Nye utfordringer for botanisk arbeid

TRØBBEL: Nye konvensjoner gjør arbeidet til botaniske hager som Tromsø Botaniske Hage langt mer komplisert enn tidligere. Gartner Kristian Nyvoll går så langt som å kalle innføringen for en torpedo for systematisk botanisk arbeid. Foto: Ivar Hjelvik

Konvensjoner skaper trøbbel

Kristian Nyvoll er betenkt. Nå har det nemlig blitt mer vanskelig å innføre frø fra utlandet til botaniske hager enn noen gang. 

Kristian Nyvoll

Det er en hodepine som har dukket opp i de seneste par årene og som er gjeldende for alle botaniske hager verden rundt etter at det for to år siden ble det ratifisert en konvensjon under Rio-konferansen.tilbake i 2014. 

- Det dreier seg om restriksjoner som gjør det langt vanskeligere å ta inn frømateriale til framdyrking. I forhold til hva som var status på området for bare et par år siden har vårt arbeid blitt mye mer krevende hva angår import av frø. Papirmølla er et langt lengre lerret å bleke, mener gartneren i den botaniske hagen i Tromsø.

Kompliserende

Den nye konvensjonen har en hensikt. Likevel er innføringen av denne nye restriksjonen en viktig funksjon.

- Hensikten er å beskytte enkelte nasjoner og lokalbefolkningens rettigheter. Store multinasjonale selskaper skal ikke lenger kunne komme inn i et område, og høste lokale sykdomsresistente sorter av f.eks. kikerter og poteter, og for deretter å patentere og kreve lisens for sykdomsresistensen. Men for vår del i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage betyr dette at prosessen blir langt mer omstendelig enn tidligere, Jeg vil gå så langt som å kalle dette for en liten torpedo for systematisk botanisk arbeid sier Nyvoll, og utdyper:

Parnassia sp.

- I Europa, Nord Amerika og flere land i verden kan man samle frø av planter som ikke er fredet. Disse nye konvensjonene gjør tingene langt mer kompliserte. Har eksempelvis plantene ikke en krystallklar bakgrunn, er det ikke mulig å bruke dem som forskningsmateriale. Før hadde vi eksempelvis stor nytte av frø innkjøpt fra tsjekkiske eksperter på alpine planter som dro ut i verden og samlet frømaterial. Nå er det mer komplisert. Vi trenger utfyllende papirer. Ellers har det kun status som hagemateriale - ikke forskningsmateriale, mener Nyvoll.

Orkidé-donasjon

Likevel er det ikke fritt for prosjekter som botanikerne i hagen kan ta fatt på.
- Det står ikke på prosjektene. Vi har sikkert prosjekter å gå løs på som holder oss gående til pensjonsalderen, sier Nyvoll leende.
Blant prosjektene som faktisk har kommet til de siste årene er utviklingen av hagens orkidehage.

Cypripedium ventricosum. Foto: Tromsø botaniske hage

- Samlingen vår fikk en voldsom oppblomstring for et par år siden. Det er det en mann om skal ha æren for. Planteentusiasten Ole Olsen fra Nordkjosbotn donerte sin store samling bl.a. orkideer til vår botaniske hage. Før hans bidrag hadde vi kanskje fem ulike arter av orkideer. Etter at han hadde donert sin samling til oss, har vi nå rundt 60 nummer av ulike arter og sorter, sier Nyvoll.
En annen viktig oppgave for den botaniske hagen er å sørge for at de rødlistede artene i norsk flora blir ivaretatt.
- Vi har såkalt sikringsdyrking her i hagen. Det betyr at vi bruker områder av vår botaniske hage til å dyrke fram bestander av norske arter hvor eksistensen er truet.

Berget fra utryddelse

Parti fra peonsamlingen i den botaniske hage

Ett eksempel på dette er Finnmarkjonsokblom, som kun er funnet på små lokaliteter ved Altaelva og Reisaelva. Den er en rødlistet sak som er utrydningstruet.
- Ett år hvor flommen i Altavassdraget hadde vært høy, fant botanikere kun ett eksemplar på dens voksested. Denne bar en frøstand med 12 frø. Dette resulterte i like mange nye planter i botanisk hage. Dette eksempelet viser hvor viktig sikringsdyrkinga kan være. For ulike arter kan det bety forskjellen på videre eksistens, sier Nyvoll og utdyper med flere eksempler.

Codonopsis subscaposa

- I England har Marisko (Cypripedium calceolus) vært en så ettertraktet hageplante at den en periode var utryddet fra den engelske floraen grunnet oppgraving. To hageplanter fra kjente lokaliteter ble oppformert og re-introdusert på sine gamle lokaliteter. Det er også grunnen til at de har klart å re-etablere denne arten i deres flora, sier Nyvoll.
Men det finnes også litt mer festlige historier om sikringsdyrkingen i egen botanisk hage.
- I  2005-utgaven av Norsk Flora står det at arten Altaihaukeskjegg sist ble sett i 1943 og har dødt ut. I 2008 ble den imidlertid gjenfunnet langt inne på Varangerhalvøya. Vi fikk jo inn den sjeldne arten hos oss. Den er fremdeles svært sjelden i Norge og ekstremt langt fra sitt kjerneområde i Altaifjellene i Asia. Men hos oss har den tatt helt av, og regnes vel nesten som et ugress i hagen, sier Nyvoll og humrer godt.
- Dette viser hvor viktig denne jobben er for å bevare akutt utrydningstruede arter. Bevaringen og formeringen av ustabile bestander må sees på som meget viktig arbeid for oss, sier gartneren i Tromsø Botaniske Hage.