mandag 28. mars 2016

Imponerende hagedrift på Steinkjer


HOLTAUNET: På Holtaunet ved Steinkjer har Beathe Fornes og hennes mann skapt en helt spesiell hage med rom for en av Norges største private staudesamlinger. Foto: privat

Steinkjers store hageentusiaster

Sammen med sin mann har Beathe  Fornes sørget for å bygge opp en av Norges største private staudesamlinger i egen hage på Holtaunet utenfor Steinkjer.

Beathe Fornes 
51-åringen og hennes mann John Fornes har virkelig skapt en hage som bør oppleves på gården som ble renovert på 90-tallet. Mens staudene er Beates store lidenskap, dreier Johns interesse mest om busker og trær. 
- Vi har brukt en del sommerferier de siste årene på å reise land og strand rundt. Med fra turene har det blitt med noen planter hjem, sier Fornes, før hun fortsetter å fortelle:
- Det er vel snakk om at vi har rundt 1.200 stauder og 300 ulike trær og busker i vår tre mål store hage. Plass begynner det å bli trangt med. Derfor håper vi på å sluttføre prosessen som gir oss to nye mål med hage, humrer Fornes.



- Måtte gjøre noe ute

Scabiosa caucasica Kazbek
51-åringens store interesse for hage ble for alvor vekket da hennes nå voksne barn var mindre.
 - De kunne jo ikke være utendørs alene. Samtidig er jo jeg av typen som gjerne må ha noe å gjøre. Selv om jeg alltid har likt hage, var det da den gryende interessen begynte å blomstre, sier staudesamleren fra Steinkjer. 
Sånn sett har hun og mannen et godt samarbeid på hvordan hagen skal utvikles.
- Det begynner som regel med at han setter ned et tre. Så planter jeg studer ved å dandere de rundt treet. Sånn sett utfyller vi hverandre godt, forklarer 51-åringen.
 Hun understreker også at det etter hvert har blitt viktig å ha en samling av stauder på Holtaunet.
- I tillegg til kjøreturene på sommeren, så tråler man hagesenter etter nye og spennende planter i salg. Så bruker man også internettet, og handler en del fra gartnerier innenlands. I tillegg får man fram mye spennende fra frø, som ellers ville ha vært vanskelig å få fram. I tillegg er jeg medlem av den svenske frøklubben Trädgårdsamatörerna. Gjennom slike frøklubber er det mulig å få tak i spennende frø fra en rekke sjeldne stauder, sier hageentusiasten.

Sosial arena

Iris pumilia
Blant de 1.200 staudene har hun noen store favoritter som peker seg ut.
- Pulsatilla (kubjelle) har jo alltid vært en av favorittene når disse hårete blomsterstilkene kommer med sine store blomster på våren. Så er det jo også slik at gentianaene som kommer fram på seinsommeren er fantastiske med sine knallblå blomster, sier Fornes.
Parets innsats har ikke gått upåaktet hen. Lokalpressen har for lengst viet hagen godt med spalteplass. Det samme gjelder også hos antallet hageinteresserte som jevnlig kommer for å se hva paret har fått til i hagen.
- Vi bruker hagen mye. Blant annet har vi anlagt både gapahuk og bålplass i tilknytning til hagen, hvor vi bruker mye tid  på sommeren. Så er vi også sosiale mennesker som sjelden sier nei til et hagebesøk.Men de møter ikke på noen arkitekttegnet hage hvor det er hvite, rosa og blå bed. Her møter man på litt av alt, og en god del fargekombinasjoner som fort krasjer. For fargene har ikke vært vårt fokus, sier den blide nordtrønderen.
- Det blir drukket mang en kaffekopp ute hos oss. Hagen er en veldig fin sosial ting. Interessen blant folk er også stor. Og mange har kommet med hyggelige tilbakemeldinger til oss på arbeidet som er nedlagt her på Holtaunet, sier Solum Fornes.


Ompalodes verna
Og som om ikke det var nok er 51-åringen også leder i det lokale hagelaget på Steinkjer.
- Vi teller 65 medlemmer per nå. I denne sammenhengen er vi blant annet med på "1000 åpne hager" hvor alle prosjektdeltakere holder sin hage åpen på samme dag. Det har fungert bra for vår del, og er et arrangement som er med på å skape hageinteresse. For hagelagets del er dette noe av det viktigste vi gjør i løpet av sesongen. For oss personlig er det lite som er så hyggelig som besøk av mennesker med felles hageinteresse, sier 51-åringen



.


Fakta:
Navn: Beate Lovise Solum Fornes
Alder: 51
Favorittplante: Pulsatilla apiifolia og Gentiana sino-ornata
Aktuell: Har en av Norges største samlinger av stauder med sine 1.200 ulike staudesorter.

søndag 6. mars 2016

Botanisk magisk

STORSLAGENT: Det sitter langt inne for en harstadværing å innse at Tromsø har en arktisk botanisk hage som er unik i global sammenheng. Opplevelsen denne sommeren var storslagen. På skuldrene mine sitter min for dagen tålmodige sønn, Ulrik. Foto: privat

I botanisk ekstase

Det sitter langt inne for en harstadværing å åpenlyst og hemningsløst skryte over hva Tromsø har å by på. Men har man vært i byens botaniske hage, så har man jammen ikke noe valg.

Saxifraga longifolia
For det er jo mange som tidligere har framsnakket denne arktiske botaniske hagen i byen fire timer nord for oss i Harstad. Selv om man ved flere anledninger har vært i Nordens Paris, så har det altså aldri helt passet å dra innom denne turistattraksjonen som mange søker til for rekreasjon og botanisk interesse. De aller fleste hageentusiaster har trukket fram som en fantastisk opplevelse gjennom hele sesongen. Selv hadde jeg til gode å oppleve hagen annet enn gjennom internettet. Men jeg måtte likevel stille meg det store nøkkelspørsmålet.

Hadde tromsøværingene overvurdert sin egen turistattraksjon?




Sunn skepsis

Inula rhizopetala
Men i år skulle denne mye positivt omtalte arktiske botaniske hagen endelig tas nøyere i ettersyn.

Etter at noen kjøpesenter hadde blitt trålet i gjennom og noen timer hadde blitt slått i hjel hos byens sildespisende seler og steinbiter, så var det endelig på høy tid å rulle bortover til hagen som ligger i Breivika. Endelig var det tid for å bruke kvalitetstid i denne hagen som alle har snakket om. For oss som har et nært forhold til stauder, lå dette besøket an til å bli weekendturens høydepunkt på sensommeren. Men likevel hadde jeg på en måte litt vanskelig for å tro at opplevelsen faktisk skulle være så storslagen som alle liksom skulle ha det til. Folk rundt meg med bare en liten dråpe interesse for flora var jo helt overgitte over at dette stedet et par-tre solide steinkast utenfor bykjernen.Til og med det norske og det svenske kongeparet var fulle av beundring over hva man faktisk hadde klart å få til her. En god dose sunn skepsis lå likevel i bunnen av meg da vi forlot hotellet og satte kursen for hagen. Jeg hadde da sett en del hager før. Hvor enestående kunne nå egentlig denne botaniske hagen være?





Julaften

Utsnitt fra Tromsøs botaniske hage.
Minutter senere hadde vi satt bilen fra oss på parkeringsplassen utenfor byens vitensenter. En
overivrig student som flakket rundt i området selv om vi skrev 1. august og var langt unna semesterstart, pekte mot en sti som tok oss i gjennom en løvskog som tydeligvis skulle ta slutt en gang. For der skogens sluttet, skulle visst hagen begynne. Med eldstemann på ryggen og lillesøster trillende i barnevogn like bak, var jeg klar over at dette besøkets lengde fort kunne være avhengig av tålmodigheten til mine gjeldsarvinger. Men ikke før hadde jeg tenkt tanken var det plutselig slutt på skog. Plutselig var det åpen slette. Her var skogen erstattet av samlinger av et tusentalls stauder så langt øyet kunne rekke.

Potentilla clusiana
Var det virkelig sånn å forstå at en harstadværing måtte dra til Tromsø for å komme til himmelriket på jord?

Her dukket plantene opp på rekke og rad. Orkideer, utallige typer geranium og iris, rhododendron og potentilla. Og så mye, mye mer. For særinger som meg - som gjerne kunne gå så langt at man på kveldstid kunne hente fram ei bok for å studere bilder av stauder og å pugge deres latinske navn - var det utvilsomt julaften i august.






En planteverdenen i miniatyr 

Delphineum confusum
Jeg begynte å stresse. For dette måtte oppleves og det i fulle drag. Jeg rev til meg min kones speilreflekskamera og skjønte at det ikke fantes tid for spasering og studering med stoisk ro. Jeg begynte å løpe rundt som en gærning mellom bedene med planter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Himalaya. Samtidig raste latinske navn i gjennom hodet mitt. Foran meg bugnet det over av sensommer-stauder som blomstret i sin prakt. Noen dro jeg kjensel på. De fleste var likevel sjeldenheter som åpenbarte seg for første gang. De var fordelt i 20 bed, og var representert fra seks kontinenter. Her fant du det aller meste. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Valget falt på å småløpe fram og tilbake mellom staudebedene som en hodeløs høne. Kameraet knipset på høytrykk for å febrilsk avbilde mest mulig av herligheten. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha småløpt en 10.000-meter mellom bedene. For folk flest minnet jeg sikkert mest om en siklende rabies-hund uten spesielt god dressur.Men det ga jeg egentlig blanke blaffen i. For her hadde altså Tromsøs botaniske ildsjeler klart å samle stauder fra verdens tak og klart å få dem til å trives på 69,39 grader nord. Resultatet var en botanisk hage som er helt unik i verdenssammenheng.
Jeg hadde for lengst innsett at byrivaliserngen måtte stues bort i denne sammenhengen. Folk som jeg hadde snakket med hadde rett hele tida. Superlativene var treffende så det holdt. Og forhåndsskepsisen var totalt ubegrunnet. Timen som ble nedlagt i den botaniske hagen var i relativ ro og mak, og ble en fantastisk opplevelse. Og en ting er sikkert. Dette var livets første besøk i byens arktiske botaniske hage. Men det skal jammen ikke bli det siste.