FUCHSIA: Kenneth Stensrud fikk smaken på Fuchsia da han oppdaget planten i bibliotekbøker i de tidlige tenårene. Siden har det bugnet i krukkene hos Stensrud på Skoppum utenfor Horten. Foto: privat |
Med sansen for det bugnende
Kenneth Stensrud fant tidlig ut hva som var hans spesielle greie i planteriket. Derfor har han vært sentral i Norsk Fuchsia Selskap de siste 32 årene.Fuchsia "Maxima" |
Det er nemlig planteslekten, som i hovedsak har sitt opprinnelige opphav fra mellom- og Sør-Amerika, som er den Horten-bosatte 52-åringens store lidenskap. Selv om han også har blitt bitt av hagegalskapen også innenfor andre fronter, så er det altså Fuchsiaene som har stukket av med brorparten.
- Interessen for dette planteslaget slo tidlig inn hos meg. Oppdagelsen av dette planteslaget gjorde jeg for alvor da jeg var 12-13 år. Da ble en bibliotekbok med Fuchsia som hovedtema. Der fant jeg bilder av planteslaget som jeg aldri hadde sett før. Det var også her at jeg oppdaget at det dreide seg om mer enn bare røde og hvite blomster, sier Stensrud, som da sakte men sikkert startet opp med sin samling av planteslekten.
Eksotisk i krukkene
Fuchsia "Windhapper" |
Stadig flere arter og hybrider av Fuchsia fant veien til Stensruds drivhus. For hans del var det nemlig en rekke ulike kvaliteter med disse plantene som fenget i stadig større grad.
- Denne planteslekta finnes jo i veldig mange ulike varianter. Det er snakk om opprette, hengende eller halvt hengende planter. Så har man også blomsten, som finnes i utallige ulike fargekombinasjoner. Det dreier seg om alt fra enkle blomster til halvfylte og fylte blomster, forklarer Stensrud.
Han understreker også at det er mange amatørgartneres fortjeneste at utvalget på området mildt sagt er bredt.
- I Mellom-Amerika, Sør-Amerika og på New Zealand finnes det til sammen 150 såkalte villarter. Samtidig finnes det mellom 10.000 og 15.000 registrerte hybrider som er skapt med gartneres hjelp. Det regnes også med at det finnes et omtrent like stort antall av hybrider som ikke er registrert, sier Stensrud.
Voldsom hybridisering
Fuchsia boliviana |
- Hva er dine tanker rundt denne voldsomme hybridiseringen på verdensbasis?
- Jeg har hybridisert litt selv, og har fått fram tre ulike hybrider som er å få i salg hos gartnerier her til lands. Likevel må jeg si at det har tatt litt av. Skal man få fram nye hybrider, så bør det jo være for å tilføre noe nytt som ikke finnes til det eksisterende bildet, sier Stensrud.
Skal man derimot frøformere fuchsia, er teknikken ganske så lik en annen mellomamerikaner.
- Da gjør man akkurat som når man sår tomater. Man lar frøene fuchsia-bærene stå på kjøkkenet til det er passe ulekkert og halvt råtnende. Så tar man ut frøene, som da er klar til såing, forklarer den gartnerutdannede Horten-mannen.
- Hvorfor bør folk flest finne veien til fuchsia-krukkene?
- Den har jo et spesielt uttrykk. Så er jo også dette plantene for de utålmodige. Det er ikke mange planter som kan stikke en liten stikling i jorda i februar, for så å ha en fullt ferdig og blomstrende plante i juni, sier Stensrud.
Foreningsliv og sosiale media
I Norge finnes det mange tilhengere av Fuchsia-slekten. Faktisk så mange at de startet sitt eget forbund på midten av 1980-tallet.
- Norsk Fuchsia Forbund ble stiftet i mai 1985. I desember samme år registrerte jeg meg som medlem. Her avholdes det medlemsmøter med jevne mellomrom. Her får man møtt likesinnede, og byttet planter og stiklinger, forklarer Stensrud om foreningen som har variert i størrelse. På toppen var 1.500 medlemmer knyttet til foreningen. Nå har medlemsmassen krympet tilbake til 500 stykker.
- Utviklingen er jo litt som i de fleste andre foreninger. Samtidig går jo utviklingen på sosiale media i andre retningen, sier Stensrud.
Han er en av tre moderatorer bak Facebook-gruppen "Fuchsia". Den har per dags dato rundt 1.700 medlemmer.
- Dette har blitt en fin måte å nå ut til folket med vår interesse på. Likevel har jeg et delt forhold til trenden. For med framveksten av de sosiale mediene, sitter mange foran pc-skjermen, mobilen eller nettbrettet i stedet for å faktisk dra ut for å møte folk. Det mener jeg er betenkelig, sier Stensrud.
Fakta
Navn: Kenneth Stensrud
Alder: 52
Favorittplante: Fuchsia "Windhapper". Den vokser fort, er hengende og blomstrer rikt.
Aktuell: En av Norges mest sentrale i Norsk Fuchsia Selskap gjennom en mannsalder.
Bibliotekboka det er referert til er Det Bestes hagebok, hvor det var noen bilder av fuchsia, som riktignok satte fart i og fyra oppunder interessen for akkurat Fuchsia.
SvarSlettHei Ivar.. jeg er redaktør i Norsk Fuchsia selskap sin Bulletin. Kan jeg få bruke denne fine artikkelen om Kenneth? Mvh Kristine Kopperud
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettHeisann
SvarSlettReddet en fucsia fra døden i søpla på kirkegården! Nå lurer jeg på om jeg kan ha den i stua om vinteren?
Pleas hjelp meg! Er enkemann uten kjeller! Men har stue!
Hei. Jeg snublet over denne bloggen i min søken etter Fuchsia-frø. Kjenner du noen som kan være behjelpelig - eller sende meg i rett retning?
SvarSlett