- Man er utrol ig heldig som får jobbe her
Paul-Eric Aspholm søkte på jobben som biolog på Svanhovd forskningsstasjon for 20 år siden. Det var inngangen til et floramessig eldorado i Pasvikdalen som han ikke har sett maken til.
Det
ble klart etter at biologen oppdaget stillingsannonsen som spurte etter en
forsker på Svanhovd forskningsstasjon.
- Det er ikke alle som får lov til å utøve sitt yrke som biolog. Det er knapt med stillingsannonser innenfor området. Derfor erindrer jeg at jeg følte meg heldig som kunne få lov til å jobbe med et fagområde hvor jeg kunne anvende min utdannelse. Det flyter ikke akkurat rundt med biolog-jobber, så jeg var sjeleglad, sier den rutinerte biologen.
Da
han startet i virket på forskningsstasjonen oppdaget Arendal-mannen at dette
stedet øst i Nord-Norge har et spesielt klima. Det bidro også til et unikt
artsmangfold.
- Det såkalte mikroklimaet er spesielt her i Pasvik. Det er såpass langt inn i landet at klimaet er et langt annet enn hva man opplever ute ved kysten. Klimaet er også et sted hvor ulike orkideer har funnet et voksested som de kan trives i, sier Aspholm.
Tilbake i 2009 var han med på å kartlegge alle de ulike orkidéartene som befinner seg i den omfangsrike dalen. Og det var slett ikke få.
- Av de noen og 30 artene som finnes i Norge, er det funnet 11 ulike arter her i Pasvik. Her har det blitt påvist funn av marisko, flekkmarihånd, smalmarihånd, skogmarihånd, grønnkurle, brudespore, småtveblad, knerot, fjellhvitkurle og min egen orkidé-favoritt korallrot. Tre år senere ble det også påvist funn av huldreblomst i dalen, sier Aspholm om mangfoldet av orkideene.
Men
det rike artsmangfoldet i Pasvikdalen er truet. Det er det flere årsaker
til.
- Det dreier seg om flere ulike årsaker til at enkelte typer orkideer kan bli truet. En ting er at artene ofte trives på åpne og solrike steder som eksempelvis i en åpen eng. At det i større grad enn tidligere gror til av busk og kratt er en klar utfordring, som gjør sitt til at framtida til enkelte arter i Pasvik er i fare, sier Aspholm, og utdyper:
- Det andre elementet som setter orkidéenes framtid på prøve er den globale oppvarmingen. Mange typer er avhengig av bestøving ved hjelp av - og i symboise med - visse typer insekter. Når en stadig varmere sommer fører til at insektenes aktivitet ikke lenger foregår synkront, så har vi et problem.
- Enorm opplevelse
Mannen som i tidlig alder oppdaget orkideer som Brudespore og Nattlys hjemme i Arendal, legger ikke i mellom at opplevelsen av orkideene ute i naturen blir prissatt høyt.
- Det er mye med naturopplevelsene som fortjener å karakteriseres som ubetalelig. Det å eksempelvis snuse inn duften av en Marisko ute i naturen er en fantastisk opplevelse. Det samme gjelder å oppleve engene av Flekkmarihånd som eksempelvis finnes ved Grense- Jakobselv på Varanger-halvøya.
- Har du noen tips til de som ønsker å ha orkideer i sin egen hage?
- Orkideer som finnes i naturen oppfordrer vi folk til åla stå. Men når det kommer
til ulike typer hageorkideer kjøpt fra forhandler, er det noen fellestrekk som
gjelder for de fleste. Staudetypen er liker såkalt alkalisk jord som holder høy
pH. Samtidig er dette planter for viderekommende som har fascinerende
symbioser. Familiens kompleksitet gjør den også interessant og utfordrende å
holde på med, mener Aspholm.
Men for hans egen del er det andre planter som er hans personlige favoritter.
- Jeg har dykket i 40 år, og har svømt litt i elver som Pasvikelva. Her finnes det skoger av såkalte tjønnaks. Å se opp på disse fra bunnen av elva minner mest om en palmeskog. Det er en magisk opplevelse, mener forskeren.
- Det er ikke alle som får lov til å utøve sitt yrke som biolog. Det er knapt med stillingsannonser innenfor området. Derfor erindrer jeg at jeg følte meg heldig som kunne få lov til å jobbe med et fagområde hvor jeg kunne anvende min utdannelse. Det flyter ikke akkurat rundt med biolog-jobber, så jeg var sjeleglad, sier den rutinerte biologen.
Orkidé-eldorado
Cypripedium calceolus |
- Det såkalte mikroklimaet er spesielt her i Pasvik. Det er såpass langt inn i landet at klimaet er et langt annet enn hva man opplever ute ved kysten. Klimaet er også et sted hvor ulike orkideer har funnet et voksested som de kan trives i, sier Aspholm.
Tilbake i 2009 var han med på å kartlegge alle de ulike orkidéartene som befinner seg i den omfangsrike dalen. Og det var slett ikke få.
- Av de noen og 30 artene som finnes i Norge, er det funnet 11 ulike arter her i Pasvik. Her har det blitt påvist funn av marisko, flekkmarihånd, smalmarihånd, skogmarihånd, grønnkurle, brudespore, småtveblad, knerot, fjellhvitkurle og min egen orkidé-favoritt korallrot. Tre år senere ble det også påvist funn av huldreblomst i dalen, sier Aspholm om mangfoldet av orkideene.
Utfordringer
Eng med Marihånd (Dactyloriza maculata) |
- Det dreier seg om flere ulike årsaker til at enkelte typer orkideer kan bli truet. En ting er at artene ofte trives på åpne og solrike steder som eksempelvis i en åpen eng. At det i større grad enn tidligere gror til av busk og kratt er en klar utfordring, som gjør sitt til at framtida til enkelte arter i Pasvik er i fare, sier Aspholm, og utdyper:
- Det andre elementet som setter orkidéenes framtid på prøve er den globale oppvarmingen. Mange typer er avhengig av bestøving ved hjelp av - og i symboise med - visse typer insekter. Når en stadig varmere sommer fører til at insektenes aktivitet ikke lenger foregår synkront, så har vi et problem.
- Enorm opplevelse
Mannen som i tidlig alder oppdaget orkideer som Brudespore og Nattlys hjemme i Arendal, legger ikke i mellom at opplevelsen av orkideene ute i naturen blir prissatt høyt.
- Det er mye med naturopplevelsene som fortjener å karakteriseres som ubetalelig. Det å eksempelvis snuse inn duften av en Marisko ute i naturen er en fantastisk opplevelse. Det samme gjelder å oppleve engene av Flekkmarihånd som eksempelvis finnes ved Grense- Jakobselv på Varanger-halvøya.
- Har du noen tips til de som ønsker å ha orkideer i sin egen hage?
- Orkideer som finnes i naturen oppfordrer vi folk til å
Men for hans egen del er det andre planter som er hans personlige favoritter.
- Jeg har dykket i 40 år, og har svømt litt i elver som Pasvikelva. Her finnes det skoger av såkalte tjønnaks. Å se opp på disse fra bunnen av elva minner mest om en palmeskog. Det er en magisk opplevelse, mener forskeren.
Fakta
Navn: Paul Eric Aspholm
Alder: 56.
Favorittplante: Tjønnaks (Potamageton natans).
Aktuell: Har gjennom 20 år fått muligheten til å
forske på Pasvikdalens økosystemer
og har deriblant forsket på et rikt
antall orkidéer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar