Topp 5 - Kaukasus

MYE PENT: Magnar Aspaker mener at landene rundt en majestetiske fjellkjeden Kaukasus har mye interessant å by på for den norske hagen.

Frøsamlertur anbefales ikke

Det er faktisk utrolig mye flott fra Kaukasus-området som er hardført nok til å tåle norske forhold. Men du er en notorisk gambler om du tør å dra dit for å hente frøene selv. 

For landene rundt den majestetiske fjellkjeden i Indre Asia er en smeltedigel av ulike kulturer. Flere folkeslag og trosretninger har stått steilt mot hverandre her i nyere tid.
- Jeg vil si at dette området ikke nødvendigvis anbefales å dra til på frøsanking, sier staudeekspert Magnar Aspaker. Han kan vise til en rekke nyhetssendinger som gjennom årenes løp har rapportert om eksplosive tilstander mellom etniske motsetninger i området.
Likevel legger ikke staudeeksperten skjul på at det i dette området finnes en god del ulike sorter med spennende stauder som faktisk kan tåle det norske klimaet.
 - Selv om det er et godt stykke sørover til Kaukasus, snakker vi om området hvor Europas høyeste fjell (Mt. Elbrus 5.642 meter over havet)rager til værs. Det sier også litt om at plantene som befinner seg på disse høydene får med seg litt av det aller meste. Her er det skikkelig vinter. Samtidig oppleves nok også somrene varmere enn i Norge, påpeker Aspaker om det som faktisk dreier seg om en ganske stor gruppe av stauder.
Staudeeksperten legger ikke skjul på at mulighetene absolutt er til stede for å få tak i frø av arter med kaukasisk avstamning. Han legger til at en av de mest anerkjente personlighetene på verdensbasis, Janis Ruksans, har hentet betydelige deler av sine eksklusive planter fra området som blir omtalt som grensen mellom Europa og Asia.

Her er Magnar Aspakers fem egne favoritter av stauder som har Kaukasus som opprinnelig hjemmearena.

Lilium monadelphum 

 - Denne liljen er for så vidt en velkjent plante, spesielt her i Nord-Norge. Det skyldes at stauden først ble hentet inn til prestegården ved Steigen, og herfra spredt videre rundt om i Nord-Norge. Derfor er den også kjent under navnet Steigenlilje. Denne liljen blir høy, og får brungule blomster som har med seg en veldig fin duft. Skal man så denne, så må man nok belage seg på å være tålmodig. For meg tok det fem sesonger fra den ble frøsådd til den sto i blomst.

Arnebia pulcra

- Dette er en flott plante. Selv om den kanskje ikke er kjempesjelden, så ser man den heller ikke i enhver hage. Den er heller ikke en som man får kjøpt i norske hagesenter. Men den er absolutt mulig å ale opp fra frø som er relativt dyre i innkjøp. Når det er sagt så er dette absolutt en plante som er takknemlig og lettstelt. Så lenge ikke vinteren er unormal hard, er sjansene gode for at du ser den igjen til våren.

Centaurea bagadensis

- Dette er en slektning av den mer velkjente honningknoppurten, som ble oppdaget i en dal i Kaukaksus for ikke stort mer enn ti år siden. Mens honningknoppurten er som et ugress å regne i våre norske hager, holder Centaurea bagadensis seg pent på plass der man setter den ned. Den blomstrer fint og lenge, og trives aller best i grus.

Gentiana oschtenica

- Dette er en gentiana som hører til i en såkalte Verna-gruppen, og er en samlerplante. Denne trives aller best i grusbedet. De aller fleste klassiske gentianaer har en klassisk blåfarge. Det som gjør denne gentianaen ekstra spesiell er at dette er en eneste i gruppen med gul farge. Jeg synes at den både er flott og spesiell.

Campanula saxifraga

 - Nok en campanula som må inn blant de fem beste fra en verdensdel. Campanula saxifraga er  enormt riktblomstrende, og passer veldig godt i grusbed og fjellhager. Den blir 15-18 centimeter høy og danner fine tuer. Kommer like flott tilbake hvert eneste år, uansett hvor tøff vinteren har vært.

Topp 5 - Fra fjellkjeden som deler Amerika i to

UTFORDRINGER: Staudeekspert Magnar Aspaker mener at fjellkjeden Rocky Mountains har en rekke flotte arter å by på. Likevel er majoriteten vanskelig å få til. - Klimaet, som er ganske forskjellig fra norske forhold, må nokta skylda for dette. Foto: Ivar Hjelvik

Topp 5 - Blant cowboyer og rikinger på ski

Med over 100 topper som rager over 4.000 meter over havnivå er Rocky Mountains fjellsider stappfull av vintersportsutøvere på denne årstida. Men sommerstid er det også mulig å finne botaniske skatter i fjellkjeden som deler Nord-Amerika i to

Staudeekspert Magnar Aspaker kan det aller meste om veldig mange ulike stauder verden rundt. Han kjenner også veldig godt til hva som befinner seg av stauder på andre siden av dammen.

- Jeg har ved en tidligere anledning vært i området og fått med meg en del om floraen i og rundt fjellene ved Colorado. Gjennom frøformering har jeg også prøvd å få fram en god del av de ulike plantene hjemme, sier Aspaker, som kan se tilbake på over 30 år som staudegartner.
Resultatet fra denne kanten av verden har ikke vært så positiv som man skulle ha håpet på.
- Rocky Mountains strekker seg jo over flere klimasoner. Derfor er det vanskelige å si noe som er dekkende for fjellkjeden som strekker seg fra Canada i nord til Mexico i sør. Men mange av plantene herfra har vært en utfordring å holde i live over vinteren. Årsaken er at klimaet er noe forskjellig fra norske forhold. I disse fjellene er det som regel full vinter, men også varme sommere. Derfor er plantene fra området ofte hardføre nok. Derimot er det ofte våre relativt fuktige vintrer som faktisk blir problemet når man skal få disse plantene til å trives i egne blomsterbed, sier staudeeksperten.
Han legger imidlertid til at situasjonen ikke er fullstendig svart for fjellkjeden som også inneholder plenty med mineraler som gull, sølv og kopper.
- Det finnes noen virkelig flotte arter fra området som også trives på våre breddegrader.

Her følger Magnar Aspakers favoritter fra Rocky Mountains:

Claytonia megarhiza var. nivalis

- Kjennetegnes for å være en god fjellhageplante med sitt spesielle utseende. Av bladene kan man se at den tydelig er i slekt med plantearten Lewisia. Planten utvikler en kraftig rot som trenger seg langt ned i bakken etter vann og næring. Arten kjennetegnes vanligvis av å ha ganske små blomster. Derfor anser jeg Claytonia megarhiza var. nivalis for å være den beste varianten av arten med sine noe større rosa blomster. 

Penstemon fruticosus

- Det finnes vanvittig mange ulike varianter av penstemon på det amerikanske kontinentet. Dette er en veldig flott og blomsterrik plante som finner seg godt til rette her til lands. Den er også grei å få til fra frø. Samtidig er den nøysom, og krever ikke for mye av sine omgivelser. Samtidig er den litt spesiell med tanke på at dette er en treaktig plante som går an å klippe og forme som man vil.

Phlox pulvinata

- Phlox finnes i veldig mange varianter. Arten er generelt sett tuedannende, og har en veldig rik blomstring. Denne er også grei å få til gjennom frøformering, men er ganske så saktevoksende i begynnelsen. Det finnes mange flotte varianter av denne arten, som for eksempel Phlox multiflora og Phlox diffusa. Favoritten min i sand- og grusbedet er likevel Phlox pulvinata.

Casteleja rhexifolia

- Denne ganske så spesielle arten kalles "Indian Paintbrush" blant amerikanerne. Den kommer også fra en familie som finnes i mange arter. Casteleja varierer også i fargespill fra gult via rødt og til lilla. Disse er greie å få til fra frø, men kan være lure i blomsterbedet. Det er fordi de er såkalte halvsnyltere, og trenger da andre planter å snylte på til de er veletablerte i hagen.

Aquilegia jonesii

- Her avslutter vi med det jeg personlig mener er verdens vakreste akeleie. Vi snakker her om en art som kun blir seks centimeter høy. Men den har forholdsvis store blomster. Jeg hadde den mange år i hagen før jeg fikk vite at denne gikk for å være meget vanskelig å få til. Må ales opp gjennom villinsamlede frø, som kan være en utfordring å få tak i. Men lykkes man med å dyrke planten fram så er det vel verdt slitet.

Topp 5 - Sibir

VALGETS KVALER: - Sibir er en landsdel som har mye å by på for staudeinteresserte, mener ekspert Magnar Aspaker. Her presenterer han fem av sine favoritter fra det gigantiske området øst i Russland. Foto: Ivar Hjelvik

I straffangenes lekegrind

Det var hit de ble deportert. Forbrytere og mennesker som de mektige mennene i det russiske riket ville bli kvitt. For staudeinteresserte er det derimot langt mer å hente i det gigantiske østrussiske riket enn tragiske skjebner og permafrost.

Det synes også staudeeksperten Magnar Aspaker. I sin velholdne staudesamling har han en rekke ulike arter som stammer fra det enorme landområdet som strekker seg fra de mektige Uralfjellene i vest til den kjølige Stillehavskysten i øst. 

- Mange tenker på Sibir som et iskaldt område i øst som kun består av is og tundra. Det er feil. Vi snakker om et geografisk område som strekker seg fra ishavet i nord til nærmest ren ørken i sør. Her grenser det blant annet til Kina og Mongolia i sør. Her er det mangfold så det holder, mener Aspaker. 

- Er det noe spesielt som kjennetegner plantene fra området?

- Det fine med de aller fleste artene fra området er at de er virkelig hardføre. De mange artene som kommer herfra egner seg i stor grad også godt for hageeiere i Norge. Samtidig kan man også finne et meget rikt artsmangfold her, mener Aspaker. 

