Quadrouple session - Topp 10 i egen hage - år fire

Best of 2016 - Golden 4th Edition

11.PLASSEN: Fritillaria pallidiflora - eller blekekrone - sto finere enn noen gang i hagen
 denne sommeren. Den går inn som nummer 11. på årets Ti på topp-liste. 

Under årets hagesesong var det mange både nyanskaffede og veletablerte planter som viste seg fra sin beste side. Og mest av alt skinte en valmuesøster.

Hagesesongen i 2016 har hatt mye å by på. Med en sommer på det helt jevne - uten spesielt store doser med tropevarme - ble det likevel en sommer som plantene trivdes godt med. Samtidig ble det fulgt opp med en fantastisk flott høst fra værgudene. Derfor ble dette faktisk en meget fordelaktig sesong hvor mye fikk muligheten til å stå i sitt flotteste flor. Samtidig ble dette også tilbakekomsten for mitt eget hagemarked etter et par års pause. Jeg var usikker på hvordan det ville bli å ha dette i egen hage, men det var ikke nødvendig. Helga ble årets høydepunkt for meg. Møtet med lokale mennesker som var interessert og nysgjerrige på stauder, resulterte i en helt fylt til randen med hyggelig hageprat. Mitt håp er jo også at man kan være med på å bevisstgjøre folk flest på at det finnes et mer enn fullgodt alternativ til å dra innom gartneriet for å raske med seg noen brett med sommerblomster.

Så til de ti som etter egen mening sto fram aller mest fordelaktig i 2016-sesongen. Det dreier seg om en god blanding av arter som gjorde seg gjeldende i forskjellige deler av sesongen.

Trollius laxus albiflorus

10. Trollius laxus ssp. albiflorus

Trollius - eller ballblom på godt norsk - er en relativt stor blomsterfamilie som består av et tredvetalls ulike arter. Best kjent er nok viltvoksende Trollius europeus (gul) og Trollius asiaticus (oransje), som er høyere planter som blant annet er velegnet til snittblomster. Men familien består også av noen lavere planter, som til tross for sin størrelse har store og attraktive blomster. Blant dem finner man Trollius laxus albiflorus, som vokser sørvest i Canada og i nordvestre deler av USA. Når tuen av de flotte hvite blomstene på 10 centimeter høye stilker dukker opp ganske tidlig i sesongen, er det noe som er noe å stoppe opp ved. Virkelig en verdsatt plante i hagen.

Aconitum arcuatum

9. Aconitum arcuatum

Stormhattene er egentlig en undervurdert plante i hagesammenheng. Her dreier det seg tross alt om planter som kan være med på å prege senhøsten på en veldig fin måte. De har en stor fordel i at deres stengler er sterke og solide, og tåler også en god porsjon med høststorm - i motsetning til eksempelvis riddersporer. Og det er på høsten disse staudene spiller seg ut. For min del er det denne stormhatten . Aconitum arcuatum som virkelig tok meg med storm denne høsten. Stauden - som kan bli rundt 70 centimeter høy - hadde en blåfarge ved seg som var helt i egen klasse. Veldig fin - og nok et bevis på at stormhatt er noe langt mer enn en giftig plante som man må passe seg for.

Hepatica nobilis rosea

8. Hepatica nobilis rosea

Det har jo alltid gått en myte her oppe i nord om at det er vanskelig å få blåveisene til å gro og komme igjen år etter år. Men det viste seg jo etter hvert til å være noe som må regnes for å være meget overdrevet. For man skal nemlig ikke ha alt for store problemer med å huse disse vårstaudene langt oppover i Nord-Norge så lenge man har god skogsjord tilgjengelig. Personlig har jeg også sansen for "ulogiske" blomster som rosa blåveis, gul hvitveis og lignende. Likevel er det noe helt spesielt med blåveisene og deres måte å vise seg fram på. Når de kommer på vårparten - så tidlig at det ikke er så mange andre planter om har rukket å begynne og røre på seg - er det også noe som oppleves som helt spesielt etter sju vintermåneder oppe i Harstad. Et rett ut slående syn. Anbefales hardt!

7. Edraianthus serpyllifolius

Edraianthus serphyllifolius

Det tok litt tid før jeg ble helt klar over denne lille plantefamilien her. Jeg trodde først at de aller fleste klokkeblomstene som kunne fås til her oppe stort sett kom fra Campanula-slekta (blåklokker). Men slik var det ikke. Denne Edraianthus-familien har faktisk ganske mange ulike arter som i all hovedsak har sitt tilholdssted i høylandet på Balkan som er tilhørende det tidligere Jugoslavia. Dette er en liten plante som har veldig store klokker i forhold til hvor små plantene er. De trives i meget mager jord, og finner seg meget godt til rette i bergsprekker og lignende. Dette er en meget vakker plante som etter min mening er blant de aller flotteste når den kommer fram med sine vakre klokker i juni måned.

6. Haquentia epipactis "Thor"

Haquentia epipactis "Thor"

Det er mange innganger på hvorfor man liker en plante, om jeg skal snakke helt og holdent fra egen lever. Planten kan være et flott syn i form av at den har attraktive blomster. Men et annet aspekt som i mitt tilfelle gjør sitt til at en plante blir om mulig enda mer fascinerende er når planter faktisk er så spesielle at man undrer seg over hvordan det nesten går an. Og i denne kategorien kan man ganske trygt plassere Haquentia epipactis. Det spesielle med denne planten er at den er en av ytterst få i planteriket med grønne kronblader, Planten er ganske sjelden i seg selv, men finnes i en enda mer sjelden såkalt variegert hybrid som har fått navnet "Thor". Den ble ervervet foran 2016-sesongen, og ser ut til å trives godt i hagen. En skikkelig morsom plante å ta i øyesyn.

5. Primula polyanthus "Francisca"

Primula polyanthus "Francisca"

Nok en plante i samme gate som den overnevnte. Og hva primula angår var det ei tid hvor jeg aldri hadde trodd at det skulle komme en eneste primula inn på disse årlige listene. Heldigvis har jeg fått øynene opp for at det er mye snertne saker å finne blant de mange ulike typene av primula. Og blant de aller mest stilige dukker altså denne saken opp. Primulahybriden "Francisca" er på mange måter helt spesiell med sine limegrønne blomster med gult senter. Sånn sett er denne primulahybriden  spesiell innenfor den gigantiske plantefamilien.Planten danner en tue, og blir nok rundt 10 centimeter høy. Er også veldig blomsterrik. Samtidig er den lett å få til og blomstrer lenge. Absolutt en sak å anbefale.

4. Lobelia sessilifolia

Lobelia sessilifolia

Lobelia var for meg en planteslekt som er synonymt med noe som jeg slett ikke står for i hagesammenheng. For meg var dette en planteslekt som i utgangspunktet var en gjeng med kortlivede sommerblomster. Og de skulle jeg ikke ha inn i hagen. Det trodde jeg i hvert fall. Men da Trond Steen presenterte denne Lobeliaen i sitt sortiment, ble nysgjerrigheten for stor. Denne planten var helt ny for meg. Og helt atypisk fra sommerblomstrene i samme familie. Denne lobeliaen var høyreist og kan etter sigende bli 70 centimeter høy. På mange måter minnet denne blomsten om en orkidé da den blomstret hos meg på sensommeren. Overraskelsen over hvor flott denne planten var blåste meg av banen. Får du tak i denne stauden her så er mitt råd helt klart å slå til. For meg ble denne karen ett av årets store høydepunkter.

3. Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke"

Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke

Det er selvfølgelig mange planter som ikke har fått sin fortjente heder ved å ikke bli nevnt på de årlige topplistene. Men en familie som absolutt skulle ha vært nevnt tidligere er representanter fra Pulsatilla-familien - eller kubjellene - som de også kalles på språket vårt. De hårete blomsterstilkene som kommer fram på vårparten gjør at planten ser så beskyttet ut at man kunne ha mistenkt at den kunne ha overlevd det aller meste. Likevel er planten som kommer fram tidlig på vårparten noe som virkelig er skapt for å imponere. De store kubjellene er uten tvil noe av det tøffeste som finnes i min hage. I år ble jeg spesielt fascinert av hybriden "Perlen Glocke". Mens originalen er lilla, har "Perlen Glocke" sine flotte rosa klokker. For meg var det disse som poserte ekstra i hagen denne sommeren.

2. Primula rusbyi

Primula rusbyi

Nok en primula er inne på listene. Og denne amerikaneren overrasket meg såpass kraftig da den kom på våren at den gjorde et sterkt inntrykk. Nyervervelsen i hagen var tidlig ute med å vise seg fram. Med sine kraftige røde blomster var det denne planten som tok mesteparten av min oppmerksomhet i slutten av mai. Fargen på blomstrene var utrolig. På alle turene ut i hagen måtte jeg bare snike meg innom for å få med meg denne fantastiske stauden på 15-20 centimeter. Det beste av alt er at den er fullt hardfør, og kommer igjen neste år. Det ser jeg stort fram til. For på vårparten var den denne stauden som var kongen i hagen.

1. Meconopsis integrifolia

Meconopsis integrifolia

Så til årets kraftfulle vinner i min hage. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg bestilte Meconopsis integrifolia. Og da plantene endelig kom i hus, var det jammen ikke noen pusling av en plante, nei tvert imot. Meconopsis integrifolia var kanskje den mest kraftige valmuesøsteren som jeg hadde sett. og da knoppen bristet var jeg solgt. For den utrolige størrelsen på blomsten kombinert med den fantastiske gulfargen gjorde sitt til at det var ei sol i hagen denne sommeren. Et utrolig blikkfang. Det som selvfølgelig er synd med denne planten er at den er såkalt monocarp (dør etter blomstring). Likevel er en ting sikkert. Denne fantastiske gule valmuesøstera skal skinne i hagen min også neste år. For spør dere meg så er denne stauden et "must" for alle hageeiere.

TOPP 10 i egen hage - volume 2

UTENFOR: Denne sempervivum-hybriden havnet like utenfor Topp 10-lista i år.
Foto: Ivar Hjelvik

Topp 10 i egen hage for 2014

Jeg skal overhodet ikke syte over det fantastiske været vi opplevde i 2014. Men hva staudeblomstringen angikk var det viktig å ikke blunke på feil sted.

Mange stauder har den mentaliteten at de skal forte seg å gjennomføre blomstringen så snart snø og kulde slipper taket. Men da den nordnorske forsommeren - uvanlig nok - kom med rekordvarme og en langvarig godværsperiode, fungerte det som en turbo på blomstringen. For en god del tidlige arter var den nærmest over før den hadde begynt. Derfor ble faktisk ikke årets sesong så god i min hage til tross for upåklagelig sommervær. For mellomrommet mellom vår- og høstblomstrende stauder ble veldig langt.

Men likevel er det ikke noe som jeg skal vektlegge tungt i denne sammenhengen. For det har vært nok av hagegleder å oppleve til tross for gjennomgående godt og varmt vær. Og tradisjonen tro kar jeg blitt overrasket av flott blomstring fra en rekke nye stauder som jeg ikke har sett så mye til tidligere. Flere av disse har lurt seg inn på årets Topp 10-liste. For meg har det vært overraskende å se at planter, som tidligere ikke har vært i nærheten av å bli vurdert inne på ei slik liste nå har blitt inkludert.

Så skal det da også sies at planter som eksempelvis Oxalis enneaphylla og Fritillaria camschatscensis alltid vil kjempe i toppen av mine lister. Men i år har jeg rett og slett puffet dem ut for å få litt gjennomtrekk på lista.

Meconopsis quintuplinervia

10.  Meconopsis quintuplinervia

Dette er en plante som ikke bare er vakker selv. Meconopsis quintuplinervia - som har sin opprinnelse i det kinesiske høylandet - har også en rekke søstre som absolutt er verdt å anskaffe seg i sin hage. Denne planten skiller seg likevel litt ut i fra resten ved at den kun har en blomst per stengel. Den har også bøyd stengel med en hengende blomst. Denne valmuesøsteren ble en fin sak i hagen denne sommeren. Det som er ekstra flott med denne er at den er flink til å selvså seg. Har du fått en av denne valmuesøstera, til å trives i din hage, er også sjansen god for at du etter hvert kan fram flere.

9. Anemone trullifolia var. linearis

Anemone trullifolia var. linearis

Nok en kineser fra høylandet skal inn på årets liste. Det dreier seg om Anemone trullifolia var. linearis. Etter hvert er dette en staude som har blitt litt mer vanlig i norske hager etter at den ble oppdaget av en ekspedisjon tilbake i 1998. Den er ikke kravstor, og kommer med sine relativt store, gule blomster i juni. Selv om den liker god jord, kan også denne selvså seg og etter hvert forøke seg litt. Selv om den liker god og fuktig jord, er dette en tøffing som tåler ulike forhold om den må. Absolutt en plante å anbefale om man får tak i denne. Anslår blomsten til å være 15-20 centimeter i min hage. 

8. Campanula betulifolia

Campanula betulifolia

Dette må jeg si er en ganske pussig plante på mange måter. Det første poengteres i engelskmennenes kallenavn på denne planten. De kaller denne formen "birch-leaved Campanula" (klokker med bjørkeblader), Og det er faktisk akkurat slik bladverket ser ut. For det andre er denne arten også litt merkelig med at blomstene kommer opp litt under bladverket og strekker seg ofte ut på sidene. Denne saken her - som opprinnelig kommer fra Kaukasus - har aldri gjort noe stort inntrykk på meg. Men når kaskadene av klokker dukket opp på seinsommeren, klarte den av en eller annen grunn å gjøre et solid inntrykk på meg. En plante som etter hvert gror innunder huden din. Trives i mager jord, men finner seg strengt tatt til rette i mange typer jordsmonn. Min plante står i vanlig hagejord.

Lilium leichtinii

7. Lilium leichtinii

Jeg hadde lenge ønsket meg denne liljearten, og i år fikk jeg tak i den. Likevel ble overraskelsen stor da den viste seg fram på høstparten. At liljene skulle være godt over en meter høye var ikke jeg forberedt på. Heller ikke at disse plantene omtrent skulle fylle stengelen med 15-20 av disse sjokkgule liljene med rødbrune prikker. Denne japanske liljen fra Honshu-regionen var meget delaktig i å - sammen med andre liljer - virkelig redde høsten etter at mange andre stauder hadde blomstret seg ferdig lenge før kalenderen sa september. Jeg gleder meg stort til gjensynet med disse når de forhåpentlig er tilbake igjen om ni-ti måneder. 

6.  Penstemon fruticosus scouleri albus

Penstemon fruticosus scouleri albus

Penstemon-familien er en planteslekt utenom det vanlige. Ikke alle er like lett å få til i norsk klima, mens andre kan være veldig glad i å forøke seg over store områder. Det er for så vidt også tilfellet for Penstemon fruticosus scouleri albus også. Men min erfaring er at dette er den typen av Penstemon som har mest kvalitet per centimeter. For denne relativt lave arten fra planteslekten er feiende flott når den faktisk slår til i juni-juli. Når de busk-aktige grenene blir fylt av blomster på rekke og rad, er det lite som kan konkurrere med denne spesielle saken. 

5.  Calceolaria falclandica

Calceolaria falclandica

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er en stor tilhenger av de staudene som har opprinnelse i Sør-Amerika, men som altså likevel kan trives på 69 grader nord her i Medkila sør om Harstad. Slik som man tenker seg Sør-Amerika så skal det i min hjerne ikke være mulig å få til søramerikanske planter her. Men det gjør det i aller høyeste grad. Når situasjonen er slik at dette dreier seg om en egentlig ganske så merkelig sak, så er det jo også slik at man er ekstra på tuppa etter denne stauden. For Calceolaria falclandica - eller tøffelblomst - skiller seg ut  med sine ovale "baller" av noen blomster som strekker seg 5-10 centimeter over bakkenivå. Blant et tresifret antall stauder er denne noe av det morsomste som kommer igjen år etter år. 

4. Cypripedium corrugatum

Cypripedium corrugatum

Dette er egentlig en plante som jeg har det berømte elsk-hat-forholdet til i samlingen min av stauder. Cypripedium er nemlig noe av det mer kostbare man kan gjøre et forsøk på å oppdra innenfor egen hageflekk. Skal du prøve på en relativt gjennomsnittlig individ av arten så må man fort ut med 300 kroner pluss pluss for et individ. Så er det da også slik at man har kjøpt noen kostbare  individer fra utlandet med plantesertifikat som slett ikke har villet komme opp hos meg. Jeg var på randen til å gi opp da jeg prøvde meg på noen individer av Cypripedium corrugatum. For første gang fikk jeg da også se blomstene til de relativt småvokste orkideene. Fantastisk er et ikke dekkende ord for hvordan denne planten tar seg ut i blomstringsperioden. Og her skal det finnes mange varianter som er mer enn spektakulært. For dette er en plante som - når den endelig kommer fram - er verdt det aller meste.

3. Solanum etuberosum

Solanum etuberosum

Dette er nok en søramerikaner som har sneket seg inn på listene hos meg. Og kanskje en av de største overraskelsene på meg. For jeg må ærlig innrømme at jeg aldri i livet hadde trodd på at en plante som tilhører tomatplantefamilien skulle være i nærheten av å nærme seg denne lista. Men det var før jeg gikk til anskaffelse av denne saken. Solanum etuberosum har et spennende bladverk, men har likevel sin store styrke gjennom blomstringen. De blå blomstene med gult sentrum er noe av det mest spennende jeg har sett på lange tider. Da de blomstret hos meg på høstparten var den såpass spesiell at den trygt kan kalles årets nykommer i mine rekker.

2. Paris polyphylla

Paris polyphylla

De beste overraskelsene som man får er ofte de som man ikke forventer i det hele tatt. Som da det plutselig dukket opp en plante som egentlig bare ble med på kjøpet sammen med en langt større gjeng andre, men som plutselig ender med å stjele hele showet i hagen. En slik opplevelse fikk jeg til gangs da jeg gikk hen og anskaffet meg en plante av Paris polyphylla. Jeg hadde selvfølgelig ingen som helst forventninger til denne tibetaneren. Derfor var jeg ikke forberedt på hva denne saken skulle komme med. Inntrykket den ga meg var spektakulært så det holdt. 

1. Arisaema elephas

Arisaema elephas

I år har ikke årets favorittstaude vunnet denne uhøytidelige kåringen fordi den nødvendigvis er hagens peneste plante. For her handler det mer om å være den tøffeste planten i hagen. Dette dreier seg om Arisaema elephas. Fortsatt husket jeg godt at jeg kom over denne tibetanske høyfjellsplanten på en importliste fra en kinesisk planteskole. Jeg bestemte meg for å gå til innkjøp av fem stykker. Det har jeg aldri angret på senere. For når denne saken kommer fram i juni, står den fram som den mest majestetiske planten i hagen. Arisaema elephas representerer noe man slett ikke skulle tro at skulle trives i Norge. Men det gjør den i aller høyeste grad. Selv om den dukker opp 10-12 centimeter over bakken, har planten ingen problemer med å gjøre seg bemerket. Og den er fullstendig hardfør siden den vokser naturlig i 3500 meters høyde. Min store favoritt i 2014.

Topp 5 - frøsådd

Listene sier alt

Det er nå på tide å introdusere en ny spalte på min blogg. Den kalles "Topp 5", og er rett og slett en prioritert liste over hvordan man ser på ulike aspekter av hagevirksomheten.

I noen tilfeller - som dette - vil jeg selv presentere hva jeg selv mener om et emne. I andre tilfeller er håpet at det skal være mulig å hente inn eksperthjelp utenfra som kommer med sine opplistede prioriteringer. For at denne spalten skal fungere godt, er jeg nødt til å få innspill fra hagefolk som har vært ute og gått i hagen en vinterdag før.

For å få  konseptet til å fungere, er jeg også avhengig av dere lesere kommer med deres kommentarer og forslag til egne lister.

Hvilke frøsådder er du mest spent på å se resultatet av? Hvorfor?

  

Delphineum Brunonianum 

En rett ut fantastisk staude fra Himalaya som jeg foreløpig ikke har hatt annet enn småplanter av. Den blir sådd på ny i år. Håpet er at den skal trives hos meg. Og at dette er snakk om en lav og kompakt plante hever totalinntrykket ekstra. Innertier!  

Hepatica-varianter

Har sådd kassevis av ulike varianter av hepatica, eller blåveis. Både nobilis og transylvanica er representert i mine 8-10 kasser. En rett ut fantastisk plante med en meget tiltalende blomst på våren. Dessuten kan det også tillegges at denne karen ikke er fredet, som myten sier.

 Lewisia Tweedyii

Dette er en av svært få sukkulenter som er hardfør på 69 grader nord. Men det er den altså. Fra tidligere har jeg allerede et bed av Lewisia cotyledon som er slående vakre. Tweedyi har enda større blomster, og blir forhåpentlig en spennende nykommer i 2013. (Om jeg så må kjøpe den :D). 

Erytrichium Nanum

Her sier bildet fra Vladislav Piatek mer enn 1000 ord. Denne hardføre alpeplanten er et virkelig syn her. Andre som har et forhold til arten har sagt at dette er et ekstraordinært bilde. En frøpose skal uansett strøs over ei potte hos meg. Denne er det jo lov å håpe på. 

Glaucidium Palmatum

Dette er en herlig woodlander som er godt kjent hos mange. Likevel er den slående vakker i sitt utseende. Grunnen til at denne ikke hører hjemme høyere på min liste er at den er en tålmodighetsprøve å vente på. Ofte går det 3-4-5 sesonger før den er ferdig utvokst.

HUSK Å BIDRA MED EGNE LISTER.