torsdag 17. desember 2015

Årets liste - Deluxe edition - Volume 3

NESTEN: Ranuculus alpestris flore pleno gjorde et fantastisk inntrykk da den
blomstret i sommer. Den fylte saken fra Japan plasserte seg like utenfor Topp 10-lista
 som nummer 11. Foto: Ivar Hjelvik

Årets Topp 10-liste fra egen hage

Hageåret i 2015 ble av det oppløftende slaget. En relativt kald forsommer sørget for at vårens stauder holdt det gående lenge, mens sensommerens solbad ga sesongen den flotte avslutningen som den fortjente.

Det er i hvert fall slik jeg husker årets hagesesong når vi snart skriver jul. Is og snøen har forlengst lagt seg som et teppe over det som om et halvår forhåpentlig skal bugne litt av spennende blomster igjen. Men mens man nå sitter her, halvveis i julemodus, og har fått sesongen godt på avstand, merker jeg at det er på høy tid å igjen kikke tilbake på hva som faktisk gjorde de sterkeste inntrykkene i sesongen som gikk. Her er mine ti - eller i praksis 11 - favoritter fra årets hagesesong.




10. Lilium canadense

Lilium canadense
Da jeg gikk i gjennom årets bildematerial som man har opparbeidet i 2015, var det ingen tvil om at det var knallhardt om beinet for å smyge seg inn blant de ti beste. Men hva denne planten angår var det utvilsomt en etterlengtet sak som viste seg fra sin beste side i august. For denne planten ble faktisk kjøpt inn med håp om blomstring i 2014. Det så også veldig lovende ut der de strakk på seg og kom med knopper. Men det var selvfølgelig da at min svigermor bestemte seg for å være behjelpelig i hagen. Hun fant fram plenklipperen og startet å klippe den knøttlille gressflekken som jeg har i min hage. Men plutselig var ikke orienteringssansen den beste. Hun snublet i steinbedet mitt og lå plutselig og rullet over liljene mine. Jeg fikk ikke en gang den magre trøsten av å se henne falle. Derfor var gleden ekstra stor for å se de flotte liljene som har sin opprinnelse i Canada da de endelig dukket opp i år. En flott lilje som jeg gjerne ser igjen. Og blir jeg millionær, skal de også få selskap av sin meget sjeldne røde bror.








9. Sanguinaria canadensis

Sanguinaria canadensis
Når vi først er inne på flotte saker som har sin opprinnelse fra Canada, så kan man jo like godt bare dure på med stauder som man finner om man går samme leia. Denne gangen er det Sanguinaria canadense som jeg ønsker å trekke fram fra glemselen. Tidligere har jeg dratt fram hybriden "Multiplex", som av mange regnes som den mest perfekte blomsten i planteriket. Likevel er det ingen grunn til å ta en posisjon i skyggen av sin hybridiserte venn. Personlig har jeg ofte vel så mye sansen for enkle blomster som fylte. Og når blodurten henter fart fra undergrunnen tidlig på vårparten, er det etter min mening ganske så lite som kan måle seg med denne. Derfor er det jo også veldig synd at planten har en ganske så kort blomstringstid.




8. Penstemon fruticosus

Penstemon fruticosus
Penstemon er en gigantisk planteslekt hvor det finnes utrolig mange varianter som trives under veldig mange ulike forhold. Et fellestrekk for de fleste er at de er ganske gode til å spre seg, og tar opp godt med plass hos de hageeierne som virkelig tør å slippe plantene fri i hagesammenheng. For meg er en av de aller flotteste i slekta Penstemon fruticosus. Og det er egentlig ganske rart. Jeg bruker å iaktta denne grenete stauden når den ligger der med sine nakne og pistrete pinner i bedet i mai. Da ser jeg ofte mot spaden og lurer på hva det egentlig er jeg har tenkt på. Det forandrer seg imidlertid fort. I løpet av sommeren skjer det mye. To måneder senere er det ikke mye som minner om situasjonen i mai. Da er denne planten et forvandlingsnummer. Da eksploderer den i kaskader av himmelblå blomster i klaser, og har tatt steget opp som ett av hagens desiderte midtpunkt.  Planten har sin opprinnelse fra Nord-Amerika, og kan være lur å begrense litt. På norsk hører planteslekta hjemme i kjempefamilien, og har mye spennende å by på om man graver litt i denne plantefamilien.










7. Anemonella thalictroides "Green Hurricane"

Anemonella thalictroides "Green Hurricane"
Jeg har aldri vært spesielt redd for å innrømme at det som ser sært og merkverdig ut i planteriket ofte blir en plante som står høyt i kurs hos meg. Slik har det også etter hvert blitt med en rekke planter som hører hjemme i min hage. En av plantene som absolutt faller inn i en slik kategori er Anemonella thalicroides-hybriden "Green Hurricane". Dette er en planteslekt som har blitt høyt oppskattet av det japanske folk i mange, mange år. Og dette er utvilsomt en flott plante. Som man kan se av bildet så er "Green Hurricane" blant de få plantene som har delvis grønne blomster. Og ikke nok med det. Den skiller seg også veldig fra blomstene til mange av sine artsfrender med sin meget særegne blomster. Når den i tillegg er en av de staudene som holder det gående i et veldig langt tidsrom, så er jeg absolutt en meget fornøyd mann når denne dukker opp i hagen i juni.




6. Saxifraga dinnikii

Saxifraga dinnikii
Dette representerer en relativt sjelden og fin liten sak i blomsterbedet. Siden den i utgangspunktet ikke er blant de aller billigste artene i innkjøp, hadde jeg visse forventninger til denne saxifraga-en da den gikk i jorda i 2014. Men da jeg stort sett gikk og trippet i påvente av at snøen skulle forsvinne helt og fullt, fikk jeg plutselig øye på denne knøttlille saken som plutselig hadde løftet seg et par-tre centimeter over bakkenivå. Da jeg så den tette tuen med de flotte rosa blomstene, skjønte jeg at det dreide seg om en spennende sak litt utenom det vanlige. Nå ser jeg fram til at årets tidligste plante i hagen danner en enda større tue enn den gjorde denne våren. Kan absolutt anbefales.




