 |
| SKRIBENT: Owe Jaktlund har skrevet artikler for Sällskapet Trädgårdsamatörernas medlemsblad i 28 år. Han har tilført mye ny kunnskap hos tusenvis av medlemmer opp gjennom årene. Foto: Christina Fryle |
Hageskribent i en mannsalder
- Jeg har jo en tendens til å havne i foreningslivet fordi jeg ikke klarer å holde kjeft.
Det sier Owe Jaktlund som en forklaring på at han ofte ender opp med å bli en del av foreningslivet. For mannen som er bosatt i Slöinge - et lite stykke nord for Halmstad - har nemlig hatt sine verv i ulike foreninger som omhandler hans lidenskap for hage.
.jpg)
Filipendula multijuga "Hjördis"
- Sånn har det jo blant annet endt opp med at jeg har vært leder av ulike hagekretser i lang tid. Blant annet i Södertälje - Halland-kretsen, hvor jeg tidligere var bosatt, sier Jaktlund, som er en sann hageentusiast.
Mange kjenner han nok likevel aller best fra alle sine utallige reportasjer som journalist og redaktør i medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatörerna, hvor han i en mannsalder har servert leserne grundige reportasjer om det aller meste innen hage- og hageliv.
- Det begynner å bli mange år å se tilbake på. Jeg startet vel som frivillig tilbake i 1985. Siden har jeg jo blitt her, sier Jaktlund om sin lidenskap og hobby.
Det sier Owe Jaktlund som en forklaring på at han ofte ender opp med å bli en del av foreningslivet. For mannen som er bosatt i Slöinge - et lite stykke nord for Halmstad - har nemlig hatt sine verv i ulike foreninger som omhandler hans lidenskap for hage.
.jpg) |
| Filipendula multijuga "Hjördis" |
- Sånn har det jo blant annet endt opp med at jeg har vært leder av ulike hagekretser i lang tid. Blant annet i Södertälje - Halland-kretsen, hvor jeg tidligere var bosatt, sier Jaktlund, som er en sann hageentusiast.
Mange kjenner han nok likevel aller best fra alle sine utallige reportasjer som journalist og redaktør i medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatörerna, hvor han i en mannsalder har servert leserne grundige reportasjer om det aller meste innen hage- og hageliv.
- Det begynner å bli mange år å se tilbake på. Jeg startet vel som frivillig tilbake i 1985. Siden har jeg jo blitt her, sier Jaktlund om sin lidenskap og hobby.
Hobby ble jobb
.jpg)
Euonymus oxyphyllus
Da var hageentusiasten ansatt som kjemi-ingeniør hos medisingiganten AstraZeneca mens artiklene som omhandlet hage ble skrevet på fritida. Men etter hvert forandret situasjonen seg.
- I begynnelsen bidro jeg mest med artikler i bladet fra min egen krets. Så kom etter hvert spørsmålet om å hjelpe til for hovedforeningens medlemsblad. Det begynte jo med små saker. Etter hvert ble artiklene stadig mer omfattende, erindrer Jaktlund.
Med sin gode penn har han påtatt seg ansvaret med å opplyse medlemsmassen med artikler som tar for seg ulike planter innenfor alt hva hagebegrepet omfatter.
- Det har jo blitt 28 år med artikler, Jeg synes jo alltid at det er artig å ta rede på informasjon om ulike deler av de mange planteslektene som finnes. Spesielt finner jeg det spennende å finne informasjon om planter som man kanskje ikke vet så mye om på forhånd, sier Jaktlund.
Etter hvert valgte 67-åringen også å la hobbyen helt og holdent bli en livsstil.
- Jobben med å lage medisiner ble byttet ut med å være redaktør i vårt medlemsblad i halv stilling. Siden har jeg hatt redaktørjobben i bladet, sier Jaktlund.
Stillingen representerer en halv stilling for han. Ansvaret for medlemsbladet deler han med kollega Christina Fryle.
.jpg)
Anemone ranuculoides "Lina"
- Jeg synes at vi utfyller hverandre bra, jeg og henne. Jeg skriver ofte om planter og deres ulike særtrekk, mens Christina omtaler det mer helhetlige som hagedesign og lignende. Et samarbeid som fungerer bra. mener Jaktlund.
Nå er den store utfordringen for den største svenske organisasjonen for entusiaster med interesse for hage at medlemstallet er synkende.
- Dette er et felles problem for de aller fleste foreninger. Det er nå 7.000 medlemmer som mottar vårt blad. I forhold til storhetstida på 80- og 90-tallet hardessverre medlemsmassen sunket betraktelig. Utfordringen vår er å få denne trenden til å snu, mener Jaktlund.
.jpg) |
| Euonymus oxyphyllus |
Da var hageentusiasten ansatt som kjemi-ingeniør hos medisingiganten AstraZeneca mens artiklene som omhandlet hage ble skrevet på fritida. Men etter hvert forandret situasjonen seg.
- I begynnelsen bidro jeg mest med artikler i bladet fra min egen krets. Så kom etter hvert spørsmålet om å hjelpe til for hovedforeningens medlemsblad. Det begynte jo med små saker. Etter hvert ble artiklene stadig mer omfattende, erindrer Jaktlund.
Med sin gode penn har han påtatt seg ansvaret med å opplyse medlemsmassen med artikler som tar for seg ulike planter innenfor alt hva hagebegrepet omfatter.
- Det har jo blitt 28 år med artikler, Jeg synes jo alltid at det er artig å ta rede på informasjon om ulike deler av de mange planteslektene som finnes. Spesielt finner jeg det spennende å finne informasjon om planter som man kanskje ikke vet så mye om på forhånd, sier Jaktlund.
Etter hvert valgte 67-åringen også å la hobbyen helt og holdent bli en livsstil.
- Jobben med å lage medisiner ble byttet ut med å være redaktør i vårt medlemsblad i halv stilling. Siden har jeg hatt redaktørjobben i bladet, sier Jaktlund.
Stillingen representerer en halv stilling for han. Ansvaret for medlemsbladet deler han med kollega Christina Fryle.
.jpg) |
| Anemone ranuculoides "Lina" |
Nå er den store utfordringen for den største svenske organisasjonen for entusiaster med interesse for hage at medlemstallet er synkende.
- Dette er et felles problem for de aller fleste foreninger. Det er nå 7.000 medlemmer som mottar vårt blad. I forhold til storhetstida på 80- og 90-tallet hardessverre medlemsmassen sunket betraktelig. Utfordringen vår er å få denne trenden til å snu, mener Jaktlund.
Woodland-entuasiast
.jpg)
Persicaria tenuicaulis
Når han ikke bruker sin tid på å lete etter spennende ideer og informasjon om ulike planteslekter og deres mange variasjoner, er han ikke mettet på hage av den grunn.
- Det er jo det å være i hagen som virkelig er det jeg liker aller best. Selv om begge deler gir meg mye, kunne jeg nok ha levd greit med å slutte å skrive om planter. Men min egen hage vil jeg garantert holde på med resten av livet, sier Jaktlund.
Her har 67-åringen holdt på i store deler av sitt voksne liv. Men de siste årene har egen hage stort sett dreid seg om såkalte woodland-planter, eller skogbunnsplanter på godt norsk.
- Jeg har drevet med mye i min tid. Alt i fra steinbedsplanter til sjeldne alpine vekster som var vanskelig å drive fram. Men i det siste er det woodlanderne som har utgjort min store interesse. Personlig synes jeg kanskje at stauderabatter kan bli litt kunstige. Skogbunnsplanter er derimot det mest naturlige man kan dyrke fram. Dette er jo plantene fra skogbunnen, sier Jaktlund.
Han mener likevel at man gjerne sikrer seg planter som hører hjemme i skoger på andre kontinenter.
- For meg er jo eksempelvis Arisaema en spennende slekt som man vet lite om. Det samme gjelder Trillium og Cardamine. Her finnes det mange favoritter, sier Jaktlund.
.jpg) |
| Persicaria tenuicaulis |
Når han ikke bruker sin tid på å lete etter spennende ideer og informasjon om ulike planteslekter og deres mange variasjoner, er han ikke mettet på hage av den grunn.
- Det er jo det å være i hagen som virkelig er det jeg liker aller best. Selv om begge deler gir meg mye, kunne jeg nok ha levd greit med å slutte å skrive om planter. Men min egen hage vil jeg garantert holde på med resten av livet, sier Jaktlund.
Her har 67-åringen holdt på i store deler av sitt voksne liv. Men de siste årene har egen hage stort sett dreid seg om såkalte woodland-planter, eller skogbunnsplanter på godt norsk.
- Jeg har drevet med mye i min tid. Alt i fra steinbedsplanter til sjeldne alpine vekster som var vanskelig å drive fram. Men i det siste er det woodlanderne som har utgjort min store interesse. Personlig synes jeg kanskje at stauderabatter kan bli litt kunstige. Skogbunnsplanter er derimot det mest naturlige man kan dyrke fram. Dette er jo plantene fra skogbunnen, sier Jaktlund.
Han mener likevel at man gjerne sikrer seg planter som hører hjemme i skoger på andre kontinenter.
- For meg er jo eksempelvis Arisaema en spennende slekt som man vet lite om. Det samme gjelder Trillium og Cardamine. Her finnes det mange favoritter, sier Jaktlund.
FAKTA
Navn: Owe Jaktlund
Alder: 67
Favorittplante: Trillium Nivale.
Aktuell: Har 28 år bak seg som skribent for medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatørerna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar