Snegleekspert som har godt nytt

BRA HAGESESONG: Arild Andersen mener at en knallhard barfrostperiode over store deler av landet i vinter er godt nytt med tanke på snegleproblemet. - Mange iberiasnegler har nok dødd som en følge av kulda, sier Andersen. Alle foto: Bioforsk/Arild Andersen

- Barfrosten tok knekken på mange

Vinteren har vært knalltøff for iberiasneglene. Derfor kan Arild Andersen komme med godt nytt til hageeierne foran årets sesong. 

Hver sommer, når de slimete iberiasneglene våkner til liv og kommer fram fra sine skjulesteder i hopetall, ringer telefonen til Arild Andersen ofte. For 62-åringen har i en årrekke vært ansett som Norges kanskje største ekspert på skadedyrene som har invadert norske hager og knasket i seg planter i drøye to tiår.

- Denne sneglen ble registrert for første gang i Norge tilbake i 1987. Siden har sneglearten vist at de har en voldsom evne til å formere seg fort på kort tid. Samtidig må det ha skjedd en form for mutasjon underveis. For plutselig tåler denne sydlige arten en nordisk vinter, påpeker Andersen.

En god og en dårlig nyhet

Iberiasneglen

Skadedyr-eksperten har gledelige nyheter å komme med til hageeiere etter at flere deler av landet har en spesiell vinter friskt i minnet.

- Dette har nok vært et knallhardt år for mange iberiasnegler. Selv om det er vanskelig å være helt sikker før sneglesesongen starter, kan man nok fastslå at det er mange som har dødd etter en lang og hard vinter med mye barfrost, mener Andersen. 

Han er heller ikke i tvil om at denne trenden neppe representerer en varig tilbakegang av snegleinvasjonen på lengre sikt. 

- Det som jeg tror vil skje med årene er at iberiasneglene vil komme til stadig flere steder av landet. Nå finnes den i store mengder i kystnære strøk i mange steder av landet. Befinner man seg i Kyst-Norge, bor man på et sted hvor sneglearten trives godt. Derimot klarer ikke sneglen å få like solid fotfeste på høyereliggende steder, sier snegleeksperten fra Horten.

Delt syn på medieoppstyret

De siste årene har også iberiasneglen blitt medienes yndling. Derfor har Andersen opplevd å bli nedringt av journalister som vil ha ferskt oppdaterte faktaopplysninger fra fagmannen på området. Før han gikk av som pensjonist for få måneder siden, kunne det være mellom 20 og 25 skribenter som ville ha noen minutter av Andersen.

- I all hovedsak er det veldig positivt at det skrives mye om disse skadedyrene. Fokuset har nok betydd at det har blitt lettere å få finansiert forskningsprosjekter som omhandler snegler. For oss som fagpersoner har dette betydd ekstra hjelp som vi er glade for har inntruffet de siste ti årene. 

Han legger likevel til at det han av og til ikke forstår helt hvordan aviser innimellom kan finne på å være vel tabloid i sitt uttrykk utad.

- Jeg har eksempelvis sett at aviser har lagt sin elsk på ordet "mordersnegl" og ser at det til stadighet brukes i overskrifter. Tabloidaviser er veldig glade i slike ord. Da problemene med harlekin-marihøna ble presentert for litt siden, var man heller ikke redd for å bruke betegnelsen "monster-marihøne". Slike ord blir veldig rare for meg, og ikke noe som jeg forholder meg til, sier Andersen.

Fuktighet, mat og gjemmesteder

Nettkjølsnegl

Andersen mener foreløpig at det ikke har blitt funnet en hundre prosent optimal måte å bekjempe disse krypene på. Men han legger likevel vekt på at det hjelper godt på å ta vekk trivselsfaktorene til en iberiasnegl. 

- Fjern fuktighet i hagen, og sørg for å ha en lys, luftig og åpen hage. Sett deg også inn i hva sneglene liker å spise, og fjern så potensielle matkilder. Det siste punktet som lønner seg er å fjerne potensielle gjemmesteder hvor sneglene kan slippe unna sola. Forskning viser at man kan halvere sneglebestanden  ved å ta tak i disse tre aspektene, sier Andersen.

Boasnegl

- Er det andre sneglearter som har betydning for hageeiere i landet?
- Åkersnegl - eller nettkjølsnegl som den nå heter - har vært en snegl som gjør betydelig skade i mange tiår. Det har også vært en del snakk om boasneglen - eller tigersneglen i skadesammenheng. Selv om det hittil er tidlig å hevde noe bastant her, viser forskning at denne arten er positiv å ha i hagen. Den spiser lite planter og gjør hva den kan for å jage andre snegler bort fra sitt revir - iberiasneglen inkludert, sier Andersen.


FAKTA

Navn: Arild Andersen
Alder: 62
Favorittplante: Påskeliljer og orkideer
Aktuell: Har i en årrekke vært Norges fremste ekspert på snegler og skadedyr.