NESTEN: Ranuculus alpestris flore pleno gjorde et fantastisk inntrykk da den blomstret i sommer. Den fylte saken fra Japan plasserte seg like utenfor Topp 10-lista som nummer 11. Foto: Ivar Hjelvik |
Årets Topp 10-liste fra egen hage
Hageåret i 2015 ble av det oppløftende slaget. En relativt kald forsommer sørget for at vårens stauder holdt det gående lenge, mens sensommerens solbad ga sesongen den flotte avslutningen som den fortjente.
Det er i hvert fall slik jeg husker årets hagesesong når vi snart skriver jul. Is og snøen har forlengst lagt seg som et teppe over det som om et halvår forhåpentlig skal bugne litt av spennende blomster igjen. Men mens man nå sitter her, halvveis i julemodus, og har fått sesongen godt på avstand, merker jeg at det er på høy tid å igjen kikke tilbake på hva som faktisk gjorde de sterkeste inntrykkene i sesongen som gikk. Her er mine ti - eller i praksis 11 - favoritter fra årets hagesesong.
10. Lilium canadense
Lilium canadense |
Da jeg gikk i gjennom årets bildematerial som man har opparbeidet i 2015, var det ingen tvil om at det var knallhardt om beinet for å smyge seg inn blant de ti beste. Men hva denne planten angår var det utvilsomt en etterlengtet sak som viste seg fra sin beste side i august. For denne planten ble faktisk kjøpt inn med håp om blomstring i 2014. Det så også veldig lovende ut der de strakk på seg og kom med knopper. Men det var selvfølgelig da at min svigermor bestemte seg for å være behjelpelig i hagen. Hun fant fram plenklipperen og startet å klippe den knøttlille gressflekken som jeg har i min hage. Men plutselig var ikke orienteringssansen den beste. Hun snublet i steinbedet mitt og lå plutselig og rullet over liljene mine. Jeg fikk ikke en gang den magre trøsten av å se henne falle. Derfor var gleden ekstra stor for å se de flotte liljene som har sin opprinnelse i Canada da de endelig dukket opp i år. En flott lilje som jeg gjerne ser igjen. Og blir jeg millionær, skal de også få selskap av sin meget sjeldne røde bror.
9. Sanguinaria canadensis
Sanguinaria canadensis |
Når vi først er inne på flotte saker som har sin opprinnelse fra Canada, så kan man jo like godt bare dure på med stauder som man finner om man går samme leia. Denne gangen er det Sanguinaria canadense som jeg ønsker å trekke fram fra glemselen. Tidligere har jeg dratt fram hybriden "Multiplex", som av mange regnes som den mest perfekte blomsten i planteriket. Likevel er det ingen grunn til å ta en posisjon i skyggen av sin hybridiserte venn. Personlig har jeg ofte vel så mye sansen for enkle blomster som fylte. Og når blodurten henter fart fra undergrunnen tidlig på vårparten, er det etter min mening ganske så lite som kan måle seg med denne. Derfor er det jo også veldig synd at planten har en ganske så kort blomstringstid.
8. Penstemon fruticosus
Penstemon fruticosus |
Penstemon er en gigantisk planteslekt hvor det finnes utrolig mange varianter som trives under veldig mange ulike forhold. Et fellestrekk for de fleste er at de er ganske gode til å spre seg, og tar opp godt med plass hos de hageeierne som virkelig tør å slippe plantene fri i hagesammenheng. For meg er en av de aller flotteste i slekta Penstemon fruticosus. Og det er egentlig ganske rart. Jeg bruker å iaktta denne grenete stauden når den ligger der med sine nakne og pistrete pinner i bedet i mai. Da ser jeg ofte mot spaden og lurer på hva det egentlig er jeg har tenkt på. Det forandrer seg imidlertid fort. I løpet av sommeren skjer det mye. To måneder senere er det ikke mye som minner om situasjonen i mai. Da er denne planten et forvandlingsnummer. Da eksploderer den i kaskader av himmelblå blomster i klaser, og har tatt steget opp som ett av hagens desiderte midtpunkt. Planten har sin opprinnelse fra Nord-Amerika, og kan være lur å begrense litt. På norsk hører planteslekta hjemme i kjempefamilien, og har mye spennende å by på om man graver litt i denne plantefamilien.
7. Anemonella thalictroides "Green Hurricane"
Anemonella thalictroides "Green Hurricane" |
Jeg har aldri vært spesielt redd for å innrømme at det som ser sært og merkverdig ut i planteriket ofte blir en plante som står høyt i kurs hos meg. Slik har det også etter hvert blitt med en rekke planter som hører hjemme i min hage. En av plantene som absolutt faller inn i en slik kategori er Anemonella thalicroides-hybriden "Green Hurricane". Dette er en planteslekt som har blitt høyt oppskattet av det japanske folk i mange, mange år. Og dette er utvilsomt en flott plante. Som man kan se av bildet så er "Green Hurricane" blant de få plantene som har delvis grønne blomster. Og ikke nok med det. Den skiller seg også veldig fra blomstene til mange av sine artsfrender med sin meget særegne blomster. Når den i tillegg er en av de staudene som holder det gående i et veldig langt tidsrom, så er jeg absolutt en meget fornøyd mann når denne dukker opp i hagen i juni.
6. Saxifraga dinnikii
Saxifraga dinnikii |
Dette representerer en relativt sjelden og fin liten sak i blomsterbedet. Siden den i utgangspunktet ikke er blant de aller billigste artene i innkjøp, hadde jeg visse forventninger til denne saxifraga-en da den gikk i jorda i 2014. Men da jeg stort sett gikk og trippet i påvente av at snøen skulle forsvinne helt og fullt, fikk jeg plutselig øye på denne knøttlille saken som plutselig hadde løftet seg et par-tre centimeter over bakkenivå. Da jeg så den tette tuen med de flotte rosa blomstene, skjønte jeg at det dreide seg om en spennende sak litt utenom det vanlige. Nå ser jeg fram til at årets tidligste plante i hagen danner en enda større tue enn den gjorde denne våren. Kan absolutt anbefales.
5. Calceolaria hirsutus
Calceolaria hirsutus |
særegne - ofte gule - tøffelblomstene hadde det nødvendige særpreget som gjør dem til spesielle for meg. Likevel var det bare de lave og kompakte Calceolaria falclandica som hadde funnet veien inn i min hage før årets sesong. Men det var før frøene fra denne nykommeren i slekten begynte å bevege på seg. Og for en voksekraft. Den skjøt fart i drivhuset, og kunne plantes ut i rekordfart. Ikke nok med det. På sensommeren eksploderte planten i et fyrverkeri av gule "tøfler". Blomsten ble utvilsomt høstens store stjerne i min hage. For min del knyttes det en viss spenning til om denne blomsten kommer tilbake i hagen neste sesong. For alle Calceolaria-artene er dessverre ikke like hardføre. Uansett ble dette et bekjentskap som virkelig sjokkerte meg i positiv forstand denne sesongen.
4. Gentiana oschtenica
Gentiana oschtenica |
Det er etter min mening et fåtall planteslekter som er så iøynefallende og lekre som Gentiana. Selv om de varierer i størrelse er de generelt utrolig flotte i sin blomstring og presentasjon. Og spør du meg, så er det altså slik at de flotteste viser seg fram tidlig på sommeren - selv om konkurransen er knallhard. Den såkalte verna-gruppen har en rekke lave og spennende arter som etter hvert danner større tuer av flotte blå blomster på fem centimeters høyde. Unntaket her er Gentiana oschtenica. Det er den eneste arten i denne gruppen som presenterer seg selv med gule blomster. Det gjør den alene til et spesielt syn når den dukker opp tidlig i juni. Anbefales hardt og lenge.
3. Lewisiopsis tweedyii
Hittil har man nevnt en hel haug med planteslekter som er helt enestående. Og bedre skal det ikke bli. For når Lewisia-slekten introduseres, står ikke den noe tilbake for det som ellers kan framvises i staudeverdenen. Og Lewisiopsis tweedyii (tidligere Lewisia tweedyii) er kongen på haugen i denne sammenhengen. Jeg har selvfølgelig gått litt over styr og har arrangert et helt eget steinbed kun forbeholdt Lewisia tweedyii. Når den blomstrer litt utpå sommeren er det bare en helt fantastisk opplevelse å komme vandrende nedover til bedet. Her bugner det rett og slett av et blomsterhav av store Lewisia-blomster. Det er en opplevelse for en staudenerd som går det aller meste en høy gang.
2. Saxifraga grisebachii
Saxifraga grisebachii |
Foran årets sesong var det egentlig relativt mange nykommere i egen staudehage. En av dem var den relativt lille, men meget spennende Saxifraga grisebachii. Men den viste tidlig at det ikke var noe bomskudd å sikre seg denne godbiten. For det gikk ikke lange tida før de røde "stilkene" begynte å skyte i været. Gjennom sommeren kom denne saxifragaens stilker stadig til nye høyder. Den i utgangspunktet uanselige planten ble steinbedets konge på måten som den vokste på. Et skikkelig blikkfang som jeg gleder meg til å se igjen til våren.
1. Lilium dahuricum dwarf form
Lilium dahuricum dwarf form |
Da er vi kommet fram til årets konge i bedet. Etter å ha kikket gjennom bildene og gjort meg opp en mening om hva som fortjener å framheves mest av samtlige som årets høydepunkt, så lander jeg altså på en knøttliten lilje. Ikke nok med at det er en såkalt dvergform, men den rager ikke mer enn fem centimeter over bakken. Men på noen sylkorte liljestilker kom det altså ut noen blomster som slo meg helt i bakken. Det er helt uforståelig at noe så lite kan komme med gigantiske blomster. Når man i tillegg ikke hadde all verdens forventninger til planter, blir man jo ekstra overrasket over at disse liljene ble hagens store midtpunkt da de dukket opp i slutten av juli. De representerer også årets høydepunkt for meg i min hage dette året. Det til tross for at oransje heller ikke er noen stor favorittfarge hos meg. Kjøp denne japanske sjeldenheten, så blir du både lamslått og fornøyd.