|
BOBLE: Jeg skal være så ærlig at jeg gjerne skulle ha hatt denne Trillium-hybriden med på årets liste. Men bortkommen navnelapp er dessverre med på å plassere den knalltøffe planten utenfor topp 10 i år. Kom gjerne med løsningen på mysteriet. Foto: Ivar Hjelvik |
Topp ti når det
har kommet til år fem
Det er igjen vanskelig å velge og
vrake når det er duket for topplister fra sin egen hage når 2017 for alvor
beveger seg inn i sin siste fase.
Når man begynner å komme mot slutten av et år er det en god ting å se
tilbake på året som har gått. Da kan man være etterpåklok og trekke ut lærdom
av hvordan man har løst de ulike sakene som har dukket opp på livets vei i
2017. Så kan man stake ut kursen for det nye året, og komme med sine mantra
for året som kommer, såkalte nyttårsforsetter. I mine øyne er dette fjas. Rett og slett en øvelse som hører hjemme
som en selskapslek på nyttårsaften. Når champagneglassene heves kan det jo
selvfølgelig passe fint å ha en tåpen aktivitet, hvor man kan skråle om at
det skal bli mer trening eller mindre røyk. Men så er det da også slik at jeg selv er en dobbeltmoralist på
området. For når det tikker ubønnhørlig imot kalenderbytte, synes jeg at det
er råfestlig å dra fram bilder fra sommeren av godbiter som viste seg fra sin
beste side i egen hage før snø- og isteppet meldte sin ankomst. Derfor er jeg
ikke sein å be når minner fra sommeren igjen skal dras fram i fotoform. Så over til årets liste. I en hagesesong, hvor sensommeren i Harstads suburbia værmessig har
vært bedre enn hva tilfellet var på forsommeren, har det tradisjonen tro vært
mye å se på. Hvilke planter som fortjente plassen på listen i år, har vært
krevende å velge ut. Tradisjonen tro.
|
Cremanthodium sp. |
10. Cremanthodium sp.
Jeg har tidligere
i disse spaltene snakket om hvordan min smak for det spesielle og sære ofte
kan trumfe det smellvakre. For meg er det enda mer givende å se at det kommer
ting opp av jorda som man ikke skulle tro var mulig. Og en slik plante er absolutt denne Cremanthodium-en. Etter at den nyinnkjøpte stauden blomstret i midten av august, tok jeg meg selv i å stå og betrakte denne planten i lange perioder. Steintøff sak.
9. Pulsatilla vulgaris "Papageno"
|
Pulsatilla vulgaris
"Papageno" |
Dette er en stadig tilbakevendende blomsterslekt på topp 10-listene. Og jeg garanterer heller ikke at kubjelle-hybriden som dette er, kommer til å bli den siste fra denne familien på framtidige lister. For meg framstår kubjellene som majestetiske planter når de kommer i mai og juni. Når det kommer til denne saken, synes jeg at den har noe helt eget ved seg. "Papageno" har nemlig frynser i stedet for de hele bjellene til vanlige kubjeller. Den kommer ganske seint i blomst, men er et skue i bedet når den dukker opp. Anbefales sammen med stort sett samtlige andre kubjeller.
8. Saxifraga irvingii "Jenkinsiae"
|
Saxifraga irvingii
"Jenkinsiae" |
Saxifraga er en planteslekt som jeg en tid trodde ikke rommet spesielt mer enn de typiske putene som sprer seg utover, før de blir brune i midten, og i mine øyne blir en relativt lite attraktiv plante. Men så oppdaget jeg derimot at det er en planteslekt som har et vanvittig mangfold å by på. Treffer man på de rette plantene eller hybridene,så har man truffet på skikkelige skatter i hagen. En av dem som jeg har fått i mitt eie i 2017 er den lille skjønnheten Saxifraga irvingii "Jenkinsiae". Den er en av flere arter og hybrider som trives veldig godt i sterkt sandblandet jord. Til tross for sin beskjedne størrelse, er dette en hybrid som er meget blomsterrik.
7. Adonis pyrenaica
Dette er den første gang at en Adonis er med på disse listene. Det er absolutt på høy tid. Her dreier det seg om en fantastisk planteslekt som har veldig mange flotte utgaver i sin familie. Blant dem er utvilsomt Adonis pyrenaica. Denne planten er en av mange flotte saker fra fjellkjeden som reprsenterer grenseområdet mellom Frankrike og Spania. Denne planten er blantde som melder sin ankomst på våren. Planten med de store gule blomstene markerer segsom en av komgene i bedet når den leverer full blomstring. Et skikkelig solskinn i bedet.
