søndag 12. mai 2013

Snegleekspert som har godt nytt


BRA HAGESESONG: Arild Andersen mener at en knallhard barfrostperiode over store deler av landet i vinter er godt nytt med tanke på snegleproblemet. - Mange iberiasnegler har nok dødd som en følge av kulda, sier Andersen. Alle foto: Bioforsk/Arild Andersen

- Barfrosten tok knekken på mange

Vinteren har vært knalltøff for iberiasneglene. Derfor kan Arild Andersen komme med godt nytt til hageeierne foran årets sesong. 

Hver sommer, når de slimete iberiasneglene våkner til liv og kommer fram fra sine skjulesteder i hopetall, ringer telefonen til Arild Andersen ofte. For 62-åringen har i en årrekke vært ansett som Norges kanskje største ekspert på skadedyrene som har invadert norske hager og knasket i seg planter i drøye to tiår.
- Denne sneglen ble registrert for første gang i Norge tilbake i 1987. Siden har sneglearten vist at de har en voldsom evne til å formere seg fort på kort tid. Samtidig må det ha skjedd en form for mutasjon underveis. For plutselig tåler denne sydlige arten en nordisk vinter, påpeker Andersen.

En god og en dårlig nyhet

Iberiasneglen
Skadedyr-eksperten har gledelige nyheter å komme med til hageeiere etter at flere deler av landet har en spesiell vinter friskt i minnet.
- Dette har nok vært et knallhardt år for mange iberiasnegler. Selv om det er vanskelig å være helt sikker før sneglesesongen starter, kan man nok fastslå at det er mange som har dødd etter en lang og hard vinter med mye barfrost, mener Andersen. 
Han er heller ikke i tvil om at denne trenden neppe representerer en varig tilbakegang av snegleinvasjonen på lengre sikt. 
- Det som jeg tror vil skje med årene er at iberiasneglene vil komme til stadig flere steder av landet. Nå finnes den i store mengder i kystnære strøk i mange steder av landet. Befinner man seg i Kyst-Norge, bor man på et sted hvor sneglearten trives godt. Derimot klarer ikke sneglen å få like solid fotfeste på høyereliggende steder, sier snegleeksperten fra Horten.

Delt syn på medieoppstyret

De siste årene har også iberiasneglen blitt medienes yndling. Derfor har Andersen opplevd å bli nedringt av journalister som vil ha ferskt oppdaterte faktaopplysninger fra fagmannen på området. Før han gikk av som pensjonist for få måneder siden, kunne det være mellom 20 og 25 skribenter som ville ha noen minutter av Andersen.
- I all hovedsak er det veldig positivt at det skrives mye om disse skadedyrene. Fokuset har nok betydd at det har blitt lettere å få finansiert forskningsprosjekter som omhandler snegler. For oss som fagpersoner har dette betydd ekstra hjelp som vi er glade for har inntruffet de siste ti årene. 
Han legger likevel til at det han av og til ikke forstår helt hvordan aviser innimellom kan finne på å være vel tabloid i sitt uttrykk utad.
- Jeg har eksempelvis sett at aviser har lagt sin elsk på ordet "mordersnegl" og ser at det til stadighet brukes i overskrifter. Tabloidaviser er veldig glade i slike ord. Da problemene med harlekin-marihøna ble presentert for litt siden, var man heller ikke redd for å bruke betegnelsen "monster-marihøne". Slike ord blir veldig rare for meg, og ikke noe som jeg forholder meg til, sier Andersen.

Fuktighet, mat og gjemmesteder

Nettkjølsnegl
Andersen mener foreløpig at det ikke har blitt funnet en hundre prosent optimal måte å bekjempe disse krypene på. Men han legger likevel vekt på at det hjelper godt på å ta vekk trivselsfaktorene til en iberiasnegl. 
- Fjern fuktighet i hagen, og sørg for å ha en lys, luftig og åpen hage. Sett deg også inn i hva sneglene liker å spise, og fjern så potensielle matkilder. Det siste punktet som lønner seg er å fjerne potensielle gjemmesteder hvor sneglene kan slippe unna sola. Forskning viser at man kan halvere sneglebestanden  ved å ta tak i disse tre aspektene, sier Andersen.
Boasnegl
- Er det andre sneglearter som har betydning for hageeiere i landet?
- Åkersnegl - eller nettkjølsnegl som den nå heter - har vært en snegl som gjør betydelig skade i mange tiår. Det har også vært en del snakk om boasneglen - eller tigersneglen i skadesammenheng. Selv om det hittil er tidlig å hevde noe bastant her, viser forskning at denne arten er positiv å ha i hagen. Den spiser lite planter og gjør hva den kan for å jage andre snegler bort fra sitt revir - iberiasneglen inkludert, sier Andersen.


FAKTA

Navn: Arild Andersen
Alder: 62
Favorittplante: Påskeliljer og orkideer
Aktuell: Har i en årrekke vært Norges fremste ekspert på snegler og skadedyr.

mandag 6. mai 2013

Vennenes leder i Bergen

VENNELEDER: Tor Jan Ropeid kan se tilbake på 12 år som leder av Arboretets Venner  knyttet opp til arboretet på Minde utenfor Bergen. 


Leder an horden av venner

Tor Jan Ropeid står først i mengden av rundt 550 hageentusiaster som gjør hva de kan for at arboretet i Bergen skal framstå best mulig.

Trillium grandflorum
Lokalisert på Minde utenfor Bergen har den 69-årige bergenseren og hans gjeng mye å gjøre. Våren kom seint i år, men har nå slått inn for alvor også hos bergenserne. 
- Det har vært en helt spesiell vår i år. Her i Bergen bruker vi jo å ha vår fra i mars med mye regn. Men i år har vi nesten ikke hatt våt nedbør. Derimot har vi hatt barfrost i lang tid. Derfor er vi veldig spente på hvordan det kommer til å prege plantene her i området, sier Ropeid.

Erfaren leder

Trillium chloropetalum
De siste 12 årene har 69-åringen påtatt seg lederposisjonen i en av Norges største venneforeninger knyttet opp mot botaniske hager. Per nå leder han an en bevegelse som med sine 550 medlemmer har betydd mye for driften av den velkjente hagen like utenfor Bergen.
- Dette arboretet er et område som veldig mange setter stor pris på. Det er ikke bare besøkende som er interessert i botanikk. Også friluftsinteresserte mennesker er flittige brukere av arboretet. For meg er det den personlige interessen for planter som utgjør den største drivkraften. Samtidig er det også slik at de statlige bevilgningene ikke alltid strekker til. Da er det viktig å ha venneforeninger som kan ta tak i oppgavene som det ellers blir vanskelig å prioritere, mener Ropeid.
Hagens 5.000 planteslag får også gode levevilkår. Hver mandag i sesongen sørger venneforeningen blant annet for at hagens planter ettersees
- Dugnadsarbeidet dreier seg om alt fra planting og luking til oppføring av parkbenker og innsamling av frø, forklarer Ropeid om virksomheten.

Trillium-tilhenger

Trillium pusillum
Men det er ikke bare hardt støttearbeid som ligger bak det å være del av en venneforening. Betaler man kontingenten, så får man også med seg et par fordeler som fort kan være lukrative for planteinteresserte. 
- Venneforeningen gir ut et årlig tidsskrift, Årringen. I tillegg får medlemmene muligheten til å delta på et årlig plantesalg i slutten av april. Her får medlemmene tak i overskuddsplanter fra arboretet som ikke er mulig å få tak i gartnerier her til lands, sier Ropeid.
Selv er det løkplanter og woodlandplanter som er hans største lidenskap. For øyeblikket koser han seg med blomstringen fra botaniske krokus. Snart venter også årets trilliumblomstring. 
- Årets sesong er merkelig. Hadde våren vært mer normal, så skulle vi ha sett blomstene for lenge siden. Men i denne sammenhengen er vi rett og slett to måneder på etterskudd, understreker Ropeid. 
Han har allerede sikret seg mange ulike varianter av arten. Her står favorittene i kø.
- For meg er den vanligste en av de flotteste. Trillium grandiflorum er kanskje den vanligste, men etter min mening en av de flotteste. I tillegg må jeg trekke fram litt mer ukjente Trillium chloropetalum og Trillium kurabayashi, understreker Ropeid.

- 12 år er nok

Trillium kurabayashi
Han understreker også at han faktisk er inne i sine siste dager som leder av venneforeningen. På årsmøtet i midten av mai har Ropeid tenkt å be om avløsning fra lederrollen.
- 12 år er nok for meg i ledersammenheng. Det er ikke sunt for en organisasjon å ha samme leder i en lengre tidsperiode enn dette. Nå er det på tide at andre slipper til. 
- Hva ser du på som organisasjonens største utfordring i framtida?
- Det som kanskje kjennetegner medlemsmassen er at det dreier seg om en overvekt av eldre mennesker. Vi har bruk for litt foryngelse i rekkene. Men når det er sagt har vi fått mange unge medlemmer inn i rekkene de siste ukene, sier Ropeid.


Fakta

Navn: Tor Jan Ropeid
Alder: 69
Favorittplante: Akkurat nå er det botaniske krokus. Men Trillium grandiflorum er også en av mine favoritter.
Aktuell: Har vært leder for venneforeningen Arboretets venner de siste 12 årene.