikdalens rike artsmangfold hva orkidéer angår. Foto: Helge M. Markusson

- Man er utrolig heldig som får jobbe her

Paul-Eric Aspholm søkte på jobben som biolog på Svanhovd forskningsstasjon for 20 år siden. Det var inngangen til et floramessig eldorado i Pasvikdalen som han ikke har sett maken til.

Det ble klart etter at biologen oppdaget stillingsannonsen som spurte etter en forsker på Svanhovd forskningsstasjon.
- Det er ikke alle som får lov til å utøve sitt yrke som biolog. Det er knapt med stillingsannonser innenfor området. Derfor erindrer jeg at jeg følte meg heldig som kunne få lov til å jobbe med et fagområde  hvor jeg kunne anvende min utdannelse. Det flyter ikke akkurat rundt med biolog-jobber, så jeg var sjeleglad, sier den rutinerte biologen.

Orkidé-eldorado 

Cypripedium calceolus
Da han startet i virket på forskningsstasjonen oppdaget Arendal-mannen at dette stedet øst i Nord-Norge har et spesielt klima. Det bidro også til et unikt artsmangfold.
- Det såkalte mikroklimaet er spesielt her i Pasvik. Det er såpass langt inn i landet at klimaet er et langt annet enn hva man opplever ute ved kysten. Klimaet er også et sted hvor ulike orkideer har funnet et voksested som de kan trives i, sier Aspholm. 
Tilbake i 2009 var han med på å kartlegge alle de ulike orkidéartene som befinner seg i den omfangsrike dalen. Og det var slett ikke få.
- Av de noen og 30 artene som finnes i Norge, er det funnet 11 ulike arter her i Pasvik. Her har det blitt påvist funn av marisko, flekkmarihånd, smalmarihånd, skogmarihånd, grønnkurle, brudespore, småtveblad, knerot, fjellhvitkurle og min egen orkidé-favoritt korallrot. Tre år senere ble det også påvist funn av huldreblomst i dalen, sier Aspholm om mangfoldet av orkideene.

Utfordringer

Eng med Marihånd (Dactyloriza maculata)
Men det rike artsmangfoldet i Pasvikdalen er truet. Det er det flere årsaker til. 
- Det dreier seg om flere ulike årsaker til at enkelte typer orkideer kan bli truet. En ting er at artene ofte trives på åpne og solrike steder som eksempelvis i en åpen eng. At det i større grad enn tidligere gror til av busk og kratt er en klar utfordring, som gjør sitt til at framtida til enkelte arter i Pasvik er i fare, sier Aspholm, og utdyper:
- Det andre elementet som setter orkidéenes framtid på prøve er den globale oppvarmingen. Mange typer er avhengig av bestøving ved hjelp av - og i symboise med - visse typer insekter. Når en stadig varmere sommer fører til at insektenes aktivitet ikke lenger foregår synkront, så har vi et problem.
- Enorm opplevelse
Mannen som i tidlig alder oppdaget orkideer som Brudespore og Nattlys hjemme i Arendal, legger ikke i mellom at opplevelsen av orkideene ute i naturen blir prissatt høyt.
- Det er mye med naturopplevelsene som fortjener å karakteriseres som ubetalelig. Det å eksempelvis snuse inn duften av en Marisko ute i naturen er en fantastisk opplevelse. Det samme gjelder å oppleve engene av Flekkmarihånd som eksempelvis finnes ved Grense- Jakobselv på Varanger-halvøya. 
- Har du noen tips til de som ønsker å ha orkideer i sin egen hage?
- Orkideer som finnes i naturen oppfordrer vi folk til å la stå. Men når det kommer til ulike typer hageorkideer kjøpt fra forhandler, er det noen fellestrekk som gjelder for de fleste. Staudetypen er liker såkalt alkalisk jord som holder høy pH. Samtidig er dette planter for viderekommende som har fascinerende symbioser. Familiens kompleksitet gjør den også interessant og utfordrende å holde på med, mener Aspholm.
Men for hans egen del er det andre planter som er hans personlige favoritter.
- Jeg har dykket i 40 år, og har svømt litt i elver som Pasvikelva. Her finnes det skoger av såkalte tjønnaks. Å se opp på disse fra bunnen av elva minner mest om en palmeskog. Det er en magisk opplevelse, mener forskeren.


Fakta
Navn: Paul Eric Aspholm
Alder: 56.
Favorittplante: Tjønnaks (Potamageton natans).
Aktuell: Har gjennom 20 år fått muligheten til å forske på Pasvikdalens økosystemer 
og har deriblant forsket på et rikt antall orkidéer.