Grønn gledesspreder

SUKSESSRIK: Mette Stensholt Schau har ledet Grønn Glede gjennom 11 sesonger. Med henne som programleder har programmet blitt umåtelig populært i hele Norden.

Hagegledens ansikt utad

Mette Stensholt Schau skulle bare levere et programkonsept til sin arbeidsgiver. 12 år senere kan hun se tilbake på 11 sesonger som programleder for Nordens mest sette livsstilsprogram. 

Tilbake i 2001 var det i utgangspunktet ikke programlederjobben journalisten fra Larvik hadde i tankene når hun sendte inn sitt programkonsept til sin arbeidsgiver.  Hun hadde riktignok to programmer for "Ut i naturen" på samvittigheten, men var i utgangspunktet kun programutvikler.

- Men når det begynte å dra seg til så var det jo jeg selv som visste best hvordan programmet skulle ledes. Når spørsmålet om programlederjobben kom så ble det til slutt til at jeg valgte å takke ja, erindrer Stensholt Schau. 

Stor interesse

Andre tv-kanaler som gjorde programjobber som kretset rundt hageinteresse valgte etter hvert å legge sin satsing på is. "Grønn glede" med en smilende Stensholt Schau i tv-ruta fungerte derimot som en seermagnet. Stadig flere seere strømmet til tv-en for å følge med på hvilke hageprosjekter som Larvik-kvinnen og hennes gartner foretok seg. 

- Det har vært en fantastisk jobb å ha på sommeren. I sesongen strømmer e-postene inn i bøttevis. Mange ønsker at vi skal ta turen til nettopp deres hage. Seertallene ligger på rundt en halv million for hvert program. Slike tall er det kun "Norge Rundt" som kan vise til, sier Stensholt Schau om programmene som også går sin seiersgang på Nett-TV. 

Suksessformel

Selv har programlederen også en mening om hvorfor konseptet har lyktes med å få folk til å sette seg ned foran tv-en når programmet har sin sendetid.

- Mest av alt tror jeg at vi har lyktes med å gjøre "Grønn Glede" til et folkelig tv-program. Vi er ikke så opptatte av at lista skal legges så høyt. Det vi holder på med skal være mulig for de aller fleste å gå løs på. Så er det selvfølgelig mye hageglede involvert, humrer Stensholt Schau.
Hun har også muligheten til å benytte seg av ressursene til NRKs distriktskontorer i vårt langstrakte land. Slikt blir det mange hagebesøk av.
- I løpet av vår tid har vi vært i over 100 hager. Det har vært en fantastisk reise å være med på, sier programlederen, som samtidig presiserer at hun ikke er med på disse hagebesøkene.

 - Men du har også spadd en del jord i gjennom dine 11 sesonger som leder for programmet?

- Det er helt riktig. Og det folk flest kanskje ikke tenker på er at det tross alt ikke er noen stor stab som er i sving og ordner til i full fart. Det bli mye å gjøre både for meg og gartner Tom Egeberg Hval. Da hender det også at fotografen vår er nødt til å spa litt han også, sier Stensholt Schau.

Ny tradisjon?

I desember er det vanligvis pause for Grønn Gledes redakjon som teller to og et halvt årsverk. Slik blir det derimot ikke i år.
- For første gang skal vi sende to juleprogrammer i år 9.- og 16. desember. Det ser vi veldig fram til, påpeker programlederen.
- Hvordan ser programmets framtid ut?
- Det som er sikkert er at det ikke vil forløpe til evig tid med meg som programleder. Men vi har fått bestilling på å lage programmet i to seonger til. Hva som da skjer er foreløpig uvisst.
- Hvilken hage framstår som den største opplevelsen å jobbe fram gjennom 11 sesonger?
- For meg ble den gamle byhagen i Sandefjord en utrolig spennende opplevelse å utvikle. Her var det overgrodd med ugress, søppel og brukte narkosprøyter. Men under jorda lå en hage hvor strukturen var meget godt bevart. Det opplevdes nesten som en arkeologisk utgravning å være med på utviklingen av hagen. I tillegg ble også resultatet veldig bra, sier Stensholt Schau.

 

 Fakta 

Navn: Mette Stensholm Schau

Alder: 50

Favorittplante: Må ha en med for hver årstid. På våren må jeg ha med tulipanene. Sommerstid har jeg sansen for høye riddersporer, mens jeg er veldig glad i oktoberbergknappen på høstparten.

Aktuell: Er programleder for 11. året for det populære livsstilsprogrammet Grønn Glede på NRK.

Man blir betatt av blåveisen...og et forord

VAKKER: Hepatica nobilis er vakker som blikkfangsstaude med sin intense blåfarge. Foto: Magnar Aspaker

    ...men tankene mine får du alltid

- Skriver du for en blogg, og ikke en avis? Da vil jeg trekke intervjuet!

Det var den noget merkelige situasjonen som oppsto etter at en hyggelig hageprat på en snau time begynte å nærme seg slutten i kveldstimene tidligere denne uka. Der og da aksepterte jeg naturlig nok ønsket om å ikke bidra til min blogg. Det sto naturlig nok ikke om død og liv for min del.

I ettertid har jeg likevel et ønske om to ting. Det ene er å klargjøre hva som er grunnen til at jeg faktisk skriver denne bloggen i opp til flere ukentlige innlegg. Det andre er å dele det jeg har av kunnskap som kom ut av samtalen fra tidligere i uka, uten å tilkjennegi hvem det faktisk var jeg snakket med.

Bloggere flest - og da spesielt disse rosabloggerne - er eksempelvis ute etter reklame på sine sider for å få inntekter gjennom sin virksomhet. Jeg har det helt motsatt. Jeg ønsker ikke et rødt øre for tida som legges ned i bloggingens tjeneste. Slikt vil være med på å skade objektiviteten i mitt yrke som journalist. Og det skal vi ikke ha noe av.

Likevel legger jeg ned en god del tid som kunne ha blitt brukt til dorming foran tv-en, til å kjøsse på kjerringa eller til å plante millioner av løk og frø. Men jeg skriver altså blogg. Dette gjør jeg ikke for at norske hagegale skal kunne telle mine fregner etter en dag ute i sola med hagearbeid. 

Derimot ønsker å vise fram bredden av hva som er mulig å få til i det ganske land. Jeg ønsker å presentere personene som nedlegger en stor jobb for å holde hagene sine i hevd. Og jeg ønsker å finne fram til hva som utgjør drivkraften for den enkeltes hagegjerning.

Jeg har overhodet ingen uærlige hensikter. Men jeg forbeholder meg samtidig retten til å stille spørsmål som er med på å belyse sannheten.

Hepatica - vårens vakreste eventyr 

 

Etter manges mening er hepatica - eller blåveis, på godt norsk - vårens store blikkfangsstaude. Den blomstrer fra april til juni. Planten finnes i mange ulike underarter, som hepatica japonica, hepatica henryii, hepatica asiatica, hepatica acuta eller hepatica acutiloba. De blåveisene som likevel er desidert mest utbredt vårt langstrakte land er hepatica nobilis (nordisk blåveis) og hepatica transilvanica (ungarsk blåveis).

Kjennetegnene til de to mest kjente blåveisartene i Norge er forskjellige. Hepatica nobilis er den som er minst av vekst. Samtidig har den sin styrke i en veldig sterk fargeintensitet som gjør blomstringen veldig flott. En sterk side ved Hepatica transilvanica er at den er en del større og kraftigere i veksten enn sin nordiske slektning. Fargen på blomsten er derimot svakere hos transilvanica. Av kjennere kan krysninger mellom disse to artene arve det beste fra begge. Det betyr også at disse krysningene er meget ettertraktede, og kan være priset relativt astronomisk.

I motsetning til hva det norske navnet antyder, trenger ikke blåveisen å være blå. Hepatica finnes i ulike fargevarianter som hvit, rød, lilla eller flerfarget. Den kan også være varianter som har fått egne navn grunnet endring i bladverk eller i fargen på støvbærerne. 

Det som er ekstra hyggelig med hepaticaene er at de kan bli svært gamle. Det er registrert eksemplarer som har blitt 200 år. Samtidig er det også slik at frøene til plantene bør være ferske for å få den nødvendige spiringen. I tillegg er plantene trege å fostre opp. Det går fire år før man kan forvente å se planter blomstre fra frø. Derfor styrer mange gartnerier unna denne planten. Likevel finnes det en håndfull norske gartnerier hvor det er mulig å få tak i flere ulike varianter. 

Jorda hepaticaene står i bør være kalkrik. Planten er kalkelskende og er veldig glad i lauvkompost. Du kan også forandre pH-en i jorda di ved å kalke jorda di for hånd. Poenget er uansett at posene med hagejord som kjøpes i kagesentrene i utgangspunktet holder en for sur pH til at dette er optimalt for plantearten.

To tyske gartnere skiller seg ut på området hepatica. Det er Jürgen Peters som har tilhold nord i landet. Andreas Haendel er gartner nummer to. Han hører til i nærheten av Berlin. Begge tilbyr et stort antall variasjoner, som du riktignok må finne deg i å betale godt for. Når det er sagt har du en solid sjanse til å finne noe helt spesielt hos disse to som du ikke finner andre steder. Arrangeres det såkalte importer kan man komme fra en slik greie uten å bli fullstendig flådd.

Dette er kunnskap jeg sitter igjen med etter den hyggelige praten tidligere i uka. 

Enjoy!

Ivar

Topp 5 - frøsådd

Listene sier alt

Det er nå på tide å introdusere en ny spalte på min blogg. Den kalles "Topp 5", og er rett og slett en prioritert liste over hvordan man ser på ulike aspekter av hagevirksomheten.

I noen tilfeller - som dette - vil jeg selv presentere hva jeg selv mener om et emne. I andre tilfeller er håpet at det skal være mulig å hente inn eksperthjelp utenfra som kommer med sine opplistede prioriteringer. For at denne spalten skal fungere godt, er jeg nødt til å få innspill fra hagefolk som har vært ute og gått i hagen en vinterdag før.

For å få  konseptet til å fungere, er jeg også avhengig av dere lesere kommer med deres kommentarer og forslag til egne lister.

Hvilke frøsådder er du mest spent på å se resultatet av? Hvorfor?

  

Delphineum Brunonianum 

En rett ut fantastisk staude fra Himalaya som jeg foreløpig ikke har hatt annet enn småplanter av. Den blir sådd på ny i år. Håpet er at den skal trives hos meg. Og at dette er snakk om en lav og kompakt plante hever totalinntrykket ekstra. Innertier!  

Hepatica-varianter

Har sådd kassevis av ulike varianter av hepatica, eller blåveis. Både nobilis og transylvanica er representert i mine 8-10 kasser. En rett ut fantastisk plante med en meget tiltalende blomst på våren. Dessuten kan det også tillegges at denne karen ikke er fredet, som myten sier.

 Lewisia Tweedyii

Dette er en av svært få sukkulenter som er hardfør på 69 grader nord. Men det er den altså. Fra tidligere har jeg allerede et bed av Lewisia cotyledon som er slående vakre. Tweedyi har enda større blomster, og blir forhåpentlig en spennende nykommer i 2013. (Om jeg så må kjøpe den :D). 

Erytrichium Nanum

Her sier bildet fra Vladislav Piatek mer enn 1000 ord. Denne hardføre alpeplanten er et virkelig syn her. Andre som har et forhold til arten har sagt at dette er et ekstraordinært bilde. En frøpose skal uansett strøs over ei potte hos meg. Denne er det jo lov å håpe på. 

Glaucidium Palmatum

Dette er en herlig woodlander som er godt kjent hos mange. Likevel er den slående vakker i sitt utseende. Grunnen til at denne ikke hører hjemme høyere på min liste er at den er en tålmodighetsprøve å vente på. Ofte går det 3-4-5 sesonger før den er ferdig utvokst.

HUSK Å BIDRA MED EGNE LISTER.

Brenner for botanikk

DEDIKERT: Kristian Nyvoll mener at jobben hans som gartner i Tromsø Botaniske Hage betyr utrolig mye for han. Til daglig har han medansvaret for rundt 5.000 arter fordelt på 62 mål i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Verdens Gang

 Denne mannen har drømmejobben

- Jeg blir emosjonell bare jeg snakker om jobben min.

Kristian Nyvoll er gartner i Tromsø Botaniske Hage på tiende året. Hans jobb dreier seg om å holde styr på 5.000 ulike arter i den spektakulære arktisk-alpine botaniske hagen på Tromsøya. Og han elsker hvert minutt av arbeidstida.

- Det har vært snakk om ti fantastiske år her i den botaniske hag. Og jeg håper minst at det blir ti til, sier gartneren som opprinnelig er fra Alta, før han igjen tar ordet:

Cremanthodiom Oblongatum

- Hagen har blitt en stor ting i livet mitt. Jobben min gjør meg veldig godt livsmessig. Den framhever andre typer verdier en man kanskje er vant til i en stadig mer materialistisk rettet samfunn. Jeg kan ta meg selv i  å sitte på søndagskvelden og glede meg til jobben på mandag, påpeker gartneren.

Verdens nordligste

Tromsø Botaniske Hage er verdens nordligste arktisk alpine hage på 70 grader nord. Den drives av Tromsø Museums seksjon for Naturvitenskap. Per dags dato har hagen tre ansatte. De styrer showet i hagen som er åpen hele døgnet, alle dager i året. 62 mål med hage ligger for deres føtter og er deres ansvar. 

-  Arealmessig er vi en liten botanisk hage. Men samtidig er plantetettheten høy, understreker Nyvoll.

Hagen er delt i 20 ulike grupper, og omhandler planter fra alle verdenshjørner, forklarer Nyvoll. 

Overraskelsen er stor når man ikke bare finner planter fra arktiske strøk i hagen. Her er også ulike typer planter fra Sør-Amerika, fra Afrika, fra Himalaya og til og med fra Antarktis.

- Antarktis var vel det eneste kontinentet som vi faktisk hadde komplett en periode, humrer Nyvoll om det faktum at kontinentet kun har to arter i sin flora.

Hyller Thon 

Saxifraga Burseriana "Ganymede"

Da telleverket kom opp i hagen for et par sesonger siden, viste det at folket virkelig kom i hopetall for å se spennende arktisk-alpine planter. 

- Sommeren 2011 hadde vi 42.000 mennesker innenfor portene. I år fikk 34.000 oppleve hagen, beretter Nyvoll om hagen som ble grunnlagt i 1994.

Han understreker at hagen har flere samarbeidspartnere og ildsjeler som har betydd mye for hvordan den ser ut i dag. Likevel er det en person som skal ha en større porsjon av æren for utviklingen av hagen.

- Bjørn Thon og Skarberg Planteskole er helt sentral i vår utvikling av denne hagen. Han har vært med på å bygge den botaniske hagen opp fra grunnen. I tillegg tipper jeg også at rundt 80 prosent av plantene er levert fra han. I tillegg har vi også hatt et godt samarbeid med kjente skikkelser som Magnar Aspaker, Ole Olsen og Kjell Dragland, påpeker Nyvoll.

Har sine favoritter

Anemone Narcissflora

Nyvoll framhever også deler av hagen som ekstra spesielle.
- På 1980-tallet kom en tidligere nestor i nordnorsk hagebruk med uttalelsen: "Rhododendron kan dere bare glemme der oppe i Tromsø. Enkelte kan gå i Bodø, men en skal ned til Bergen for å kunne dyrke Rhododendron, beretter gartneren.

Utspillet fikk følger. Rhododendron skulle forsøkes på 70 grader nord.

- I protest mot uttalelsen skulle Dagfinn Brønnlund Nilsen og Finn Haugli prøve ut arten i Tromsø. Oppsummert har denne protesten ført til at vår Rhododendron-samling nå rommer mer en 50 arter og flere hybrider.

Han framhever også hagens avdeling av Saxifraga og sildre som en av de mest prestisjetunge.

- Ingen botaniske hager kan framvise en samling av Saxifraga og sildre som den vi har. Derfor er det også en samling som vi tilknyttet hagen er spesielt stolte av, understreker Nyvoll.

Fakta

Navn: Kristian Nyvoll

Alder: 42

Favorittplante: Umulig å bare nevne en! Saxifraga cotyledon, Saxifraga pubescens subsp. iratiana, Sorbus cashmeriana, Erythronium sibiricum, Scabiosa caucasica, Gentiana veitchiorum og Primula longipetiolata må alle med.

Aktuell: Jobber som gartner for verdens nordligste botaniske hage i Tromsø. Jobber med rundt 5.000 ulike planteslag.

En hel verden av geranium

FRØKEN GERANIUM: Sigrid Leruds mange geraniumer preger hennes ett mål store hage på Brandbu ved Randsfjorden. Det har blitt hennes favorittplante av mange grunner.  - Det finnes en for alle forhold, den er ofte hardfør og den blomstrer lenge.

 Storkenebb-dronningen

Sigrid Lerud har hatt et godt øye til storkenebbene siden hun var barn. Nå rommer hennes hage 150 ulike arter geranium.

Dama som opprinnelig er fra Mo i Rana har med andre ord omsorgen for halvparten av de 300 renrasede geraniumene som finnes på verdensbasis i sin hage på Brandbu ved Randsfjorden. I tillegg finnes det også et tusentalls hybrider som er avlet fram i gartnerier verden over.
- Siden jeg var barn har jeg alltid vært fascinert av plantearten. Den skiller seg ut, finnes i de aller fleste farger og i alle størrelser. Fra Geranium nanum med sine fem centimeter til Geranium psilostemon på halvannen meter, mener Lerud.

En for alle forhold

Geranium Aristatum

52-åringen som jobber som arealplanlegger i Gran kommune lister også opp storkenebbenes tilpasningsevne som et tiltrekkende trekk ved arten.
- Du finner en til alt innenfor denne plantefamilien. De som fungerer som planter i fjellhage, til bunndekkere, som høye grenseplanter. Noen kan stå i sol, andre kan plantes i skygge. Her kan man finne seg en plante for omtrent alle forhold, mener Lerud.
- Du har 150 ulike arter å hvile øynene på gjennom hagesesongen. Hva framstår for deg som den vakreste?
- Den som etter min mening er flottest, er en hybrid som dessverre ikke er helt hardfør her. Da snakker jeg om hybriden Geranium "Sue Krûg". Det forhindrer meg ikke fra å gjøre et forsøk på å overvintre den hvert eneste år. Når vintrene er snille hender det faktisk at jeg klarer å holde den i live til neste vår, påpeker Lerud, før hun utdyper:
- Jeg har også et par sorter som kanskje peker seg ut som mer spesielle. Det dreier seg om Geranium oxonianum "Wageningen" og Geranium endresii "Wargrave Pink". Begge disse to er lakserosa i fargen. Det gjør dem oppsiktsvekkende, understreker Lerud.

Flott for nybegynnere

Hun legger ikke skjul på at storkenebbene også har arter som kan være meget villige til å frøså seg i tillegg til å være god med å plutselig dukke opp hist og her med rotavleggere.
- Stankstorkenebb (Geranium robertianum) er en slik plante. Det er snakk om en flott rosa storkenebb som man blant annet kan finne i skog og mark. Tar du denne med deg inn i egen hage, så er nok faren til stede for at du ikke får den ut igjen, understreker Lerud.

Geranium Renardii

- Er geranium også noe som kan fungere godt for nybegynnere i hagesammenheng?
- Absolutt. De siste årene har det nemlig kommet noen hybrider med store, flotte blomster. Mange av dem er sterile, og setter derfor ikke frø. Energien bruker plantene i stedet til å blomstre i store deler av sesongen. Det plasserer de inn blant de aller flotteste geraniumene på markedet. Noen av disse er mulige å få kjøpt i gartnerier her til lands, sier Lerud.om staudene som blant annet heter "Rozanne", "Jolly Bee", "Patricia" og "Sweet Heidi".

Rekreasjon

Et pluss ved storkenebbene er også at de har andre tiltalende sider enn det som oppleves under blomstringen.

Geranium Oxonianum "Wageningen"

- Mange sorter har et interessant bladverk. Det er en egenskap man må verdsette når blomstringen til stauder ofte unnagjøres relativt raskt. Man ser tross alt bladverket langt lengre enn man ser blomstene.
Selv om hun trolig er den som har samlet aller flest geraniumer innenfor egen hage i Norge, kan Lerud bekrefte at jakten etter nye og flotte arter og hybrider vil fortsette.
- Man er nok i besittelse av et lite samlergen. Når man har denne lidenskapen til hage, vil man nok alltid være ute etter å øke samlingen av storkenebb. For meg er det nok lite å hente i Norge nå. Derfor vil nok nye arter bli ervervet gjennom å ta importer. I så måte er Nederland det landet hvor det er lettest å få tak i nye arter, påpeker Sigrid.
- Hva gir det deg å holde på med hagearbeid?
- Å drive med hagearbeid er min form for rekreasjon og mulighet til fysisk aktivitet. Det gir meg mye. I tillegg følger det også med en stor glede med å være genuint interessert i stauder, sier Lerud.


Fakta

Navn: Sigrid Lerud
Alder: 52
Bosted: Brandbu på Hadeland.
Favorittplante: Geranium "Patricia". Flott hybrid som blomstrer i ett fra juni og ut sesongen.
Aktuell: Har en av Norges største samlinger av storkenebb med sine rundt 150 arter.

Utvid horisontene!

 PEN, MEN VANLIG: Karpatklokkene (Campanula Carpatica) er pene. Men de er også et symbol på en typisk staude i hagesenternes sortement som i likhet med mange andre er en gjenganger. Foto: Ivar Hjelvik

- Takk for stivbeinte holdninger

Av og til kan det være lurt å satse på sikre kort. Følge stien du alltid har fulgt i år etter år fordi dette er en oppskrift som alltid har fungert for deg. Men etter min mening er dette en dårlig oppskrift for gartnerier.

Misforstå meg rett. Jeg liker for så vidt gartnerier godt jeg. De skal ha honnør for det de driver med. Uansett hvordan man ser på det, så har de bidratt til at den alminnelige kvinne og mann i vårt ganske land har sørget for å få et utvalg å velge i mellom som er greit nok. At jeg ikke liker at det i stadig større grad blir mer og mer kjøpesentervirksomhet og mindre og mindre gartneri får stå sin prøve. Når det også er slik at det på nåværende tidspunkt er viktigere å kunne betjene kassaapparatet enn å oppdatere seg på sin flora, får det også være en kamel som svelges fra min side. 

Det som derimot ikke er greit er etter min mening at gartneriene ikke er villige til å gjøre endringer i inntaket av planter til sine rader og kolonner. For markedet av nye planter er i stadig utvikling. Et stadig bredere utvalg av hardføre planter er under utvikling fra store engrosleverandører fra både innland og utland.

Likevel holder gartneriene seg til den samme gamle resepten som skaffer dem den samme menigheten år ut og år inn. Er det ikke tid for dumpingsalg på høsten, er det lite jeg gidder å redde fra deres hyller. Når jeg vandrer hyllelangs på tredje-fjerde året sitter jeg med en følelse av at jeg har sett det meste før.  Sortementet er rett  ut fargeløst. 

Hva med å prøve seg på noe nytt? Hva med å gjøre et dypdykk i sortementene? For de mange ulike og hardføre trærne, buskene og staudene finnes der ute. 

Da blir man fargerik og nyskapende i stedet for traust og blodfattig.

På en måte er jeg takknemlig. Nettopp dette førte til at jeg var på søken etter noe nytt. Da dumpet jeg over gleden ved å så selv. Og hvordan man på rimeligvis kan få fram hundrevis av sorter fra alle verdenshjørner om man har litt tålmodighet.

Jeg sier som min amerikanske venn, Neil Young:

"It's better to burn out, than to fade away"

Ivar

Dette skulle ha vært mitt første blogginnlegg

En hyllest til 

Asbjørn Hjelvik

(1955-2001)

 

 Hagearven  

Dette er min far. Han er årsaken til at jeg er totalt bitt av hagebasillen. Noen "sykdommer" kan tydeligvis gå i arv.

At jeg har kommet til et punkt i livet hvor absolutt all tid brukes til hage er mildt sagt merkelig. For det var jammen ikke mye trivsel involvert da 10 år gamle Ivar Hjelvik måtte luke mellom steinheller eller knipe millioner av knopper til de 20 hekkplantene av krypbuskfuru. Men jeg lå hodestups nede i blomsterbedet og stirret oppgitt på - for en 10-åring - uendelig mye ugress som skulle lukes før formiddagen var omme. Samtidig så jeg kameratene mine løpe av gårde med raske skritt. Enten hadde de fotballen under armen, eller fiskestanga i hånda.

På ett tidspunkt nådde den oppbyggende frustrasjonen over hagearbeid kokepunktet. Jeg gikk til min mor og utbasunerte mitt mantra.

 - Når jeg blir stor skal jeg kun ha ei bjørk, og den skal stå midt på plenen.

Samtidig var jeg vitne til at min far alltid var i farta. Med ei kjeglegran i den ene hånda og ei sjelden rosebusk i den andre. Alltid glad. Alltid plystrende eller syngende på en sang. At den kunstneriske utførelsen ikke gjorde sitt til at man kunne anbefale Idol-deltakelse, gav han blanke blaffen i. For det var i hagen han trivdes. Det var her han fant energien til å være overalt ellers. Uansett om det været seg å jobbe hundrevis av overtidstimer som anerkjent journalist, eller å stille opp på sidelinja som engasjert fotballtrener. 

Så kom den vanskelige tida. Med kulen som plutselig dukket fram på halsen din. Med kreftbeskjeden. Med tre vanskelige år. Hvor alle tårer var grått da begravelsen kom. Erstatningen var tanker om hvor urettferdig livet faktisk kan være. Om at et liv så fullt av gnist så brått kunne være over.

For var det noen som hadde livsgnist, så var det min far. Og hagearbeidet ga han en stor del av denne. Han overtok ei slåttemark av ei tomt, full av myrvann og torvtuster. Med ukuelig vilje skapte han en hage full av bartrær, med flere hundre roseslag og med tre damanlegg hvor det svømte 64 sprellende sjørøyer. En hage så spesiell at NRK måtte ta turen for å lage radioprogram. 

Det gikk noen år før jeg skjønte hva som drev deg. Hvorfor bagasjerommet stort sett til enhver tid var full av busker, trær og kukompost. 

Hvorfor villniss ble gjort om til prydhage. 

Å skape en hage oppfordrer til kreativitet og skaperkraft. Den beroligende effekten er nødvendig balsam i en hektisk hverdag. Og det gir deg muligheten til å vise verden at med tålmodig arbeid kan gråstein faktisk forvandles til gull.

Og for meg ble det visst ikke noe bjørk midt på plenen likevel,  pappa...

Ivar

 

 

 

 

 

Skandinavias staudeekspert nummer en

FRØMESTER: Magnar Aspaker tilbyr hvert år et tresifret antall staudesorter til hageinteresserte land og strand rundt. - Jeg er ikke sånn at jeg vil verne om sjeldne planter jeg har anskaffet. Da deler jeg heller gjerne. Det skaper  mye  glede og et stort kontaktnett. Foto: Ivar Hjelvik

 Legende og leksikon

Han anses som en levende legende innenfor hageverdenen. For Magnar Aspaker (68) er det vel så viktig å få muligheten til å glede andre.

Det er torsdag kveld, og oktober har akkurat takket for seg til fordel for iskalde november. Utenfor vindusglassene i Kila, 10 kilometer utenfor Harstad er det full vinter. På kjøkkenet innenfor veggene er det fullt frøfokus. I den dype tallerkenen ligger de tørre frøstandene av Allium validium. Magnar rensker med rutinerte hender. Dette har han gjort noen ganger før.

