Godt nytt år - Topp 10 i år 5

BOBLE: Jeg skal være så ærlig at jeg gjerne skulle ha hatt denne Trillium-hybriden med på årets liste. Men bortkommen navnelapp er dessverre med på å plassere den knalltøffe planten utenfor topp 10 i år. Kom gjerne med løsningen på mysteriet. Foto: Ivar Hjelvik Topp ti når det har kommet til år fem Det er igjen vanskelig å velge og vrake når det er duket for topplister fra sin egen hage når 2017 for alvor beveger seg inn i sin siste fase. Når man begynner å komme mot slutten av et år er det en god ting å se tilbake på året som har gått. Da kan man være etterpåklok og trekke ut lærdom av hvordan man har løst de ulike sakene som har dukket opp på livets vei i 2017. Så kan man stake ut kursen for det nye året, og komme med sine mantra for året som kommer, såkalte nyttårsforsetter.  I mine øyne er dette fjas. Rett og slett en øvelse som hører hjemme som en selskapslek på nyttårsaften. Når champagneglassene heves kan det jo selvfølgelig passe fint å ha en tåpen aktivitet, hvor man kan skråle om at det skal bli mer trening eller mindre røyk. Men så er det da også slik at jeg selv er en dobbeltmoralist på området. For når det tikker ubønnhørlig imot kalenderbytte, synes jeg at det er råfestlig å dra fram bilder fra sommeren av godbiter som viste seg fra sin beste side i egen hage før snø- og isteppet meldte sin ankomst. Derfor er jeg ikke sein å be når minner fra sommeren igjen skal dras fram i fotoform. Så over til årets liste. I en hagesesong, hvor sensommeren i Harstads suburbia værmessig har vært bedre enn hva tilfellet var på forsommeren, har det tradisjonen tro vært mye å se på. Hvilke planter som fortjente plassen på listen i år, har vært krevende å velge ut.  Tradisjonen tro. Cremanthodium sp. 10. Cremanthodium sp. Jeg har tidligere i disse spaltene snakket om hvordan min smak for det spesielle og sære ofte kan trumfe det smellvakre. For meg er det enda mer givende å se at det kommer ting opp av jorda som man ikke skulle tro var mulig. Og en slik plante er absolutt denne Cremanthodium-en. Etter at den nyinnkjøpte stauden blomstret i midten av august, tok jeg meg selv i å stå og betrakte denne planten i lange perioder. Steintøff sak. 9. Pulsatilla vulgaris "Papageno" Pulsatilla vulgaris "Papageno" Dette er en stadig tilbakevendende blomsterslekt på topp 10-listene. Og jeg garanterer heller ikke at kubjelle-hybriden som dette er, kommer til å bli den siste fra denne familien på framtidige lister. For meg framstår kubjellene som majestetiske planter når de kommer i mai og juni. Når det kommer til denne saken, synes jeg at den har noe helt eget ved seg. "Papageno" har nemlig frynser i stedet for de hele bjellene til vanlige kubjeller. Den kommer ganske seint i blomst, men er et skue i bedet når den dukker opp. Anbefales sammen med stort sett samtlige andre kubjeller. 8. Saxifraga irvingii "Jenkinsiae" Saxifraga irvingii "Jenkinsiae" Saxifraga er en planteslekt som jeg en tid trodde ikke rommet spesielt mer enn de typiske putene som sprer seg utover, før de blir brune i midten, og i mine øyne blir en relativt lite attraktiv plante. Men så oppdaget jeg derimot at det er en planteslekt som har et vanvittig mangfold å by på. Treffer man på de rette plantene eller hybridene,så har man truffet på skikkelige skatter i hagen. En av dem som jeg har fått i mitt eie i 2017 er den lille skjønnheten Saxifraga irvingii "Jenkinsiae". Den er en av flere arter og hybrider som trives veldig godt i sterkt sandblandet jord. Til tross for sin beskjedne størrelse, er dette en hybrid som er meget blomsterrik.  7. Adonis pyrenaica Dette er den første gang at en Adonis er med på disse listene. Det er absolutt på høy tid. Her dreier det seg om en fantastisk planteslekt som har veldig mange flotte utgaver i sin familie. Blant dem er utvilsomt Adonis pyrenaica. Denne planten er en av mange flotte saker fra fjellkjeden som reprsenterer grenseområdet mellom Frankrike og Spania. Denne planten er blantde som melder sin ankomst på våren. Planten med de store gule blomstene markerer segsom en av komgene i bedet når den leverer full blomstring. Et skikkelig solskinn i bedet. 6. Anemone nemorosa "Green Fingers" Anemone nemorosa "Green Fingers". En kjent foredragsholder på staudefronten har en gang uttalt: "Anemoner, jeg kan snakke en hel kveld om anemoner." Og det kan man skjønne. For når det kommer til anemonene, eller hvitveisene, så er det mange aspekter som gjør uttalelsen forståelig. En ting er at dette er en planteslekt som har en lang rekke med vakre arter og hybrider. En annen er at det befinner seg utrolig mye som både er flott og annerledes i denne planteslekten. Og annerledes er absolutt Anemone nemorosa "Green Fingers". For dette gjør sitt til at planten er en av få i planteriket som har grønne støvbærere. Meget spesielt om morsomt syn. Incarvilea mariei 5. Incarvilea mariei Her er kanskje den staudefamilien som jeg mener er mest undervurdert i staudefamilien. For det er sjelden at det blir snakket så høyt om Incarvilea. Men det burde det absolutt gjøre. Her er det snakk om en virkelig attraktiv plante med store blomter. Og det er ikke bare Incarvilea mariei som viser seg fra en meget attraktiv side. Det gjelder også for planter som Incarvilea zhongdaniensis og Incarvilea younghusbandii. Men også mariei står fram som en absolutt ener i bedet. Basunblomsten viste seg å være et glimrende innkjøp i 2017. Aquilegia jonesii 4. Aquilegia jonesii Aquilegia er flotte saker. Men de er ofte store og prangende i sin framferd, og sprer seg dessuten godt. Hovedeksempeletpå nettopp dette er Aquilegia vulgaris, som fort kan betraktes som et ugress blant mange. Familien har imidlertid noen ganske få unntak. Blant dem finner man Aquilegia jonesii. Det er en eksklusiv plante som anses for å være "Aquilegiaenes Rolls Royce". Det mener jeg er en tittel som er tildelt med god grunn. Denne steinbedsplanten fortjener etter min mening all den heder som den kan få. 3. Lagotis glauca Lagotis glauca Nok en plante som passer perfekt inn i resonnementet om at særpreget slår knockout på det vakre. Og særpreg trenger man slett ikke å lete lenge etter når det kommer til japanske planter. For her er det uvanlige nesten vanlig. Derfor har de staudene som man klarer å fostre opp fra øyriket nord i Stillehavet (Ok da, Japanhavet) er meget attraktive i hagesammenheng. Her er Lagotis glauca etter min mening en av de aller mest attraktive. De kjøttfulle bladene på denne spesielle stauden, og den relativ lange plantestilken med mengder av små,blå blomster som avslutning, er et helt spesielt syn når den kommer opp midt på sommeren. Jeg er også spent på hvordan denne planten vil framstå/formere seg i 2018-sesongen. 2. Gentiana tibetica Gentiana tibetica Er det noen plantefamilier som jeg vet vil komme igjen i framtidige kåringer, så er det Gentiana. Makan til spennende og vakre planter over en bred front, skal man lete lenge etter. Og favoritten av favorittene er Gentiana tibetica. Dette er nok en relativt liten plante som ikke bugner voldsomt i mengden av stauder. Men det tar den igjen når det kommer til utseendet. For når blomstrene å denne stauden kommer, så må man bøye nesen godt med i grusbedet for å studere. En av de definitive favorittene for året. 1. Primula marginata "Napoleon" Primula marginata "Napoleon" Primula-familien startet utrolig dårlig hos meg. Jeg syntes egentlig ikke at det var noe spesielt med disse plantene. Strengt tatt var det nesten slik at jeg hadde tenkt å nedprioritere hele den gigantiske planteslekten i egen hage. Heldigvis var bare dette en fase for meg. Da jeg fikk øynene opp for denne plantefamilien, slo det virkelig hardt inn. Her sto plutselig lekkerbiskenene i kø, og på rekke og rad. Blant dem som virkelig sørget for et utrolig inntrykk var Primula marginata "Napoleon". Da den kom til syne i steinbedet tidlig på våren, var dette årets store opplevelse for meg. Den fantastiske blomstringen som denne planten leverte ble årets høydepunkt i hagen for min del.