5. Calceolaria hirsutus

Calceolaria hirsutus
Før årets sesong i hagen syntes jeg at Calceolaria-slekten fra Sør-Amerika var spennende. Disse helt
særegne - ofte gule - tøffelblomstene hadde det nødvendige særpreget som gjør dem til spesielle for meg. Likevel var det bare de lave og kompakte Calceolaria falclandica som hadde funnet veien inn i min hage før årets sesong. Men det var før frøene fra denne nykommeren i slekten begynte å bevege på seg. Og for en voksekraft. Den skjøt fart i drivhuset, og kunne plantes ut i rekordfart. Ikke nok med det. På sensommeren eksploderte planten i et fyrverkeri av gule "tøfler". Blomsten ble utvilsomt høstens store stjerne i min hage. For min del knyttes det en viss spenning til om denne blomsten kommer tilbake i hagen neste sesong. For alle Calceolaria-artene er dessverre ikke like hardføre. Uansett ble dette et bekjentskap som virkelig sjokkerte meg i positiv forstand denne sesongen.








4. Gentiana oschtenica

Gentiana oschtenica
Det er etter min mening et fåtall planteslekter som er så iøynefallende og lekre som Gentiana. Selv om de varierer i størrelse er de generelt utrolig flotte i sin blomstring og presentasjon. Og spør du meg, så er det altså slik at de flotteste viser seg fram tidlig på sommeren - selv om konkurransen er knallhard. Den såkalte verna-gruppen har en rekke lave og spennende arter som etter hvert danner større tuer av flotte blå blomster på fem centimeters høyde. Unntaket her er Gentiana oschtenica. Det er den eneste arten i denne gruppen som presenterer seg selv med gule blomster. Det gjør den alene til et spesielt syn når den dukker opp tidlig i juni. Anbefales hardt og lenge.







3. Lewisiopsis tweedyii

Hittil har man nevnt en hel haug med planteslekter som er helt enestående. Og bedre skal det ikke bli. For når Lewisia-slekten introduseres, står ikke den noe tilbake for det som ellers kan framvises i staudeverdenen. Og Lewisiopsis tweedyii (tidligere Lewisia tweedyii) er kongen på haugen i denne sammenhengen. Jeg har selvfølgelig gått litt over styr og har arrangert et helt eget steinbed kun forbeholdt Lewisia tweedyii. Når den blomstrer litt utpå sommeren er det bare en helt fantastisk opplevelse å komme vandrende nedover til bedet. Her bugner det rett og slett av et blomsterhav av store Lewisia-blomster. Det er en opplevelse for en staudenerd som går det aller meste en høy gang.




2. Saxifraga grisebachii

Saxifraga grisebachii
Foran årets sesong var det egentlig relativt mange nykommere i egen staudehage. En av dem var den relativt lille, men meget spennende Saxifraga grisebachii. Men den viste tidlig at det ikke var noe bomskudd å sikre seg denne godbiten. For det gikk ikke lange tida før de røde "stilkene" begynte å skyte i været. Gjennom sommeren kom denne saxifragaens stilker stadig til nye høyder. Den i utgangspunktet uanselige planten ble steinbedets konge på måten som den vokste på. Et skikkelig blikkfang som jeg gleder meg til å se igjen til våren.




1. Lilium dahuricum dwarf form

Lilium dahuricum dwarf form
Da er vi kommet fram til årets konge i bedet. Etter å ha kikket gjennom bildene og gjort meg opp en mening om hva som fortjener å framheves mest av samtlige som årets høydepunkt, så lander jeg altså på en knøttliten lilje. Ikke nok med at det er en såkalt dvergform, men den rager ikke mer enn fem centimeter over bakken. Men på noen sylkorte liljestilker kom det altså ut noen blomster som slo meg helt i bakken. Det er helt uforståelig at noe så lite kan komme med gigantiske blomster. Når man i tillegg ikke hadde all verdens forventninger til planter, blir man jo ekstra overrasket over at disse liljene ble hagens store midtpunkt da de dukket opp i slutten av juli. De representerer også årets høydepunkt for meg i min hage dette året. Det til tross for at oransje heller ikke er noen stor favorittfarge hos meg. Kjøp denne japanske sjeldenheten, så blir du både lamslått og fornøyd.







fredag 27. november 2015

Hagemannen ved Rocky Mountains fot

PLANTEINTERESSERT: Cohan Fulford har opparbeidet et betydelig antall stauder på sin eiendom i Condor i Vestre Canada. Foto: privat

Mann for sine stauder

Cohan Fulford har funnet sitt staude-Mekka ved foten av Rocky Mountains i vestre del av Canada.

Cornus canadensis
51-åringen har funnet sitt sted å boltre seg på i hjemmet sitt nær Condor i Ontario i Canadas vestre del. Det er her - ved den nordligste delen av Rocky Mountains - at Fulford har funnet sitt sted å utforske sin store lidenskap og fritidsinteresse. 
- Det er flott å endelig ha denne muligheten til å dyrke sine egne planter. Det har ikke vært noen selvfølge for meg i en betydelig periode av livet, sier Fulford.
I 25 år har nemlig planteentusiastens hjem vært i flere av de canadiske storbyene. 
- Her har det ikke vært mulig for meg å drive med hagedrift utendørs. Da har det heller blitt til at man har sverget til en rekke planter i potter innendørs. Og selv om situasjonen stiller seg annerledes for meg nå, er det slik at pottene fortsatt er med meg. For sommeren her føles litt i korteste laget. Derfor så må man jo også ha alternativer innendørs. Og jeg kan rett og slett ikke være uten planter halve året, sier hage-entusiasten. 

Mye som er hardført

Erigeron philadelphus
Om man beveger seg over grensen til USA langs den velkjente fjellkjeden, har man plutselig mange ulike alpine planter som kan være en solid utfordring å få fram for det norske folk. På canadisk side er det derimot en rekke spennende stauder som ofte er langt lettere å hanskes med enn sine amerikanske artsfrender. 
- Det er en rekke spennende stauder som finnes naturlig i våre skoger. Blant den som kan nevnes som eksempler er Zigadenus elegans, Cornus canadensis og Iris setosa. En del av hagen består også av planter som har hatt et langt liv her, sier Fulford om sine planter fra det nordamerikanske kontinentet.
Paederota bonarota
I oppveksten var det jo også slik at hagearbeidet ble sett på som rent arbeid for canadieren. Likevel gikk det ikke lange tida før den unge mannen var som planteentusiast å regne.
- Det gikk ikke lange tida før jeg startet opp å så egne frø i ungdomsårene, beretter canadieren.
Men det var først i 2007, da Fulford satte en foreløpig stopper for storbylivet og flyttet tilbake til hjemtraktene.
- Det var da jeg virkelig fikk muligheten til å starte opp min mest intensive hageperiode. Hjemme startet jeg å dyrke fram frø som jeg byttet til meg fra store deler av verden. Det har etter hvert førtr til at 51-åringen har opparbeidet seg en stor hage med mange ulike arter og hybrider.
- Det er jo fantastisk å kunne dyrke planter i Canada som egentlig har sin opprinnelse i India, i Argentina eller i Australia hjemme i Canada. Men det er fullt mulig, sier Fulford.

Stort spekter

Townsendia leptotes
Den mangeårige opparbeidelsen av hagen har etter hvert også ført mange ulike plantegrupper inn i
hagen. På sin eiendom har han klart å samle stauder som krever stor variasjon hva vokseplass angår. 
- Jeg har planter i flere ulike typer jordsmonn på eiendommen min. Dette dreier seg både om alt fra hardføre kaktus-arter, som skal ha mye sand og drenering i sitt jordsmonn, Et eksempel på planteslekter som trives godt under slike forhold er Eriogonum, Maianthemum og mange typer Asters. I den andre enden av eiendommen har jeg flere typer planter som liker fuktige vekstforhold. Blant slektene som finnes i disse bedene er Pulsatilla, Saussurea, Geranium og Potentilla, forklarer 51-åringen. 
Viola aetolica
Han har også tenkt godt over hva som representerer hans store drivkraft i virket som hobbygartner. 
- Det er plantene i seg selv som min entusiasme knyttes til. Her er det måten som de tilpasser seg på i nature, overlevelsesevnen, samspillet med insekter og dyr, Alt fra former til farger og tekstur fascinerer meg. Så er det også slik at jeg  setter mer pris på en sjelden, merkelig og sær plante enn en som rett og slett bare er flott å se på. For meg er det planten selv som står i sentrum, sier Fulford.

FAKTA
Navn: Cohan Fulford
Alder: 51
Favorittplante: Et veldig vanskelig spørsmål å besvare, for det er mange av dem. Men Pulsatilla-slekten har mye flott å by på.
Aktuell: Storsamler av stauder fra hele verden i sin hage i Condor vest i Canada.

der i Condor, Alberta i vestlige Canada.

tirsdag 10. november 2015

Jobber i et eldorado

FORSKER: Paul-Eric Aspholm er forskeren som kom til Svanhovd i Øst-Finnmark for drøyt 20 år siden. Siden har han blitt godt kjent med Pasvikdalens rike artsmangfold hva orkidéer angår. Foto: Helge M. Markusson

- Man er utrolig heldig som får jobbe her

Paul-Eric Aspholm søkte på jobben som biolog på Svanhovd forskningsstasjon for 20 år siden. Det var inngangen til et floramessig eldorado i Pasvikdalen som han ikke har sett maken til.

Det ble klart etter at biologen oppdaget stillingsannonsen som spurte etter en forsker på Svanhovd forskningsstasjon.
- Det er ikke alle som får lov til å utøve sitt yrke som biolog. Det er knapt med stillingsannonser innenfor området. Derfor erindrer jeg at jeg følte meg heldig som kunne få lov til å jobbe med et fagområde  hvor jeg kunne anvende min utdannelse. Det flyter ikke akkurat rundt med biolog-jobber, så jeg var sjeleglad, sier den rutinerte biologen.

Orkidé-eldorado 

Cypripedium calceolus
Da han startet i virket på forskningsstasjonen oppdaget Arendal-mannen at dette stedet øst i Nord-Norge har et spesielt klima. Det bidro også til et unikt artsmangfold.
- Det såkalte mikroklimaet er spesielt her i Pasvik. Det er såpass langt inn i landet at klimaet er et langt annet enn hva man opplever ute ved kysten. Klimaet er også et sted hvor ulike orkideer har funnet et voksested som de kan trives i, sier Aspholm. 
Tilbake i 2009 var han med på å kartlegge alle de ulike orkidéartene som befinner seg i den omfangsrike dalen. Og det var slett ikke få.
- Av de noen og 30 artene som finnes i Norge, er det funnet 11 ulike arter her i Pasvik. Her har det blitt påvist funn av marisko, flekkmarihånd, smalmarihånd, skogmarihånd, grønnkurle, brudespore, småtveblad, knerot, fjellhvitkurle og min egen orkidé-favoritt korallrot. Tre år senere ble det også påvist funn av huldreblomst i dalen, sier Aspholm om mangfoldet av orkideene.

Utfordringer

Eng med Marihånd (Dactyloriza maculata)
Men det rike artsmangfoldet i Pasvikdalen er truet. Det er det flere årsaker til. 
- Det dreier seg om flere ulike årsaker til at enkelte typer orkideer kan bli truet. En ting er at artene ofte trives på åpne og solrike steder som eksempelvis i en åpen eng. At det i større grad enn tidligere gror til av busk og kratt er en klar utfordring, som gjør sitt til at framtida til enkelte arter i Pasvik er i fare, sier Aspholm, og utdyper:
- Det andre elementet som setter orkidéenes framtid på prøve er den globale oppvarmingen. Mange typer er avhengig av bestøving ved hjelp av - og i symboise med - visse typer insekter. Når en stadig varmere sommer fører til at insektenes aktivitet ikke lenger foregår synkront, så har vi et problem.
- Enorm opplevelse
Mannen som i tidlig alder oppdaget orkideer som Brudespore og Nattlys hjemme i Arendal, legger ikke i mellom at opplevelsen av orkideene ute i naturen blir prissatt høyt.
- Det er mye med naturopplevelsene som fortjener å karakteriseres som ubetalelig. Det å eksempelvis snuse inn duften av en Marisko ute i naturen er en fantastisk opplevelse. Det samme gjelder å oppleve engene av Flekkmarihånd som eksempelvis finnes ved Grense- Jakobselv på Varanger-halvøya. 
- Har du noen tips til de som ønsker å ha orkideer i sin egen hage?
- Orkideer som finnes i naturen oppfordrer vi folk til å la stå. Men når det kommer til ulike typer hageorkideer kjøpt fra forhandler, er det noen fellestrekk som gjelder for de fleste. Staudetypen er liker såkalt alkalisk jord som holder høy pH. Samtidig er dette planter for viderekommende som har fascinerende symbioser. Familiens kompleksitet gjør den også interessant og utfordrende å holde på med, mener Aspholm.
Men for hans egen del er det andre planter som er hans personlige favoritter.
- Jeg har dykket i 40 år, og har svømt litt i elver som Pasvikelva. Her finnes det skoger av såkalte tjønnaks. Å se opp på disse fra bunnen av elva minner mest om en palmeskog. Det er en magisk opplevelse, mener forskeren.


Fakta
Navn: Paul Eric Aspholm
Alder: 56.
Favorittplante: Tjønnaks (Potamageton natans).
Aktuell: Har gjennom 20 år fått muligheten til å forske på Pasvikdalens økosystemer 
og har deriblant forsket på et rikt antall orkidéer.

mandag 19. oktober 2015

Fruktbart med frukttrær

LEVEBRØD: Jessica Karlsson har slått seg opp som anleggsgartner utenfor Stockholm.
Den amerikanske 37-åringen har frukttrær som sin favoritt. Foto: Privat

Virksomheten som bærer frukter

Hun var redd for at det skulle være en tabbe å droppe sin vanlige kontorjobb til fordel for gartnervirksomheten. Men til sin store glede kunne ikke Jessica Karlsson ha tatt mer feil. 

Prunus  armeniaca "Nancy"
37-åringen hadde nemlig alltid hatt hage som hobby. Men å bytte en sikker jobb i stedet for å ta steget ut i det ukjente er ikke alltid like greit. Derfor var det med skrekkblandet fryd at steget ut i
gartneryrket da hun og mannen Patrik Karlsson satte kursen fra USA til Ekerö utenfor Stockholm.
- Jeg må innrømme at panikken lå litt latent i oppstartsfasen. Men det viste seg jo at dette valget var noe av det beste jeg har gjort. Jeg har aldri angret på at jeg fulgte magefølelsen og startet opp egen virksomhet som gartner, sier Karlsson.
Hun sørget da for å starte opp eget selskap ved navn Hillbillies. 
Etter at virksomheten og kompetansen til Karlsson ble stadig mer kjent, ble det også tydelig at det fantes et stort behov for anleggsgartnere. 
- Hagebruk er nå den raskest voksende hobbyen i hele Sverige. Det virker som om det svenske folket for første gang har mer penger mellom hendene enn tidligere. Samtidig er det ofte at mange personer jobber mye, og rett og slett ikke har tid til å legge ned arbeidet som kreves for å anlegge hager, kjøkkenhager eller lignende. Derfor setter de det bort til fagfolk, sier Karlsson, før hun utdyper:
- Samtidig er det også slik at stadig flere bønder som satser på økologisk drift faller fra. Derfor er det også blitt en bevisstgjøring på at folk flest ønsker å dyrke sin egen økologiske frukt og grønnsaker, sier Karlsson.

Frukt på vei inn

Ficus carica "Brown Turkey"
Og det er de ulike fruktene som går an å dyrke i Skandinavia som Karlsson ønsker å slå et slag for. Det betyr i korte trekk at det er et stort spekter av ulike typer frukttrær som er mulig å dyrke fram i nordlige deler av verden, sier amerikaneren.
- Det er jo mye flott og godt som kan dyrkes fram i nordiske hager. Det klassiske som mange prøver på er epletrær (malus). Her er det mange muligheter som finnes med tanke på at det er en rekke ulike hybrider og muligheter. Også blomstringen er et flott skue. Det som er en trend i tida er å anlegge franske alléer med hekker av epletrær. Med disse trærne har man både flott blomstring som er etterfulgt av en god avling. Favoritten min er hybriden "Mio". Det er et rødt eple som har et nær rosa fruktkjøtt, sier Karlsson.
Men det er ikke bare eplene som gartneren mener har noe å gjøre i skandinaviske frukthager.
Prunus persica "Frost"
- Det finnes et bredt spekter av frukter som man kan få til. Druer er eksempelvis en stadig mer populær frukt som dukker opp i stadig flere hager. Det samme gjelder for ulike typer nøtter som eksempelvis valnøtter og hasselnøtter. De fungerer også veldig godt. Slike trær vil også gi veldig gode avlinger med tiden, mener Karlsson.
Men også andre frukter - som man kanskje ikke skulle tro var mulig å få til her - kan virkelig være både overraskende og skape mangfold.
- Fersken er noe som man ikke ser overalt. Men det er absolutt mulig å få et godt resultat med denne frukten. Det samme gjelder også for kiwiplanter og fikentrær. For å få fram frukt på sistnevnte gjør man lurt i å ikke gi treet for gode forhold. Sandholdig jord er perfekt for fikentreet, melder de entusiastiske anleggsgartneren. Min egen favoritt er likevel aprikoser. Det er et tre som blomstrer fantastisk tidlig på våren. Så bærer det tungt med frukter på sommeren. Favoritten min er utvilsomt hybriden "Nancy", sier 37-åringen.

Tusener av kunder

Malus domenicus "Mio"
Hun understreker at det også at et annet argument for å satse på frukttrær, er at de på langt nær er planterikets vanskeligste utfordring. 
- Grønnsaker er til sammenligning langt mer vanskelig. Bare se på tomater, agurker og zuccini. Frukt er som regel en annen sak. For mange gjelder det å stå i sol og å gi treet nok vann. Mange blir overrasket når de ser hvor mye vann et tre faktisk skal ha. Men det gjør ofte utslaget i positiv retning, sier Karlsson.
Seks år siden har gått siden Karlsson hoppet over til å bli anleggsgartner. For to år siden kom også mannen Patrik inn i bedriften. Nå har firmaet seks ansatte. Og framtida ser lys ut.
- Vi ønsker jo å ta små steg framover. For slik det er i sesongen kan vi enkelt doble arbeidsstokken. Slik det nå ser ut så har vi rundt 3.500 kunder i våre bøker, selv om alle ikke trenger hjelp hvert eneste år. Samtidig ligger det ikke i vår framtid at vi skal ekspandere så voldsomt. Vi vil ta vare på selskapet som et familieforetak, sier amerikaneren.
37-åringen har også tatt med seg den amerikanske måten å drive forretninger på inn i sitt selskap. 
- I tillegg til å anlegge hager og være anleggsgartnere, prøver vi også å gjennomføre en god del frivillig arbeid. Vi prøver eksempelvis å hjelpe til i uteområdene på aldershjem og bidra med vårt til andre anleggsgartnere i startfasen. I en verden hvor det meste skal koste penger, tror jeg at godviljen vi får i gjennom frivillig arbeid og samarbeid med andre bare er med på å styrke oss på lang sikt, sier Karlsson.

Fakta
Navn: Jessica Karlsson
Alder: 37
Favorittplante: Aprikos-hybriden Prunus armeniaca "Nancy".
Aktuell: Suksessrik anleggsgartner som holder til i Stockholm i Sverige.

lørdag 3. oktober 2015

Hagetreffet som alle må på

Stormøtet i Hålogaland

STORTREFF: I juni setter hageinteresserte i Hålogaland kursen for Kila. Her har
Magnar og Toril Aspaker åpnet deres spesielle staudehage for alle som vil se. - Vi hagefolk
 kan jo ikke bare sitte i egne hager hele sommeren, sier Aspaker. Her kan han vise fram
den flotte stauden Anemone polyanthes. Foto: Ivar Hjelvik

Dicentera peregrina
var. exima

Det årlige sommermøtet i Magnar og Toril Aspakers hage utgjør sesongens store høydepunkt for hageinteresserte i Hålogaland.

I midten av juni er det høysesong for de staudeinteresserte. Da har det gått en god måned siden de aller tidligste staudene sørget for å markere at årets hagesesong behørig er i gang. Samtidig er ikke sesongen mer moden enn at det fortsatt er en rekke arter som venter på å vise seg fram gjennom sin blomstring.

Og er det noen som har stauder å vise fram, så er det Magnar og Toril Aspaker.



10-årsjubileum

Campanula saxifraga
Den andre helga i juni er det nemlig duket for Hålogalandstreff i Kila, ei drøy mil sør for Harstad. Det er ensbetydende med at ekteparet åpner hageporten på vidt gap, og ønsker alle som måtte ønske det velkommen til sin store staudehage. Og å komme inn i hagen som bugner over av vekster fra alle verdenshjørner. Derfor er det også slik at de hageinteresserte i Hålogaland, fra Vesterålen i vest til Narvik i øst - går langt for å rydde denne lørdagen fri. For hagen i seg selv - med flere tusen ulike sorter - er noe som sterkt anbefales å oppleve. 
- Hagetreffene så dagens lys for første gang i 2005. Bakgrunnen for å starte opp dette treffet var å samle hageinteresserte i regionen. Vi kan jo ikke bare sitte hjemme i våre egne hager hele sommeren, sier Magnar lett humrende.
I gjennom Hålogalandstreffets 10-årige historie har oppslutningen vært god. Foruten i 2014, da værgudene vartet opp med plaskregn, har det vært et solid antall besøkende hos Magnar.
Coluria ormeiensis var. nanzhengensis
- Folk har kommet fra Vesterålen, Sør-Troms, Lofoten og Ofoten. Enkelte år har vi også huset deltakere fra Senja, Fauske og Nord-Sverige. Da har mellom 30 og 64 interesserte vært med på å bidra til en hyggelig hagedag, sier staudeeksperten.
Så er det jo heller ikke slik at det nødvendigvis er plantene som står i fokus absolutt hele tida heller da.
- Det blir jo alltid tid til å sette seg ned med litt mat også. Det bruker ikke å mangle på mat. Veldig mange er flinke til å ta med seg medbragte bakverk. Og slikt blir det jo en hyggelig sosial ramme av, sier Aspaker.

Papver nudicaule flore plena

Salg av sjeldenheter

Det er også andre grunner til at hagetreffet til ekteparet er interessant å få med seg. For man har til gode å se den hageentusiasten som aler fram like mange planter som Aspaker. For hver høst og vinter finner frø fra et høyt tresifret antall sorter stauder i hageentusiastens potter. Derfor finner også veldig mange ut at man kan kjøpe en rekke planter - som er så sjeldne at de aldri kommer til å havne i en gartnerikjedes hyller - for det som må anses å være en billig penge.
 - Man sår jo en del frø for å prøve ut hva som kan vokse her nord. Da blir det jo også mange planter til overs. Det hyggelige med å så egne frø er jo at man får fram planter som kan være litt uvanlige, sier Aspaker. Staude-entusiasten har et kontaktnett på området som strekker seg over hele verden.
- Du er 71 år. Hvor lenge tenker dere å holde tradisjonen Hålogalandstreffet gående?
- Jeg har ingen tidsbegrensinger på dette treffet. Så lenge helsa holder, synes jeg det er en trivelig tradisjon at hageinteresserte møtes her på sommeren, sier Aspaker.

lørdag 9. mai 2015

Skribenten som graver i planteriket

SKRIBENT: Owe Jaktlund har skrevet artikler for Sällskapet Trädgårdsamatörernas
medlemsblad i 28 år. Han har tilført mye ny kunnskap hos tusenvis av medlemmer opp
gjennom årene. Foto: Christina Fryle

Hageskribent i en mannsalder

- Jeg har jo en tendens til å havne i foreningslivet fordi jeg ikke klarer å holde kjeft.

Det sier Owe Jaktlund som en forklaring på at han ofte ender opp med å bli en del av foreningslivet. For mannen som er bosatt i Slöinge - et lite stykke nord for Halmstad - har nemlig hatt sine verv i ulike foreninger som omhandler  hans lidenskap for hage. 
Filipendula multijuga "Hjördis"
- Sånn har det jo blant annet endt opp med at jeg har vært leder av ulike hagekretser i lang tid. Blant annet i Södertälje - Halland-kretsen, hvor jeg tidligere var bosatt, sier Jaktlund, som er en sann hageentusiast. 
Mange kjenner han nok likevel aller best fra alle sine utallige reportasjer som journalist og redaktør i medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatörerna, hvor han i en mannsalder har servert leserne grundige reportasjer om det aller meste innen hage- og hageliv. 
- Det begynner å bli mange år å se tilbake på. Jeg startet vel som frivillig tilbake i 1985. Siden har jeg jo blitt her, sier Jaktlund om sin lidenskap og hobby. 

Hobby ble jobb

Euonymus oxyphyllus
Da var hageentusiasten ansatt som kjemi-ingeniør hos medisingiganten AstraZeneca mens artiklene som omhandlet hage ble skrevet på fritida. Men etter hvert forandret situasjonen seg. 
- I begynnelsen bidro jeg mest med artikler i bladet fra min egen krets. Så kom etter hvert spørsmålet om å hjelpe til for hovedforeningens medlemsblad. Det begynte jo med små saker. Etter hvert ble artiklene stadig mer omfattende, erindrer Jaktlund. 
Med sin gode penn har han påtatt seg ansvaret med å opplyse medlemsmassen med artikler som tar for seg ulike planter innenfor alt hva hagebegrepet omfatter. 
- Det har jo blitt 28 år med artikler, Jeg synes jo alltid at det er artig å ta rede på informasjon om ulike deler av de mange planteslektene som finnes. Spesielt finner jeg det spennende å finne informasjon om planter som man kanskje ikke vet så mye om på forhånd, sier Jaktlund. 
Etter hvert valgte 67-åringen også å la hobbyen helt og holdent bli en livsstil. 
- Jobben med å lage medisiner ble byttet ut med å være redaktør i vårt medlemsblad i halv stilling. Siden har jeg hatt redaktørjobben i bladet, sier Jaktlund. 
Stillingen representerer en halv stilling for han. Ansvaret for medlemsbladet deler han med kollega Christina Fryle.
Anemone ranuculoides "Lina"
- Jeg synes at vi utfyller hverandre bra, jeg og henne. Jeg skriver ofte om planter og deres ulike særtrekk, mens Christina omtaler det mer helhetlige som hagedesign og lignende. Et samarbeid som fungerer bra. mener Jaktlund.
Nå er den store utfordringen for den største svenske organisasjonen for entusiaster med interesse for hage at medlemstallet er synkende.
- Dette er et felles problem for de aller fleste foreninger. Det er nå 7.000 medlemmer som mottar vårt blad. I forhold til storhetstida på 80- og 90-tallet hardessverre medlemsmassen sunket betraktelig. Utfordringen vår er å få denne trenden til å snu, mener Jaktlund.

Woodland-entuasiast

Persicaria tenuicaulis
Når han ikke bruker sin tid på å lete etter spennende ideer og informasjon om ulike planteslekter og deres mange variasjoner, er han ikke mettet på hage av den grunn. 
- Det er jo det å være i hagen som virkelig er det jeg liker aller best. Selv om begge deler gir meg mye, kunne jeg nok ha levd greit med å slutte å skrive om planter. Men min egen hage vil jeg garantert holde på med resten av livet, sier Jaktlund. 
Her har 67-åringen holdt på i store deler av sitt voksne liv. Men de siste årene har egen hage stort sett dreid seg om såkalte woodland-planter, eller skogbunnsplanter på godt norsk. 
- Jeg har drevet med mye i min tid. Alt i fra steinbedsplanter til sjeldne alpine vekster som var vanskelig å drive fram. Men i det siste er det woodlanderne som har utgjort min store interesse. Personlig synes jeg kanskje at stauderabatter kan bli litt kunstige. Skogbunnsplanter er derimot det mest naturlige man kan dyrke fram. Dette er jo plantene fra skogbunnen, sier Jaktlund. 
Han mener likevel at man gjerne sikrer seg planter som hører hjemme i skoger på andre kontinenter. 
- For meg er jo eksempelvis Arisaema en spennende slekt som man vet lite om. Det samme gjelder Trillium og Cardamine. Her finnes det mange favoritter, sier Jaktlund.


FAKTA
Navn: Owe Jaktlund
Alder: 67
Favorittplante: Trillium Nivale.
Aktuell: Har 28 år bak seg som skribent for medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatørerna.

onsdag 15. april 2015

Blåveisenes danske sjef

BLÅVEIS: Gunhild Poulsen har blitt en av Europas største blåveisforedlere.
I drivhuset hjemme i danske Hurup bugner det over av blåveisblomstring. Foto: privat

Hepaticaenes førstedame

Gunhild Poulsen oppdaget for alvor blåveisen da barna flyttet hjemmefra. Nå er 65-åringen fra Hurup i Danmark blitt en av Europas fremste blåveisforedlere. 

Hepatica nobilis "Aida"
Hepatica japonica "Rapumidori"
Om våren handler veldig mye om de helt spesielle blikkfangstaudene som for mange planteelskere er det største symbolet på at årstida er i anmarsj. Men mens mange kanskje har ei rot av den vanlige blåveisen (Hepatica nobilis), er det et litt annen dimensjon på hva Poulsen har i sitt drivhus som hun deler med ektemannen Thorkild. 
- For 15-20 år siden flyttet barna ut. Da hadde vi vel det som kunne anses som en ganske så alminnelig hage. Men fra da har nok hageinteressen utviklet seg en god del, sier Poulsen, før hun fortsetter å fortelle:
- Jeg har et sted rundt 500 forskjellige hybrider av den japanske varianten (Hepatica japonica) og 200-250 ulike nobilis-varianter, forklarer Poulsen. 
I tillegg til disse to klare hovedartene i sitt arbeid med Hepatica har hun også eksemplarer av andre arter som Hepatica transylvanica og Hepatica henryii.
- Men disse artene er ikke like interessante for meg som de to tidligere nevnte hovedartene. Det av den enkle grunn at deres avkom blir sterile. Da er de ikke så egnet for krysningsarbeid, forklarer Poulsen.

Japansk mentor

Krysning mellom Hepatica nobilis
og Hepatica japonica.
Hun vil ikke framheve japonica eller nobilis-variantene i planteslekta som sin favoritt. Men japonica-varianten er likevel den av de to som er lettest å bedrive krysningsarbeid med. Det grunnet stor
variasjon av hybrider innenfor arten. I tillegg har hun også fått mye hjelp og støtte med sitt arbeid fra Japan.. 
- Jeg har hatt en japansk læremester som har hjulpet meg med hvordan man får fram fylte blomster. Dette har japanerne lang erfaring med. Gjennom 200 år har de hatt denne tradisjonen. Det har resultert i at det finnes titusenvis av fylte varianter av den japanske arten, sier Poulsen.
Hun og hennes ektemann har blant annet tatt turen til Japan for å besøke sin mentor. Det skjedde i 2009.
- Han skal ha en god porsjon av æren for at jeg kom i gang med krysningsarbeidet innenfor Hepatica. Herfra har jeg fått mye kunnskap med på veien og fått en oppskrift på hvordan man går fram. Hjelpen herfra har vært av stor betydning for meg, sier den danske hepatica-dyrkeren.
I og med at Poulsen jobber hardt med å formere fram nye og unike blåveis-krysninger går mye av tida på vårparten med til arbeidet.
- Personlig står nok japonica-arten meg nærmest. Men det er samtidig mer sårbar for kulde enn den fullt ut hardføre nobilis-varianten. Men om man bor sør i Norge eller Sverige, skal også japonica-arten klare vinteren her, sier Poulsen.

- Stigende interesse

Hepatica japonica "Momohamabi"
I midten av april måned er mange av blåveisene på slutten av sin blomstringstid i Hurup. Nå er hun i god gang med å binde poser på hver plante slik at frøene kan legges ut på hennes egen hjemmeside. Det skjer etter planen i midten av mai.
- Noen planter selges eller byttes bort mot andre hepatica-varianter eller stauder. I midten av mai har blåveisene produsert sine frø. Da legger jeg frøene ut for salg på mine nettsider.
- Hvordan opplever du interessen for Hepatica i Europa for øyeblikket?
- Jeg er positiv til den og synes at interessen virker stigende. På vårparten i fjor kom det 39 forespørsler vedrørende kjøp av frø. Stadig flere ønsker å prøve ut ulike former for blåveis i sin hage, mener Poulsen.
Hun minner også om at blåveisfrø skal behandles litt annerledes enn mange andre staudefrø.
- Med de fleste andre stauder sår man frø på høstparten. Blåveisfrø er på sin side ferskvare. De skal stort sett såes med en gang de ankommer på våren. Det er da ingen fare for spiring, siden alle blåveisfrø trenger stratifisering (kuldebehandling) for å spire. De vil da spire i året etter såing, men vil nok likevel trenge ytterligere to sesonger til før planten framstår som ferdig utvokst, forklarer Poulsen.

Spesielt forhold

Hepatica nobilis "Andersens Dream"
For 65-åringen er det en hybrid som hun har et spesielt forhold til.
- Hepatica nobilis "Andersens Dream" er den hepaticaformen som har betydd mest for meg opp gjennom tidene. Dette var på mange måter denne planten som startet det hele for min del. Den har vært opphavet til en rekke krysninger for meg og har en stor personlig verdi for meg, sier Poulsen.
Nå skal det også sies at hagelivet ikke utelukkende dreier seg om hepatica for dansken og hennes mann.
- Vi har også en rekke andre planter på våre 1.100 kvadratmeter med hage. Den er ganske full gjennom 20 år med hageinteresse, sier Poulsen.
- Hva betyr hageinteressen for deg?
- Mye. Den bidrar til mye glede. På vårparten og sommeren prøver vi å bruke så mye tid som mulig i hagen. Og så lenge man har helse til å holde på i hagen, så kommer vi nok også til å dyrke hageinteressen videre, sier Poulsen.

Fakta

Navn: Gunhild Poulsen
Alder: 65.
Favorittplante: Hepatica nobilis "Andersens Dream".
Aktuell: Er en av Europas fremste foredlere av Hepatica. 

onsdag 25. mars 2015

Bereist og belest

BOTANIKER: Øystein Normann reiser gjerne langt for å se på planter som blomstrer.
Han har blant annet studert spennende planter i Chile, og på New Zealand. Foto: Elena Dobrzhansk

Globetrotteren

Han har alltid en plantereise i hodet. Øystein Normann finner ofte spennende floraer å studere langt hjemmefra.

Viola sacculus (Cerro Cathedral, Argentina)
67-åringen fra Harstad i Troms kan se tilbake på en over 40 år lang karriere som lærer, museumsdirektør og førstelektor i reiseliv. Men det er botaniker han egentlig er, og interessen for planter har vært levende hele tida. I løpet av disse årene har Normann hatt et anseelig antall planter - for å si det mildt - under sin lupe.
- Det har blitt noen planter som man har studert fra ulike deler av verden. For meg dreier det seg om et titalls reiser rundt om på kloden. Riktignok har en del turer dreid seg om såkalte vandrerturer hvor man går rundt og ser på det som måtte befinne seg i området. Men tempoet på turene er vel hurtig for oss botanikere. Vi vil jo helst ha muligheten til å gå ned på kne og bruke litt tid for å ta vekstene nærmere i øyesyn, sier Normann.
Han benytter muligheten til å slå flere fluer i en smekk når han først reiser.
- Jeg prøver jo på å kombinere interesse og hobby. Når man reiser til helt andre kanter av verden for å oppleve blomstring, så reiser man jo også ofte fra kulde og snø til sol og varme. Og skal man se planter fra andre verdenshjørner, er man nødt til å dra på den tida hvor plantene faktisk er i blomst, sier botanikeren.

Særpreg i sør

For Normann er det ett land som har en spesielt forhold til. Tilbake i 2005 bodde nemlig han på helt andre sida av jordkloden i New Zealand i et halvt år.
Ranuculus lyallii (Arthur’s Pass, New Zealand)
- Dette er jo et land som har en helt spesiell flora. Så ligger det jo også midt ute i ingensteds, og er en relativt fersk nasjon. Siden øyene også ligger så isolert, er det også fascinerende å se at landet har sin helt egen flora fra spesielle plantegrupper som eksempelvis Campanula, Ranuculus og Myosotis. Så lurer man jo også på hvordan i all verden disse plantene har kommet seg den lange veien til disse to øyene langt ute i Stillehavet, sier Normann.
Mens den nordlige delen av landet har et relativt varmt klima, er det Sørøya som kan sammenlignes mest med nordiske forhold.
- Det som også er en spesiell greie med New Zealand er at mange planter her ikke bruker energi på å blomstre i spektakulære farger. Det skjer som en følge av at insektene på øyene ikke trenger disse fargene for å bestøve planene. Derfor er også en betydelig del av floraen på øyene også hvit, sier Normann.
Han har også gjort hva han kunne for å prøve å etablere planter fra landet i sin egen hage. Det har vist seg å være vanskelig.
- Min erfaring er at plantene er vanskelige å få til.  Jeg har lyktes med å få til en lav og krypende sak, men jevnt over må nok vekstene herfra tåle å kalles krevende under norske forhold, sier botanikeren.

- Skriker etter oppmerksomhet

Ourisia ruelloides (Volcan Chillan, Chile)
I Sør-Amerika - gjerne litt sør i Andesfjellene - er det plutselig helt andre regler som gjelder. For i landskapet ved foten av fjellene er floraen mer fargesprakende enn i mange andre deler av verden. I januar var Normann i Chile for å se nærmere på denne floraen.
- Det er utvilsomt en flora som er spektakulær. Floraen er så eksotisk her. Samtidig er det jo også greit å se noe annet enn man er vant til hjemmefra, sier Normann, før han utdyper:
- Samtidig er det jo et stort pluss at det blomstrer på andre sida av jordkloden når det er vinter her. Det er jo kanskje minuset med å utforske områder som Alpene og Himalaya. De er man nødt til å utforske når det er full flor i egen hage, sier Normann.
Fra Sør-Amerika mener 67-åringen at det er mye som kan dras fram som fantastisk.
- Det er mange å velge i mellom fra kontinentet. Selv om noen er krevende å få til, er det også mange som går an å få til her i nord. Eksempler på arter er Calceolaria, Oxalis og Ourisia. Så er også rosettfiolene et spesielt syn. Men så spørs det om de er mulig å få til disse i våre himmelstrøk. For de lever i vulkansk jord, og skal ha det meget tørt og godt drenert, sier Normann.

Flere turer i vente

Ranuculus semiverticillatus (Cerro Cathedral, Argentina)
For Normann er planteverdenen noe som har vært en viktig del av livet i over 40 år. 
- For meg var det på lærerskolen at jeg virkelig skjønte at dette var noe som appellerte. Siden den gangen har mye dreid seg om flora, og spesielt fjellplanter. De er små og håndterlige,og har også en fantastisk blomstring. Small is beautiful, sier Normann.
- Har du nye planteturer til fjerne himmelstrøk oppført i kalenderen?
- Ja, faktisk. I 2017 er det planlagt en ny tur til Patagonia i de sørligste delene av Argentina. Den ser jeg for meg at jeg blir med på, sier Normann.


Fakta

Navn: Øystein Normann
Alder: 67
Favorittplante: Primula scandinavica eller Fjellnøkleblom.
Aktuell: Botaniker som liker godt å reise til fjerne himmelstrøk for å studere plantelivet.

onsdag 11. mars 2015

Gerben har godt tak på plantene


PLANTESKOLE: Gerben Tjeerdsma er en plantekjenner med en bredt interessefelt for ulike planter. En mannsalder med planter som jobb og hobby har ført til at hollenderen har ervervet seg en stor kunnskapsbase. 

Den planteelskende hollender

Få sitter med så mye kunnskap om ulike planter som hollenderen Gerben Tjeerdsma.

Tulipa systola
Store deler av sitt 49-årige liv har nemlig dreid seg om planter for hollenderen som allerede i ungdomsårene startet på det som har vist seg å være livslang lidenskap for eksperten med stor E. 
- Det første møtet med organisert hagevirksomhet for min del var da jeg startet å jobbe i et gartneri som 13-åring. Gjennom jobben her lærte jeg meg grunnkunnskapen innenfor hagedrift. Og her besto mye av arbeidet av å rense ugress, erindrer Tjeerdsma om ungdomstida tilbake i hjemlandet. 
Men planteinteressen skulle etter hvert ta han til Norge. Her brukte Tjeerdsma 20 uker på å praktisere bondeyrket på Vestlandet.
- Det meste av ledig tid brukte jeg derimot i blomsterengene på Hardangervidda og i området rundt Agatunet. Da kategoriserte jeg engplanter på fritida, sier Tjeerdsma.
Ett år senere - da hollenderen var 21 år - gikk turen videre i Norge. Da satte han kursen for Fosen folkehøgskole sammen med en kompis.
- Jeg har alltid likt å bo i Skandinavia, og hadde nok allerede da begynt å få drømmer om en egen planteskole. Men da jeg ble forelsket i ei svensk jente på skolen ble det til slutt klart at framtida skulle fortsette over landegrensene, sier Tjeerdsma.

18 år i botanisk hage

Da han kom til Sverige i 1990 fikk hollenderen innpass i botanisk hage i Göteborg. Her startet han  å jobbe med den svenske hagemesteren Henrik Zetterlund. Fra starten av ble svensken en nær kollega og viktig pådriver for den da nyansatte hageentusiasten. 
Viola coronifera
- Han har jo hatt stor betydning for meg og mitt virke i den botaniske hagen. Han var sjef for den alpine avdelingen da jeg startet opp her. Derfor har han kommet med mye lærdom om hvordan man behandler alpine planter. Han oppmuntret meg til å skaffe meg stadig mer kunnskap gjennom å lese nye bøker og å holde foredrag, sier Tjeerdsma. 
Gjennom sine 18 år i den botaniske hagen jobbet hollenderen seg opp fra å være hagearbeider til å bli en av sjefene for den framstående botaniske hagen. 
- Det endte opp med at jeg hadde det praktiske ansvaret. Gjennom årene har det vært veldig mye læring å hente gjennom arbeidet i hagen. Man har også fått muligheten til å reise rundt omkring i verden for å studere ulike typer planter i deres naturlige flora. Det har blant annet ført meg på studiereiser til land som Tyrkia, Iran og Irak, sier Tjeerdsma, og tar en pause før han fortsetter fortellingen:
- Men det kom til et punkt hvor man hadde gjort det meste. Men i 2008 dukket det opp en ny mulighet. Jeg kom til et punkt hvor jeg tenkte at om jeg skulle gjøre noe nytt, så måtte det skje nå, sier han. 

Veien til planteskolen

Iris reticulata "Coffee Brown"
Da kom jobbtilbudet fra det Göteborg-lokaliserte vitensenteret Universeum. Jobbtilbudet de kom med representerte noe helt annet enn hva Tjeerdsma tidligere hadde jobbet med. 
- Det var en ny utfordring som representerte et nytt og spennende arbeidsområde for meg. Her har jeg ansvaret om alt fra tropiske planter fra ulike biotoper som strekker seg fra fjellstrøk helt ned til Östersjøens kyst, påpeker Tjeerdsma.
I 2010 fikk han også muligheten til å sette drømmen som han hadde båret på i hele sitt voksne liv. Da dukket muligheten opp for å realisere drømmen om å etablere sin egen planteskole. 
- Jeg fikk tilbud om å flytte inn i den gamle villaen på Råda Säteri i Mölnlycke. Her fikk jeg også min egen plass i parken hvor jeg kunne etablere min egen planteskole, forklarer Tjeerdsma om planteskolen Gerbianska Trädgården. Den ble innviet i 2012.
Og kartoteket som Tjeerdsma har over egne vekster er mildt sagt rikholdig.
- Jeg tror at vi til sjuende og sist har rundt 1.000 ulike plantearter og hybrider, sier hagemesteren i Sørvest-Sverige.

Lys framtid

For 49-åringen - som når jobber med egen planteskole, har en prosentstilling på Universeum og i tillegg anlegger hager som hagedesigner - kan nå se lyst på framtida. 
- Det ser lovende ut. Nå har jeg fått en heltidsansatt i hagen som gjør det mulig å faktisk kunne reise litt på hageturer samtidig som plantene hjemme blir vannet, humrer hollenderen.
- Hva er det som utgjør din drivkraft innenfor yrket?
- Jeg synes at det er fascinerende å kunne jobbe med et område hvor man må ta hensyn til naturens syklus. Et liv uten hage- og hagedrift er fullstendig utenkelig for meg.


Fakta
Navn: Gerben Tjeerdsma
Alder: 49
Favorittplante: Det varierer med årstidene, men akkurat nå er det Iris reticulata "Coffee Brown".
Aktuell: Er en av Skandinavia mest kunnskapsrike mennesker innenfor et bredt interessefelt for flora. Har realisert sin egen planteskole.