 |
| BOTANIKER: Øystein Normann reiser gjerne langt for å se på planter som blomstrer. Han har blant annet studert spennende planter i Chile, og på New Zealand. Foto: Elena Dobrzhansk |
Globetrotteren
Han har alltid en plantereise i hodet. Øystein Normann finner ofte spennende floraer å studere langt hjemmefra.
 |
| Viola sacculus (Cerro Cathedral, Argentina) |
- Det har blitt noen planter som man har studert fra ulike deler av verden. For meg dreier det seg om et titalls reiser rundt om på kloden. Riktignok har en del turer dreid seg om såkalte vandrerturer hvor man går rundt og ser på det som måtte befinne seg i området. Men tempoet på turene er vel hurtig for oss botanikere. Vi vil jo helst ha muligheten til å gå ned på kne og bruke litt tid for å ta vekstene nærmere i øyesyn, sier Normann.
Han benytter muligheten til å slå flere fluer i en smekk når han først reiser.
- Jeg prøver jo på å kombinere interesse og hobby. Når man reiser til helt andre kanter av verden for å oppleve blomstring, så reiser man jo også ofte fra kulde og snø til sol og varme. Og skal man se planter fra andre verdenshjørner, er man nødt til å dra på den tida hvor plantene faktisk er i blomst, sier botanikeren.
Han benytter muligheten til å slå flere fluer i en smekk når han først reiser.
- Jeg prøver jo på å kombinere interesse og hobby. Når man reiser til helt andre kanter av verden for å oppleve blomstring, så reiser man jo også ofte fra kulde og snø til sol og varme. Og skal man se planter fra andre verdenshjørner, er man nødt til å dra på den tida hvor plantene faktisk er i blomst, sier botanikeren.
Særpreg i sør
For Normann er det ett land som har en spesielt forhold til. Tilbake i 2005 bodde nemlig han på helt andre sida av jordkloden i New Zealand i et halvt år.
- Dette er jo et land som har en helt spesiell flora. Så ligger det jo også midt ute i ingensteds, og er en relativt fersk nasjon. Siden øyene også ligger så isolert, er det også fascinerende å se at landet har sin helt egen flora fra spesielle plantegrupper som eksempelvis Campanula, Ranuculus og Myosotis. Så lurer man jo også på hvordan i all verden disse plantene har kommet seg den lange veien til disse to øyene langt ute i Stillehavet, sier Normann.
Mens den nordlige delen av landet har et relativt varmt klima, er det Sørøya som kan sammenlignes mest med nordiske forhold.
- Det som også er en spesiell greie med New Zealand er at mange planter her ikke bruker energi på å blomstre i spektakulære farger. Det skjer som en følge av at insektene på øyene ikke trenger disse fargene for å bestøve planene. Derfor er også en betydelig del av floraen på øyene også hvit, sier Normann.
Han har også gjort hva han kunne for å prøve å etablere planter fra landet i sin egen hage. Det har vist seg å være vanskelig.
- Min erfaring er at plantene er vanskelige å få til. Jeg har lyktes med å få til en lav og krypende sak, men jevnt over må nok vekstene herfra tåle å kalles krevende under norske forhold, sier botanikeren.
I Sør-Amerika - gjerne litt sør i Andesfjellene - er det plutselig helt andre regler som gjelder. For i landskapet ved foten av fjellene er floraen mer fargesprakende enn i mange andre deler av verden. I januar var Normann i Chile for å se nærmere på denne floraen.
For Normann er planteverdenen noe som har vært en viktig del av livet i over 40 år.
 |
| Ranuculus lyallii (Arthur’s Pass, New Zealand) |
Mens den nordlige delen av landet har et relativt varmt klima, er det Sørøya som kan sammenlignes mest med nordiske forhold.
- Det som også er en spesiell greie med New Zealand er at mange planter her ikke bruker energi på å blomstre i spektakulære farger. Det skjer som en følge av at insektene på øyene ikke trenger disse fargene for å bestøve planene. Derfor er også en betydelig del av floraen på øyene også hvit, sier Normann.
Han har også gjort hva han kunne for å prøve å etablere planter fra landet i sin egen hage. Det har vist seg å være vanskelig.
- Min erfaring er at plantene er vanskelige å få til. Jeg har lyktes med å få til en lav og krypende sak, men jevnt over må nok vekstene herfra tåle å kalles krevende under norske forhold, sier botanikeren.
- Skriker etter oppmerksomhet
 |
| Ourisia ruelloides (Volcan Chillan, Chile) |
- Det er utvilsomt en flora som er spektakulær. Floraen er så eksotisk her. Samtidig er det jo også greit å se noe annet enn man er vant til hjemmefra, sier Normann, før han utdyper:
- Samtidig er det jo et stort pluss at det blomstrer på andre sida av jordkloden når det er vinter her. Det er jo kanskje minuset med å utforske områder som Alpene og Himalaya. De er man nødt til å utforske når det er full flor i egen hage, sier Normann.
Fra Sør-Amerika mener 67-åringen at det er mye som kan dras fram som fantastisk.
- Det er mange å velge i mellom fra kontinentet. Selv om noen er krevende å få til, er det også mange som går an å få til her i nord. Eksempler på arter er Calceolaria, Oxalis og Ourisia. Så er også rosettfiolene et spesielt syn. Men så spørs det om de er mulig å få til disse i våre himmelstrøk. For de lever i vulkansk jord, og skal ha det meget tørt og godt drenert, sier Normann.
Flere turer i vente
 |
| Ranuculus semiverticillatus (Cerro Cathedral, Argentina) |
- For meg var det på lærerskolen at jeg virkelig skjønte at dette var noe som appellerte. Siden den gangen har mye dreid seg om flora, og spesielt fjellplanter. De er små og håndterlige,og har også en fantastisk blomstring. Small is beautiful, sier Normann.
- Har du nye planteturer til fjerne himmelstrøk oppført i kalenderen?
- Ja, faktisk. I 2017 er det planlagt en ny tur til Patagonia i de sørligste delene av Argentina. Den ser jeg for meg at jeg blir med på, sier Normann.
Navn: Øystein Normann
Alder: 67
Favorittplante: Primula scandinavica eller Fjellnøkleblom.
Aktuell: Botaniker som liker godt å reise til fjerne himmelstrøk for å studere plantelivet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar