Den ansvarshavende for en unik fjellhage

BESTYRER: Tommy Prestø har ansvaret for en unik fjellhage ved Kongsvold Fjeldstue på
Dovrefjell. Her finnes det 230 ulike karplanter i sitt naturlige habitat. Foto: privat

Botaniker i helt spesiell fjellhage

Kongsvoll fjellhage er blant Europas eneste fjellhager i sitt slag. Her styrer Tommy Prestø showet.

Parti fra Kongsvoll Fjellhage

Den NTNU-ansatte botanikeren er vant til at fjellhagen på Dovre har et godt tilsig av interesserte turister. I den botaniske hagen på fjellstua er det nemlig mange biler og turistbusser som stopper i løpet av den hektiske sommersesongen. 

- I 2014 snakker vi vel om at 12.000 mennesker var innom for å besøke fjellhagen. I en kort og intens sesong på tre måneder er det snakk om et anseelig antall mennesker, sier Prestø. 

Han er en av tre bestyrere som har hatt ansvaret for fjellhagen siden den ble re-etablert i 1992. Før den tid hadde hagen en beliggenhet ved jernbanestasjonen. Den ble etablert tilbake i 1924, og fulgte da prinsippet til en klassisk botanisk hage.
- Da besto hagen av ulike innsamlede planter som man hadde samlet inn lokalt. Og denne standardformen for botanisk hagedrift  var gjeldende helt fram til i 1992, forklarer Prestø.

Unikt konsept

Da hadde man kommet til et punkt hvor jernbaneverket hadde ansett hagen - som lå et steinkast fra jernbanesporet som  en sikkerhetsrisiko - Derfor ble hagen besluttet flyttet. Den nye hagen ble til ved Kongsvold Fjeldstue. Men på samme tid ble også en konseptendring gjort. Da ble plutselig hagen til et unikt stykke flora i nordeuropeisk sammenheng.

Viloa biflora

- Hagen er i praksis åtte og et halvt mål med Oppdals natur på Dovrefjell som vi startet å pleie. Men naturen her oppe er spesiell. Det samme gjelder for artsmangfoldet, sier Prestø.

Med et minimalt innslag av innsåing har nemlig botanikeren nok av navnelapper å skrive. 

- Det er til sammen 230 ulike karplantearter av såkalt stedegen flora som er samlet på dette begrensede området.  Tilbakemeldingene fra mange turister er at de er overrasket over at man kunne finne så mange ulike arter i hagen. Samtidig er de også tilfredse med å kunne knytte navn til de ulike plantene, sier Prestø.
En av grunnene til at fjellhagen utelukkende har lokale arter er at den ligger i et landskapsvernområde.
- Faren med å ta inn andre plantearter er at de kan spre seg inn i nasjonalparken. Det vil vi ikke risikere.

Viktig læring 

I tillegg til at turistene er i ekstase over variasjonen i den naturlige hagen, setter botanikeren fra Trondheim også fokus på en annen viktig del av hagens funksjon, nemlig opplysning og utdanning. 

Artemisia norvegica

- Før var det slik at unge og voksne kjente navnet på mange av de vanligste plantene våre. Det skjedde blant annet ved at de leverte inn herbarium på skolen, Men slik er det ikke lenger. Dette er fortsatt kunnskap som jeg mener er viktig å videreformidle. Fjellhagen er en viktig arena for læring om flora og fjellnatur. Og her har vi mange arter på et begrenset område. Samtidig får vi tilbakemeldinger fra folk  som er glade for å kunne knytte de ulike plantene til skilter med bilder. 

- Men frister det ikke å få spennende og eksotiske utenlandske stauder til å vokse under norske forhold?

- Nei. Jeg synes det er så mye spennende i vår egen flora at jeg ikke trenger de eksotiske plantene. For meg er det eksotisk å opplyse folk om planter som finnes i det norske fjell. Jeg møter eksempelvis på turister som aldri har sett molte. Jeg synes det er spennende å fortelle folk om de mange historiene rundt våre egne fjellplanter, og gi de besøkende knagger å henge informasjonen på, sier Prestø.

Utfordringer

Pulsatilla vernalis

Fjellhagen på Dovrefjell er ikke bare populær blant turister og andre som passerer hagen som ligger tett ved E6.

- Jeg er alene om det meste her i hagen. Det gjelder alt fra administrativt arbeid til vedlikehold av hagen. Men hvert år må det jo avvikles sommerferie. Da har jeg ressurser til å ansette en ferievikar. Da er søkelistene lange. Sist sommer hadde jeg 90 søkere på denne sommerjobben, sier Prestø.

- Hvordan ser du på fjellhagens framtid?

- Den er spennende, men absolutt utfordrende. Det som kanskje bekymrer aller mest er naturlandskapet er i stadig endring. For den botaniske fjellhagen betyr det at om man ikke bruker store ressurser på å rydde busker og kratt, vil hagen gro igjen. Derfor er det viktig å opprettholde bevilgningene og innsatsen dersom vi vil at hagen skal bestå  inn i framtida, sier Prestø.

FAKTA
Navn:  Tommy Prestø
Alder:  47.
Favorittplante: Norsk malurt (Artemisia norvegica) og norsk timian (Thymus praecox).
Aktuell: Bestyrer NTNU Vitenskapssenterets unike botaniske hage - Kongsvoll fjellhage på Dovre.