Skribenten som graver i planteriket

SKRIBENT: Owe Jaktlund har skrevet artikler for Sällskapet Trädgårdsamatörernas
medlemsblad i 28 år. Han har tilført mye ny kunnskap hos tusenvis av medlemmer opp
gjennom årene. Foto: Christina Fryle

Hageskribent i en mannsalder

- Jeg har jo en tendens til å havne i foreningslivet fordi jeg ikke klarer å holde kjeft.

Det sier Owe Jaktlund som en forklaring på at han ofte ender opp med å bli en del av foreningslivet. For mannen som er bosatt i Slöinge - et lite stykke nord for Halmstad - har nemlig hatt sine verv i ulike foreninger som omhandler  hans lidenskap for hage. 

Filipendula multijuga "Hjördis"

- Sånn har det jo blant annet endt opp med at jeg har vært leder av ulike hagekretser i lang tid. Blant annet i Södertälje - Halland-kretsen, hvor jeg tidligere var bosatt, sier Jaktlund, som er en sann hageentusiast. 

Mange kjenner han nok likevel aller best fra alle sine utallige reportasjer som journalist og redaktør i medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatörerna, hvor han i en mannsalder har servert leserne grundige reportasjer om det aller meste innen hage- og hageliv. 

- Det begynner å bli mange år å se tilbake på. Jeg startet vel som frivillig tilbake i 1985. Siden har jeg jo blitt her, sier Jaktlund om sin lidenskap og hobby. 

Hobby ble jobb

Euonymus oxyphyllus

Da var hageentusiasten ansatt som kjemi-ingeniør hos medisingiganten AstraZeneca mens artiklene som omhandlet hage ble skrevet på fritida. Men etter hvert forandret situasjonen seg. 

- I begynnelsen bidro jeg mest med artikler i bladet fra min egen krets. Så kom etter hvert spørsmålet om å hjelpe til for hovedforeningens medlemsblad. Det begynte jo med små saker. Etter hvert ble artiklene stadig mer omfattende, erindrer Jaktlund. 

Med sin gode penn har han påtatt seg ansvaret med å opplyse medlemsmassen med artikler som tar for seg ulike planter innenfor alt hva hagebegrepet omfatter. 

- Det har jo blitt 28 år med artikler, Jeg synes jo alltid at det er artig å ta rede på informasjon om ulike deler av de mange planteslektene som finnes. Spesielt finner jeg det spennende å finne informasjon om planter som man kanskje ikke vet så mye om på forhånd, sier Jaktlund. 

Etter hvert valgte 67-åringen også å la hobbyen helt og holdent bli en livsstil. 

- Jobben med å lage medisiner ble byttet ut med å være redaktør i vårt medlemsblad i halv stilling. Siden har jeg hatt redaktørjobben i bladet, sier Jaktlund. 

Stillingen representerer en halv stilling for han. Ansvaret for medlemsbladet deler han med kollega Christina Fryle.

Anemone ranuculoides "Lina"

- Jeg synes at vi utfyller hverandre bra, jeg og henne. Jeg skriver ofte om planter og deres ulike særtrekk, mens Christina omtaler det mer helhetlige som hagedesign og lignende. Et samarbeid som fungerer bra. mener Jaktlund.

Nå er den store utfordringen for den største svenske organisasjonen for entusiaster med interesse for hage at medlemstallet er synkende.

- Dette er et felles problem for de aller fleste foreninger. Det er nå 7.000 medlemmer som mottar vårt blad. I forhold til storhetstida på 80- og 90-tallet hardessverre medlemsmassen sunket betraktelig. Utfordringen vår er å få denne trenden til å snu, mener Jaktlund.

Woodland-entuasiast

Persicaria tenuicaulis

Når han ikke bruker sin tid på å lete etter spennende ideer og informasjon om ulike planteslekter og deres mange variasjoner, er han ikke mettet på hage av den grunn. 

- Det er jo det å være i hagen som virkelig er det jeg liker aller best. Selv om begge deler gir meg mye, kunne jeg nok ha levd greit med å slutte å skrive om planter. Men min egen hage vil jeg garantert holde på med resten av livet, sier Jaktlund. 

Her har 67-åringen holdt på i store deler av sitt voksne liv. Men de siste årene har egen hage stort sett dreid seg om såkalte woodland-planter, eller skogbunnsplanter på godt norsk. 

- Jeg har drevet med mye i min tid. Alt i fra steinbedsplanter til sjeldne alpine vekster som var vanskelig å drive fram. Men i det siste er det woodlanderne som har utgjort min store interesse. Personlig synes jeg kanskje at stauderabatter kan bli litt kunstige. Skogbunnsplanter er derimot det mest naturlige man kan dyrke fram. Dette er jo plantene fra skogbunnen, sier Jaktlund. 

Han mener likevel at man gjerne sikrer seg planter som hører hjemme i skoger på andre kontinenter. 

- For meg er jo eksempelvis Arisaema en spennende slekt som man vet lite om. Det samme gjelder Trillium og Cardamine. Her finnes det mange favoritter, sier Jaktlund.

FAKTA
Navn: Owe Jaktlund
Alder: 67
Favorittplante: Trillium Nivale.
Aktuell: Har 28 år bak seg som skribent for medlemsbladet til Sällskapet Trädgårdsamatørerna.

Blåveisenes danske sjef

BLÅVEIS: Gunhild Poulsen har blitt en av Europas største blåveisforedlere.
I drivhuset hjemme i danske Hurup bugner det over av blåveisblomstring. Foto: privat

Hepaticaenes førstedame

Gunhild Poulsen oppdaget for alvor blåveisen da barna flyttet hjemmefra. Nå er 65-åringen fra Hurup i Danmark blitt en av Europas fremste blåveisforedlere. 

Hepatica nobilis "Aida"

Hepatica japonica "Rapumidori"

Om våren handler veldig mye om de helt spesielle blikkfangstaudene som for mange planteelskere er det største symbolet på at årstida er i anmarsj. Men mens mange kanskje har ei rot av den vanlige blåveisen (Hepatica nobilis), er det et litt annen dimensjon på hva Poulsen har i sitt drivhus som hun deler med ektemannen Thorkild. 

- For 15-20 år siden flyttet barna ut. Da hadde vi vel det som kunne anses som en ganske så alminnelig hage. Men fra da har nok hageinteressen utviklet seg en god del, sier Poulsen, før hun fortsetter å fortelle:

- Jeg har et sted rundt 500 forskjellige hybrider av den japanske varianten (Hepatica japonica) og 200-250 ulike nobilis-varianter, forklarer Poulsen. 

I tillegg til disse to klare hovedartene i sitt arbeid med Hepatica har hun også eksemplarer av andre arter som Hepatica transylvanica og Hepatica henryii.

- Men disse artene er ikke like interessante for meg som de to tidligere nevnte hovedartene. Det av den enkle grunn at deres avkom blir sterile. Da er de ikke så egnet for krysningsarbeid, forklarer Poulsen.

Japansk mentor

Krysning mellom Hepatica nobilis
og Hepatica japonica.

Hun vil ikke framheve japonica eller nobilis-variantene i planteslekta som sin favoritt. Men japonica-varianten er likevel den av de to som er lettest å bedrive krysningsarbeid med. Det grunnet stor
variasjon av hybrider innenfor arten. I tillegg har hun også fått mye hjelp og støtte med sitt arbeid fra Japan.. 

- Jeg har hatt en japansk læremester som har hjulpet meg med hvordan man får fram fylte blomster. Dette har japanerne lang erfaring med. Gjennom 200 år har de hatt denne tradisjonen. Det har resultert i at det finnes titusenvis av fylte varianter av den japanske arten, sier Poulsen.

Hun og hennes ektemann har blant annet tatt turen til Japan for å besøke sin mentor. Det skjedde i 2009.

- Han skal ha en god porsjon av æren for at jeg kom i gang med krysningsarbeidet innenfor Hepatica. Herfra har jeg fått mye kunnskap med på veien og fått en oppskrift på hvordan man går fram. Hjelpen herfra har vært av stor betydning for meg, sier den danske hepatica-dyrkeren.

I og med at Poulsen jobber hardt med å formere fram nye og unike blåveis-krysninger går mye av tida på vårparten med til arbeidet.

- Personlig står nok japonica-arten meg nærmest. Men det er samtidig mer sårbar for kulde enn den fullt ut hardføre nobilis-varianten. Men om man bor sør i Norge eller Sverige, skal også japonica-arten klare vinteren her, sier Poulsen.

- Stigende interesse

Hepatica japonica "Momohamabi"

I midten av april måned er mange av blåveisene på slutten av sin blomstringstid i Hurup. Nå er hun i god gang med å binde poser på hver plante slik at frøene kan legges ut på hennes egen hjemmeside. Det skjer etter planen i midten av mai.
- Noen planter selges eller byttes bort mot andre hepatica-varianter eller stauder. I midten av mai har blåveisene produsert sine frø. Da legger jeg frøene ut for salg på mine nettsider.
- Hvordan opplever du interessen for Hepatica i Europa for øyeblikket?
- Jeg er positiv til den og synes at interessen virker stigende. På vårparten i fjor kom det 39 forespørsler vedrørende kjøp av frø. Stadig flere ønsker å prøve ut ulike former for blåveis i sin hage, mener Poulsen.
Hun minner også om at blåveisfrø skal behandles litt annerledes enn mange andre staudefrø.
- Med de fleste andre stauder sår man frø på høstparten. Blåveisfrø er på sin side ferskvare. De skal stort sett såes med en gang de ankommer på våren. Det er da ingen fare for spiring, siden alle blåveisfrø trenger stratifisering (kuldebehandling) for å spire. De vil da spire i året etter såing, men vil nok likevel trenge ytterligere to sesonger til før planten framstår som ferdig utvokst, forklarer Poulsen.

Spesielt forhold

Hepatica nobilis "Andersens Dream"

For 65-åringen er det en hybrid som hun har et spesielt forhold til.

- Hepatica nobilis "Andersens Dream" er den hepaticaformen som har betydd mest for meg opp gjennom tidene. Dette var på mange måter denne planten som startet det hele for min del. Den har vært opphavet til en rekke krysninger for meg og har en stor personlig verdi for meg, sier Poulsen.

Nå skal det også sies at hagelivet ikke utelukkende dreier seg om hepatica for dansken og hennes mann.
- Vi har også en rekke andre planter på våre 1.100 kvadratmeter med hage. Den er ganske full gjennom 20 år med hageinteresse, sier Poulsen.
- Hva betyr hageinteressen for deg?
- Mye. Den bidrar til mye glede. På vårparten og sommeren prøver vi å bruke så mye tid som mulig i hagen. Og så lenge man har helse til å holde på i hagen, så kommer vi nok også til å dyrke hageinteressen videre, sier Poulsen.

Fakta

Navn: Gunhild Poulsen
Alder: 65.
Favorittplante: Hepatica nobilis "Andersens Dream".
Aktuell: Er en av Europas fremste foredlere av Hepatica. 

Bereist og belest

BOTANIKER: Øystein Normann reiser gjerne langt for å se på planter som blomstrer.
Han har blant annet studert spennende planter i Chile, og på New Zealand. Foto: Elena Dobrzhansk

Globetrotteren

Han har alltid en plantereise i hodet. Øystein Normann finner ofte spennende floraer å studere langt hjemmefra.

Viola sacculus (Cerro Cathedral, Argentina)

67-åringen fra Harstad i Troms kan se tilbake på en over 40 år lang karriere som lærer, museumsdirektør og førstelektor i reiseliv. Men det er botaniker han egentlig er, og interessen for planter har vært levende hele tida. I løpet av disse årene har Normann hatt et anseelig antall planter - for å si det mildt - under sin lupe.

- Det har blitt noen planter som man har studert fra ulike deler av verden. For meg dreier det seg om et titalls reiser rundt om på kloden. Riktignok har en del turer dreid seg om såkalte vandrerturer hvor man går rundt og ser på det som måtte befinne seg i området. Men tempoet på turene er vel hurtig for oss botanikere. Vi vil jo helst ha muligheten til å gå ned på kne og bruke litt tid for å ta vekstene nærmere i øyesyn, sier Normann.
Han benytter muligheten til å slå flere fluer i en smekk når han først reiser.
- Jeg prøver jo på å kombinere interesse og hobby. Når man reiser til helt andre kanter av verden for å oppleve blomstring, så reiser man jo også ofte fra kulde og snø til sol og varme. Og skal man se planter fra andre verdenshjørner, er man nødt til å dra på den tida hvor plantene faktisk er i blomst, sier botanikeren.

Særpreg i sør

For Normann er det ett land som har en spesielt forhold til. Tilbake i 2005 bodde nemlig han på helt andre sida av jordkloden i New Zealand i et halvt år.

Ranuculus lyallii (Arthur’s Pass, New Zealand)

- Dette er jo et land som har en helt spesiell flora. Så ligger det jo også midt ute i ingensteds, og er en relativt fersk nasjon. Siden øyene også ligger så isolert, er det også fascinerende å se at landet har sin helt egen flora fra spesielle plantegrupper som eksempelvis Campanula, Ranuculus og Myosotis. Så lurer man jo også på hvordan i all verden disse plantene har kommet seg den lange veien til disse to øyene langt ute i Stillehavet, sier Normann.
Mens den nordlige delen av landet har et relativt varmt klima, er det Sørøya som kan sammenlignes mest med nordiske forhold.
- Det som også er en spesiell greie med New Zealand er at mange planter her ikke bruker energi på å blomstre i spektakulære farger. Det skjer som en følge av at insektene på øyene ikke trenger disse fargene for å bestøve planene. Derfor er også en betydelig del av floraen på øyene også hvit, sier Normann.
Han har også gjort hva han kunne for å prøve å etablere planter fra landet i sin egen hage. Det har vist seg å være vanskelig.
- Min erfaring er at plantene er vanskelige å få til.  Jeg har lyktes med å få til en lav og krypende sak, men jevnt over må nok vekstene herfra tåle å kalles krevende under norske forhold, sier botanikeren.

- Skriker etter oppmerksomhet

Ourisia ruelloides (Volcan Chillan, Chile)

I Sør-Amerika - gjerne litt sør i Andesfjellene - er det plutselig helt andre regler som gjelder. For i landskapet ved foten av fjellene er floraen mer fargesprakende enn i mange andre deler av verden. I januar var Normann i Chile for å se nærmere på denne floraen.

- Det er utvilsomt en flora som er spektakulær. Floraen er så eksotisk her. Samtidig er det jo også greit å se noe annet enn man er vant til hjemmefra, sier Normann, før han utdyper:

- Samtidig er det jo et stort pluss at det blomstrer på andre sida av jordkloden når det er vinter her. Det er jo kanskje minuset med å utforske områder som Alpene og Himalaya. De er man nødt til å utforske når det er full flor i egen hage, sier Normann.

Fra Sør-Amerika mener 67-åringen at det er mye som kan dras fram som fantastisk.

- Det er mange å velge i mellom fra kontinentet. Selv om noen er krevende å få til, er det også mange som går an å få til her i nord. Eksempler på arter er Calceolaria, Oxalis og Ourisia. Så er også rosettfiolene et spesielt syn. Men så spørs det om de er mulig å få til disse i våre himmelstrøk. For de lever i vulkansk jord, og skal ha det meget tørt og godt drenert, sier Normann.

Flere turer i vente

Ranuculus semiverticillatus (Cerro Cathedral, Argentina)

For Normann er planteverdenen noe som har vært en viktig del av livet i over 40 år. 

- For meg var det på lærerskolen at jeg virkelig skjønte at dette var noe som appellerte. Siden den gangen har mye dreid seg om flora, og spesielt fjellplanter. De er små og håndterlige,og har også en fantastisk blomstring. Small is beautiful, sier Normann.

- Har du nye planteturer til fjerne himmelstrøk oppført i kalenderen?

- Ja, faktisk. I 2017 er det planlagt en ny tur til Patagonia i de sørligste delene av Argentina. Den ser jeg for meg at jeg blir med på, sier Normann.

Fakta

Navn: Øystein Normann
Alder: 67
Favorittplante: Primula scandinavica eller Fjellnøkleblom.
Aktuell: Botaniker som liker godt å reise til fjerne himmelstrøk for å studere plantelivet.

Gerben har godt tak på plantene

PLANTESKOLE: Gerben Tjeerdsma er en plantekjenner med en bredt interessefelt for ulike planter. En mannsalder med planter som jobb og hobby har ført til at hollenderen har ervervet seg en stor kunnskapsbase. 

Den planteelskende hollender

Få sitter med så mye kunnskap om ulike planter som hollenderen Gerben Tjeerdsma.

Tulipa systola

Store deler av sitt 49-årige liv har nemlig dreid seg om planter for hollenderen som allerede i ungdomsårene startet på det som har vist seg å være livslang lidenskap for eksperten med stor E. 

- Det første møtet med organisert hagevirksomhet for min del var da jeg startet å jobbe i et gartneri som 13-åring. Gjennom jobben her lærte jeg meg grunnkunnskapen innenfor hagedrift. Og her besto mye av arbeidet av å rense ugress, erindrer Tjeerdsma om ungdomstida tilbake i hjemlandet. 

Men planteinteressen skulle etter hvert ta han til Norge. Her brukte Tjeerdsma 20 uker på å praktisere bondeyrket på Vestlandet.

- Det meste av ledig tid brukte jeg derimot i blomsterengene på Hardangervidda og i området rundt Agatunet. Da kategoriserte jeg engplanter på fritida, sier Tjeerdsma.

Ett år senere - da hollenderen var 21 år - gikk turen videre i Norge. Da satte han kursen for Fosen folkehøgskole sammen med en kompis.

- Jeg har alltid likt å bo i Skandinavia, og hadde nok allerede da begynt å få drømmer om en egen planteskole. Men da jeg ble forelsket i ei svensk jente på skolen ble det til slutt klart at framtida skulle fortsette over landegrensene, sier Tjeerdsma.

18 år i botanisk hage

Da han kom til Sverige i 1990 fikk hollenderen innpass i botanisk hage i Göteborg. Her startet han  å jobbe med den svenske hagemesteren Henrik Zetterlund. Fra starten av ble svensken en nær kollega og viktig pådriver for den da nyansatte hageentusiasten. 

Viola coronifera

- Han har jo hatt stor betydning for meg og mitt virke i den botaniske hagen. Han var sjef for den alpine avdelingen da jeg startet opp her. Derfor har han kommet med mye lærdom om hvordan man behandler alpine planter. Han oppmuntret meg til å skaffe meg stadig mer kunnskap gjennom å lese nye bøker og å holde foredrag, sier Tjeerdsma. 

Gjennom sine 18 år i den botaniske hagen jobbet hollenderen seg opp fra å være hagearbeider til å bli en av sjefene for den framstående botaniske hagen. 

- Det endte opp med at jeg hadde det praktiske ansvaret. Gjennom årene har det vært veldig mye læring å hente gjennom arbeidet i hagen. Man har også fått muligheten til å reise rundt omkring i verden for å studere ulike typer planter i deres naturlige flora. Det har blant annet ført meg på studiereiser til land som Tyrkia, Iran og Irak, sier Tjeerdsma, og tar en pause før han fortsetter fortellingen:

- Men det kom til et punkt hvor man hadde gjort det meste. Men i 2008 dukket det opp en ny mulighet. Jeg kom til et punkt hvor jeg tenkte at om jeg skulle gjøre noe nytt, så måtte det skje nå, sier han. 

Veien til planteskolen

Iris reticulata "Coffee Brown"

Da kom jobbtilbudet fra det Göteborg-lokaliserte vitensenteret Universeum. Jobbtilbudet de kom med representerte noe helt annet enn hva Tjeerdsma tidligere hadde jobbet med. 

- Det var en ny utfordring som representerte et nytt og spennende arbeidsområde for meg. Her har jeg ansvaret om alt fra tropiske planter fra ulike biotoper som strekker seg fra fjellstrøk helt ned til Östersjøens kyst, påpeker Tjeerdsma.

I 2010 fikk han også muligheten til å sette drømmen som han hadde båret på i hele sitt voksne liv. Da dukket muligheten opp for å realisere drømmen om å etablere sin egen planteskole. 

- Jeg fikk tilbud om å flytte inn i den gamle villaen på Råda Säteri i Mölnlycke. Her fikk jeg også min egen plass i parken hvor jeg kunne etablere min egen planteskole, forklarer Tjeerdsma om planteskolen Gerbianska Trädgården. Den ble innviet i 2012.

Og kartoteket som Tjeerdsma har over egne vekster er mildt sagt rikholdig.

- Jeg tror at vi til sjuende og sist har rundt 1.000 ulike plantearter og hybrider, sier hagemesteren i Sørvest-Sverige.

Lys framtid

For 49-åringen - som når jobber med egen planteskole, har en prosentstilling på Universeum og i tillegg anlegger hager som hagedesigner - kan nå se lyst på framtida. 

- Det ser lovende ut. Nå har jeg fått en heltidsansatt i hagen som gjør det mulig å faktisk kunne reise litt på hageturer samtidig som plantene hjemme blir vannet, humrer hollenderen.

- Hva er det som utgjør din drivkraft innenfor yrket?

- Jeg synes at det er fascinerende å kunne jobbe med et område hvor man må ta hensyn til naturens syklus. Et liv uten hage- og hagedrift er fullstendig utenkelig for meg.

Fakta

Navn: Gerben Tjeerdsma

Alder: 49

Favorittplante: Det varierer med årstidene, men akkurat nå er det Iris reticulata "Coffee Brown".

Aktuell: Er en av Skandinavia mest kunnskapsrike mennesker innenfor et bredt interessefelt for flora. Har realisert sin egen planteskole.

Jegeren fra Skogbygda

RASBED: Geir Moen har fått til mange spennende alpine planter på sin eiendom i Skogbygda. Her fra rasbedet, hvor planter gror i grus og sprengstein. Foto: Privat

 Plantejegeren

Når Geir Moen oppdager nye alpine sjeldenheter, reiser han om så verden rundt for å få tak i frø. Slikt blir det stor plantesamling av.

Geir Moen

Mannen som fant sin perle av et bosted i Skogbygda - nærmere bestemt i Nes i Akershus - har hatt fire mål med boltreplass til å anlegge sin hage. Det har blitt en hage som man sjelden har sett maken til innenfor landegrensene. Fjellplantene kryr det rett og slett av i en hage hvor en stor del av jorda er tilsatt grus og sand og 30 tonn med sprengstein..
- Jeg hadde vel ei opptelling en gang for en stund tilbake. Da kom jeg vel til et sted mellom 2.500 og 3.000 ulike arter av fjellplanter, sier 49-åringen om sin egen boltreplass.
Slikt blir det også stor interesse av.
- Jeg har jo også hatt besøk av utsendte fra botaniske hager som eksempelvis Göteborg og Oslo, sier 49-åringen som fikk sin første plante som 6-åring og brukte lønna fra sommerjobben til å gjøre gutterommet om til en eksotisk jungel i tenårene.

- Prosessen er drivkraften

Callianthemum kernerianum

Moen er utdannet som gartner og hagedesigner. Likevel sier han også på mange måter at det ikke nødvendigvis er den første- og innlysende årsaken som motiverer han til å stadig være på hugget etter nye tilskudd til staudesamlinga i Skogbygda.

- Jeg er ikke noen typisk hagemann. Da tror jeg heller at plantejeger er en bedre beskrivelse, sier Moen.

49-åringen er nemlig en hai etter nye utfordringer når det kommer til floraens verden. 

- Jeg finner til stadighet nye stauder å jakte på. Gjerne noe som andre sliter med å få til. Jo større utfordring, jo større er også lysten til å jakte ned frø av arten og få den til innenfor egne tomtegrenser, sier Moen. 

Med sin plantebase og kunnskap er han en del av et betydelig nettverk av plantesamlere som prøver seg på frø fra hele verden. 

- Det har på mange måter blitt lettere nå. Med internettet generelt, og sosiale medier spesielt, har det blitt relativt enkelt å spore opp frø fra hele verden. Det å få fram planter som de færreste ikke makter er en klar drivkraft, og bidrar også til mestringsfølelse. Prosessen fram til man ser planten i blomst er hva som trigger meg. Når jeg faktisk har sett planten i blomst en gang, kjenner jeg ofte på at jeg kan miste litt interessen. Da er det nye mulige trofeer som heller får min oppmerksomhet, sier Moen.

Billig å reise

Primula palmata

Og trofeer har det blitt nok av i samlingen til Moen. Planter som blir ansett som "umulige" eller en stor utfordring å få fram, har gjentatte ganger kommet opp med både blader og blomster i Skogbygda. 

- Jeg har fått til ørkenirisen Iris paradoxa, Androsace helvetica og Paraaqilegia anemonoides, for å nevne noen. Det er alltid en tilfredsstillelse. Det som ofte gjør susen er å studere plantene i sitt naturlige miljø for så å prøve å etter beste evne kopiere forholdene hjemme, sier Moen.

Og å ta turen rundt om i verden er heller ikke et så stort problem lenger. 

- Lavprisselskapenes inntog blant bredden av flyselskap har gjort det meget overkommelig å se blomster rundt om i verden. Sist vår var jeg eksempelvis i Karpatene. Det kom på 440 kroner tur-retur. Med disse billige flybillettene er det langt lettere å få inntrykket av hvordan disse vekstforholdene kan kopieres og omsettes til norske forhold.

Paraaquilegia microphylla

Sikleplante nummer en

Han legger heller ikke skjul på at det akkurat nå også finnes en plante som han gjerne vil ha tak i. 

- Nå er det Primula kingii det handler om. Den vokser naturlig på et begrenset område i Bhutan, et land som har ganske strenge regler for innreise. Selv har jeg kun sett denne arten i blomst ved ett tidligere tilfelle hos en felles venn i Skottland. Nå står denne på toppen av trofé-lista, sier Moen.









FAKTA
Navn: Geir Moen
Alder: 49
Favorittplante: Akkurat nå er det Primula kingii.
Aktuell: Fjellplante-entusiast som har ervervet en samling på mellom 2.500-3.000 ulike arter på tomta hjemme i Skogbygda.

Den ansvarshavende for en unik fjellhage

BESTYRER: Tommy Prestø har ansvaret for en unik fjellhage ved Kongsvold Fjeldstue på
Dovrefjell. Her finnes det 230 ulike karplanter i sitt naturlige habitat. Foto: privat

Botaniker i helt spesiell fjellhage

Kongsvoll fjellhage er blant Europas eneste fjellhager i sitt slag. Her styrer Tommy Prestø showet.

Parti fra Kongsvoll Fjellhage

Den NTNU-ansatte botanikeren er vant til at fjellhagen på Dovre har et godt tilsig av interesserte turister. I den botaniske hagen på fjellstua er det nemlig mange biler og turistbusser som stopper i løpet av den hektiske sommersesongen. 

- I 2014 snakker vi vel om at 12.000 mennesker var innom for å besøke fjellhagen. I en kort og intens sesong på tre måneder er det snakk om et anseelig antall mennesker, sier Prestø. 

Han er en av tre bestyrere som har hatt ansvaret for fjellhagen siden den ble re-etablert i 1992. Før den tid hadde hagen en beliggenhet ved jernbanestasjonen. Den ble etablert tilbake i 1924, og fulgte da prinsippet til en klassisk botanisk hage.
- Da besto hagen av ulike innsamlede planter som man hadde samlet inn lokalt. Og denne standardformen for botanisk hagedrift  var gjeldende helt fram til i 1992, forklarer Prestø.

Unikt konsept

Da hadde man kommet til et punkt hvor jernbaneverket hadde ansett hagen - som lå et steinkast fra jernbanesporet som  en sikkerhetsrisiko - Derfor ble hagen besluttet flyttet. Den nye hagen ble til ved Kongsvold Fjeldstue. Men på samme tid ble også en konseptendring gjort. Da ble plutselig hagen til et unikt stykke flora i nordeuropeisk sammenheng.

Viloa biflora

- Hagen er i praksis åtte og et halvt mål med Oppdals natur på Dovrefjell som vi startet å pleie. Men naturen her oppe er spesiell. Det samme gjelder for artsmangfoldet, sier Prestø.

Med et minimalt innslag av innsåing har nemlig botanikeren nok av navnelapper å skrive. 

- Det er til sammen 230 ulike karplantearter av såkalt stedegen flora som er samlet på dette begrensede området.  Tilbakemeldingene fra mange turister er at de er overrasket over at man kunne finne så mange ulike arter i hagen. Samtidig er de også tilfredse med å kunne knytte navn til de ulike plantene, sier Prestø.
En av grunnene til at fjellhagen utelukkende har lokale arter er at den ligger i et landskapsvernområde.
- Faren med å ta inn andre plantearter er at de kan spre seg inn i nasjonalparken. Det vil vi ikke risikere.

Viktig læring 

I tillegg til at turistene er i ekstase over variasjonen i den naturlige hagen, setter botanikeren fra Trondheim også fokus på en annen viktig del av hagens funksjon, nemlig opplysning og utdanning. 

Artemisia norvegica

- Før var det slik at unge og voksne kjente navnet på mange av de vanligste plantene våre. Det skjedde blant annet ved at de leverte inn herbarium på skolen, Men slik er det ikke lenger. Dette er fortsatt kunnskap som jeg mener er viktig å videreformidle. Fjellhagen er en viktig arena for læring om flora og fjellnatur. Og her har vi mange arter på et begrenset område. Samtidig får vi tilbakemeldinger fra folk  som er glade for å kunne knytte de ulike plantene til skilter med bilder. 

- Men frister det ikke å få spennende og eksotiske utenlandske stauder til å vokse under norske forhold?

- Nei. Jeg synes det er så mye spennende i vår egen flora at jeg ikke trenger de eksotiske plantene. For meg er det eksotisk å opplyse folk om planter som finnes i det norske fjell. Jeg møter eksempelvis på turister som aldri har sett molte. Jeg synes det er spennende å fortelle folk om de mange historiene rundt våre egne fjellplanter, og gi de besøkende knagger å henge informasjonen på, sier Prestø.

Utfordringer

Pulsatilla vernalis

Fjellhagen på Dovrefjell er ikke bare populær blant turister og andre som passerer hagen som ligger tett ved E6.

- Jeg er alene om det meste her i hagen. Det gjelder alt fra administrativt arbeid til vedlikehold av hagen. Men hvert år må det jo avvikles sommerferie. Da har jeg ressurser til å ansette en ferievikar. Da er søkelistene lange. Sist sommer hadde jeg 90 søkere på denne sommerjobben, sier Prestø.

- Hvordan ser du på fjellhagens framtid?

- Den er spennende, men absolutt utfordrende. Det som kanskje bekymrer aller mest er naturlandskapet er i stadig endring. For den botaniske fjellhagen betyr det at om man ikke bruker store ressurser på å rydde busker og kratt, vil hagen gro igjen. Derfor er det viktig å opprettholde bevilgningene og innsatsen dersom vi vil at hagen skal bestå  inn i framtida, sier Prestø.

FAKTA
Navn:  Tommy Prestø
Alder:  47.
Favorittplante: Norsk malurt (Artemisia norvegica) og norsk timian (Thymus praecox).
Aktuell: Bestyrer NTNU Vitenskapssenterets unike botaniske hage - Kongsvoll fjellhage på Dovre.

Selger sjeldenheter på løpende bånd

PLANTESKOLE: Larz Danielsson startet sin egen planteskole på hjemgården i
Hammerstrand i Jämtland. Årlig presenterer han en salgsliste full av sjeldne planter fra
hele verden. Foto:  privat

Pappas kaktus var starten på alt

Da Larz Danielssons far fikk en kaktus i 50-årsgave var det begynnelsen på en fascinasjon som skulle ende opp med å bli hans levebrød. 

Larz Danielsson

For denne spesielle kaktusen vekket virkelig interessen for plantelivet hos Danielsson. Men i første omgang var det snakk om planter som var nødt til å holde hus innendørs.

- Kaktusinteressen var på topp da jeg var 15-16 år. Da importerte jeg kaktuser fra England, og hadde vel på det meste et sted i mellom 300 og 400 kaktus-sorter, sier 48-åringen fra Hammarstrand i Jämtland, 35 mil fra Trondheim.

Da det var dags for videregående skole, valgte han å utdanne seg til gartner.

- Da begynte også interessen for andre planter å gjøre sitt inntog. Samtidig hadde man jo i utgangspunktet heller ikke tenkt til å jobbe med salg av planter. Jeg følte meg samtidig ganske alene om å ha denne interessen. Mest av alt fordi resten av miljøet besto av eldre mennesker, sier Danielsson om tilværelsen på slutten av 80-tallet. 

Fulltidsjobb

Cremanthodium rhodocephalum

Men da han etter fire år i Stockholm bestemte seg for å flytte hjem til gården på Hammarstrand, var det også med et ønske om å starte opp med å ale opp sin egen plantesamling. Men det skjedde ikke som en fulltids næringsvirksomhet. Derimot ble det en jobb som ble tatt hånd om i tillegg til sin vanlige jobb.
- Dette var en virkelig tøff oppgave for meg. Jeg hadde ett 25 kvadratmeter stort drivhus som jeg startet å dyrke fram nye planter i Men den ga også resultater. Etter noen år med iherdig arbeid hadde jeg opparbeidet meg en akseptabel plantesamling, sier Danielsson.
i 15 år hadde han sin hovedjobb i et forsikringsselskap. Men i 2007 fikk han muligheten til å gjøre drømmen om til virkelighet.
- Forsikringsselskapet skulle nedbemanne, og ga de ansatte ei årslønn i sluttpakke om de valgte å slutte frivillig. Da bestemte jeg meg for å takke ja til tilbudet for å satse for fullt på planteskolevirksomheten.
Overgangen til å ha hobbyen som arbeid mener Danielsson nødvendigvis ikke er en tilværelse for alle.
- Jeg har en kone som er sykepleier. Uten henne hadde det neppe gått å opprettholde denne tilværelsen. For dette er overhodet ikke noe som man blir rik av, sier 48-åringen som supplerer med å ta på seg gravejobber.

Lange lister

Hegemone lilacina

Samtidig har Danielssons planteskole utviklet seg til å bli en av de fremste i Norden, både på stauder og trær.

- Det er jo interessen for planter som ligger i bunnen og driver det hele. Dessuten har det blitt lettere å drive virksomheten etter at internett og sosiale medier kom inn i bildet. Gjennom nettet har man fått en rekke kontakter. Det å spore opp nye planer har også blitt ganske så enkelt når kontaktnettet har blitt så stort. Dessuten har også deling av informasjon om hva jeg holder på med gjennom sosiale medier bidratt til meget god markedsføring for min del, sier gartneren.

Han legger likevel ikke skjul på at arbeidsmengden med denne formen for jobb er stor. 

- En periode var jeg vel i ferd med å arbeide meg i hjel. Man kjenner også av og til på at man er nødt til å bruke tid på andre ting enn det man strengt tatt brenner for. Men i fjor fikk jeg midler fra arbeidsformidlingen til å ha en deltidsansatt i tillegg til meg selv. Det var skjønt, og gjorde situasjonen mer overkommelig for meg. 

Ser framover

Oxalis enneaphylla fra Patagonia

48-åringen ser for seg at dette er hva han skal holde på med resten av sitt yrkesaktive liv. 

- År for år har omsetningen vært økende. Samtidig er det en fantastisk glede å få fram planter som man kanskje ikke skulle tro var mulig å dyrke fram på våre breddegrader. Men sannheten er at forholdene faktisk er bedre for alpine planter her enn lenger sør i Europa hvor temperaturene er varmere, sier Danielsson.

- Hva tenker du om den generelle utviklingen for planteskoler som din egen?

- Litt bekymret er jeg. Det skyldes at kundegruppen man han holder en høy alder. Om ikke lang tid er store deler av denne gruppen borte. Da er man avhengig av at det skal komme nye hageinteresserte fra den yngre garde til, sier Danielsson.

FAKTA

Navn:  Larz Danielsson

Alder: 48

Favorittplante: Hegemone lilacina. En sjelden staude fra Altai som kommer opp tidlig på våren med fantastisk fargeprakt.

Aktuell: Begynte med to tomme hender, men har nå jobbet seg fram til å være innehaver av en av Nordens mest attraktive planteskoler.