lørdag 29. desember 2012

Topp 5 - Sibir

VALGETS KVALER: - Sibir er en landsdel som har mye å by på for staudeinteresserte, mener ekspert Magnar Aspaker. Her presenterer han fem av sine favoritter fra det gigantiske området øst i Russland. Foto: Ivar Hjelvik

I straffangenes lekegrind

Det var hit de ble deportert. Forbrytere og mennesker som de mektige mennene i det russiske riket ville bli kvitt. For staudeinteresserte er det derimot langt mer å hente i det gigantiske østrussiske riket enn tragiske skjebner og permafrost.

Det synes også staudeeksperten Magnar Aspaker. I sin velholdne staudesamling har han en rekke ulike arter som stammer fra det enorme landområdet som strekker seg fra de mektige Uralfjellene i vest til den kjølige Stillehavskysten i øst. 
- Mange tenker på Sibir som et iskaldt område i øst som kun består av is og tundra. Det er feil. Vi snakker om et geografisk område som strekker seg fra ishavet i nord til nærmest ren ørken i sør. Her grenser det blant annet til Kina og Mongolia i sør. Her er det mangfold så det holder, mener Aspaker. 
- Er det noe spesielt som kjennetegner plantene fra området?
- Det fine med de aller fleste artene fra området er at de er virkelig hardføre. De mange artene som kommer herfra egner seg i stor grad også godt for hageeiere i Norge. Samtidig kan man også finne et meget rikt artsmangfold her, mener Aspaker. 

Her presenterer Aspaker sine fem favoritter fra Sibir:

Adonis amurensis

 
- Adonis er en staude som finnes i en del former. Samtidig er dette en plante som finnes i en del sjeldne varianter. Samlere kan betale store summer for et eksemplar om de møter på en sjeldenhet. Adonis amurensis er den vanligste sorten adonis. Selv om den kanskje ikke er den aller letteste å få tak i, så klarer man det om man legger inn en liten anstrengelse. Denne har store gule blomster som blomstrer tidlig om våren når man er ekstra sugen på å komme i gang med hagesesongen. Enkelte år har den sprengt seg vei gjennom snøen og blomstret. En flott plante som trygt kan anbefales.

Erytronium sibiricum

 - Som mange andre planter er denne tidlig hundetannsliljen tidlig ute og relativt kjapp med å gjennomføre sin blomstring. Med klimaet mange av plantene lever under i sitt naturlige habitat er det en nødvendighet for å rekke å gjennomgå blomstringsprosessen før sesongen er over. Denne sibirske hundetannsliljen er vakker, og etter min mening blant de flotteste i slekta. Også den er en anelse vanskelig å få tak i. Og for en gangs skyld er det en fordel at vi har et kaldt klima. Hos gartnere i Nederland er den så raskt ute at den faktisk blomstrer like etter at stilken har passert bakkenivå.

Fritillaria camschatschensis

  - Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne fritillariaen med det lange etternavnet. Den helt særpregede sorte klokken slo meg helt ut. Jeg var solgt, og gikk veldig inn for å få tak i den flotte svartkrona. Selv om den etter hvert er blitt en litt vanligere staude, så er planten fortsatt et flott blikkfang med sine helt særegne mørklilla til sorte kronblader. Selv om jeg mener at omtrent alle fritillariaene er vakre, er dette absolutt snakk om en av favorittene i slekta.

  Corydalis nobilis


 - Corydalis er en fin familie hvor noen av dem har sitt opphav i Sibir. Blant dem er Corydalis nobilis. Den blir fort en halv meter høy, og gjør mye ut av seg i blomsterbedet. I tillegg selvsår den seg moderat uten at den kan regnes som noe problem i hagen. Kommer i blomst tidlig, og er som regel i blomst i løpet av mai.

Campanula chamissonis superba

  - Mange campanula-arter har ikke de aller beste for vårt klima, siden mange naturlig holder til i Middelhavet. Campanula chamissonis superba er derimot en flott type, og kommer opprinnelig fra Aleutene i Sibir. Denne lave arten gjør seg godt under blomstringen. I tillegg har den blanke og fine blader som gjør denne dekorativ, også utenfor vekstsesongen.

 

 





fredag 21. desember 2012

Lite kreativitet i plantekjøpene

  - Vi er trauste og thuja-elskende

- År etter år er vår erfaring at thujaen en stor favoritt hos det norske folk. Dessverre.

Hilde R. Poppe er et av de mer innflytelsesrike menneskene for norske hageinteresserte. Med 16 år bak seg i gartnerikjeden som er Nordens desidert største, sitter hun nå med deler av ansvaret for hva som skal kjøpes inn av uteplanter, inneplanter og snittplanter til 57 norske butikker landet rundt. 
- Jobben blir en livsstil. Og mye har da også skjedd på de 16 årene hvor jeg har vært en del av Plantasjen, sier Poppe,
Med 57 hagesenter i Norge, 35 i Sverige og 10 finske gartnerier, har de sikret seg den klart største markedsandelen i Norden.

  Knallhard konkurranse

Poppe legger ikke skjul på at konkurransen er knallhard i en bransje hvor det etter hvert er mange om beinet. 
- Flere av våre kollegaer i gartneribransjen har den fordelen at de kan stenge gartneriet etter at hagesesongen er over på høstparten. Siden vi har åpent hele sesongen er vi nødt til å ha flere strenger å spille på. Oktober, november, januar og februar er alle minusmåneder i våre regnskaper. Derfor er vi avhengige av at resten av året gir et godt økonomisk resultat, sier Poppe.
- Nå selger dere alt fra planter, via interiør og til dyrefor. Kan bredden i sortementet gå på bekostning av kvaliteten på det man kan tilby utendørs.
- Jeg mener ikke det. Dette med dyrefor er forresten en kontinental trend. Hos garnerier i eksempelvis Tyskland er det helt naturlig at man kan handle alt i kategorien dyr på gartneriet. Det gjelder også ulike typer kjæledyr, påpeker Poppe. 
- Er faren til stede for at man sitter igjen med prosentvis færre med gartnerkunnskap og desto flere rene ekspeditører?
- Gartnere er absolutt en stor utfordring for oss, som for resten av bransjen. Vi er på hugget for å få tak i kompetanse ved å sikre oss en solid andel av de få gartnerne som utdannes. I tillegg kjøres vi interne kurs over internett for de som jobber med uteplanter. Det er viktig for oss å ha en velutdannet stab, understreker Poppe, som deler arbeidsgiver med mellom 1.000 og 1.500 andre ansatte.

- Annerledes kultur

- Enkelte plantekjennere hevder at Norge står veldig tilbake for land som England, Nederland, Frankrike, Tyskland og Sverige. Stemmer det?
- Det er en oppfatning jeg deler. En forklaring er at vi har et kaldere klima enn mange av landene vi sammenligner oss med.. En annen er at vi prioriterer annerledes enn i andre land. Hos de aller fleste står reiser, biler og lignende høyere i kurs enn investeringer til hagen.  
Hun merker også det vises på hva det norske folk vil ha av utendørsplanter.
- Thujaen er en klassisk favoritt. Det samme gjelder hortensia. Den siste tida vil også merket et oppsving for våre juleroser. Det er en gledelig trend, kommenterer Poppe.
Hun er likevel klar på at landets hageinteresserte har kommet inn i et spor som virker begrensende.
- Det norske folk vil ha thuja fordi de vet hva de får. Derfor har trærne solide salgstall. Til stadighet har vi prøvd å innføre nye plantealternativer. Men flere av nyhetene har hatt en tendens til å floppe salgsmessig. Personlig hadde jeg gjerne sett at trenden var annerledes, sier Poppe.

  Betydelig utvikling

Hun legger ikke skjul på at det har vært stor stas å være med i Plantasjens stab og å ha tatt del i kjedens positive utvikling over  tid.
-  Da jeg startet å jobbe i Plantasjen besto kjeden kun av fem utsalgssteder. Med tida har utviklingen vært enorm. Arbeidet har også blitt en livsstil. Her skjer det noe hele tida. Etter min mening er det utrolig moro å jobbe med planter, mener Poppe.
Siden hun ofte er på farten i jobbsammenheng, strekker ikke tida til for utstrakt hagevirksomhet på hjemmebane.
- Min hage er lettstelt. Slik er jeg nødt til å ha det, sier Poppe.


Fakta

Navn: Hilde R. Poppe
Alder: 42

Favorittplante: Klaserosen "Heidi Klum" er fantastisk flott med sin spesielle lillafarge.
Aktuell:  Er den norske sortementssjefen for uteplanter hos Nordens største gartnerikjede, Plantasjen.

søndag 16. desember 2012

På chateauet i Asker

VINGÅRD: 20 minutter utenfor Oslo ligger Arild Syversens vingård. Her produseres 60-70 ulike druesorter på rekke og rad.  - Det er greit å ha litt hjelp når druene høstes, sier Syversen.

 Druenes herre

Arild Syversen

Du trenger ikke å dra til Tyskland eller Frankrike for å oppleve en vingård. Det holder med en 20 minutters kjøretur ut fra Oslo.

I Asker holder Arild Rusvig Syversen til. I en bratt sørskråning ned mot havet har han laget sin egen vingård med 300 planter fordelt på mellom 60 og 70 sorter av både vin- og spisedruer. 
- I det norske kystklimaet fra Oslo til Sognefjorden er det ingen problemer å dyrke druer. Det finnes en rekke sorter som som tåler klimaet. Jeg har også sett at det blir mer og mer naturlig å ha druer som en hageplante, sier Syversen. 



Artikkel forandlet alt

Somerset Seedless
Tilknytningen til denne typen planter ble til ved en tilfeldighet i en artikkel i Norsk Hagetidend.
- Her var professor , Bjarne Ljones, intervjuet om sin forskning rundt druedyrking på landbruksskolen på Ås. Hagebruk med fokus på frukt og bær har alltid appellert til meg. Derfor synes jeg at druedyrking representerte noe spennende og annerledes i hagen som jeg ønsket å se nærmere på, erindrer Syversen. 
I etterkant av artikkelen ble professoren avlagt et besøk. Med seg hjem fikk han sine første drueplanter. Den påfølgende sommeren fikk han fram sine første fullvoksne druer.

Levebrød

Druesorten Zilga
Siden den gangen har det skjedd mye i Syversens vingård. Han kan se tilbake på 20 år som druedyrker.
- Jeg samarbeider med Hesleberg gartneri om salg og produksjon av ulike sorter drueplanter. Det dreier seg både om druer til vinproduksjon og såkalte spisedruer. Samtidig tar det tid å teste ut de ulike sortene. Og man blir jo ikke spesielt rik av å være druedyrker heller, humrer Syversen.
De siste års gledelig nyheter er at det formeres fram stadig flere sorter som utvikler modne druer med lavere sommertemperaturer.
- Blant annet har det kommet sorter fra Latvia og Litauen som har denne egenskapen. Sortsutvalget forbedres stadig. Nå kan jeg tilby druesorter som tåler ned mot 50 minusgrader. Det er lite varme i vekstsesongen som ofte blir utfordringen i dyrkingen, understreker Syversen.

Egen vin

Gjennom 20 år med fokus på dyrking av druer har Asker-mannen pekt ut sin egen klare favoritt-drue. 
- Den tyske hvitvinssorten "Solaris" er både en god spisedrue og en utmerket hvitvinsdrue. Den produserer godt med druer, hvor en stor del går til en kollega av meg som produserer vin. Høstens modne druer fra en plante gir drøye to flasker vin, sier Syversen.
Syversens beste vindrue, "Solaris"
- Hvor stor er forskjellen på butikkkjøpte druer kontra druer fra egen ranke?
- Butikkdruene er store og lekre. Samtidig ser jeg også på dem som godt sprøytet og ganske så smakløse. Mine steinfrie spisedruer er på størrelse med store solbær og rips, mens de med stein er adskillig større. Men tilbakemeldingen fra folk som har smakt naturlige druer fra meg er begeistret over smaken
 - Hvilke tanker har du om druenes framtid i Norge?
- Mye spennende er på gang. Jeg har også flere kunder nordfra som har kjøpt planter for driving i Nord-Norge. Det gjøres også forsøk med druedyrking i Svanvik i Øst-Finnmark. Mye har skjedd de siste årene, og det vil nok også skje mye i framtida, sier Syversen.


Fakta
Navn: Arild Syversen
Alder: Ukjent.
Favorittplante: Drueplanten "Solaris" får fram flotte hvitvinsdruer. Vin fra denne selges i enkelte utsalg på Systembolaget i Sverige.
Aktuell: Har 300 drueplanter i en bratt skråning på sin eiendom i Asker kommune. Er derfor noe så sjeldent som en av Norges fremste druedyrkere.

onsdag 12. desember 2012

Topp 5 - fra andre siden av kloden

Topp 5 - Sør-Amerika

Sør-Amerika er kontinentet som huser kokainsmuglere, FARC-geriljaen og nazi-forbrytere i eksil. Men her finnes det også innslag av hyggelige saker. Som hardføre stauder.

 

STAUDE-NESTOR: Magnar Aspaker
Magnar Aspaker er staudeeksperten foran noen i Norges land. Hans hage inneholder omtrent 2.000 ulike staudesorter. Noen av dem kommer fra Sør-Amerika. I hans hage finnes det også en solid håndfull av ulike planter som kommer fra kontinentet som for ordens skyld også har fostret fram Pele, Diego Maradona og Lionel Messi.
- Det er et stykke mellom hver hardføre planteart. Men mange av staudene har et sjeldent særpreg, mener Aspaker.

Likevel holder det ikke å befinne seg i den tropisk tempererte sonen lengst nord i landsdelen.

- Skal man finne de fleste hardføre artene, er man nødt til å komme seg opp i høyden eller langt sør. Her har plantene et klima som kan sammenlignes med norske forhold, påpeker Aspaker.



Ekspertens fem favoritter følger her:

Calceolaria uniflora 


 - Calceolaria er en plante som også er kjent under navnet tøffelblomst. Den har et virkelig et helt spesiell form og fasong. Uniflora er i så måte spektakulær. Selv om planten er rundt 10 centimeter høy, har den store blomster i forhold til sin størrelse. 

 Phayophleps biflora


 - Noen kjennner kanskje denne planten som Olsynium biflorum. Dette er en plante som har såpass tynne stilker at det kan være lurest å la flere planter stå sammen. Også denne har et søramerikansk særpreg, og ligner ikke på noe annet.

 

Ourisia poeppigii

- Nok en plante som egner seg for våre relativt kjølige forhold. Det ser imidlertid ikke slik ut. Planten minner om en innendørs potteplante, men tåler mye. Selv mistet jeg min plante under trollvinteren i 2010. Men jeg har nye planter på vei, og gleder meg til å etablere denne i hagen igjen.

Oxalis laciniata

 - Oxalis-slekta har en veldig flott blomsterflor. Det gjelder de aller fleste hardføre artene og hybridene. Denne arten gjør seg godt i sol, siden den er avhengig av sollys for å blomstre. Min personlige smak sier at Oxalis laciniata er den flotteste med sine store blomster.

Perezia Recurvata 

- Perezia er i likhet med de fire førstnevnte plantene en spesiell sak. Dette er en grønn vekst med harde stilker som ikke blir så veldig høy. Men med sine knallblå blomster blir den et flott syn i hagen.

lørdag 8. desember 2012

Englandstur ble milepæl

PRIMULA-ENTUSIAST: Aase Garstad fra Fauske fikk hele sitt syn på primula snudd opp-ned da hun besøkte Wisley Gardens i England. Foto:privat

Grepet av primula

Hageturen til England i 2008 snudde Aase Garstads forhold til primula på hodet.  

Med ei venninne som reisepartner var turens store høydepunkt blomstermessene på øyene. Besøkene på Chelsea Flower Show og i legendariske Wisley Garden utgjorde en stor forskjell  Synet av det som for henne var helt ukjente primulasorter som viste seg fra sin flotteste side, gjorde det store utslaget for 67-åringen fra Fauske. 
- Da jeg startet arbeidet med å anlegge hagen min var primula for meg synonymt med de små gule blomstene som spratt opp overalt som ugress. Primula var med andre ord ikke noe som jeg ville ha inn i min hage, påpeker Garstad.

Storvokste vidunder

Primula auricula
Selv om hennes forhold til planteslekten hadde blitt mer nyansert med årene, var det ikke før hun sto foran de storvokste artene Primula japonica og Primula candelabras i Wisley Gardens at dette ble en milepæl i hennes hagevirksomhet. 
- Jeg var solgt. Dette var stauder som jeg strengt talt ikke visste eksisterte. Disse måtte jeg bare prøve å få fram hjemme på Fauske. 
Som sagt så gjort. Frø ble innkjøpt blant annet fra engelske Barnhaven Primroses. Selv om drivhuset fortsatt manglet i Fauske, ble så-virksomheten utvidet på loftsrommet hjemme i det eldre nordlandshuset. Resultatet ble bra. Stadig flere primulaer strakk seg under plantelysene som ble innkjøpt fra det lokale loppemarkedet. Primula hadde plutselig gått fra å være ugress til å erobre de beste plassene i hagen. 

Medlem av frøklubber

Primula alpicola
Mens flere av venninnene fortsatt løper på gartneriet når det er ledig plass i blomsterbedene, tar Aase saken i egne hender. I år etter år har hun selv sørget for at det dukker opp nye og spennende planter i hagen. Mange av dem får man ikke tak på i norske hagesenter.
- Det er fantastisk å kunne så et frø og følge utviklingen til fullvoksen plante. De blir nesten litt som egne barn, humrer Garstad. 
Primula japonica har ved flere anledninger vist at de kan trives på Fauske. Blant andre artsfrender som har kommet fram her kan Primula alpicola, Primula sieboldii og Primula x pubescens.
- Jeg er medlem av frøklubber som Scottish Rock Garden og Alpine Garden Society. Det gir meg tilgang til et vell av ulike frøsorter. Det dekker inn medlemskontingenten og vel så det. I tillegg blir det alltid med hjem noen spennende sorter som jeg ikke har prøvd før, påpeker Garstad.

 - Bør på blå resept

Primula Candelabra
Hun legger også til at hun også driver på med andre sorter. Blant annet finner man bladplanter som heuchera og actaea i hennes hage.
- Når man holder til i Nord-Norge så må man nok regne med en og annen dårlig sommer. Da er det også greit å ha bladplanter. De gir deg et fargespill gjennom hele sesongen. Samtidig synes jeg at samplantinger er med på å framheve blomsterplanten. De utfyller hverandre ofte godt, mener Aase.
- Hva er grunnen til at utvikling av hage og hagearbeid betyr mye for deg?
- For meg fungerer det avstressende. I tillegg holder du formen ved like med mye tøy og bøy og mange løft. Det fører med seg glede og bidrar til at jeg får tilført krefter. Alt annet som man kanskje grubler på blir borte med litt hagearbeid. Det bidrar til at hodet blir tømt for alt annet, påpeker Garstad.
Fakta
Navn: Aase Garstad
Alder: 67
Favorittplante: Må ha med flere. Doble Primula x pubescens, Primula alpicola, Heuchera "Sweet Pea", Actaea racemosa rubra.
Aktuell: Hageentusiast som har mange sorter primula i sin hage på Fauske.

mandag 3. desember 2012

Forlater Norsk Hagetidend etter 12 år

DRØMMEFANGER: Tommy Tønsberg er klar for å leve ut drømmen ved å starte en egen staudeplanteskole.

Nå skal drømmen leves ut

Gjennom snart seks år som redaktør har Tommy Tønsberg sørget for å løfte Norsk Hagetidend til nye høyder. Til våren er det slutt. Da begynner jakten på drømmelivet.

Til våren legger han redaktørpennen på hylla og rydder kontoret sitt. Nye skal slippes til. Et tosifret antall søknader har kommet inn. Jobben som hagebladets øverste ansvarlige er attraktiv så det holder..
- Bladet har betydd mye for meg i de 12 årene jeg har virket som journalist og redaktør. Klart at det er litt vemodighet involvert når jeg rydder kontoret og starter en ny fase av livet. Norsk Hagetidend har utgjort en viktig del av livet mitt, understreker Tønsberg.

Starter planteskole

Hamalis x intermedia
På vårparten har Tønsberg og hans samboer planen klar. Da skal 32-åringen, som har vært en dedikert hagemann i gjennom hele sitt liv, starte opp en staudeplanteskole på deres småbruk med 18 mål tomt hjemme i Nannestad. 
- På mange måter er det drømmen som skal leves ut. Planen er at hagen skal fungere som en levende plantekatalog for planteskolen. Det å leve et såkalt hageliv med en solid porsjon iblandet idealisme er noe jeg håper på å gjøre nå. Det må gjerne vare til jeg blir 94, humrer Tønsberg. 
Planteskolen er likevel ikke noen satsing i lav skala. Går planene slik som Tønsberg skisserer, vil deres planteskole ta en sentral posisjon i norsk sammenheng. 
- Det vi håper på er at vi kan tilby 1.000 ulike staudeslag fra vår planteskole. Likevel skal vi bygge oss opp gradvis, og være en staudeskole og et plantesenter som kan tilby en større bredde av ulike stauder enn vi har vært vante til fram til nå, påpeker 32-åringen.

Inspirasjon fra Storbritannia

Tønsberg legger ikke skjul på at en solid posjon av inspirasjonen til dette veiskillet i hans liv har blitt hentet fra gartneriene og hagekulturen som råder i Storbritannia.
Galanthus nivalis
- I Norge er tilgangen på ulike stauder relativt begrenset. Storbritannia er på sin side det ledende hagelandet i Europa. Herfra kan man få tak i hvilken som helst plante som man måtte ønske. Derfor har det blitt mye reisevirksomhet til England for å finne ulike sorter som man faktisk også kan få til her i Norge.  Derfor har vi importert ulike stauder inn til landet med sunnhetssertifikater knyttet til plantene. Planen er likevel å gjøre jobben med å formere opp det aller meste selv, påpeker Tønsberg.
- Dette er i ferd med å iverksette omfattende planer. Kan nyetablering bli en solid oppskrift på hvordan man blir steinrik?
 - Nei, det tror jeg overhodet ikke. Dette dreier seg jo om et sesongarbeid med mye arbeid om sommeren. Slik vi ser på dette er ikke økonomien vår drivkraft. Det er å leve av hagen og å leve av eiendommen som er den store tingen for oss.
- Er Norge et hagemessig u-land sammenlignet med resten av kontinentet?
 - Egentlig er vi ikke det. Mange utenlandske hagevenner blir imponert når de ser hva vi kan få til å gro her i landet. Det er oppriktig synd at norske hagesenter i stor grad velger å importere utenlandsk-produserte planter enn å produsere dem selv i Norge.

Hemmelighetsfull

Meconopsis betonicifolia
I tillegg til å være hageentusiast og hageblad-redaktør har Tønberg også rukket å bli en viden kjent forfatter i hagekretser. Tre fagbøker med titlene "Stauder", "Sommerblomster" og "Løker og knoller" har kommet i fra hans penn. Og selv om redaktørpennen legges bort, er Tønsberg klar på at det vil komme flere utgivelser i stive permer. 
- Det kommer nok flere bøker fra min side framover. Jeg har et konkret prosjekt som trolig blir gjennomført i 2014. Foreløpig kan jeg ikke si så mye om dette, sier en hemmelighetsfull Tønsberg.

Fakta

Navn: Tommy Tønsberg
Alder: 32
Favorittplante: Trollhassel, snøklokker og blå valmuesøster.
Aktuell: Har lagt 12 år bak seg som journalist i Norsk Hagetidend. I snart seks av årene har han virket som redaktør. Til våren slutter han i bladet for å starte staudeplanteskole på egen gård.