Ekspertene - spektakulært på skyggesida

MANGE TYPER VEISER: Anemonene finnes i mange ulike farger og kan kjøpes som enkel, halvfylt eller fylt. De er å finne på anbefalingslista til woodland-entusiasten. Foto: Bjarne Oddane

Disse liker seg i skyggen 

I naturen har de tilhold på skogbunnen hvor de trives utmerket i skyggen til store trær. Woodland-entusiast Bjarne Oddane gir deg rådene for hvilke spektakulære planter som fungerer på din skyggeside av huset.

Bjarne Oddane

Bjarne Oddane har lagt ned noen års hageefaring ved å skape sitt eget spesielle woodland rundt sitt hjem på Kverneland. Det har han også klart til gangs. Her til lands er det få som har ervervet seg mer kunnskaper på området enn rogalendingen. 

- Skyggesida av huset er noe som mange ser på som en utfordring hagemessig. Men woodland-entusiaster vil egentlig ha mest mulig skygge. For de aller fleste av de såkalte skogbunnsplantene trives ikke noe særlig i solsteiken, mener Oddane. 

Han oppdaget etter hvert det brede særpreget som man kan oppleve som hageeier ved å dykke ned i denne delen av staudefamilien. 

- Dette er ofte planter som har en stor bladmasse. Det betyr også at de har sin funksjon langt utover sin blomstring. For bladverket er med på å skape en helt egen frodighet. Man får rett og slett en slags jungel-følelse, sier Oddane om hageformen som svenskene kaller for lund.

Det er også flere årsaker til at et woodland kan være en idé å anlegge i nærheten av ditt hus.

- Et kjennetegn for de aller fleste plantene i denne familien er at de ikke er spesielt kravstore til sitt jordsmonn. De kan vokse i mange ulike typer jord. Likevel foretrekker de nok aller best i gammel jord som er full av meitemark og mikroorganismer. Og vissent løv er virkelig gull. For meg funker det å samle løv i søppelsekker på høstparten. Så strør man det utover bedene på våren, forklarer rogalendingen.

Det eneste aspektet som kommer inn litt på minussida er at de har en blomstring som er raskt unnagjort på våren. 

- Da er de til gjengjeld virkelig spektakulære. Samtidig er det mulig å ha en god del av disse skyggetålende plantene som til sammen gir deg blomstring gjennom hele våren, påpeker Oddane.

Her gir woodland-eksperten seg sine fem anbefalinger for hva det norske folk burde prøve av ulike skogbedsplanter:

Arisaema dilatatum

1. Arisaema dilatatum

 - Her har vi en plante fra en meget spennende slekt. Arisaema - eller kobralilje - er plantene som man trygt kan kalle noe helt annerledes og spektakulært. Arten vekker spesielt oppsikt med sin merkelige traktformede blomst med en snabel som henger ut. Den har for øvrig også en helt spesiell måte å formere seg på ved å sende ut et spesielt luktstoff som får spyfluene til å krype inn mot blomstens senter. Da får de også med seg pollen videre på sin vei. Planteslekten har en del ulike arter som klarer det norske klimaet. Blant dem er Arisaema dilatatum. Den har vanligvis tilholdssted høyt oppe i Himalaya. Den har ingen problemer med å takle kuldegradene til den norske vinteren, men kan med fordel beskyttes mot iskaldt vinterregn. Min plante har jeg hatt i mange år der den står under en busk i hagen. En av vårens mest spennende observasjoner er å se om denne kommer opp. Hittil har den ikke sviktet.

2. Cypripedium "Sabine"

Cypripedium "Sabine"

- Dette er en plante som har et helt særegent utseende. Marisko - som disse orkideene heter på norsk - ser veldig ut som en plante som man forbinder med mer tropiske strøk. Men mange arter er hardføre så det holder i norske hager. For meg er det noe med dette helt spesielle oppsynet. Likevel er de ulike sortene store og iøynefallende. De er kanskje ikke de aller letteste å få tak i, men heller ikke noen umulighet. Min anbefaling er å gå for hybridene som finnes for salg her til lands. De er lettere å få til enn en art, og blir også til en større tue raskere enn artene i naturen. Det hyggelige er at den også finner seg greit til rette på den utfordrende nordsida av huset. Cypripedium trives ikke i ettermiddagssola, og tåler en god dose skygge. De trives i kalkrike omgivelser og liker godt en vokseplass med god drenering. Disse plantene anbefales på det sterkeste, selv om de kanskje oppleves som en anelse kostbare. Men de er helt klart verdt investeringen.

3. Hepatica nobilis alba

Hepatica nobilis alba

 - Dette er vårens store blikkfangsstaude, og etter min mening nok en fantastisk plante. De har helt klart sin egen sjarm når det ellers er svart i bedene og de kommer opp tidlig på våren. Staudene kan bli stående en stund utover våren, og har også et flott bladverk. Dette er planter som gjør seg veldig godt i sola på våren, og som virkelig kommer til sin rett når de utvikler seg til store tuer. Sørvendte skråninger er en god plass for disse plantene. Men det må helst stå trær over for å danne skygge etter blomstringen. Står plantene i sol risikerer man at bladene svies. Disse plantene finner man i alle varianter. Enkle, halvfylte og fylte og i farger som blå, rosa, hvit og lilla. Blåveisene er også planter som man finner i alle prisklasser. En vanlig blåveis kan man nok komme over for 60-70 kroner. Men det finnes som sagt mange varianter og like mange samlere som er villige til å bla opp store summer om den rette hepatica-varianten dukker opp for salg. De mest sjeldne og flotteste variantene av ulike former for blåveis kan gå for tusenvis av kroner per eksemplar. 

4. Saxifraga cortusifolia rubrifolia

- Her kommer en spesiell sak. Saxifraga er best kjent som en steinbedsplante som trives aller best i sola. Men det er ikke tilfellet for denne saken. Den kan godt plasseres skyggefullt, og melder sin ankomst tidlig på våren. Da kommer den til syne med et fantastisk flott bladverk som holder stand hele sesongen i gjennom. På slutten av sesongen - nærmere bestemt i oktober kommer det noen snøhvite blomster som representerer en bonus ved denne planten. Det er uansett bladverket som er spektakulært på denne stauden. Derfor vil jeg overhodet ikke ha problemer med å anbefale stauden for de stedene i landet som ikke rekker å se stauden i blomst. 

5. Anemone nemorosa "Robinsoniana"

Anemone nemorosa "Robinsoniana"

- Det er veldig mye flott å finne blant hvitveisene. Derfor følte jeg også at det var naturlig å finne rom for denne plantesorten på min liste over flotte woodland-planter. Anemoner er en plante som relativt fort danner store matter. Variasjonene her er stor, og hybridene mange. Også denne sorten finner seg fint til rette i skyggen på nordsida av huset. Blant hvitveisene velger jeg meg Anemone nemorosa "Robinsoniana". Denne veksten blir 20-25 centimeter i min hage på Kvernaland. Det er en blå hvitveis som ikke står noe tilbake for noen av de andre anemonene. Den sprer seg også relativt fort og danner en brukbar bestand. Uansett er et flott syn i woodlandet på vårparten.

Rosenes mesterlærer

BUGNENDE: Dag Lyngar er kanskje Norges største ekspert på roser, og da spesielt buskroser, klatreroser og bunndekkende roser. Her er Venusta til venstre og Emelie til høyre i full blomst. Foto: privat

Et levende roseleksikon

- Det er jo ikke så rart at jeg ble interessert i roser. Det er jo verdens mens etterspurte planteslag.

Dag Lyngar

På Kapp ved Mjøsa bor Dag Lyngar. Pensjonisten på 73 har vært en velkjent hageekspert med roser som sitt spesialfelt siden midt på 80-tallet. Det har også hagen hans båret preg av. På sitt største bugnet det av 400 roser i hagen hans. Slik var det inntil et par-tre år tilbake. Da overrasket han naboene ved å sette seg bak gravemaskinen og halvere antallet roseslag. 

- Jeg er pensjonist og har veldig mange jern i ilden. Da kjente jeg etter hvert på at det var tid for å trappe ned. Jeg satte meg i gravemaskinen og gravde opp halve hagen. For å ikke miste rosene sørget jeg for å ta stiklinger av 40 sorter. Det ble 800 stiklinger i tallet, beretter den spreke 73-åringen før han utdyper:

- Jeg har en regel. Du skal kontrollere hagen. Det er ikke hagen som skal kontrollere deg, sier totningen.

Vil bidra med kunnskap

Namdalsrosen

Gjennom sine mange år som roseekspert har han blitt Norges kanskje mest anerkjente innen sin sjanger. gjennom til sammen tre ulike utgivelser. 

- I 1995 ga jeg ut min første publikasjon. Det var et hefte som tok for seg 300 av våre mest hardføre roser. Dette var et spesielt nyttig hefte for planteskolefolk. De bruker heftet som en veileder for hva de skal ta inn av roser fra utlandet. Det hender fortsatt at jeg får telefoner fra planteskoleeiere som lurer på hva de bør ta inn, sier Lyngar.

I 2003 var det duket for hans andre utgivelse. Det er kanskje en av de viktigste rosebøkene som har kommet ut i Norge hittil.

- Mange rosebøker på denne tida var beregnet på internasjonale forhold. Det jeg gjorde her var å skrive ei bok beregnet for norske forhold. For hva rosene angår er de ikke som staudene. Her betyr klimasonene veldig mye. I tillegg er den praktisk rettet. Man får vite hvordan man gjødsler, tar stiklinger og forslag for hvor de ulike rosene kunne passe inn.
Ti år senere var tredje og foreløpig siste utgivelse ført i pennen av rosemesteren fra Toten.
- Jeg hadde lyst til å ta for meg 100 av de mest verdifulle rosene for norske forhold. Det er også slik at av disse 100 rosene, finnes 99 i hos norske gartnerier. Her er det også utførlig skrevet om hvem som har satt navn på rosene, myter og sagn og ulike forhold som er interessante å fortelle om, sier Lyngar.

Tre ulike typer

Nevada

Det er ikke alle typer roser som lar seg dyrke på Toten. For roseeksperten har det blitt tre ulike typer som har blitt Lyngars store interessefelt.

- Stilkroser er ikke hardføre nok til å klare seg hos meg her i herdighetssone fire. Hos meg er det buskroser, klatreroser og bunndekkende roser som regjerer grunnen. Så blir det også stadig mindre plen hos meg. Jeg er blant dem som synes at plen er en forferdelig oppfinnelse, humrer 73-åringen.

Siden 80-tallet - da han først startet å utforske sin fascinasjon for roser - har han også registrert at Norge på langt nær har en framtredende posisjon i Norden som roseland. 

- Sverige har nok ti ganger så mange rosehager som oss i Norge. Likevel har man vært noen ganger og holdt foredrag for svenskene. De synes at det er rart at en nordmann holde foredrag om emnet for dem, sier Lyngar, som også er en meget ettertraktet foredragsholder innenfor landets grenser.

- Hvordan ser du på kunnskapen som norske planteskoler besitter på området roser?

- Det er varierende. Og det er også lett å se hvilke planteskoler som faktisk er i besittelse av mye kunnskap. Det er de som klarer å fornye seg og stadig bringe inn nytt material til sin planteskole, sier Lyngar.

- Utseende, dufter og torner

Louise Bugnet

Han er også klar på at det finnes en del gode tips som kjøpere av roser kan gjøre seg god nytte av.

 - Det som ofte er lurt med roser er å kjøpe barrotsplanter. Her snakker vi om to-tre år gamle planter med et rotsystem som ikke har begynt å kveile seg rundt i potta. Slike planter er også ensbetydende med roser som kommer i god vekst direkte. Forhandlere som selger barrotsplanter er også et tegn på at det dreier seg om en planteskole som vet hva de gjør. 

- Hvorfor tror du at det ble rosene som fascinerte deg aller mest?

- Det går på skjønnhet. Jeg synes bare at de er så vakre. Samtidig er de også så allsidige. Du finner dem både i bryllup og begravelser. Og duften er bare herlig, sier Lyngar, før han igjen trekker pusten:

- Husk, en perfekt hagerose er aldri symmetrisk.

Fakta

Navn: Dag Lyngar 

Alder: 73

Favorittplante: Den rosen som til en hver tid viser seg fra sin beste side.

Aktuell: Har i en mannsalder vært en av landets mest kunnskapsrike personer hva ulike rosetyper angår.