­- Er det ikke rart med denne alliumen her? Den kommer fra California. Der regnes den som en sumpløk, sier Aspaker om løken som gror som et uvær i hans egen hage på 69 grader nord.

Frølista alle venter på

27. oktober hadde klokka bikket over elleve på kvelden. Da slapp Magnar frølista som hele hage-Norge sitter og venter i spenning på. Gjennomsnittlige år betyr det at 175 sorter blir gjort tilgjengelig for hageentusiaster landet rundt. Ingen kan framskaffe ei så velholden frøliste som Aspaker.

- I år har innhøstingen av frø vært dårligere enn vanlig. Likevel tok det seg opp på slutten og endte strengt talt bedre enn man kunne frykte en periode, mener det levende staudeleksikonet.

Jobben med å klargjøre frøene er stor. Men 68-åringen er ikke i tvil om at det er verdt strevet.

- Folk blir jo så glade når de får frø i posten. Samtidig er jeg ikke sånn at når jeg har fått til en plante så skal ingen andre ha den. Jeg deler gjerne. Samtidig er det en god måte å knytte kontakter på rundt om i hageverdenen, sier Aspaker.

27 år med stauder

Tilbake i 1985 ble spiren sådd for 68-åringens vidstrakte staudeinteresse. En artikkel i Norsk Hagetidend fortalte om å så stauder og hvordan man fikk tak i billige frø hos klubber som Scottish Rock Garden Club og Sällskapet Trädgårdsamatörerna.

- Oi, dette så virkelig spennende ut, var min første tanke.

Mot slutten av 80-tallen sådde Aspaker på et jevnt høyt nivå. Likevel var det den banebrytende teknologien med internett som ble utslagsgivende for at interessen ble stadig mer omfattende.

­- Jeg var tidlig på internettet og fant ut at andre klubber og privatpersoner hadde frøbørser med frø fra alle verdenshjørner. På samme tid ble kontaktnettet stadig utvidet til å inkludere folk i mange land.

1500-2000 sorter

De mange frøsortene som har fløyet over landegrensene har også blitt til fullvoksne stauder. Og det er mange av dem.

- Jeg holdt greie på tallet inntil noen år tilbake. Da hadde jeg 1500 ulike staudesorter i min hage. Jeg falt  ned på at det ble for ressurskrevende å holde tellingen. Det var plutselig ikke så viktig for meg lenger, sier Aspaker.

­­- Hvorfor ble det riktig for deg å anlegge en staudehage?

- Jeg liker å samle på planter, og har dertil også anlagt en samlerhage. Dette er ikke noen hage som på noen måte er spesialdesignet. Når det er sagt tar staudene forholdsvis liten plass, og man kan fylle hagen med et vell av varianter. I tillegg er staudene også den typen plante hvor sonene betyr aller minst, påpeker staudeeksperten.

­- Hva er det som driver deg til å holde på med hage i ditt 69. år?

- Man er stadig på jakt etter nye planter å prøve ut. Ved å reise litt rundt og se på hager, kommer man også hjem med nye ideer som må prøves ut.

- Du er pensjonist, og kan se tilbake på mange år som hageentusiast. Hva er det som er annerledes nå i forhold til de første årene av ditt hagehold.

­- Før var det ofte slik at jeg måtte ha en plante i samlingen for enhver pris, uansett om den var pen eller mindre pen. Nå tar jeg ikke en kalori for å spa opp noe som ikke er pent å se på. Da kan jeg heller plante noe som ser pent ut, sier Aspaker

 Fakta

Navn: Magnar Aspaker

Alder: 68

Bosted: Kila, 12 kilometer sør for Harstad semtrum

Favorittplante: Det skifter fra hva som blomstrer.

Aktuell: Regnes som en av Skandinavias største staudeeksperter. Foredragsholder som reiser landet rundtfor å dele sin kunnskap. Har Norges desidert største frøliste som han deler villig av mot betaling av porto og omkostninger.