fredag 16. desember 2016

Quadrouple session - Topp 10 i egen hage - år fire

Best of 2016 - Golden 4th Edition

11.PLASSEN: Fritillaria pallidiflora - eller blekekrone - sto finere enn noen gang i hagen
 denne sommeren. Den går inn som nummer 11. på årets Ti på topp-liste. 

Under årets hagesesong var det mange både nyanskaffede og veletablerte planter som viste seg fra sin beste side. Og mest av alt skinte en valmuesøster.

Hagesesongen i 2016 har hatt mye å by på. Med en sommer på det helt jevne - uten spesielt store doser med tropevarme - ble det likevel en sommer som plantene trivdes godt med. Samtidig ble det fulgt opp med en fantastisk flott høst fra værgudene. Derfor ble dette faktisk en meget fordelaktig sesong hvor mye fikk muligheten til å stå i sitt flotteste flor. Samtidig ble dette også tilbakekomsten for mitt eget hagemarked etter et par års pause. Jeg var usikker på hvordan det ville bli å ha dette i egen hage, men det var ikke nødvendig. Helga ble årets høydepunkt for meg. Møtet med lokale mennesker som var interessert og nysgjerrige på stauder, resulterte i en helt fylt til randen med hyggelig hageprat. Mitt håp er jo også at man kan være med på å bevisstgjøre folk flest på at det finnes et mer enn fullgodt alternativ til å dra innom gartneriet for å raske med seg noen brett med sommerblomster.

Så til de ti som etter egen mening sto fram aller mest fordelaktig i 2016-sesongen. Det dreier seg om en god blanding av arter som gjorde seg gjeldende i forskjellige deler av sesongen.

Trollius laxus albiflorus

10. Trollius laxus ssp. albiflorus

Trollius - eller ballblom på godt norsk - er en relativt stor blomsterfamilie som består av et tredvetalls ulike arter. Best kjent er nok viltvoksende Trollius europeus (gul) og Trollius asiaticus (oransje), som er høyere planter som blant annet er velegnet til snittblomster. Men familien består også av noen lavere planter, som til tross for sin størrelse har store og attraktive blomster. Blant dem finner man Trollius laxus albiflorus, som vokser sørvest i Canada og i nordvestre deler av USA. Når tuen av de flotte hvite blomstene på 10 centimeter høye stilker dukker opp ganske tidlig i sesongen, er det noe som er noe å stoppe opp ved. Virkelig en verdsatt plante i hagen.




Aconitum arcuatum

9. Aconitum arcuatum

Stormhattene er egentlig en undervurdert plante i hagesammenheng. Her dreier det seg tross alt om planter som kan være med på å prege senhøsten på en veldig fin måte. De har en stor fordel i at deres stengler er sterke og solide, og tåler også en god porsjon med høststorm - i motsetning til eksempelvis riddersporer. Og det er på høsten disse staudene spiller seg ut. For min del er det denne stormhatten . Aconitum arcuatum som virkelig tok meg med storm denne høsten. Stauden - som kan bli rundt 70 centimeter høy - hadde en blåfarge ved seg som var helt i egen klasse. Veldig fin - og nok et bevis på at stormhatt er noe langt mer enn en giftig plante som man må passe seg for.




Hepatica nobilis rosea

8. Hepatica nobilis rosea

Det har jo alltid gått en myte her oppe i nord om at det er vanskelig å få blåveisene til å gro og komme igjen år etter år. Men det viste seg jo etter hvert til å være noe som må regnes for å være meget overdrevet. For man skal nemlig ikke ha alt for store problemer med å huse disse vårstaudene langt oppover i Nord-Norge så lenge man har god skogsjord tilgjengelig. Personlig har jeg også sansen for "ulogiske" blomster som rosa blåveis, gul hvitveis og lignende. Likevel er det noe helt spesielt med blåveisene og deres måte å vise seg fram på. Når de kommer på vårparten - så tidlig at det ikke er så mange andre planter om har rukket å begynne og røre på seg - er det også noe som oppleves som helt spesielt etter sju vintermåneder oppe i Harstad. Et rett ut slående syn. Anbefales hardt!




7. Edraianthus serpyllifolius

Edraianthus serphyllifolius
Det tok litt tid før jeg ble helt klar over denne lille plantefamilien her. Jeg trodde først at de aller fleste klokkeblomstene som kunne fås til her oppe stort sett kom fra Campanula-slekta (blåklokker). Men slik var det ikke. Denne Edraianthus-familien har faktisk ganske mange ulike arter som i all hovedsak har sitt tilholdssted i høylandet på Balkan som er tilhørende det tidligere Jugoslavia. Dette er en liten plante som har veldig store klokker i forhold til hvor små plantene er. De trives i meget mager jord, og finner seg meget godt til rette i bergsprekker og lignende. Dette er en meget vakker plante som etter min mening er blant de aller flotteste når den kommer fram med sine vakre klokker i juni måned.


6. Haquentia epipactis "Thor"

Haquentia epipactis "Thor"
Det er mange innganger på hvorfor man liker en plante, om jeg skal snakke helt og holdent fra egen lever. Planten kan være et flott syn i form av at den har attraktive blomster. Men et annet aspekt som i mitt tilfelle gjør sitt til at en plante blir om mulig enda mer fascinerende er når planter faktisk er så spesielle at man undrer seg over hvordan det nesten går an. Og i denne kategorien kan man ganske trygt plassere Haquentia epipactis. Det spesielle med denne planten er at den er en av ytterst få i planteriket med grønne kronblader, Planten er ganske sjelden i seg selv, men finnes i en enda mer sjelden såkalt variegert hybrid som har fått navnet "Thor". Den ble ervervet foran 2016-sesongen, og ser ut til å trives godt i hagen. En skikkelig morsom plante å ta i øyesyn.


5. Primula polyanthus "Francisca"

Primula polyanthus "Francisca"
Nok en plante i samme gate som den overnevnte. Og hva primula angår var det ei tid hvor jeg aldri hadde trodd at det skulle komme en eneste primula inn på disse årlige listene. Heldigvis har jeg fått øynene opp for at det er mye snertne saker å finne blant de mange ulike typene av primula. Og blant de aller mest stilige dukker altså denne saken opp. Primulahybriden "Francisca" er på mange måter helt spesiell med sine limegrønne blomster med gult senter. Sånn sett er denne primulahybriden  spesiell innenfor den gigantiske plantefamilien.Planten danner en tue, og blir nok rundt 10 centimeter høy. Er også veldig blomsterrik. Samtidig er den lett å få til og blomstrer lenge. Absolutt en sak å anbefale.


4. Lobelia sessilifolia

Lobelia sessilifolia
Lobelia var for meg en planteslekt som er synonymt med noe som jeg slett ikke står for i hagesammenheng. For meg var dette en planteslekt som i utgangspunktet var en gjeng med kortlivede sommerblomster. Og de skulle jeg ikke ha inn i hagen. Det trodde jeg i hvert fall. Men da Trond Steen presenterte denne Lobeliaen i sitt sortiment, ble nysgjerrigheten for stor. Denne planten var helt ny for meg. Og helt atypisk fra sommerblomstrene i samme familie. Denne lobeliaen var høyreist og kan etter sigende bli 70 centimeter høy. På mange måter minnet denne blomsten om en orkidé da den blomstret hos meg på sensommeren. Overraskelsen over hvor flott denne planten var blåste meg av banen. Får du tak i denne stauden her så er mitt råd helt klart å slå til. For meg ble denne karen ett av årets store høydepunkter.

3. Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke"

Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke

Det er selvfølgelig mange planter som ikke har fått sin fortjente heder ved å ikke bli nevnt på de årlige topplistene. Men en familie som absolutt skulle ha vært nevnt tidligere er representanter fra Pulsatilla-familien - eller kubjellene - som de også kalles på språket vårt. De hårete blomsterstilkene som kommer fram på vårparten gjør at planten ser så beskyttet ut at man kunne ha mistenkt at den kunne ha overlevd det aller meste. Likevel er planten som kommer fram tidlig på vårparten noe som virkelig er skapt for å imponere. De store kubjellene er uten tvil noe av det tøffeste som finnes i min hage. I år ble jeg spesielt fascinert av hybriden "Perlen Glocke". Mens originalen er lilla, har "Perlen Glocke" sine flotte rosa klokker. For meg var det disse som poserte ekstra i hagen denne sommeren.

2. Primula rusbyi

Primula rusbyi
Nok en primula er inne på listene. Og denne amerikaneren overrasket meg såpass kraftig da den kom på våren at den gjorde et sterkt inntrykk. Nyervervelsen i hagen var tidlig ute med å vise seg fram. Med sine kraftige røde blomster var det denne planten som tok mesteparten av min oppmerksomhet i slutten av mai. Fargen på blomstrene var utrolig. På alle turene ut i hagen måtte jeg bare snike meg innom for å få med meg denne fantastiske stauden på 15-20 centimeter. Det beste av alt er at den er fullt hardfør, og kommer igjen neste år. Det ser jeg stort fram til. For på vårparten var den denne stauden som var kongen i hagen.

1. Meconopsis integrifolia

Meconopsis integrifolia

Så til årets kraftfulle vinner i min hage. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg bestilte Meconopsis integrifolia. Og da plantene endelig kom i hus, var det jammen ikke noen pusling av en plante, nei tvert imot. Meconopsis integrifolia var kanskje den mest kraftige valmuesøsteren som jeg hadde sett. og da knoppen bristet var jeg solgt. For den utrolige størrelsen på blomsten kombinert med den fantastiske gulfargen gjorde sitt til at det var ei sol i hagen denne sommeren. Et utrolig blikkfang. Det som selvfølgelig er synd med denne planten er at den er såkalt monocarp (dør etter blomstring). Likevel er en ting sikkert. Denne fantastiske gule valmuesøstera skal skinne i hagen min også neste år. For spør dere meg så er denne stauden et "must" for alle hageeiere.

onsdag 16. november 2016

Skotsk legende om livet som planteskole-eier

ENTUSIAST: Ian Christie har aldri angret på at han valgte å satse på et liv hvor kultivering og salg av planter dannet livsgrunnlaget. - Jeg har ikke blitt millionær, men har hatt en fantastisk jobb gjennom 35-år sier 69-åringen. Foto: privat

Valgte det gode livet

Han visste at han neppe kom til å bli en rik mann av å starte sin egen planteskole. Men etter 35 år i gamet har ikke Ian Christie angret et sekund på at han har brukt livet på å bygge opp en planteskole med et utvalg som man virkelig har grunn til å heve øyenbrynene over.

Meconopsis quintuplinervia
I den lille bygda Kirriemuir i Nordøst-Skottland holder 69-åringen til med en av bygdas store attraksjoner. Planteskolen hans som ligger i regionen Angus har blitt en helt spesiell opplevelse å komme til for besøkende fra hele Europa. 
- Det har vært noen fantastiske år med de mange ulike staudene, sier Christie om virksomheten halvannen kilometer unna den mellomstore skotske byen Forfar.
Den vel ansette planteskoleeieren har spesialisert seg på ulike typer stauder. Spesielt har woodlandsplanter og alpine planter utgjort hovedsortimentet i skottens virksomhet. Og antallet ulike planter som Christie har hatt i sitt eie er det all grunn til å heve øyenbrynene over.
- Da vi drev planteskolen på det største hadde vi et sted i mellom 2.000 og 3.000 ulike staudearter og hybrider i vår katalog. Men det antallet har jeg ikke inne nå. Jeg og min kone Ann Christie driver nå planteskolen. Siden vi startet opp tilbake i 1982, har vi bygget opp planteskolen stein for stein, Vi er et godt team som har opparbeidet en god struktur for virksomheten, sier Christie.

Fascinert av valmuesøstrene

Meconopsis "Barney's Blue"
Selv om den velkjente skotten som gjennom årene har dyrket fram et vell av ulike plantearter. Likevel er det en plantefamilie som står fram som ekstraordinær i Christies øyne.
- Det er noe helt spesielt med den blå valmuesøsteren. Den er aristokratisk med sin helt spesielle klare blåfarge. Jeg har vel sikkert hatt rundt 50 ulike arter og hybrider av plantearten. Denne arten er etter min mening fantastisk med en unik blåfarge, mener staudeentusiasten
.
Han har også en sterk forbindelse til mannen som er en av de viktigste bidragsyterne innenfor framdyrkingen av de blå valmuesøstrene, George Sheriff.
- Mitt forhold til Mr. Sheriff startet da jeg arbeidet i en hagebutikk. Han møtte jeg for første gang i 1965. Da hadde han også en hage 10 kilometer unna mitt eget bosted i Ascreavie, hvor han opparbeidet en veldig spesiell hage, sier Christie om mannen som la ned et stort arbeid for å skape et større mangfold i staudeverdenen med sine mange frøekspedisjoner. Et besøk i hans hage var alltid en inspirerende opplevelse. Det var også en inspirasjon som jeg tok med meg da jeg startet opp min egen planteskole tilbake i 1982.




Kjenner på hagegleden

Meconopsis punicea "Sechuan Silk"
Gjennom 35 år i bransjen har Christie aldri angret på at han valgte å bruke sitt yrkesliv på å drive sin egen planteskole.
- Det har nødvendigvis ikke vært et liv med så mye penger mellom hendene. I enkelte stunder har det også vært vanskelig å få pengene til å strekke til. Og man er nødt til å jobbe hardt for å få den økonomiske biten til å gå opp. Men man har samtidig valgt et liv som har gitt mye glede. Kjenner man at humøret ikke er den beste, så er det bare å ga ut i hagen. Da blir alt bra. Her er man aldri sur, sier Christie om det gode livet.
Etter flere tiår i bransjen har skotten blitt en velkjent profil i det internasjonale plantemiljøet. 
- Jeg har hatt verv i en rekke organisasjoner. Jeg har mange år bak meg som president, blant annet i "Meconopsis Group". Jeg har også fått muligheten til å holde en rekke foredrag over hele verden. Jeg har vært i USA, Canada, New Zealand, Australia og England. Og jeg har også vært i Norge ved flere anledninger. Til våren byr en ny mulighet seg. Da venter et nytt foredrag i Oslo hvor stauder skal presenteres, sier staudeeksperten.
- Hva er det med staudene som fascinerer deg?
- De er spesielle. Jeg har reist verden rundt og sett mange ulike typer ute i naturen. Da må man bare imponere av at de tåler et vanvittig hardt klima med snø, regn og vind. Likevel kommer de igjen år etter år. Det er utrolig å studere hva mange stauder tåler, sier Christie.


Fakta

Navn: Ian Christie
Alder: 69
Favorittplante: Meconopsisene i George Sheriff Group er utrolig flotte.
Aktuell: Skotte som har en høy stjerne etter 35 års drift av en storslagen planteskole hjemme i Kirriemuir i Nordøst-Skottland. Har reist verden rundt som foredragsholder.



mandag 7. november 2016

Værharde forhold er intet hinder!

STAUDESAMLER: Else Dagrun Huru har maktet å skape en imponerende hage på ett mål tomt i Vadsø. Selv i en klassisk H8-sone har hun klart å samle en rekke ulike stauder og alpine planter. Foto:privat

Værharde forhold stopper ikke Else

Man skulle ikke tro at det var mulig å drive fram en variert og spennende hage i Vadsø. Men Else Dagrun Huru har motbevist alle tvilere.

Else Dagrun Huru
For med Barentshavet rett imot var det ikke mange som hadde trodd at det skulle være mulig å få til en flott og fargerik hage på et værhardt sted som Vadsø. Men med stor interesse for stauder - og da spesielt alpine planter - var ikke klimaet noe som Huru tok inn som en begrensende faktor.
- Jeg startet opp med hagen min tilbake på 80-tallet, og ble plutselig veldig hageinteressert. Det var nesten som om det skjedde over natta, erindrer Huru om interessen som åpenbarte seg i det som skulle vise seg å etter hvert bli et levende og aktivt hagemiljø.
For på den tida bugnet det virkelig av hageinteresserte i hagelaget.
- På hagevandringer kunne vi oppleve å ha opptil 40 stykker på besøk. Dette skjedde i ei tid hvor hagelaget i byen var stort og aktivt, sier Huru om oppstarten av sin hageinteresse.

Interessert i det alpine

Paraaquilegia anemonoides
For Huru var det staudene som hadde den største interessen. Og i særdeleshet satte hun pris på planene som regnes for å være alpine plater - såkalte fjellplanter. 
- Jeg har jo ett mål hage fordelt på 14 bed. Men jeg merker nå at den største drivkraften som jeg har er knyttet opp imot de alpine plantene. Når jeg er i hagen dras jeg imot bedet hvor jeg har samlet disse spesielle plantene, sier Huru.
75-åringen har vært ivrig i jakten på stadig nye planter til sin staudesamling. Der har hun vært flink og virkelig lyktes. 
Ramonda myconi
- Når jeg kommer over planter som jeg har lyst på, setter jeg inn en god porsjon med innsats på å få tak i disse. Det har etter hvert ført med seg en solid samling av planter. Min erfaring er jo også at det går veldig bra med de alpine plantene. Veldig mange takler vårt klima på en god måte, Og noen planter tror jeg til og med blir enda flottere her i nord enn andre steder, sier Huru og eksemplifiserer med valmuesøstrene (Meconopsis).
Hun har ikke bare kjøpt ferdige planter når hun har gått på jakt etter hva som kan trives i en av verdens nordligste byer på 70 grader nord.
- Jeg har gått fram på forskjellige måter. Blant annet har jeg klart å få tak i en rekke frø som jeg har alt opp til planter. Når det kommer til frø så er jo mulighetene mang, sier Huru og peker på at en av hennes favorittplanter, Primula sonchifolia, har kommet fram på den måten.
Andre stauder har også stått fram som tiltalende i hennes bed.
- Fotblad (Podophyllum hexandrum) har noen fantastiske blomster når de kommer utpå sommeren. Det samme gjelder også for Glaudidium palmatum. Hos meg står den i dyp, moldrik jord i sol. Og denne sommeren har den framstått som flottere enn noen gang, sier Huru.

Hagedagbok

Primula sonchifolia
Gjennom noen og 30 år har Huru sørget for å bokføre det hun har drevet med av hagesysler.
- Jeg har vært nøye med å føre hagedagbok i årene hvor man har drevet med hage. Hageinteressen tilfører mye til meg. Det er noe med at det å gå ute og holde på gir meg ro i sjela. Har man
bekymringer og engstelser som man ellers plages av, blir de borte når man tar turen i hagen. Så treffer man også en rekke hyggelige folk som man kan snakke hage sammen med. 
Hun er derimot lettere bekymret for hagemiljøet i Vadsø.
- Hagelaget ligger nede nå. Det som skjer i hagesammenheng er på venninnebasis. Samtidig er ikke interessen så stor blant de unge. Derfor er jeg litt bekymret for den lokale framtida, sier Huru om miljøet.


Fakta
Navn: Else Dagrun Huru
Alder: 75
Favorittplante: Pimula sonchifolia står høyt på lista. Det gjelder også ramonda myconi.
Aktuell: Viser med sin ett mål store og fargerike hage at det er mulig å dyrke mange ulike planter i Vadsø helt nord i Norge.


tirsdag 18. oktober 2016

Nye utfordringer for botanisk arbeid


TRØBBEL: Nye konvensjoner gjør arbeidet til botaniske hager som Tromsø Botaniske Hage langt mer komplisert enn tidligere. Gartner Kristian Nyvoll går så langt som å kalle innføringen for en torpedo for systematisk botanisk arbeid. Foto: Ivar Hjelvik

Konvensjoner skaper trøbbel

Kristian Nyvoll er betenkt. Nå har det nemlig blitt mer vanskelig å innføre frø fra utlandet til botaniske hager enn noen gang. 

Kristian Nyvoll
Det er en hodepine som har dukket opp i de seneste par årene og som er gjeldende for alle botaniske hager verden rundt etter at det for to år siden ble det ratifisert en konvensjon under Rio-konferansen.tilbake i 2014. 
- Det dreier seg om restriksjoner som gjør det langt vanskeligere å ta inn frømateriale til framdyrking. I forhold til hva som var status på området for bare et par år siden har vårt arbeid blitt mye mer krevende hva angår import av frø. Papirmølla er et langt lengre lerret å bleke, mener gartneren i den botaniske hagen i Tromsø.

Kompliserende

Den nye konvensjonen har en hensikt. Likevel er innføringen av denne nye restriksjonen en viktig funksjon.
- Hensikten er å beskytte enkelte nasjoner og lokalbefolkningens rettigheter. Store multinasjonale selskaper skal ikke lenger kunne komme inn i et område, og høste lokale sykdomsresistente sorter av f.eks. kikerter og poteter, og for deretter å patentere og kreve lisens for sykdomsresistensen. Men for vår del i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage betyr dette at prosessen blir langt mer omstendelig enn tidligere, Jeg vil gå så langt som å kalle dette for en liten torpedo for systematisk botanisk arbeid sier Nyvoll, og utdyper:
Parnassia sp.
- I Europa, Nord Amerika og flere land i verden kan man samle frø av planter som ikke er fredet. Disse nye konvensjonene gjør tingene langt mer kompliserte. Har eksempelvis plantene ikke en krystallklar bakgrunn, er det ikke mulig å bruke dem som forskningsmateriale. Før hadde vi eksempelvis stor nytte av frø innkjøpt fra tsjekkiske eksperter på alpine planter som dro ut i verden og samlet frømaterial. Nå er det mer komplisert. Vi trenger utfyllende papirer. Ellers har det kun status som hagemateriale - ikke forskningsmateriale, mener Nyvoll.

Orkidé-donasjon

Likevel er det ikke fritt for prosjekter som botanikerne i hagen kan ta fatt på.
- Det står ikke på prosjektene. Vi har sikkert prosjekter å gå løs på som holder oss gående til pensjonsalderen, sier Nyvoll leende.
Blant prosjektene som faktisk har kommet til de siste årene er utviklingen av hagens orkidehage.
Cypripedium ventricosum. Foto: Tromsø botaniske hage
- Samlingen vår fikk en voldsom oppblomstring for et par år siden. Det er det en mann om skal ha æren for. Planteentusiasten Ole Olsen fra Nordkjosbotn donerte sin store samling bl.a. orkideer til vår botaniske hage. Før hans bidrag hadde vi kanskje fem ulike arter av orkideer. Etter at han hadde donert sin samling til oss, har vi nå rundt 60 nummer av ulike arter og sorter, sier Nyvoll.
En annen viktig oppgave for den botaniske hagen er å sørge for at de rødlistede artene i norsk flora blir ivaretatt.
- Vi har såkalt sikringsdyrking her i hagen. Det betyr at vi bruker områder av vår botaniske hage til å dyrke fram bestander av norske arter hvor eksistensen er truet.

Berget fra utryddelse

Parti fra peonsamlingen i den botaniske hage
Ett eksempel på dette er Finnmarkjonsokblom, som kun er funnet på små lokaliteter ved Altaelva og Reisaelva. Den er en rødlistet sak som er utrydningstruet.
- Ett år hvor flommen i Altavassdraget hadde vært høy, fant botanikere kun ett eksemplar på dens voksested. Denne bar en frøstand med 12 frø. Dette resulterte i like mange nye planter i botanisk hage. Dette eksempelet viser hvor viktig sikringsdyrkinga kan være. For ulike arter kan det bety forskjellen på videre eksistens, sier Nyvoll og utdyper med flere eksempler.
Codonopsis subscaposa
- I England har Marisko (Cypripedium calceolus) vært en så ettertraktet hageplante at den en periode var utryddet fra den engelske floraen grunnet oppgraving. To hageplanter fra kjente lokaliteter ble oppformert og re-introdusert på sine gamle lokaliteter. Det er også grunnen til at de har klart å re-etablere denne arten i deres flora, sier Nyvoll.
Men det finnes også litt mer festlige historier om sikringsdyrkingen i egen botanisk hage.
- I  2005-utgaven av Norsk Flora står det at arten Altaihaukeskjegg sist ble sett i 1943 og har dødt ut. I 2008 ble den imidlertid gjenfunnet langt inne på Varangerhalvøya. Vi fikk jo inn den sjeldne arten hos oss. Den er fremdeles svært sjelden i Norge og ekstremt langt fra sitt kjerneområde i Altaifjellene i Asia. Men hos oss har den tatt helt av, og regnes vel nesten som et ugress i hagen, sier Nyvoll og humrer godt.
- Dette viser hvor viktig denne jobben er for å bevare akutt utrydningstruede arter. Bevaringen og formeringen av ustabile bestander må sees på som meget viktig arbeid for oss, sier gartneren i Tromsø Botaniske Hage.


fredag 16. september 2016

Jørn (79) opplevde sjokket

STEIN: Jørn Møller Jensens hage i Silkeborg har et nett av steinpartistier og opphøyde steinbed.
- Jeg vil drive med hage helt til beina ikke bærer meg lenger, sier Møller Jensen. Foto: privat

Dobbeltstraffen

- Vi vil gjerne gå videre nå!

SYRE: Vandaler hadde helt saltsyre over store deler av Møller Jensen og
Skoudals etablerte prakthage.
Jørn Møller Jensen (79) og hans kone Inger Skoudal (72) reiste på ferietur og ante fred og ingen fare da ferieturen kom til en ende. For da han kom hjem til Silkeborg ventet et syn som skulle gjøre ekteparet til nasjonale kjendiser. Mens eiendommen var forlatt hadde uvedkommende tatt seg inn i deres prakthage og skjendet den ved å helle saltsyre over store deler av hagen.
 - Vi skjønte ingenting da synes av den ødelagte hagen åpenbarte seg. Vi var regelrett lamslåtte. Og vi kunne heller ikke forstå hvem som hadde utført dette hærverket, Det føltes som om beina ble slått bort under oss, sier  Møller Jensen om den forferdelige oppdagelsen.
Reaksjonene lot heller ikke vente på seg da nyheten om skjendingen av hagen ble kjent. Sympatiærklæringene strømmet til fra hageentusiaster i innland og utland. Det samme gjorde mediene som troppet opp for å dokumentere ugjerningen. Inkludert to nasjonale tv-kanaler.
- Det har vært en sommer av det spesielle slaget. I stedet for å ha fokus på hagevandringer og  foredrag, har alle ønsket å snakke om hærverket som har rammet oss. Det skjer hvorenn vi beveger oss. Vi har kort og godt fått hele saken langt oppi halsen, sier Jensen om sommeren som ble noe helt annet enn hva han hadde sett for seg.
Hærverket er fortsatt under etterforskning. Hvor høyt saken prioriteres  a

Plenen som ble borte

Jørn Møller Jensen 
Møller Jensen har alltid hatt en sterk interesse for hage. Den stammer helt tilbake til 1980-tallet, hvor han begynte å bygge sin første hage. Da han flyttet til sitt nåværende bosted i Silkeborg, gikk han og hans kone i gang med hage nummer fire. Målet med tomt som han og hans kone hadde til rådighet ble fort forandret. Plenen rundt huset gikk i fra å være dominerende til å bli utrydningstruet.
- Alt av gresstorv og jord ble behørig gravd opp. I stedet ble det kjørt inn mye stein og jord. Opphevde steinbed ble etablert. Det samme ble tilfellet for surjordsbed hvor planter som trivdes i jord med lav pH fant seg til rette, sier Møller Jensen.
Hagen ble også tilført en rekke ulike planter. Selv om målet ble fylt opp, var de også bevisst på at det var flere dimensjoner i hagen som kunne utnyttes.
- Vi har mange typer planter i bedene våre. Alt fra lave bunndekkere til halvhøye busker definerer hagen. Alle høyder er brukt, sier Møller Jensen, og innrømmer samtidig at det begynner å bli trangt om plassen i hagen, mener Møller Jensen.

Estetikk i høysetet

FORMKLIPP: Det er også mange innslag av bonzai i Jørn Møller Jensens hage
 i Silkeborg. - Vi har godt med både stauder og små trær, sier entusiasten.
- Hva er det som gjør det verdt å bruke sin tid på å utvikle sin hage?
- I mitt yrkesaktive liv var jeg håndverksmaler. Med alderen har stadig mer av det kreative og det estetiske blitt overført til hagen. Det er nesten en egen kunstform. For meg og min kones del er vi ute i hagen hver eneste dag når vi er hjemme. Samtidig møter vi så mange trivelige mennesker gjennom hagetreff og plantesalg. Her i landet vil jeg si at miljøet av hageentusiaster er stort, mener den danske 79-åringen.
- Majoriteten av hageinteresserte mennesker er av den eldre garde. Hvor bekymret er du over at det er relativt få yngre hageentusiaster i miljøene.
- Det tenker jeg er en ganske så naturlig sak. Det er noe med å ha tid til slike hobbyer. Barn tar mye tid hos mange unge. Så er det slik at man får litt bedre tid med alderen. Så føler jeg også at hagearbeidet er med på å holde meg i form. Selv har jeg tenkt å holde koken i hagen helt til beina mine ikke klarer å bære meg lenger, sier den danske hageentusiasten. 

FAKTA
Navn: Jørn Møller Jensen
Alder: 79
Favorittplante: Jeg liker dvergplanter veldig godt, og er også glad i hasselurt (asarum).
Aktuell: Hageentusiast som høstet sympati i hele Danmark etter at uvedkommende tok seg inn i hans hage og dynket den med saltsyre.

onsdag 11. mai 2016

- Orkideene har en egen eleganse

ORKIDEER: Steinar Samsing Myhre er en av Norges største orkide-entusiaster. Han
 er spesielt glad i Cypripedium-slekten, eller Marisko som den også kalles.
 Dette er Cypripedium calceolus.. Foto: privat

  Orkidé-mesteren

Steinar Samsing Myhre

Hvorfor jeg dro Norge på kryss og tvers for å ta bilder av Norges orkideer? Vel, er man hektet så er man hektet! 

Det sier Steinar Samsing Myhre om hans store interesse som har opptatt han de seneste årene. For 69-åringen fra Ski har de senere år av livet hatt et stort fokus på hardføre orkideer og mest på våre egne viltvoksende orkideer. Det har vært en fascinasjon som har utviklet seg spesielt de seneste årene. 
Jeg har alltid vært interessert i skog og natur. Av utdannelse er jeg skogbruker, og har vært Skog- og naturoppsynsmann i store deler av min yrkesaktive liv. Men det er ikke før jeg flyttet til Sørbøvåg i Hyllestad kommune at jeg virkelig fikk tid til å fordype meg i våre egne viltvoksende orkideer. Da realiserte jeg drømmen om å bo et sted ved Kyst-Norge. Å praktisere fjell, fjord, fiske og botanikk, sier Samsing Myhre. For han har floraen alltid hatt en sterk posisjon.

- Jeg har vel prøvd det meste av både stauder, busker og trær siden jeg fikk egen hage i 1971. Jeg har vært leder av Norsk Orkidéforening i en periode, og har drevet på med tropiske orkideer en god stund. Men etter hvert ble jeg dratt mer og mer i retningen av de hardføre orkideene som tåler overvintring i et norsk klima. Jeg ble vel kanskje litt lei av for det meste å operere innenfor fire drivhusvegger, sier Samsing Myhre. 

Lidenskap

Cypripedium farreri
Da startet Samsing Myhre sitt selvpålagte oppdrag med å reise rundt i hele Norge for å ta bilder av alle arter orkideer i norsk natur. Det ble etter hvert mange reisedager, men også mange flotte opplevelser. 
Det finnes i alt 41 ulike orkideer her til lands og alle har også norske navn. 13 av dem karakteriseres som fredede, mens resten av dem ikke er det. Men 20 orkideer står på Norsk rødliste. Orkideene er spesielle for meg. De har en egen eleganse og ynde og ofte et høyt spesialisert samliv med sopp og insekter, forklarer Samsing Myhre. 
I 2010 kom resultatet av alle turene ut i bokform. 
- Jeg fikk tatt bilder av alle norske orkideer som ble publisert i utgivelsen av boken "Orkideer i natur og hage" (2010). Det var resultatet av at jeg hadde blitt hektet på noe, og klarte å gjennomføre en plan. For det fantes jo ikke en norsk bok som tok for seg samtlige norske orkideer og om hvordan dyrke orkideer i en hage. Jeg benyttet bare muligheten til å lage en bok som går på orkideer fra a til å, sier Samsing Myhre. 
- Hvordan er reglene for norske orkideer som finnes i naturen i forhold til å ta med hjem til sin egen hage? 
- Det er slik at Naturmangfoldloven henviser til at 13 registrerte orkideer innenfor landegrensene er fredet, mens 28 ikke er fredet. Ser man på den såkalte norske rødliste finner man imidlertid igjen 20 orkideer her. Men det finnes uansett en uskreven regel som sier at orkideer i norsk natur bør få stå i fred. Det skyldes blant annet at orkideene har et meget delikat samspill som involverer symbioser mellom både insekter og sopp, forklarer Samsing Myhre, før han utdyper:

Hagehybrider de enkleste

Pleione limprichtii
- Det er jo uansett både billigere og enklere å kjøpe hybrider som er de enkleste å få til i en hage.
69-åringen snakker så om at det finnes et internasjonalt marked som med Phytosanitary Certificate (sunnhetssertifikat) og CITES-sertifikat gjør det mulig å innføre sjeldne og fredede planter til Norge.
Selv har Samsing Myhre sørget for å opprette sitt eget plantesalg fra sitt hjemsted der det er mulig å bestille arter og hybrider av mange forskjellige hageorkideer. 
- Jeg har hatt orkideer i egen hage siden 1995. Med årene opplever man at orkideene deler seg vegetativt og blir flere og flere. Da er det mulig å selge både overskuddplanter og importerte planter. Med årene har det jo blitt en del planter, sier Samsing Myhre.
- Min egen favoritt er slekten Cypripedium som jeg  mener er de flotteste av alle hageorkideer. Jeg har både naturlige arter og kunstig formerte hybrider tilgjengelige. Men samtidig er ikke Cypripedium de enkleste å få til. Men skal man ha størst sjanse til å lykkes, er det tryggeste innkjøpe en hybrid, sier orkideentusiasten.
 - Hva betegnes som et godt jordsmonn for orkideer å vokse i?
 - Det er litt spesielt, og varierer litt mellom de ulike artene. Men for Cypripedium er kompostjord bannlyst. Derimot er mineralblandet næringsfattig jord en vinner. Jord av typen som man ofte finner i grøftekanten langs vegskuldrer faktisk midt i blinken. Men dette er ofte jord som man må blande til selv. Mineralrik skjellsand er med på å heve jordas pH., Da skapes det et jordsmonn som Cypripedium setter stor pris på, sier Samsing Myhre
. - Hvordan ser du på orkideenes framtid i norske hager? 
- Nå er nok hageorkideer mest kjent blant de spesielt interesserte hageentusiastene, men interessen for hageorkideer er økende. Jeg tror at i framtida vil orkideer bli et mer vanlig syn i norske hager, mener Samsing Myhre.



Dette var sesongens siste planlagte innlegg for denne sesongen. Det er vår, også her oppe i nord. Eventuelle bloggposter vil neppe komme med jevne mellomrom om sommeren. Men jeg tar sikte på å komme ut av hagen og vende tilbake til datamaskinen på høstparten en gang. 


FAKTA

Navn: Steinar Samsing Myhre

Alder: 69
Favorittplante: Mariskoen som finnes i Norge - Cypripedium calseolus - er min favoritt.
Aktuell: En av landets største entusiaster med stor fascinasjon rundt orkideer.

lørdag 23. april 2016

Entusiasters samlingssted

KONKURRANSE: Tendensen sier at hageforumene forlates til fordel for Facebook. Det håper forumbruker og mangeårig styremedlem og leder i Hagegal, Mona Hvesser Nygård, er en forbigående trend. - Et forum som Hagegal er ei søkbar skattekiste som inneholder store mengder kunnskap, sier Hvesser Nygård. Skjermdump

Forumvirksomheten er truet

I 13 år har en hard kjerne av entusiaster veiledet folket på rett sti i hageverdenen. Nå er det interaktive nettsamfunnet Hagegal truet.

I en lang periode har forumtjenesten som ivaretar hagefolket vært et massivt samlingspunkt. De fleste interesserte som har tatt datamaskinen i bruk for å løse problemer de står fast ved - eller har gått på skattejakt i bildeuniverset etter sikleplanter - har endt opp her. I dette nettsamfunnet har det vært mulig å tilegne seg mye av den informasjonen man trenger. I tillegg har også annonsering av ulike hagetreff, kjøp og salg av planter og fellesimporter fra utenlandske gartnerier bare vært noe av det man faktisk har gjort i stort monn gjennom denne plattformen.
- Det utviklet seg jo til et fantastisk nettsamfunn, fylt av personer som hadde en utrolig raushet. Her er det mange planter som har vandret på tvers av trådene. Samtidig får man også hjelp til de aller fleste utfordringer i hagesammenheng. Ingen spørsmål er for dumme, sier Mona Hvesser Nygård.

Har gått i gjennom alle faser

HAGEGAL: Mona Hvesser Nygård
Østlandskvinnen som nå er bosatt i Sirevåg kan trygt påstås å ha vært i gjennom alle faser av hagegalskapen.
- Jeg startet jo som bruker av forumet i 2006. Da hadde jeg ikke spesielt mye kunnskap om hage. Jeg var ikke fullt ut fornøyd med tidligere hageforumtjenester som jeg hadde vært innom på internett. For meg var det hos Hagegal at at jeg følte meg hjemme. Her gikk det aldri lang tid før noen hadde gitt deg et grundig svar på spørsmålene man lurte på, sier Hvesser Nygård, før hun utdyper:
- Det gikk ikke lange tida før jeg var bitt av basillen.
Noen år senere var det hennes tur til å bli en del av det frivillige teamet som stilte opp for at nysgjerrige hagefolk skulle få veiledning og hjelp.
- Jeg er et ordensmenneske. Derfor irriterte det meg veldig at forumene ble fylt opp av såkalte spammere. Derfor ble det en av mine fanesaker å få bort disse innleggene fra vårt forum, husker Hvesser Nygård om den spede begynnelsen som styremedlem.
Seks år senere var det hennes tur til å overta ledervervet i Hagegal. På den tida hadde også spamfiltrene utviklet seg til å ta mer av forespørslene om kjøp av viagra og tilbud om datingtjenester.
- Dette skulle være entusiastenes sted. Om det var noen som ønsket seg en spesiell plante, gikk det som regel ikke lange tida før hagefolk hadde skaffet deg planten uten store godtgjørelser. Det jeg har opplevd gjennom denne tida er at raushet avler raushet. For meg personlig var det også naturlig å ta tak i fellesimportene. Ved å stå sammen om importer kunne man få tak i sjeldenheter fra utenlandske gartnerier som man ikke kunne finne innenfor landets grenser. Derfor fikk mange medlemmer etter hvert med seg noen spennende fellesimporter fra utlandet, erindrer Hvesser Nygård.
I 2014 sa hun at nok var nok i styresammenheng for denne gangen.
- Familiesituasjonen gjorde sitt til at jeg ikke hadde overskuddet. Derfor var det tid for å ta et steg tilbake og slippe til nye krefter i denne omgangen, understreker Hvesser Nygård.

Facebook har overtatt

FORUMTREFF: Her er flere av Hagegals brukere samlet til forumtreff i Egersund. Plantesalget herfra gikk utelukkende rett i klubbkassen. - Økonomisk har vi klart oss ved plantesalg og donasjoner. Foto:privat
Men selv om hun ikke har formelle verv i det frivillige interaktive hagesamfunnet lenger, følger hun fortsatt utviklingen nøye. Det er ikke nødvendigvis bare positiv lesning for hageforumet.
- Aktiviteten har vært stadig nedadgående. Facebook har klart å ta over en god del av funksjonene som forumet hadde bare få år tilbake. Det er trist. For jeg ønsker virkelig at Hagegal skal fortsette å bestå som forum også i framtida. Jeg mener virkelig at Hagegal fortjener å bli gjenoppdaget av hageentusiastene, sier 39-åringen.
Hun mener at nettsamfunnet fortsatt har flere fordeler kontra den stadig mer overskyggende konkurransen fra sosiale medier. 
- Facebook er kanskje god på øyeblikkspubliseringer, Her finnes det mange sider med plantesalg, bytte, auksjoner og lignende. Men når det kommer til å finne ting igjen, er man plutselig inne på en langt mer vanskelig øvelse. Her skiller nettforum som Hagegal seg ut i fra Facebook. Man kan finne tilbake til all den tidligere kunnskapen som så mange har bidratt til. 13 år med kontinuitet har gjort Hagegal til ei uvurderlig skattekiste som står klar til å åpnes for hvem som helst. Nå er også mitt håp at forumet gjenoppdages. For det fortjener virkelig å ha livets rett, sier Hvesser Nygård.

mandag 11. april 2016

Har 500 besøkende i året

ENTUSIAST: Elmer Aagesen har forvandlet sin 950 kvadratmeter store hage til et
yndet besøksmål for hageinteresserte fra store deler av Europa. Foto: privat

 Elmer tryller på et lite mål

Han har en hage som rommer et lite mål. Likevel valfarter folk i flokker for å få en kikk inn i Elmer Aagesens hageparadis.

EKSOTISK: Parti fra Elmer Aagesens hage i Hinnerup.
Han og hans kone slo seg ned i Hinnerup på Jylland tilbake i 1972. Den gangen hadde dansken egentlig helt andre planer for eiendommen som fulgte med hans hus.
- Her var det ikke spor av noen ting. Derfor var det mange ideer inne i bildet. Jeg vurderte hardt å asfaltere området. Men slik ble det heldigvis ikke, sier 68-åringen og humrer godt.
For etter hvert dukket også interessen for planter og hagedrift stadig voksende.
- Det hadde seg sånn at min far hadde en kolonihage knyttet opp til sitt hus. Her fikk jeg se mange ulike blomstertyper. Dette var nok det som fikk interessen for ulike planter til å sakte, men sikkert bli en hovedhobby hos meg, sier planteentusiasten..
Han er heller ikke alene om sin hageinteresse.
- Jeg har jo også en interessert kone med meg. Hun er blomsterdekoratør av yrke og er premiert som Danmarks nest beste i faget, sier Aagesen.

Godt utnyttet 

Clematis repens
Siden den gangen har mye skjedd med de 950 kvadratmeterne som han disponerer på hjemstedet 16 kilometer nordvest for Aarhus. Stadig flere blomsterbed har kommet til med årene.
- Først var det en stor plen som omkranset huset. Men etter hvert har det blitt stadig mindre av det. Nå har det kommet såpass mange planter inn på våre kvadratmeter at vi kun har plass til å ha en av hver sort, sier Aagesen.
Den formidable plantesamlingen har blitt et stoppested for veldig mange hageselskap og planteinteresserte i løpet av en sesong.
- Det dreier seg om mange besøkende i løpet av sommeren. Da kommer hageselskapene fra Norge, Sverige og Tyskland i tillegg til de mange danske hageentusiastene. Alt i alt er det snakk om rundt 500 besøkende, sier Aagesen.
- Er hageentusiastene flere nå enn før?
- Ja. Slik jeg opplever interessen rundt hage, så er den i stadig økning.








Store favoritter

FYLT: Helleborus orientalis
"Ellen Pictionee"
I Aagesens staudehage er det noen plantefamilier som har fått større innpass enn andre. 
- Det er enkelte planteslekter som har status som mine favoritter. Jeg har eksempelvis 260 ulike liljearter og hybrider. Men hos meg finner du svært få asiatiske arter. Jeg liker veldig godt liljer som dufter. Derfor er det mange martagonliljer og orientalske liljer hos meg. Mange av dem er importert fra England, forklarer Aagesen.
Han har også vært svak for de tidligblomstrende julerosene.
- Jeg har fått tak i rundt 100 ulike helleborus-hybrider, som også kommer med en interessant blomstring tidlig på våren. Her svermer jeg spesielt for de fylte artene, sier 68-åringen.
Den kanskje aller største favoritten for Aagesen er likevel hans mange clematiser.
- Clematis er et planteslag som har både flott og lang blomstring gjennom sesongen. Her har jeg skaffet mange gjennom importer fra Tyskland, Polen og andre europeiske land, sier Aagesen.
Han bruker også en god del tid på å avfotografere sine mange sjeldne planter. De får plass på hans fyldige hjemmeside.
- Hva tenker du om hagen i framtida?
- Så lenge helsa er god, vil dette bli min hobby nummer en. Gleden ved å se at noe vokser fram er stor hos meg. Og for meg er hagedrift noe helt eget, sier Aagesen.


Fakta
Navn: Elmer Aagesen
Alder: 68
Favorittplante: Jeg liker liljer, juleroser og Clematis.
Aktuell: Har en hage på under ett mål som er et yndet mål for interesserte fra store deler av Europa.

mandag 28. mars 2016

Imponerende hagedrift på Steinkjer


HOLTAUNET: På Holtaunet ved Steinkjer har Beathe Fornes og hennes mann skapt en helt spesiell hage med rom for en av Norges største private staudesamlinger. Foto: privat

Steinkjers store hageentusiaster

Sammen med sin mann har Beathe  Fornes sørget for å bygge opp en av Norges største private staudesamlinger i egen hage på Holtaunet utenfor Steinkjer.

Beathe Fornes 
51-åringen og hennes mann John Fornes har virkelig skapt en hage som bør oppleves på gården som ble renovert på 90-tallet. Mens staudene er Beates store lidenskap, dreier Johns interesse mest om busker og trær. 
- Vi har brukt en del sommerferier de siste årene på å reise land og strand rundt. Med fra turene har det blitt med noen planter hjem, sier Fornes, før hun fortsetter å fortelle:
- Det er vel snakk om at vi har rundt 1.200 stauder og 300 ulike trær og busker i vår tre mål store hage. Plass begynner det å bli trangt med. Derfor håper vi på å sluttføre prosessen som gir oss to nye mål med hage, humrer Fornes.



- Måtte gjøre noe ute

Scabiosa caucasica Kazbek
51-åringens store interesse for hage ble for alvor vekket da hennes nå voksne barn var mindre.
 - De kunne jo ikke være utendørs alene. Samtidig er jo jeg av typen som gjerne må ha noe å gjøre. Selv om jeg alltid har likt hage, var det da den gryende interessen begynte å blomstre, sier staudesamleren fra Steinkjer. 
Sånn sett har hun og mannen et godt samarbeid på hvordan hagen skal utvikles.
- Det begynner som regel med at han setter ned et tre. Så planter jeg studer ved å dandere de rundt treet. Sånn sett utfyller vi hverandre godt, forklarer 51-åringen.
 Hun understreker også at det etter hvert har blitt viktig å ha en samling av stauder på Holtaunet.
- I tillegg til kjøreturene på sommeren, så tråler man hagesenter etter nye og spennende planter i salg. Så bruker man også internettet, og handler en del fra gartnerier innenlands. I tillegg får man fram mye spennende fra frø, som ellers ville ha vært vanskelig å få fram. I tillegg er jeg medlem av den svenske frøklubben Trädgårdsamatörerna. Gjennom slike frøklubber er det mulig å få tak i spennende frø fra en rekke sjeldne stauder, sier hageentusiasten.

Sosial arena

Iris pumilia
Blant de 1.200 staudene har hun noen store favoritter som peker seg ut.
- Pulsatilla (kubjelle) har jo alltid vært en av favorittene når disse hårete blomsterstilkene kommer med sine store blomster på våren. Så er det jo også slik at gentianaene som kommer fram på seinsommeren er fantastiske med sine knallblå blomster, sier Fornes.
Parets innsats har ikke gått upåaktet hen. Lokalpressen har for lengst viet hagen godt med spalteplass. Det samme gjelder også hos antallet hageinteresserte som jevnlig kommer for å se hva paret har fått til i hagen.
- Vi bruker hagen mye. Blant annet har vi anlagt både gapahuk og bålplass i tilknytning til hagen, hvor vi bruker mye tid  på sommeren. Så er vi også sosiale mennesker som sjelden sier nei til et hagebesøk.Men de møter ikke på noen arkitekttegnet hage hvor det er hvite, rosa og blå bed. Her møter man på litt av alt, og en god del fargekombinasjoner som fort krasjer. For fargene har ikke vært vårt fokus, sier den blide nordtrønderen.
- Det blir drukket mang en kaffekopp ute hos oss. Hagen er en veldig fin sosial ting. Interessen blant folk er også stor. Og mange har kommet med hyggelige tilbakemeldinger til oss på arbeidet som er nedlagt her på Holtaunet, sier Solum Fornes.


Ompalodes verna
Og som om ikke det var nok er 51-åringen også leder i det lokale hagelaget på Steinkjer.
- Vi teller 65 medlemmer per nå. I denne sammenhengen er vi blant annet med på "1000 åpne hager" hvor alle prosjektdeltakere holder sin hage åpen på samme dag. Det har fungert bra for vår del, og er et arrangement som er med på å skape hageinteresse. For hagelagets del er dette noe av det viktigste vi gjør i løpet av sesongen. For oss personlig er det lite som er så hyggelig som besøk av mennesker med felles hageinteresse, sier 51-åringen



.


Fakta:
Navn: Beate Lovise Solum Fornes
Alder: 51
Favorittplante: Pulsatilla apiifolia og Gentiana sino-ornata
Aktuell: Har en av Norges største samlinger av stauder med sine 1.200 ulike staudesorter.