Utvid horisontene!

 PEN, MEN VANLIG: Karpatklokkene (Campanula Carpatica) er pene. Men de er også et symbol på en typisk staude i hagesenternes sortement som i likhet med mange andre er en gjenganger. Foto: Ivar Hjelvik

- Takk for stivbeinte holdninger

Av og til kan det være lurt å satse på sikre kort. Følge stien du alltid har fulgt i år etter år fordi dette er en oppskrift som alltid har fungert for deg. Men etter min mening er dette en dårlig oppskrift for gartnerier.

Misforstå meg rett. Jeg liker for så vidt gartnerier godt jeg. De skal ha honnør for det de driver med. Uansett hvordan man ser på det, så har de bidratt til at den alminnelige kvinne og mann i vårt ganske land har sørget for å få et utvalg å velge i mellom som er greit nok. At jeg ikke liker at det i stadig større grad blir mer og mer kjøpesentervirksomhet og mindre og mindre gartneri får stå sin prøve. Når det også er slik at det på nåværende tidspunkt er viktigere å kunne betjene kassaapparatet enn å oppdatere seg på sin flora, får det også være en kamel som svelges fra min side. 

Det som derimot ikke er greit er etter min mening at gartneriene ikke er villige til å gjøre endringer i inntaket av planter til sine rader og kolonner. For markedet av nye planter er i stadig utvikling. Et stadig bredere utvalg av hardføre planter er under utvikling fra store engrosleverandører fra både innland og utland.

Likevel holder gartneriene seg til den samme gamle resepten som skaffer dem den samme menigheten år ut og år inn. Er det ikke tid for dumpingsalg på høsten, er det lite jeg gidder å redde fra deres hyller. Når jeg vandrer hyllelangs på tredje-fjerde året sitter jeg med en følelse av at jeg har sett det meste før.  Sortementet er rett  ut fargeløst. 

Hva med å prøve seg på noe nytt? Hva med å gjøre et dypdykk i sortementene? For de mange ulike og hardføre trærne, buskene og staudene finnes der ute. 

Da blir man fargerik og nyskapende i stedet for traust og blodfattig.

På en måte er jeg takknemlig. Nettopp dette førte til at jeg var på søken etter noe nytt. Da dumpet jeg over gleden ved å så selv. Og hvordan man på rimeligvis kan få fram hundrevis av sorter fra alle verdenshjørner om man har litt tålmodighet.

Jeg sier som min amerikanske venn, Neil Young:

"It's better to burn out, than to fade away"

Ivar