Her presenterer Aspaker sine fem favoritter fra Sibir:

Adonis amurensis

 

- Adonis er en staude som finnes i en del former. Samtidig er dette en plante som finnes i en del sjeldne varianter. Samlere kan betale store summer for et eksemplar om de møter på en sjeldenhet. Adonis amurensis er den vanligste sorten adonis. Selv om den kanskje ikke er den aller letteste å få tak i, så klarer man det om man legger inn en liten anstrengelse. Denne har store gule blomster som blomstrer tidlig om våren når man er ekstra sugen på å komme i gang med hagesesongen. Enkelte år har den sprengt seg vei gjennom snøen og blomstret. En flott plante som trygt kan anbefales.

Erytronium sibiricum

 - Som mange andre planter er denne tidlig hundetannsliljen tidlig ute og relativt kjapp med å gjennomføre sin blomstring. Med klimaet mange av plantene lever under i sitt naturlige habitat er det en nødvendighet for å rekke å gjennomgå blomstringsprosessen før sesongen er over. Denne sibirske hundetannsliljen er vakker, og etter min mening blant de flotteste i slekta. Også den er en anelse vanskelig å få tak i. Og for en gangs skyld er det en fordel at vi har et kaldt klima. Hos gartnere i Nederland er den så raskt ute at den faktisk blomstrer like etter at stilken har passert bakkenivå.

Fritillaria camschatschensis

  - Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne fritillariaen med det lange etternavnet. Den helt særpregede sorte klokken slo meg helt ut. Jeg var solgt, og gikk veldig inn for å få tak i den flotte svartkrona. Selv om den etter hvert er blitt en litt vanligere staude, så er planten fortsatt et flott blikkfang med sine helt særegne mørklilla til sorte kronblader. Selv om jeg mener at omtrent alle fritillariaene er vakre, er dette absolutt snakk om en av favorittene i slekta.

  Corydalis nobilis

 - Corydalis er en fin familie hvor noen av dem har sitt opphav i Sibir. Blant dem er Corydalis nobilis. Den blir fort en halv meter høy, og gjør mye ut av seg i blomsterbedet. I tillegg selvsår den seg moderat uten at den kan regnes som noe problem i hagen. Kommer i blomst tidlig, og er som regel i blomst i løpet av mai.

Campanula chamissonis superba

  - Mange campanula-arter har ikke de aller beste for vårt klima, siden mange naturlig holder til i Middelhavet. Campanula chamissonis superba er derimot en flott type, og kommer opprinnelig fra Aleutene i Sibir. Denne lave arten gjør seg godt under blomstringen. I tillegg har den blanke og fine blader som gjør denne dekorativ, også utenfor vekstsesongen.

 

 

Topp 5 - fra andre siden av kloden

Topp 5 - Sør-Amerika

Sør-Amerika er kontinentet som huser kokainsmuglere, FARC-geriljaen og nazi-forbrytere i eksil. Men her finnes det også innslag av hyggelige saker. Som hardføre stauder.

 

STAUDE-NESTOR: Magnar Aspaker

Magnar Aspaker er staudeeksperten foran noen i Norges land. Hans hage inneholder omtrent 2.000 ulike staudesorter. Noen av dem kommer fra Sør-Amerika. I hans hage finnes det også en solid håndfull av ulike planter som kommer fra kontinentet som for ordens skyld også har fostret fram Pele, Diego Maradona og Lionel Messi.
- Det er et stykke mellom hver hardføre planteart. Men mange av staudene har et sjeldent særpreg, mener Aspaker.

Likevel holder det ikke å befinne seg i den tropisk tempererte sonen lengst nord i landsdelen.

- Skal man finne de fleste hardføre artene, er man nødt til å komme seg opp i høyden eller langt sør. Her har plantene et klima som kan sammenlignes med norske forhold, påpeker Aspaker.

Ekspertens fem favoritter følger her:

Calceolaria uniflora 

 - Calceolaria er en plante som også er kjent under navnet tøffelblomst. Den har et virkelig et helt spesiell form og fasong. Uniflora er i så måte spektakulær. Selv om planten er rundt 10 centimeter høy, har den store blomster i forhold til sin størrelse. 

 Phayophleps biflora

 - Noen kjennner kanskje denne planten som Olsynium biflorum. Dette er en plante som har såpass tynne stilker at det kan være lurest å la flere planter stå sammen. Også denne har et søramerikansk særpreg, og ligner ikke på noe annet.

 

Ourisia poeppigii

- Nok en plante som egner seg for våre relativt kjølige forhold. Det ser imidlertid ikke slik ut. Planten minner om en innendørs potteplante, men tåler mye. Selv mistet jeg min plante under trollvinteren i 2010. Men jeg har nye planter på vei, og gleder meg til å etablere denne i hagen igjen.

Oxalis laciniata

 - Oxalis-slekta har en veldig flott blomsterflor. Det gjelder de aller fleste hardføre artene og hybridene. Denne arten gjør seg godt i sol, siden den er avhengig av sollys for å blomstre. Min personlige smak sier at Oxalis laciniata er den flotteste med sine store blomster.

Perezia Recurvata 

- Perezia er i likhet med de fire førstnevnte plantene en spesiell sak. Dette er en grønn vekst med harde stilker som ikke blir så veldig høy. Men med sine knallblå blomster blir den et flott syn i hagen.