6. Anemone nemorosa "Green Fingers"
|
Anemone nemorosa "Green Fingers". |
En kjent foredragsholder på staudefronten har en gang uttalt: "Anemoner, jeg kan snakke en hel kveld om anemoner." Og det kan man skjønne. For når det kommer til anemonene, eller hvitveisene, så er det mange aspekter som gjør uttalelsen forståelig. En ting er at dette er en planteslekt som har en lang rekke med vakre arter og hybrider. En annen er at det befinner seg utrolig mye som både er flott og annerledes i denne planteslekten. Og annerledes er absolutt Anemone nemorosa "Green Fingers". For dette gjør sitt til at planten er en av få i planteriket som har grønne støvbærere. Meget spesielt om morsomt syn.
|
Incarvilea mariei |
5. Incarvilea mariei
Her er kanskje den staudefamilien som jeg mener er mest undervurdert i staudefamilien. For det er sjelden at det blir snakket så høyt om Incarvilea. Men det burde det absolutt gjøre. Her er det snakk om en virkelig attraktiv plante med store blomter. Og det er ikke bare Incarvilea mariei som viser seg fra en meget attraktiv side. Det gjelder også for planter som Incarvilea zhongdaniensis og Incarvilea younghusbandii. Men også mariei står fram som en absolutt ener i bedet. Basunblomsten viste seg å være et glimrende innkjøp i 2017.
|
Aquilegia jonesii |
4. Aquilegia jonesii
Aquilegia er flotte saker. Men de er ofte store og prangende i sin framferd, og sprer seg dessuten godt. Hovedeksempeletpå nettopp dette er Aquilegia vulgaris, som fort kan betraktes som et ugress blant mange. Familien har imidlertid noen ganske få unntak. Blant dem finner man Aquilegia jonesii. Det er en eksklusiv plante som anses for å være "Aquilegiaenes Rolls Royce". Det mener jeg er en tittel som er tildelt med god grunn. Denne steinbedsplanten fortjener etter min mening all den heder som den kan få.
3. Lagotis glauca
|
Lagotis glauca |
Nok en plante som passer perfekt inn i resonnementet om at særpreget slår knockout på det vakre. Og særpreg trenger man slett ikke å lete lenge etter når det kommer til japanske planter. For her er det uvanlige nesten vanlig. Derfor har de staudene som man klarer å fostre opp fra øyriket nord i Stillehavet (Ok da, Japanhavet) er meget attraktive i hagesammenheng. Her er Lagotis glauca etter min mening en av de aller mest attraktive. De kjøttfulle bladene på denne spesielle stauden, og den relativ lange plantestilken med mengder av små,blå blomster som avslutning, er et helt spesielt syn når den kommer opp midt på sommeren. Jeg er også spent på hvordan denne planten vil framstå/formere seg i 2018-sesongen.
2. Gentiana tibetica
|
Gentiana tibetica |
Er det noen plantefamilier som jeg vet vil komme igjen i framtidige kåringer, så er det Gentiana. Makan til spennende og vakre planter over en bred front, skal man lete lenge etter. Og favoritten av favorittene er Gentiana tibetica. Dette er nok en relativt liten plante som ikke bugner voldsomt i mengden av stauder. Men det tar den igjen når det kommer til utseendet. For når blomstrene å denne stauden kommer, så må man bøye nesen godt med i grusbedet for å studere. En av de definitive favorittene for året.
1. Primula marginata "Napoleon"
|
Primula marginata "Napoleon"
Primula-familien
startet utrolig dårlig hos meg. Jeg syntes egentlig ikke at det var noe
spesielt med disse plantene. Strengt tatt var det nesten slik at jeg hadde
tenkt å nedprioritere hele den gigantiske planteslekten i egen hage. Heldigvis
var bare dette en fase for meg. Da jeg fikk øynene opp for denne
plantefamilien, slo det virkelig hardt inn. Her sto plutselig lekkerbiskenene i kø, og på rekke og rad. Blant dem som virkelig sørget for et utrolig inntrykk var Primula marginata "Napoleon". Da den kom til syne i steinbedet tidlig på våren, var dette årets store opplevelse for meg. Den fantastiske blomstringen som denne planten leverte ble årets høydepunkt i hagen for min del.
|
|
Hei Ivar
SvarSlettSikken flot liste du serverer for os!
Din Trillium kunne være alt muligt - næsten alle arter har hvide versioner, men det hvide ser helt rent ud, så måske er det: Trillium albidum?
Spændende du nævner Incarvilea som en undervurderet slægt, jeg tog selv younghusbandii hjem, også lidt pga af det festlige navn!
Tak for den rigtig gode inspiration!
Godt nytår!
Interessant liste!
SvarSlett'Papageno' vinner sjarmprisen :)
Mye flott her, tror jeg er enig i at primulaen tok første prisen, den var lekker!
SvarSlett