En livsstil og en lidenskap

LIDENSKAP: Majella Larochelle (70) har hatt stauder som lidenskap store deler av livet. Spesielt gjelder det alpine vekster. Her utenfor sitt hjem sammen med kona Marjolane. Foto: privat/Majella Larochelle

Staudesamleren i nordøst

Majella Larochelle har hatt staudesamling som sin store hobby gjennom hele livet. Nå er han blant de største plantesamlerne på Canadas østkyst.

Campanula bayerniana

Det er nemlig en livsstil for 70-åringen å skape en plantesamling som holder et solid nivå. Det er nemlig høy klasse på samlingen som presenteres fra Larochelles side.

- Opp gjennom årene er det mange planter som jeg har prøvd å dyrke i min 1.000 kvadratmeter store hage. Den inneholder nå 600 ulike typer stauder som jeg har dyrket fram fra frø, eller kjøpt av andre entusiaster. Plantene har sitt opphav fra hele verden. Blant annet er planter med opphav i Andesfjellene, Kaukasus, Kina og Himalaya representert i hagen, forklarer Larochelle, som bor like utenfor Canadas hovedstad, Ottawa.

- Blant annet kjøper jeg rundt 250 ulike typer frø fra tsjekkiske frøsamlere, som jeg prøver å dyrke fram hvert eneste år, sier han.

Studerte alpine vekster

Ruellia humilis

Interessen for botanikk strekker seg langt tilbake i tid for den canadiske entusiasten. Da var det spesielt de flerårige alpine plantene som fanget hans oppmerksomhet.

- Den store interessen for akkurat denne familien av planter startet opp da jeg ble en del av staben i Montreals botaniske hage. Det skjedde i 1980. Da brukte jeg 12 år på studier av denne planteformen. Det er spesielt stauder som trives i sand som han synes er fascinerende å jobbe med.

- De plantene som hører hjemme i steinhagen er det noe spesielt med. Samtidig er sand et vekstmedium som på mange måter er lettere å håndtere. Det dreier seg om langt mindre luking enn hva som er tilfellet for dyrking i jord, sier Larochelle.

Mange jern i ilden

Penstemon arenicola

Larochelle har også flere roller som staudemann. Han er en av de få som selger planter øst for de store sjøene i det enorme landet som han bor i.

- Jeg er en av relativt få som selger overskuddsplanter fra mitt gartneri. Kundekretsen min kommer i hovedsak fra Quebec- og Ontario-regionen, sier Larochelle.

- Dette handler jo først og fremst om å dekke sine utgifter og å bygge opp et økonomisk grunnlag for å kjøpe inn nye planter og frø, sier Larochelle.

- I så måte så er det spesielt to store plantemarkeder som man bør ha med seg i denne regionen. Det ene dreier seg om vårmarkedet i Toronto. Så må man også være til stede under markedet i Montreal litt senere på året, forklarer Larochelle.

Da tar han med seg størstedelen av sine planter til to av landets storbyer.

Gentiana calycola

- Jeg har vel et sted i mellom 2.000 og 3.000 planter i krukker akkurat nå, sier Larochelle.

Han er også glad i å digitalisere sin viten om planter.

- Jeg har brukt tid på å lage en stor database. Den inneholder rundt 20.000 planter, og har vært en stor jobb. I tillegg liker jeg også å fotografere plantene. Her publiserer jeg med jevne mellomrom et hefte med plantebilder, sier Larochelle før han utdyper:

- Dette er jo en livsstil for meg.

Fakta 

Navn: Majella Larochelle

Alder: 70

Favorittplante: Androsace og Lewisia har mye å by på. Av enkeltplanter holder jeg Shortia soldanelloides høyt.

Aktuell: Blant de største planteentusiastene i den østre delen av Canada.

Gartner som rocker!

VERDENSVANT: Zdenek Zvolanek har blitt en verdensvant mann i løpet av sin mannsalder hvor han har vært en klippe for tsjekkisk botanikk. Zvolanek har satt sitt preg på en rekke botaniske hager rundt om i verden. Blant annet som her i danske Bangsbo Botaniske Hage. Foto: privat 

Den tsjekkiske legenden

Zdenek Zvolaneks livsverk har ført Tsjekkia på toppen av verden i botanisk sammenheng.

LEGENDARISK: Zdenek Zvolanek

For med sin brede og altoppslukende kompetanse innenfor stauder og alpine planter har ført til at 76-åringen er en levende legende innenfor den botaniske verdenen. Han har også utdannet en rekke elever som har inntatt en sentral posisjon i den botaniske verdenen. Sammen har de satt Tsjekkia på kartet som en verdensledende nasjon innenfor stauder og alpine vekster. Spesielt de vekstene som trives aller best i sand.

Tørke gjorde utslaget

Det tok for så vidt lang tid før 76-åringen oppdaget at han hadde grønne fingrer. Det gjorde han for første gang i 1968. Da var forholdene ved familiens hjem vanskelig. Sommeren var nemlig  nedbørsfattig og preget av tørke.

- Tørken slo hardt inn dette året. Vi hadde ikke vann. Likevel fikk jeg en utfordring fra moren min om å prøve å få til noe med hagen til tross for forholdene. Da startet interessen for plantene som faktisk ikke trenger noe særlig med vann, og trives under disse forholdene, forklarer Zvolanek.

Dette var starten på en lidenskap som har definert tsjekkerens liv siden den gangen.

- Fra tidlig på 70-tallet ble jeg en del av staben som arrangerte store hagemarkeder i Praha. Og i 1975 var det jeg som hadde sjefsansvaret for disse planteshowene. Der ble det blant annet lagt til rette for planteshow tre ganger i året. Det varet marked som samlet 80 salgsboder og 1.500 besøkende, sier Zvolanek.

Verdensener på sprekkbed

PEN: Daphne arbuscula "Czech Crystal".

HEDRET: I mai 2009 ble Zdenek Zvolanek hedret for sin innsats i
danske Bangsbo sammen med britiske Joyce Carruthers.

Mens de ordinære staudene var veletablert blant mange tsjekkere, fikk Zvolanek tidlig fokuset rettet imot en relativt ny gruppe av hageplanter, nemlig miniatyr-fjellplanter.

- Dette var noe nytt og spennende. Samtidig som man oppdaget at disse plantene trivdes ekstra godt i sprekker, i mer eller mindre 90 graders helling, ble det dannet en ny måte å dyrke disse plantene på i botanisk sammenheng. Teknikken kaltes for crevice gardening, eller såkalte sprekkbed, forteller Zvolanek.

Etter å ha vært sjefen i Praha - som holdt store planteshow for et tusentalls skuelystne publikummere - ble Zvolaneks teknikker innenfor denne spesielle formen for sprekkbed, ettertraktet i flere deler av verden.

- Jeg holdt etter hvert forelesninger over et langt større område enn bare internt i Tsjekkia. Og det ble noen reiser til andre deler av verden, forklarer Zvolanek.

Et synlig bevis på hans ekspertise kom også fram etter hvert. For tsjekkeren har satt sitt preg på flere botaniske hager rundt om i verden.

- Jeg har laget partier med sprekkbed i botaniske hager i Irland, i Montreal i Canada, i flere anlegg tilknyttet Rocky Mountains og i danske Bangsbo botaniske hage, beretter legenden.

Et annet element, som i sin tid sørget for å bygge hans navn opp hos hageeiere i den vestlige verden, var hans mange turer til fjellene i Romania, Tyrkia, Bulgaria og Balkan-landene 

- Herfra tok jeg med meg frø fra en rekke planter som vestlige gartnere ikke hadde hørt noe om på denne tida. Derfor kunne jeg tilby unike frø, og opplevde en solid popularitet fra planteeiere i Vesten på jakt etter nye og sjeldne planter, forklarer Zvolanek.

Mangfoldig

Selv om han har laget disse partiene på besøksvisum i de ulike landene, har Zvolanek aldri flyttet fra hjemlandet.

- I 1994 overtok jeg familiehuset i landsbyen Karlik, 30 kilometer sør for Praha. Her har jeg også anlagt min egen hage, sier Zvolanek om skråningen bak huset, som har fått det passende navnet "The Beauty Slope".

Men nå - som en eldre hageentusiast - legger han ikke skjul på at han er bekymret for framtida.
- Den hagedriften som jeg har stått for er det dessverre ikke mange unge som driver på med. Derfor er jeg bekymret for om de neste generasjonen viderefører dyrking av planter i sprekkbed, sier Zvolanek.
Men tsjekkeren har gjort hva han kan for at kunnskapen om å dyrke planter på denne måten skal være lett tilgjengelig.
- I tillegg til å ha skrevet mange artikler om emnet, laget jeg i 2007 en håndbok om hvordan man går fram for å lage en sprekkbedshage. Det første opplaget ble utsolgt, men har nå kommet ut i ny utgave, sier Zvolanek.

Fakta
Navn: Zdenek Zvolanek
Alder: 76
Favorittplante: Daphne pertea er definitivt en av dem.
Aktuell: En legende som kan se tilbake på flere tiår med hovedfokus på miniatyr-fjellplanter og dyrking av planter i sprekkbed.

Sjef i Trondheims botaniske stolthet

DAGLIG LEDER: Vibekke Vange har hatt en lang karriere som botaniker, før hun fikk stillingen som
 daglig leder i Ringve Botaniske Hage. Her har hun ledet arbeidet med å omstrukturere hagen
etter plantesystemet. Foto: Anne Cathrine Scheen

Leder for Trondheims stolthet

Interessen for botaniske hager ble vekket i Tromsø, utviklet i botanisk hage i Oslo, og nå er Vibekke Vange daglig leder for Ringve botaniske hage i Trondheim.

Den 51-årige østlendingen trives svært godt med å være daglig leder for Ringve botaniske hage. Hun trives godt med å ha det daglige ansvaret for det som er den botaniske stoltheten i Norges tredje største by.

- Men noen klimaflyktning er jeg ikke, sier Vange lett humrende.

Grunnlag fra nord

GAMLEHAGEN: Her er et parti fra Gamlehagen i Ringve
Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange

I Norge finnes ikke noe definert utdanningsløp mot en jobb som faglig ansvarlig for en botanisk hage. Vange studerte biologi og botanikk med et miljøperspektiv, og kom til Tromsø for å ta hovedfag på mose. Siden ble det doktorgradsstudier på eng-planter og hva som skjer når naturenger gror igjen. Dette prosjektet var knyttet til Tromsø Museum – Universitetsmuseet, som også er ansvarlig for Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, forklarer Vange.

Hun trekker spesielt fram én person som ble viktig for at hun ble interessert i botaniske hager og fikk forståelse for viktigheten av arbeidet som botaniske hager driver.

- Jeg ble godt kjent med Brynhild Mørkved. Hun er lidenskapelig opptatt av planter som folk har brukt både til pryd og til nytte, og har samlet inn planter fra hele Nord-Norge til den samlingen som heter «Tradisjonshagen» i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage. Hun var en fantastisk inspirerende og kunnskapsrik person som jeg lærte svært mye av, sier Vange.

Etter 12 år ved Tromsø Museum - fra 1996  til 2008 - gikk turen tilbake til hjembyen Oslo. Da gikk hun inn i en prosjektstilling over halvannet år, ved Universitetets botaniske hage på Tøyen. 

- Mitt arbeid var knyttet til å bygge opp og formidle om samlingen "Oldemors hage", sier Vange, - et anlegg som inneholder innsamlede gamle hageplanter fra Østlandet.

 Utvikling i Trondheim

Da stillingen som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim ble ledig, falt valget på Vange. Hun begynte i stillingen i 2009. 

OMFATTENDE: Det er gjort et stort arbeid med å restrukturere
staudehagen i Ringve Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange

- Hagen har blitt prioritert av Vitenskapsmuseet og NTNU i de 8 årene jeg har vært her, sier Vange. Blant annet har hagen fått et nytt produksjonsveksthus, som gir oss mye bedre forhold for planteproduksjon og vinteroverlevelse av planter. I 2013 økte antallet faste gartnerstillinger fra tre til fire, noe som har gjort at hele hagen har fått et løft. 

– Det er fantastisk flinke gartnere i staben, og vi jobber hele tiden med å heve kvaliteten på plantesamlingene. 

- For tiden holder vi på med et stort omleggingsarbeid, som er en ressurskrevende jobb, sier Vange før hun fortsetter å fortelle:

- Fra 1990-tallet og fremover har molekylære metoder gitt oss nye redskap for å analysere slektskap i planteriket. Disse analysene har vist at tidligere oppfatninger om plantenes slektskapsforhold inneholdt noen misforståelser. Dermed må det store anlegget «Plantesystemet» i Ringve botaniske hage, legges om. Det er et ambisiøst arbeid som vil gå over 3-4 år. Å restrukturere dette anlegget betyr gravemaskinarbeid og flytting av et stort antall planter. Også busker og små trær blir flyttet med gravemaskin, så sant det lar seg gjøre.

 Ellers er Vanges ambisjon at Ringve botaniske hage skal være interessant og tiltrekkende for så mange publikumsgrupper som mulig.

- Hagen skal være spennende faglig og estetisk, samtidig som folk skal kunne komme hit også for rekreasjon. Vi håper også at hagen er en arena som bidrar til inspirasjon til egen hage. Samtidig er våre oppgaver også knyttet til forskning, undervisning og bevaring av planter, forklarer Vange. En viktig hjertesak for henne er opprettholde tilbudet til skoleelever om å komme til hagen og få gratis aktivitets- og opplevelsesbasert undervisning om planter.

 Privat bedriver hun meget begrenset hagevirksomhet.

- Jeg bor sentrumsnært, og har det meste av planter i krukker og potter. Men jeg trives veldig godt i skog og fjell. Da kikker jeg mye og nøye på planter, avslutter botanikeren

Fakta

Navn: Vibekke Vange

Alder: 51
Favorittplante: Jeg er veldig glad i trær som blomstrer på bar kvist. Alm, magnolia og vårkornell er gode eksempler.

Aktuell: Har i en årrekke innehatt jobben som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim.

Latinelskeren bites i bakenden

HOPP: Jeg hopper inn i en ny bloggsesong med å berette en egenopplevd - og pinlig - historie fra mitt egne ambisiøse hagehold. Foto: Ellisiv Markussen

Stolt eier av monocarpe planter

- Caltha hvafornoe?

MONOCARP: Meconopsis horridula blomstrer flott, og er monocarp.

Jeg husker fortsatt den første gangen jeg ble presentert for latinske blomsternavn. Jeg hadde vært på en av mine aller første plantebesøk i den formidable staudehagen til Magnar Aspaker, og skjønt
såpass her i verden at stauder var noe som jeg skulle bruke en del tid på å lage ei grei samling av hjemme i hagen. Jeg hadde fått tak i mine første blåklokker, min første blodmure og noen takløker som trivdes godt i solsteiken. Men så ble det plutselig vanskelig. Det var så vidt jeg kunne uttale navnet på min nyeste bekkeblom. For min del kunne navnelappen like godt ha stått på gresk.

MONOCARP: Saxifraga longifolia er spektakulær- men monocarp.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg måtte gi denne latinen en sjanse. At man fikk bruke google til man ble blå, og at man i det minste skulle lære seg et yderst fåtall av navnene på de mest kjente plantene. Som sagt så gjort. Hvert ledige sekund gikk med på å spore opp lekre siklestauder som hadde tilhold hos planteskoler rundt om i landet. Og sakte men sikkert begynte det å demre for meg. At hvitveis het anemone og blåveis hepatica. Og at det faktisk var et system i det som for kort tid siden var en uløselig labyrint av uforståelig babbel.

Så kom overgangen som jeg aldri trodde skulle komme til å skje. At det faktisk begynte å bi ganske
så komfortabelt å bruke latinen. Og at det nå plutselig var de norske navnene som ikke lenger ble husket. Og at man ved å bruke dette i samtaler med andre ble stemplet som en tulling som tok i bruk latinen bare for å fronte seg selv som en flinkis. Men det fikk man jo heller leve med, tenkte jeg For latinen hadde jo åpnet en ny liten verden for meg.

Men plantenavn var en sak, mens begreper var noe annet.

MONOCARP: Meconopsis integrifolia er et
utrolig skue - og monocarp

Jeg hadde en sedvanlig runde rundt på etter hvert godt besøkte plantesider, da jeg oppdaget at sortimentet hos en av planteskolene hadde blitt oppdatert. Nye, sjeldne meconopsiser (valmuesøstre) var blitt lagt ut for salg. Planter som jeg ikke hadde sett for salg før. Og i tillegg var de monocarpe. Jeg bare måtte ha dem. Monocarpe! Så eksklusivt og spennende!

Til min store glede jaktet jeg meg fram til stadig flere monocarpe planter hos ulike planteskoler. Jeg kjøpte gjerne en staude ekstra, bare fordi de var monocarpe. Snart hadde jeg et lite bed med en anseelig samling av staudene med denne fellesnevneren. Og når det kom hagebesøk, så var jeg raskt ute med å fronte mine monocarpe stoltheter.

Mange av disse plantene viste seg som utrolig flotte planter når de blomstret i bedet mitt. Men på
vårparten ante jeg uråd. Hvorfor sto det bare visne stubber igjen i monocarp-bedet, mens det floret så det ljomet i andre deler av hagen? Her var det noe galt. Jeg kjente plutselig et sterkt behov for å finne ut av hva monocarp-begrepet innebar.

A-ha-opplevelsen ble stor etter et kjapt google-søk. Det viste seg at begrepet betyr "dør etter blomstring". Plantene kunne holde koken i flere sesonger, så lenge ikke blomstrene meldte sin ankomst. For det var dødskysset for disse planene. Lærepengen var av det solide slaget. Samtidig fikk jeg det travelt med å ringe Sveits for å sjekke om finansene tillot erstatningsplanter der det hadde blomstret så fint i fjor. På de hyggelige hagebesøkene var favoritt-temaet fra i fjor glatt snudd ryggen til. Samtidig ble lærepengen at man lovet jeg meg selv at den latinske flora-ordboka skulle tas nærmere i ettersyn i tida framover.

Eksotisk sesongavslutning

PLANTEENTUSIAST: Kinesiske Yijia Wang har hatt planteinteressen siden har var fire år gammel. Han har ett av verden rikeste områder for flora som sin hjemmebane. Foto: privat

Ekspert midt i smørøyet

Få har så mange muligheter like utenfor stuedøra som staudeeksperten Yijia Wang (39).

Cypripedium franchetii

For det er i sannhet et ganske så vanvittig økosystem som utgjør den Kinesiske 39-åringens boltreplass. For Tibet - regionen nordvest i landet - kan by på det aller meste av hva man kan forvente av flora. 

- Regionen huser et fantastisk komplekst økosystem.  Jeg prøver å bruke så mye tid som mulig i Tibet. Området har en fantastisk variasjon og byr på et utall av særegne plantearter. Her finner man et nærmest tropisk klima med regnskog i lavlandet. Så har man en helt annen type flora i dalsidene og oppe i de høye fjellene. Her kan man også kan finne en stor variasjon av stauder og alpine vekster. Dette er planter som også er dyrkbare i land som Norge, sier den 39-årige kineseren.

Tidlig krøket

For Wang var interessen for ulike planter noe som dukket opp allerede fra barnsben av. Der startet kimen for det som etter hvert skulle bli hans levebrød.

- Allerede i 3-4-årsalderen oppdaget jeg at fascinasjonen for planter var litt utenom det vanlige. Med årene har den bare blitt sterkere. Jeg er veldig godt fornøyd med at jeg har denne fascinasjonen, og elsker å bruke tida på å stelle med plantene. Dette er fantastiske organismer, sier Wang.
Hans virksomhet har blitt delt i to. Det gjør han fordi han ønsker å ivareta flest mulig planteslag.
- Jeg har to gartnerier av frimerkestørrelse som går under paraplyen CANursery (China Alpine Nursery). Det ene er lokalisert utenfor Beijing, 300 meter over havet, mens det andre er plassert på 800 meters høyde, forklarer Wang. Samtidig bruker han mye tid i det tibetanske høyfjellet. Mye av hans planter stammer herfra.
Gartneren legger heller ikke skjul på at det er utfordringer knyttet opp imot naturen i landet som har opplevd en voldsom økonomisk vekst.
- Av og til tenker jeg at mennesker er som jordas kreftceller. Naturen blir ødelagt til fordel for utbygging, økonomisk utvikling og at folk skal få en bedre levestandard. Stadig mer natur blir ofret til fordel for dette. Det representerer en utfordring her i landet, sier Wang.

Orkidé er en favoritt

Aquilegia escalcarata

For 39-åringen er det viktig å påpeke at det er vanskelig å plukke ut en spesiell favoritt blant alle de spesielle plantene som han har med å gjøre. Likevel er det enkelte planteslekter som virkelig står han nær.

- Favoritter er vanskelig å plukke ut. Men jeg har nok et spesielt forhold til orkideer. Som 12-åring fikk jeg for første gang se bilder av disse blomstene. Phalaenopsis-slekten og cypripedium-familien har mye som er slående vakkert. De er veldig fascinerende i mine øyne, sier Wang.

- Hvordan ser du på din gartnerivirksomhet i framtida?

- Jeg håper jo på å få fram så mange planter som mulig, og håper at de skal trives i mine drivhus. Så satser jeg jo også på at forretningene går bra, slik at jeg får oppleve andre deler av verden. Min erfaring er at kinesere har begynt å få sansen for spesielle blomster, sier Wang.
- Så er jeg også stor tilhenger av å male blomster. Det vil jeg også bruke en god del tid på i framtida, sier Wang.

Dette avslutter i utgangspunktet bloggsesongen, siden snølaget begynner å trekke seg tilbake fra hagen i Harstad. Ny bloggsesong vil starte igjen på høstparten.

Fakta

Navn: Yijia Wang

Alder: 39.

Favorittplanter: Vanskelig å plukke ut spesielle, men jeg er fascinert av orkideer som Phalaenopsis og Cypripedium.

Aktuell: Kinesisk gartneri-eier som har tibetanske planter som spesialfelt.

Tok grep om sin egen framtid

DRØM: Tommy Tønsberg sa i fra seg en sikker tilværelse for å følge drømmen og
starte sin egen planteskole. Fire år senere er han glad for at han valgte det usikre
foran det sikre og startet opp Garden Living. Foto: privat

- Angrer ikke på at drømmen ble fulgt

Jeffersonia dubia

- Jobb er så mye mer enn bare penger.

Det sier Tommy Tønsberg (36) etter at han tok et betydelig valg for fire år siden. Da valgte han å forlate jobben som redaktør i fagbladet Norsk Hage Tidend. I stedet skulle han og partneren Kenneth Ingebretsen realisere drømmen om å starte sin egen planteskole.

- Oppstarten av Garden Living i 2013 var jo helt upløyd mark for vår del. Vi hoppet jo inn i dette uten å helt kjenne til hvor vi gikk hen. Tidligere hadde vi ikke gjort annet enn å lage noen stauder til markeder på Østlandet. Ellers var dette helt nytt for oss, erindrer Tønsberg om den spede begynnelsen tilbake i 2013.

- Timingen ble veldig riktig for oss da. Skulle vi ta det store hoppet og lage noe på egen hånd, så var det nå det skulle skje, erindrer Tønsberg.

 Erfaringer

Lamprocapnos spectabilis

I dag kan Tønsberg se tilbake på fire års drift med sin planteskole. Det har blitt fire år som har skapt et solid fundament for sin egen virksomhet i Holter i Nannestad.

- I oppstartsfasen var det en del tunge løft. Det krever en god porsjon med fysisk arbeid å klargjøre større områder for planteskoledrift. Så har vi også fått oppleve at dette er sesongarbeid. En av de største utfordringene ved å drive planteskole er jo at frosten på høstene avgjør vår sesongslutt. Når frosten kommer er det som regel fire måneder med avbrekk fra planteskolevirksomheten. Derfor er det alltid hektisk aktivitet hos oss fram imot sesongslutt, sier Tønsberg.

Han understreker også at planteskoledriften har blitt litt annerledes enn duoen hadde tenkt seg i startfasen.

- Da var vi veldig klare på at vi skulle ha et betydelig antall av ulike, sjeldne staudesorter. Og vi har også etablert oss med et moderat antall av ulike sjeldne stauder. Likevel har vi vært nødt til å korrigere kursen etter hvert. For mens en og annen tar med seg stauder som et fåtall har, kjøper de aller fleste vanlige folk Løytnantshjerter. Den økonomiske siden av driften viste da at vi var nødt til å også tilby plantene som appellerte til massene. Dette ble en skikkelig øyeåpner for oss, sier Tønsberg.

Viktig kunnskap

Lathyrus vernus med Euphorbia cyparissias "Fen's Ruby"

Han har også notert seg at framtida for mange planteskoler innenlands ser dyster ut. Det er en trend som også han mener gir grunn til bekymring.

- Man kan vel sammenligne det med å kun ha Rema-butikker å handle dagligvarer på. Det hadde blitt kjedelig i lengden. Med en drastisk reduksjon av planteskoler vil gjøre noe med mangfoldet av planter som kan tilbys på det norske markedet. Store hagekjeder selger sine planter ut fra et standardsortiment. I tillegg sitter drivere av planteskoler på mye kunnskap som naturligvis vil gå tapt om disse institusjonene forsvinner i framtida.

- Hvor fornøyd er du med valget om å starte planteskole i dag?

Geranium machrorhizum

- Jeg angrer overhodet ikke på det. Det er riktignok flere bekker små - som å holde foredrag og å skrive hagebøker - som til sammen sørger for at man ender opp med en inntekt som man klarer seg på. Men man har jo en lidenskap for plantene. Samtidig har mann også klart å skape noe eget. Og man får bruke hverdagen til å gjøre det som man trives aller best med. Personlig elsker jeg å formere opp planter gjennom frøformering eller via stiklinger. Så er det også et håp fra vår side å kunne være med på å inspirere folk til hvordan de ønsker å skape sin hage på hjemmebane. Så håper jeg også  på at folk flest skal  tørre å prøve mye forskjellig på plantefronten. For mulighetene er mange, også i Norge, sier Tønsberg.

Et helt liv som fuchsia-entusiast

FUCHSIA: Kenneth Stensrud fikk smaken på Fuchsia da han oppdaget planten i bibliotekbøker i de tidlige tenårene. Siden har det bugnet i krukkene hos Stensrud på Skoppum utenfor Horten. Foto: privat

Med sansen for det bugnende

Kenneth Stensrud fant tidlig ut hva som var hans spesielle greie i planteriket. Derfor har han vært sentral i Norsk Fuchsia Selskap de siste 32 årene.

Fuchsia "Maxima"

Det er nemlig planteslekten, som i hovedsak har sitt opprinnelige opphav fra mellom- og Sør-Amerika, som er den Horten-bosatte 52-åringens store lidenskap. Selv om han også har blitt bitt av hagegalskapen også innenfor andre fronter, så er det altså Fuchsiaene som har stukket av med brorparten.

- Interessen for dette planteslaget slo tidlig inn hos meg. Oppdagelsen av dette planteslaget gjorde jeg for alvor da jeg var 12-13 år. Da ble en bibliotekbok med Fuchsia som hovedtema. Der fant jeg bilder av planteslaget som jeg aldri hadde sett før. Det var også her at jeg oppdaget at det dreide seg om mer enn bare røde og hvite blomster, sier Stensrud, som da sakte men sikkert startet opp med sin samling av planteslekten.

Eksotisk i krukkene

Fuchsia "Windhapper"

Stadig flere arter og hybrider av Fuchsia fant veien til Stensruds drivhus. For hans del var det nemlig en rekke ulike kvaliteter med disse plantene som fenget i stadig større grad. 

- Denne planteslekta finnes jo i veldig mange ulike varianter. Det er snakk om opprette, hengende eller halvt hengende planter. Så har man også blomsten, som finnes i utallige ulike fargekombinasjoner. Det dreier seg om alt fra enkle blomster til halvfylte og fylte blomster, forklarer Stensrud. 

Han understreker også at det er mange amatørgartneres fortjeneste at utvalget på området mildt sagt er bredt. 

- I Mellom-Amerika, Sør-Amerika og på New Zealand finnes det til sammen 150 såkalte villarter. Samtidig finnes det mellom 10.000 og 15.000 registrerte hybrider som er skapt med gartneres hjelp. Det regnes også med at det finnes et omtrent like stort antall av hybrider som ikke er registrert, sier Stensrud.

Voldsom hybridisering

Fuchsia boliviana

- Hva er dine tanker rundt denne voldsomme hybridiseringen på verdensbasis?

- Jeg har hybridisert litt selv, og har fått fram tre ulike hybrider som er å få i salg hos gartnerier her til lands. Likevel må jeg si at det har tatt litt av. Skal man få fram nye hybrider, så bør det jo være for å tilføre noe nytt som ikke finnes til det eksisterende bildet, sier Stensrud.

Skal man derimot frøformere fuchsia, er teknikken ganske så lik en annen mellomamerikaner.

- Da gjør man akkurat som når man sår tomater. Man lar frøene fuchsia-bærene stå på kjøkkenet til det er passe ulekkert og halvt råtnende. Så tar man ut frøene, som da er klar til såing, forklarer den gartnerutdannede Horten-mannen.

- Hvorfor bør folk flest finne veien til fuchsia-krukkene?

- Den har jo et spesielt uttrykk. Så er jo også dette plantene for de utålmodige. Det er ikke mange planter som kan stikke en liten stikling i jorda i februar, for så å ha en fullt ferdig og blomstrende plante i juni, sier Stensrud.

Foreningsliv og sosiale media

I Norge finnes det mange tilhengere av Fuchsia-slekten. Faktisk så mange at de startet sitt eget forbund på midten av 1980-tallet.

- Norsk Fuchsia Forbund ble stiftet i mai 1985. I desember samme år registrerte jeg meg som medlem. Her avholdes det medlemsmøter med jevne mellomrom. Her får man møtt likesinnede, og byttet planter og stiklinger, forklarer Stensrud om foreningen som har variert i størrelse. På toppen var 1.500 medlemmer knyttet til foreningen. Nå har medlemsmassen krympet tilbake til 500 stykker.

- Utviklingen er jo litt som i de fleste andre foreninger. Samtidig går jo utviklingen på sosiale media i andre retningen, sier Stensrud.

Han er en av tre moderatorer bak Facebook-gruppen "Fuchsia". Den har per dags dato rundt 1.700 medlemmer.

- Dette har blitt en fin måte å nå ut til folket med vår interesse på. Likevel har jeg et delt forhold til trenden. For med framveksten av de sosiale mediene, sitter mange foran pc-skjermen, mobilen eller nettbrettet i stedet for å faktisk dra ut for å møte folk. Det mener jeg er betenkelig, sier Stensrud.

Fakta

Navn: Kenneth Stensrud
Alder: 52
Favorittplante: Fuchsia "Windhapper". Den vokser fort, er hengende og blomstrer rikt.
Aktuell: En av Norges mest sentrale i Norsk Fuchsia Selskap gjennom en mannsalder.

Skandinavisk pioner på staudesida

STAUDESAMLER: Karl Kristensen og Gunda Kristensen er definitivt en av Skandinavias største staudesamlere med sine 10.000 planter fordelt på to mål hage i Snedsted utenfor Thisted. Foto: privat

Staudesjefen er fascinert av trebladene

Han hadde ingen interesse for stauder før han møtte sin kone. Nå kan Karl Kristensen stå sammen med sin kone Gunda og se på en hage som inneholder 10.000 planter.

FRODIG: Parti fra hagen i Snedsted.

57-åringen har sammen med sin kone opparbeidet seg en av Skandinavias mest betydelige staudehager i den lille byen Snedsted noen minutters kjøring sør for Thisted nordvest i Danmark.
Med tiden har hagen til Kristensen og hans kone blitt en av de mest spesielle samlerhagene i landet. Det har flere tiår med lidenskapelig plantesamling sørget for. Men for Kristensen begynte det hele på null.

- Det startet jo med litt blomster ute i hagen. Så har interessen utviklet seg i stadig større grad. Så kom jeg også i kontakt med andre personer som samlet på planter. Derfra har interessen bare vokst og vokst, sier Kristensen.
Det har også allmennheten fått med seg. Derfor har ekteparet Kristensen også godt med besøk i løpet av hagesesongen.
- Vi opplever at det er ganske mange som kommer for å besøke vår to mål store hage. Årlig mottar vi henvendelser fra hageentusiaster fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland - bare for å nevne noen av de som setter kursen hit, forklarer Kristensen.

Trillium-tilhenger

TRILLIUM: Trillium grandiflorum er Karl Kristensen favoritt.

57-åringen legger ikke skjul på at det er mange ulike sorter av stauder som fascinerer han.
- I antall regner jeg med at det finnes rundt 10.000 planter i hagen. Så er det naturlig nok ikke like mange ulike sorter. Men interessen for de ulike staudesortene er stor, sier Kristensen.

Han ramser blant annet opp plantefamilier som Adonis, Primula, Hosta og Helleborus som noen av mange ulike plantefamilier som har fenget han i perioder av sine 30 år som hageeier. 

- Men for de fleste plantene har dette egentlig vært en interesse som har stått på for fullt i perioder, for så å avløses av en annen familie. Men for Trillium er det annerledes. Det er en plantefamilie som har fascinert meg gjennom tre tiår. Og den er fortsatt en plante hvor interessen har vært stor gjennom store deler av min tid som hobbygartner. Dette er nok min favorittfamilie blant staudene, sier Kristensen.

For å trekke fram stauden som han holder høyest, trenger han ikke å lete i avdelingen for hans mest sjeldne arter eller hybrider. 

- Den absolutte favoritten er nok Trillium grandiflorum. Det er en art som finnes ute i naturen og som er vakker. Det er nødvendigvis ikke slik at en plante må være veldig sjelden for å faktisk bli anerkjent, mener hageentusiasten.

Selv om han og kona Gunda Kristensen begge er store hageentusiaster, er det helt andre deler av spekteret som fenger henne.

 - Hun driver mye med Hepatica, og driver mye med krysningsarbeid med Hepatica nobilis. Men uansett om vi tiltrekkes av forskjellige deler av staudene, er det fantastisk å kunne dele hobbyen med hverandre, sier Kristensen.

- Slapper av

BLÅVEIS: Hepatica nobilis "Blue Berry"

Han mener også at det å kunne dele sin store lidenskap med sin kone er av stor betydning.

- Vi snakker veldig mye sammen om ulike planter. Så drar vi også på turer sammen for å se på planter. I tillegg er det jo heller ikke til å komme i fra at man er nødt til å legge ned litt økonomi i hageprosjektet. Når man da har en kone som deler interessen, så tror jeg at det er lettere å få forståelse for at man må bruke en del penger på dette, sier Kristensen.

- Dere har en av Skandinavias mest velfylte staudehager. Hvor kjøper man nye planter hen?

- Det er ikke vanskelig. Det finnes jo en rekke planteskoler på nettet. Det er ennå et utall av planter som man ikke har gått til anskaffelse av. Personlig har jeg kjøpt mange i England, Tyskland, Skottland og Danmark. Samtidig liker jeg også godt å ale opp planter fra frø, sier mannen med tre drivhus knyttet til sin egen hage.
- Hva tilfører hageinteressen deg?
- Jeg kjenner at jeg slapper av når jeg er i hagen. Men jeg har også fått mange venner gjennom planteinteressen. For meg tilfører det veldig mye glede inn i hverdagen. Jeg brenner for interessen, og kjenner at dette er noe som jeg skal holde på med i mange år framover. Men hagen blir nok ikke utvidet mer enn den er nå. For framover vil det sikkert bli stadig tyngre å holde hagen ved like. Man blir jo ikke yngre, sier Kristensen.

FAKTA

Navn: Karl Kristensen
Alder: 57
Favorittplante: Trillium grandiflorum.
Aktuell: Har opparbeidet en av Skandinavias største private staudesamlinger sammen med sin kone i Snedsted ved Thisted.