I straffangenes lekegrind
Det var hit de ble deportert. Forbrytere og mennesker som de mektige mennene i det russiske riket ville bli kvitt. For staudeinteresserte er det derimot langt mer å hente i det gigantiske østrussiske riket enn tragiske skjebner og permafrost.
Det synes også staudeeksperten Magnar Aspaker. I sin velholdne staudesamling har han en rekke ulike arter som stammer fra det enorme landområdet som strekker seg fra de mektige Uralfjellene i vest til den kjølige Stillehavskysten i øst.
- Mange tenker på Sibir som et iskaldt område i øst som kun består av is og tundra. Det er feil. Vi snakker om et geografisk område som strekker seg fra ishavet i nord til nærmest ren ørken i sør. Her grenser det blant annet til Kina og Mongolia i sør. Her er det mangfold så det holder, mener Aspaker.
- Er det noe spesielt som kjennetegner plantene fra området?
- Det fine med de aller fleste artene fra området er at de er virkelig hardføre. De mange artene som kommer herfra egner seg i stor grad også godt for hageeiere i Norge. Samtidig kan man også finne et meget rikt artsmangfold her, mener Aspaker.
Her presenterer Aspaker sine fem favoritter fra Sibir:
Adonis amurensis
- Adonis er en staude som finnes i en del former. Samtidig er dette en plante som finnes i en del sjeldne varianter. Samlere kan betale store summer for et eksemplar om de møter på en sjeldenhet. Adonis amurensis er den vanligste sorten adonis. Selv om den kanskje ikke er den aller letteste å få tak i, så klarer man det om man legger inn en liten anstrengelse. Denne har store gule blomster som blomstrer tidlig om våren når man er ekstra sugen på å komme i gang med hagesesongen. Enkelte år har den sprengt seg vei gjennom snøen og blomstret. En flott plante som trygt kan anbefales.
Erytronium sibiricum
- Som mange andre planter er denne tidlig hundetannsliljen tidlig ute og relativt kjapp med å gjennomføre sin blomstring. Med klimaet mange av plantene lever under i sitt naturlige habitat er det en nødvendighet for å rekke å gjennomgå blomstringsprosessen før sesongen er over. Denne sibirske hundetannsliljen er vakker, og etter min mening blant de flotteste i slekta. Også den er en anelse vanskelig å få tak i. Og for en gangs skyld er det en fordel at vi har et kaldt klima. Hos gartnere i Nederland er den så raskt ute at den faktisk blomstrer like etter at stilken har passert bakkenivå.
Fritillaria camschatschensis
- Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne fritillariaen med det lange etternavnet. Den helt særpregede sorte klokken slo meg helt ut. Jeg var solgt, og gikk veldig inn for å få tak i den flotte svartkrona. Selv om den etter hvert er blitt en litt vanligere staude, så er planten fortsatt et flott blikkfang med sine helt særegne mørklilla til sorte kronblader. Selv om jeg mener at omtrent alle fritillariaene er vakre, er dette absolutt snakk om en av favorittene i slekta.
Corydalis nobilis
- Corydalis er en fin familie hvor noen av dem har sitt opphav i Sibir. Blant dem er Corydalis nobilis. Den blir fort en halv meter høy, og gjør mye ut av seg i blomsterbedet. I tillegg selvsår den seg moderat uten at den kan regnes som noe problem i hagen. Kommer i blomst tidlig, og er som regel i blomst i løpet av mai.
Campanula chamissonis superba
- Mange campanula-arter har ikke de aller beste for vårt klima, siden mange naturlig holder til i Middelhavet. Campanula chamissonis superba er derimot en flott type, og kommer opprinnelig fra Aleutene i Sibir. Denne lave arten gjør seg godt under blomstringen. I tillegg har den blanke og fine blader som gjør denne dekorativ, også utenfor vekstsesongen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar