Jegeren fra Skogbygda

RASBED: Geir Moen har fått til mange spennende alpine planter på sin eiendom i Skogbygda. Her fra rasbedet, hvor planter gror i grus og sprengstein. Foto: Privat

 Plantejegeren

Når Geir Moen oppdager nye alpine sjeldenheter, reiser han om så verden rundt for å få tak i frø. Slikt blir det stor plantesamling av.

Geir Moen

Mannen som fant sin perle av et bosted i Skogbygda - nærmere bestemt i Nes i Akershus - har hatt fire mål med boltreplass til å anlegge sin hage. Det har blitt en hage som man sjelden har sett maken til innenfor landegrensene. Fjellplantene kryr det rett og slett av i en hage hvor en stor del av jorda er tilsatt grus og sand og 30 tonn med sprengstein..
- Jeg hadde vel ei opptelling en gang for en stund tilbake. Da kom jeg vel til et sted mellom 2.500 og 3.000 ulike arter av fjellplanter, sier 49-åringen om sin egen boltreplass.
Slikt blir det også stor interesse av.
- Jeg har jo også hatt besøk av utsendte fra botaniske hager som eksempelvis Göteborg og Oslo, sier 49-åringen som fikk sin første plante som 6-åring og brukte lønna fra sommerjobben til å gjøre gutterommet om til en eksotisk jungel i tenårene.

- Prosessen er drivkraften

Callianthemum kernerianum

Moen er utdannet som gartner og hagedesigner. Likevel sier han også på mange måter at det ikke nødvendigvis er den første- og innlysende årsaken som motiverer han til å stadig være på hugget etter nye tilskudd til staudesamlinga i Skogbygda.

- Jeg er ikke noen typisk hagemann. Da tror jeg heller at plantejeger er en bedre beskrivelse, sier Moen.

49-åringen er nemlig en hai etter nye utfordringer når det kommer til floraens verden. 

- Jeg finner til stadighet nye stauder å jakte på. Gjerne noe som andre sliter med å få til. Jo større utfordring, jo større er også lysten til å jakte ned frø av arten og få den til innenfor egne tomtegrenser, sier Moen. 

Med sin plantebase og kunnskap er han en del av et betydelig nettverk av plantesamlere som prøver seg på frø fra hele verden. 

- Det har på mange måter blitt lettere nå. Med internettet generelt, og sosiale medier spesielt, har det blitt relativt enkelt å spore opp frø fra hele verden. Det å få fram planter som de færreste ikke makter er en klar drivkraft, og bidrar også til mestringsfølelse. Prosessen fram til man ser planten i blomst er hva som trigger meg. Når jeg faktisk har sett planten i blomst en gang, kjenner jeg ofte på at jeg kan miste litt interessen. Da er det nye mulige trofeer som heller får min oppmerksomhet, sier Moen.

Billig å reise

Primula palmata

Og trofeer har det blitt nok av i samlingen til Moen. Planter som blir ansett som "umulige" eller en stor utfordring å få fram, har gjentatte ganger kommet opp med både blader og blomster i Skogbygda. 

- Jeg har fått til ørkenirisen Iris paradoxa, Androsace helvetica og Paraaqilegia anemonoides, for å nevne noen. Det er alltid en tilfredsstillelse. Det som ofte gjør susen er å studere plantene i sitt naturlige miljø for så å prøve å etter beste evne kopiere forholdene hjemme, sier Moen.

Og å ta turen rundt om i verden er heller ikke et så stort problem lenger. 

- Lavprisselskapenes inntog blant bredden av flyselskap har gjort det meget overkommelig å se blomster rundt om i verden. Sist vår var jeg eksempelvis i Karpatene. Det kom på 440 kroner tur-retur. Med disse billige flybillettene er det langt lettere å få inntrykket av hvordan disse vekstforholdene kan kopieres og omsettes til norske forhold.

Paraaquilegia microphylla

Sikleplante nummer en

Han legger heller ikke skjul på at det akkurat nå også finnes en plante som han gjerne vil ha tak i. 

- Nå er det Primula kingii det handler om. Den vokser naturlig på et begrenset område i Bhutan, et land som har ganske strenge regler for innreise. Selv har jeg kun sett denne arten i blomst ved ett tidligere tilfelle hos en felles venn i Skottland. Nå står denne på toppen av trofé-lista, sier Moen.









FAKTA
Navn: Geir Moen
Alder: 49
Favorittplante: Akkurat nå er det Primula kingii.
Aktuell: Fjellplante-entusiast som har ervervet en samling på mellom 2.500-3.000 ulike arter på tomta hjemme i Skogbygda.

Den ansvarshavende for en unik fjellhage

BESTYRER: Tommy Prestø har ansvaret for en unik fjellhage ved Kongsvold Fjeldstue på
Dovrefjell. Her finnes det 230 ulike karplanter i sitt naturlige habitat. Foto: privat

Botaniker i helt spesiell fjellhage

Kongsvoll fjellhage er blant Europas eneste fjellhager i sitt slag. Her styrer Tommy Prestø showet.

Parti fra Kongsvoll Fjellhage

Den NTNU-ansatte botanikeren er vant til at fjellhagen på Dovre har et godt tilsig av interesserte turister. I den botaniske hagen på fjellstua er det nemlig mange biler og turistbusser som stopper i løpet av den hektiske sommersesongen. 

- I 2014 snakker vi vel om at 12.000 mennesker var innom for å besøke fjellhagen. I en kort og intens sesong på tre måneder er det snakk om et anseelig antall mennesker, sier Prestø. 

Han er en av tre bestyrere som har hatt ansvaret for fjellhagen siden den ble re-etablert i 1992. Før den tid hadde hagen en beliggenhet ved jernbanestasjonen. Den ble etablert tilbake i 1924, og fulgte da prinsippet til en klassisk botanisk hage.
- Da besto hagen av ulike innsamlede planter som man hadde samlet inn lokalt. Og denne standardformen for botanisk hagedrift  var gjeldende helt fram til i 1992, forklarer Prestø.

Unikt konsept

Da hadde man kommet til et punkt hvor jernbaneverket hadde ansett hagen - som lå et steinkast fra jernbanesporet som  en sikkerhetsrisiko - Derfor ble hagen besluttet flyttet. Den nye hagen ble til ved Kongsvold Fjeldstue. Men på samme tid ble også en konseptendring gjort. Da ble plutselig hagen til et unikt stykke flora i nordeuropeisk sammenheng.

Viloa biflora

- Hagen er i praksis åtte og et halvt mål med Oppdals natur på Dovrefjell som vi startet å pleie. Men naturen her oppe er spesiell. Det samme gjelder for artsmangfoldet, sier Prestø.

Med et minimalt innslag av innsåing har nemlig botanikeren nok av navnelapper å skrive. 

- Det er til sammen 230 ulike karplantearter av såkalt stedegen flora som er samlet på dette begrensede området.  Tilbakemeldingene fra mange turister er at de er overrasket over at man kunne finne så mange ulike arter i hagen. Samtidig er de også tilfredse med å kunne knytte navn til de ulike plantene, sier Prestø.
En av grunnene til at fjellhagen utelukkende har lokale arter er at den ligger i et landskapsvernområde.
- Faren med å ta inn andre plantearter er at de kan spre seg inn i nasjonalparken. Det vil vi ikke risikere.

Viktig læring 

I tillegg til at turistene er i ekstase over variasjonen i den naturlige hagen, setter botanikeren fra Trondheim også fokus på en annen viktig del av hagens funksjon, nemlig opplysning og utdanning. 

Artemisia norvegica

- Før var det slik at unge og voksne kjente navnet på mange av de vanligste plantene våre. Det skjedde blant annet ved at de leverte inn herbarium på skolen, Men slik er det ikke lenger. Dette er fortsatt kunnskap som jeg mener er viktig å videreformidle. Fjellhagen er en viktig arena for læring om flora og fjellnatur. Og her har vi mange arter på et begrenset område. Samtidig får vi tilbakemeldinger fra folk  som er glade for å kunne knytte de ulike plantene til skilter med bilder. 

- Men frister det ikke å få spennende og eksotiske utenlandske stauder til å vokse under norske forhold?

- Nei. Jeg synes det er så mye spennende i vår egen flora at jeg ikke trenger de eksotiske plantene. For meg er det eksotisk å opplyse folk om planter som finnes i det norske fjell. Jeg møter eksempelvis på turister som aldri har sett molte. Jeg synes det er spennende å fortelle folk om de mange historiene rundt våre egne fjellplanter, og gi de besøkende knagger å henge informasjonen på, sier Prestø.

Utfordringer

Pulsatilla vernalis

Fjellhagen på Dovrefjell er ikke bare populær blant turister og andre som passerer hagen som ligger tett ved E6.

- Jeg er alene om det meste her i hagen. Det gjelder alt fra administrativt arbeid til vedlikehold av hagen. Men hvert år må det jo avvikles sommerferie. Da har jeg ressurser til å ansette en ferievikar. Da er søkelistene lange. Sist sommer hadde jeg 90 søkere på denne sommerjobben, sier Prestø.

- Hvordan ser du på fjellhagens framtid?

- Den er spennende, men absolutt utfordrende. Det som kanskje bekymrer aller mest er naturlandskapet er i stadig endring. For den botaniske fjellhagen betyr det at om man ikke bruker store ressurser på å rydde busker og kratt, vil hagen gro igjen. Derfor er det viktig å opprettholde bevilgningene og innsatsen dersom vi vil at hagen skal bestå  inn i framtida, sier Prestø.

FAKTA
Navn:  Tommy Prestø
Alder:  47.
Favorittplante: Norsk malurt (Artemisia norvegica) og norsk timian (Thymus praecox).
Aktuell: Bestyrer NTNU Vitenskapssenterets unike botaniske hage - Kongsvoll fjellhage på Dovre.