fredag 16. mars 2018

Jubileum i 100!

JUBILEUM:  Fem og et halvt år etter at det første blogginnlegget ble skrevet, hadde jeg nådd 100 innlegg i "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap". Håpet er at det skal være grunnlag for å fortelle flere historier fra hagene og den botaniske verdenen.  Foto: Erle Markussen Hjelvik

Ohoi, det smeller fra loft til kjeller

- Det er jo noe som mangler hos bloggerne blant de hageglade.

Jeg husker godt denne halvveis irriterte meldingen som i sin tid ble sendt avgårde til en likesinnet på hageforumet Hagegal. Da følte jeg at jeg omtrent hadde vasset til knes i hageblogger som alle formidlet den samme historien i innlegg etter innlegg. I veldig mange tilfeller var bloggene en studie i fasadebygging. Det skulle publiseres bilder av smilende hageeiere i solskinnet, som var tatt i en hage-setting. Og akkurat som i forsøket på å ta en fordelaktig selfie, virket det for meg som at man koste seg glugg i hjel i hagen, og at hovedmålet var å vise seg og sitt fram fra sin aller beste side. 

Pulsatilla vulgaris ex. Gotland
Personlig er jeg en ganske happy fyr. I hvert fall i fem av ti tilfeller. Men mangelen på bredde og dimensjonering innenfor faget var med på å skape frustrasjon hos meg. Og det var noe jeg også måtte få utløp for ett eller annet sted. Og stedet hvor det føltes mest naturlig var på chatten blant likesinnede i Hagegal.

Jeg skjønte jo at fallhøyden var stor når jeg satte i gang med min klagesang. Men jeg håpet i det lengste på at ingen skulle gå den veien som ville arrestere meg som en "stein-i-glasshus-kaster." Men det gikk naturlig nok ikke. For til slutt kom den klare meldingen:

"Du kan jo bare starte opp din egen blogg?"

Da var det over og ut med min halvt kritiske nettroll-tilnærming. Der og da hadde jeg to valg. Jeg kunne unnskylde meg med noe fjaseri som satte meg i et utrolig dårlig lys. Eller jeg kunne prøve å praktisere det jeg predikerte. Starte opp en egen greie som var rensket for framsnakking og fregner på nesa. 

Primula involucrata
Det var ikke det at jeg skulle påta meg det hele og fulle ansvaret for å frarøve alle den hagegleden som de tydeligvis var i besittelse av. Men jeg var nødt til å gå i en annen retning enn den gemene hop. For det var en tilnærming til hagelivet som var i skyggenes dal. Hvor var folkene bak alle hagene? Hva inneholdt deres historie? Og hva var det med deres tilnærming til sin hagevirksomhet som gjorde det verdt å gi det lille ekstra for interesse?

Det startet i det små. Med mer eller mindre vellykkede kommentarer med et skrått blikk på ulike aspekter i hageverdenen. Men etter litt tid så fikk jeg den inn i det sporet som jeg ville. Møtet med menneskene ble det viktige. Da jeg tok opp telefonen for første gang, var det med en viss nervøsitet at jeg ringte rundt i landet, presenterte meg, og ba dem om å berette sin egen historie til meg. I de aller fleste tilfeller var det jo en vilt fremmed mann i andre enden av røret som de aldri hadde møtt før.

Men det viste seg å gå fint i de aller fleste tilfeller. Man ble møtt av en rekke hyggelige mennesker som hadde en spennende historie å fortelle. Først i Norge, så i Skandinavia og til slutt uten å ha geografiske grenser. På samme tid har også lesertallene steget betraktelig.

Om du spør meg hvor mye penger jeg sitter igjen med etter å ha etablert "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap", så kan jeg svare at det til nå ikke har ført med seg ei eneste krone. Her er det ingen sponsorer som har bidratt med annonser, eller snikpromotert av meg selv. Personlig så sitter jeg igjen med et kontaktnett av entusiaster som strekker seg over store deler av kloden. Og jeg har fått innsikt i hva det er som gjør at folk brenner for hagevirksomhet i ulike former.

Når dere leser dette innlegget, er dere i ferd med å fullføre blogginnlegg nummer 100 som er skrevet i denne bloggen. Håpet er at det skal bli flere. Historiene der ute finnes det mange av. Samtidig tar jeg gjerne imot tips vedrørende entusiaster som kan skrives om. Vær heller ikke redd for å gi tilbakemeldinger på hva deres synes om bloggen.

Så får vi se hva framtida vil bringe.

tirsdag 27. februar 2018

Fronter noe nytt i TV-sammenheng


FOTSPOR: Heidi Sivertzen-Oksmo hadde store sko å fylle når hun og hennes mannskap skulle følge opp med nyskapende Hage-TV etter "Grønn Galskap". Det var en utfordring som de greide med glans. Foto: NRK

Leverandør av nyskapende Hage-TV

- Å vente på reaksjonene etter første program var som å få resultatet på en eksamen.

Det sier Heidi Sivertzen-Oksmo om tv-konseptet "Hagen Min". Jobben med å hoppe etter Wirkola kan godt brukes om utfordringen som den NRK-ansatte journalisten fra Fredrikstad skulle bidra til. For etter at "Grønn Glede" hadde vært premissleverandør for hage-TV i 13 sesonger, var det duket for forandring. Nordens mest sette hageprogram var historie. Nå skulle man fortsette hagesuksessen som forgjengeren leverte gjennom sine mange år som som premissleverandør. Samtidig skulle Sivertzen- Oksmo, kollega Camilla Næss og resten av teamet levere noe som var nyskapende og spennende for kresne tv-seere.
- Vi var jo nødt til å finne på noe annet, og var en av flere redaksjoner som kom med forslag for hvordan de ville løse utfordringen for framtida. Flere workshopper ble sjøsatt. Så ble det vår lille redaksjon som fikk jobben med å lage kanalens nye serie av hageprogram, forklarer programlederen, som er bosatt på Kråkerøy utenfor Fredrikstad.

- Fordoblet kunnskapen

Malva moschata
Veien videre for hageprogrammet skulle gå i en annen retning enn sin forgjenger på kanalen. I stedet for å fokusere på ulike prosjekt, og utføringen av dem, ble hagene, hageeierne og de ulike hagenes utvikling gjennom årstidene et viktig tema for programmet.
- Vi ønsket å lage et hageprogram som i tillegg til å bli kjent med hageeierne, følger deres virke i gjennom årstidene, sier Sivertzen-Oksmo.
Den relativt lille redaksjonen, som skal skape hageglede gjennom TV-ruta, har nedlagt en stor jobb for å komme i mål med prosjektet. For da det var duket for premiere tidlig på sommeren i 2017, kunne hun og kollega Ness presentere ti episoder fra ulike hager rundt omkring i landet. I tillegg medvirket gartneren Steinar Johansen, kokken DagTjernsland og snekkeren Stine Bjørnstad til programmet. Da jobben var gjort, kunne Sivertzen-Oksmo se tilbake på en sesong, hvor de har fulgt ti hageeiere gjennom en hel hagesesong.
- Dette har vært en blanding i mellom en en magisk reise og knallhard jobbing. Det er en slitsom dyst, men også en utrolig morsom jobb, sier Sivertzen-Oksmo.

Solide seertall

Coabea scandens
Da programserien var klar for å vises til det norske folk, la ikke Sivertzen -Oksmo skjul på at det var en redaksjon i høyspenning som ventet på tilbakemeldinger fra kresne, hageinteresserte tv-seere.
- Da var det også godt å få respons på at jobben som vi nedla fikk jevnt over gode tilbakemeldinger. Selvfølgelig var det også noen som savnet Grønn Glede. Men vi hadde funnet på noe som var annerledes. Og uten de store budsjettene klarte vi å komme med en ny innfallsvinkel på denne formen for underholdning. Det er vi veldiggodt fornøyd med, mener Sivertzen-Oksmo.
Den gode responsen har gjort sitt til at denne hageserien er moden for å ta steget ut over landegrensene.
- Vår første sesong skal nå vises i Sverige og på Island. Så er vi rett om hjørnet med neste sesong i Norge. Hele sesong to er i klippinga nå. Så er vi spente på hvordan den neste sesongen vil bli mottatt, sier Sivertzen-Oksmo.
Hun legger til at programmet må ha noen hemmeligheter inn imot årets tv-sesong. Likevel letter den 44-årige programlederen litt på sløret før det som kommer.
- I sesong to vil vi følge hager over større deler av landet enn hva som var tilfellet i første sesong. Blant annet skal vi følge et par nordnorske hager den kommende våren. For oss er det viktig for oss å inkludere hager fra hele landet i vårt hageprogram, sier Sivertzen-Oksmo.

Fakta
Navn: Heidi Sivertzen-Oksmo
Alder: 44
Favorittplante: Klokkeranke og syrinhortensia. Begge disse to plantene bidrar med lang blomstring hele sesongen.
Aktuell: Programleder for NRKs hageprogram, "Hagen Min".

mandag 22. januar 2018

- Hage er mitt antidepressiva

DIMENSJON: For Else Tømmerbakke (64) har hageinteressen bidratt til livskvalitet i nye dimensjoner. 64-åringen fra Straumsnes i Sogn og Fjordane har fått hjelp til å takle livet med psykisk sykdom etter at hun ble introdusert for denne hobbyen. - Hagen er min antidepressiva, sier Tømmerbakke. Foto: privat

 Når hagelivet betyr alt

De aller fleste entusiaster på hagefronten har livet i hagen som triviell hobby. Men for noen få betyr tilværelsen i hagen så mye mer. Bare spør Else Tømmerbakke.

STAUDER: Det har etter hvert blitt
mange planter i hagen på Amfjell. 
64-åringen holder til på Straumsnes i Fjaler kommune. Stedet ligger i Dalsfjorden i Sogn og Fjordane. Det er den vakre fjorden som har besøk av kongeskipet Norge minst en gang hvert eneste år. Ryktene skal ha det til at det er Hennes Majestet Dronning Sonja som synes at fjorden er så vakker at sommeren ikke blir den samme uten et stopp her. 
Men på Amfjell sitter Tømmerbakke med en dramatisk historie om en tilværelse som ikke alltid har vært like enkel.
- Situasjonen oppsto i 1989. Og den kom som et slag over natta, beretter Tømmerbakke.

Kampen mot sykdommen

For det er slik hun beskriver det. Kvinnen fra Sogn og Fjordane, som i noen år bare hadde fem minutter å gå til jobbstedet på Åsnes Skifabrikk. Men da var det stopp. Det lot seg ikke lenger gjøre å gå på jobben.
- Det bare skjedde. Jeg vet ikke hva det var, og har ikke fått noen diagnose på hva som nøyaktig feiler meg. Personlig tror jeg at det dreier seg om ME. Jeg mener at mange av kjennetegnene på denne sykdommen passer på meg, sier Tømmerbakke.
To år senere blir det også klart at det er mer enn en fysisk tilstand som sliter på Tømmerbakke.
- Jeg får også en diagnose knyttet opp til psykisk sykdom. Jeg er atypisk manisk depressiv. Man er høyt oppe og langt nede. Men jeg har samtidig ikke tegn til de handlingene som andre med sykdommen har i sin maniske periode, forklarer Tømmerbakke åpent om sitt sykdomsbilde.
Sykdomsperioden varte i rundt seks år, før sunnfjordingen ble gradvis friskere.
PEN: Lilium pyrenaicum
- Jeg sa i fra meg de 50 prosentene med uføretrygd som jeg hadde hatt i noen år, og følte meg frisk og sterk i en fireårsperiode. I 2007 fikk hun tilbakefall, og vært fysisk og psykisk syk. Siden har jeg vært 100 prosent uføretrygdet.

Selvmordstanker

64-åringen legger ikke skjul på at den psykiske sykdommen har sørget for at hun har vært langt nede i perioder av sitt liv. 
- Det har vært perioder av livet mitt hvor det har vært en slags trøst for meg selv å tenke at man skal gjøre slutt på det hele innen kort tid. Det føltes smertefullt å leve, sier Tømmerbakke, før hun utdyper:
- Men jeg følte samtidig at jeg hadde et godt liv sammen med venner og familie. Det viser jo bare at sykdommen fører med seg, nødvendigvis ikke kan forklares i en logisk sammenheng, påpeker Tømmerbakke.
- Men i stedet for å handle, ba jeg om hjelp fra min nærmeste familie og min egen fastlege, sier Tømmerbakke.

Ny verden

FAVORITT: Meconopsis baileyii
Men så skjer det plutselig noe som skal få stor betydning for Tømmerbakkes liv. I 2009 anskaffer hun seg sitt eget drivhus. Da skjedde det noe med 64-åringen fra Fjaler.
- Jeg har alltid hatt en interesse for planter.  I mine barndomsår dreide dette seg Men jeg hadde egentlig ikke noe spesielt forhold til ulike planter før jeg kjøpte drivhuset. Alt jeg visste var at jeg skulle ha noen tomatplanter her, sier Tømmerbakke.
Da vokste plutselig interessen for de ulike staudene fram. Spesielt ble hun hektet på å få de fram fra frø.
- Frøene er nesten det mest spennende med hele hageholdet. Jeg er med i flere frøklubber og sår en rekke ulike frøtyper. For meg er det en ting å oppleve at våren kommer og hagen starter å blomstre. Men derimot synes jeg det er vel så spennende med høsten, når det er klart hvilke stauder som setter frø, sier Tømmerbakke.

Positiv livsendring

Det viktigste er likevel at interessen har bidratt til et nytt liv for Tømmerbakke.
- Hagelivet er min antidepressiva. Når man sår, vasker potter eller holder på i hagen,så blir jeg rolig. I tillegg bøter det på den psykiske sykdommen og det faktumet at den bidrar til at jeg isolerer meg. Jeg går ikke på besøk i bygda, og er ikke særlig god på småprat. Men at folk kommer på hagebesøk hjemme hos meg er virkelig koselig, sier Tømmerbakke, før hun utdyper:
 - Hageinteressen har endret livet mitt.
- Hvordan ser du på framtida med hagedriften?
- Jeg er positiv. Den største utfordringen er nok min fysiske form. Likevel er hageinteressen med på at man plutselig går noen tusen skritt per dag. Det er med andre ord med på å holde meg i form, både fysisk og psykisk, sier Tømmerbakke.


Fakta
Navn: Else Tømmerbakke
Alder: 64
Favorittplante: Meconopsis baileyii er fantastisk med sine gigantiske blå blomster.
Aktuell: Staudeentusiast som har fått livet sitt endret av hageinteressen.