Topp 5 - Kaukasus

MYE PENT: Magnar Aspaker mener at landene rundt en majestetiske fjellkjeden Kaukasus har mye interessant å by på for den norske hagen.

Frøsamlertur anbefales ikke

Det er faktisk utrolig mye flott fra Kaukasus-området som er hardført nok til å tåle norske forhold. Men du er en notorisk gambler om du tør å dra dit for å hente frøene selv. 

For landene rundt den majestetiske fjellkjeden i Indre Asia er en smeltedigel av ulike kulturer. Flere folkeslag og trosretninger har stått steilt mot hverandre her i nyere tid.
- Jeg vil si at dette området ikke nødvendigvis anbefales å dra til på frøsanking, sier staudeekspert Magnar Aspaker. Han kan vise til en rekke nyhetssendinger som gjennom årenes løp har rapportert om eksplosive tilstander mellom etniske motsetninger i området.
Likevel legger ikke staudeeksperten skjul på at det i dette området finnes en god del ulike sorter med spennende stauder som faktisk kan tåle det norske klimaet.
 - Selv om det er et godt stykke sørover til Kaukasus, snakker vi om området hvor Europas høyeste fjell (Mt. Elbrus 5.642 meter over havet)rager til værs. Det sier også litt om at plantene som befinner seg på disse høydene får med seg litt av det aller meste. Her er det skikkelig vinter. Samtidig oppleves nok også somrene varmere enn i Norge, påpeker Aspaker om det som faktisk dreier seg om en ganske stor gruppe av stauder.
Staudeeksperten legger ikke skjul på at mulighetene absolutt er til stede for å få tak i frø av arter med kaukasisk avstamning. Han legger til at en av de mest anerkjente personlighetene på verdensbasis, Janis Ruksans, har hentet betydelige deler av sine eksklusive planter fra området som blir omtalt som grensen mellom Europa og Asia.

Her er Magnar Aspakers fem egne favoritter av stauder som har Kaukasus som opprinnelig hjemmearena.

Lilium monadelphum 

 - Denne liljen er for så vidt en velkjent plante, spesielt her i Nord-Norge. Det skyldes at stauden først ble hentet inn til prestegården ved Steigen, og herfra spredt videre rundt om i Nord-Norge. Derfor er den også kjent under navnet Steigenlilje. Denne liljen blir høy, og får brungule blomster som har med seg en veldig fin duft. Skal man så denne, så må man nok belage seg på å være tålmodig. For meg tok det fem sesonger fra den ble frøsådd til den sto i blomst.

Arnebia pulcra

- Dette er en flott plante. Selv om den kanskje ikke er kjempesjelden, så ser man den heller ikke i enhver hage. Den er heller ikke en som man får kjøpt i norske hagesenter. Men den er absolutt mulig å ale opp fra frø som er relativt dyre i innkjøp. Når det er sagt så er dette absolutt en plante som er takknemlig og lettstelt. Så lenge ikke vinteren er unormal hard, er sjansene gode for at du ser den igjen til våren.

Centaurea bagadensis

- Dette er en slektning av den mer velkjente honningknoppurten, som ble oppdaget i en dal i Kaukaksus for ikke stort mer enn ti år siden. Mens honningknoppurten er som et ugress å regne i våre norske hager, holder Centaurea bagadensis seg pent på plass der man setter den ned. Den blomstrer fint og lenge, og trives aller best i grus.

Gentiana oschtenica

- Dette er en gentiana som hører til i en såkalte Verna-gruppen, og er en samlerplante. Denne trives aller best i grusbedet. De aller fleste klassiske gentianaer har en klassisk blåfarge. Det som gjør denne gentianaen ekstra spesiell er at dette er en eneste i gruppen med gul farge. Jeg synes at den både er flott og spesiell.

Campanula saxifraga

 - Nok en campanula som må inn blant de fem beste fra en verdensdel. Campanula saxifraga er  enormt riktblomstrende, og passer veldig godt i grusbed og fjellhager. Den blir 15-18 centimeter høy og danner fine tuer. Kommer like flott tilbake hvert eneste år, uansett hvor tøff vinteren har vært.