Den ansvarshavende for en unik fjellhage

BESTYRER: Tommy Prestø har ansvaret for en unik fjellhage ved Kongsvold Fjeldstue på
Dovrefjell. Her finnes det 230 ulike karplanter i sitt naturlige habitat. Foto: privat

Botaniker i helt spesiell fjellhage

Kongsvoll fjellhage er blant Europas eneste fjellhager i sitt slag. Her styrer Tommy Prestø showet.

Parti fra Kongsvoll Fjellhage

Den NTNU-ansatte botanikeren er vant til at fjellhagen på Dovre har et godt tilsig av interesserte turister. I den botaniske hagen på fjellstua er det nemlig mange biler og turistbusser som stopper i løpet av den hektiske sommersesongen. 

- I 2014 snakker vi vel om at 12.000 mennesker var innom for å besøke fjellhagen. I en kort og intens sesong på tre måneder er det snakk om et anseelig antall mennesker, sier Prestø. 

Han er en av tre bestyrere som har hatt ansvaret for fjellhagen siden den ble re-etablert i 1992. Før den tid hadde hagen en beliggenhet ved jernbanestasjonen. Den ble etablert tilbake i 1924, og fulgte da prinsippet til en klassisk botanisk hage.
- Da besto hagen av ulike innsamlede planter som man hadde samlet inn lokalt. Og denne standardformen for botanisk hagedrift  var gjeldende helt fram til i 1992, forklarer Prestø.

Unikt konsept

Da hadde man kommet til et punkt hvor jernbaneverket hadde ansett hagen - som lå et steinkast fra jernbanesporet som  en sikkerhetsrisiko - Derfor ble hagen besluttet flyttet. Den nye hagen ble til ved Kongsvold Fjeldstue. Men på samme tid ble også en konseptendring gjort. Da ble plutselig hagen til et unikt stykke flora i nordeuropeisk sammenheng.

Viloa biflora

- Hagen er i praksis åtte og et halvt mål med Oppdals natur på Dovrefjell som vi startet å pleie. Men naturen her oppe er spesiell. Det samme gjelder for artsmangfoldet, sier Prestø.

Med et minimalt innslag av innsåing har nemlig botanikeren nok av navnelapper å skrive. 

- Det er til sammen 230 ulike karplantearter av såkalt stedegen flora som er samlet på dette begrensede området.  Tilbakemeldingene fra mange turister er at de er overrasket over at man kunne finne så mange ulike arter i hagen. Samtidig er de også tilfredse med å kunne knytte navn til de ulike plantene, sier Prestø.
En av grunnene til at fjellhagen utelukkende har lokale arter er at den ligger i et landskapsvernområde.
- Faren med å ta inn andre plantearter er at de kan spre seg inn i nasjonalparken. Det vil vi ikke risikere.

Viktig læring 

I tillegg til at turistene er i ekstase over variasjonen i den naturlige hagen, setter botanikeren fra Trondheim også fokus på en annen viktig del av hagens funksjon, nemlig opplysning og utdanning. 

Artemisia norvegica

- Før var det slik at unge og voksne kjente navnet på mange av de vanligste plantene våre. Det skjedde blant annet ved at de leverte inn herbarium på skolen, Men slik er det ikke lenger. Dette er fortsatt kunnskap som jeg mener er viktig å videreformidle. Fjellhagen er en viktig arena for læring om flora og fjellnatur. Og her har vi mange arter på et begrenset område. Samtidig får vi tilbakemeldinger fra folk  som er glade for å kunne knytte de ulike plantene til skilter med bilder. 

- Men frister det ikke å få spennende og eksotiske utenlandske stauder til å vokse under norske forhold?

- Nei. Jeg synes det er så mye spennende i vår egen flora at jeg ikke trenger de eksotiske plantene. For meg er det eksotisk å opplyse folk om planter som finnes i det norske fjell. Jeg møter eksempelvis på turister som aldri har sett molte. Jeg synes det er spennende å fortelle folk om de mange historiene rundt våre egne fjellplanter, og gi de besøkende knagger å henge informasjonen på, sier Prestø.

Utfordringer

Pulsatilla vernalis

Fjellhagen på Dovrefjell er ikke bare populær blant turister og andre som passerer hagen som ligger tett ved E6.

- Jeg er alene om det meste her i hagen. Det gjelder alt fra administrativt arbeid til vedlikehold av hagen. Men hvert år må det jo avvikles sommerferie. Da har jeg ressurser til å ansette en ferievikar. Da er søkelistene lange. Sist sommer hadde jeg 90 søkere på denne sommerjobben, sier Prestø.

- Hvordan ser du på fjellhagens framtid?

- Den er spennende, men absolutt utfordrende. Det som kanskje bekymrer aller mest er naturlandskapet er i stadig endring. For den botaniske fjellhagen betyr det at om man ikke bruker store ressurser på å rydde busker og kratt, vil hagen gro igjen. Derfor er det viktig å opprettholde bevilgningene og innsatsen dersom vi vil at hagen skal bestå  inn i framtida, sier Prestø.

FAKTA
Navn:  Tommy Prestø
Alder:  47.
Favorittplante: Norsk malurt (Artemisia norvegica) og norsk timian (Thymus praecox).
Aktuell: Bestyrer NTNU Vitenskapssenterets unike botaniske hage - Kongsvoll fjellhage på Dovre.

Selger sjeldenheter på løpende bånd

PLANTESKOLE: Larz Danielsson startet sin egen planteskole på hjemgården i
Hammerstrand i Jämtland. Årlig presenterer han en salgsliste full av sjeldne planter fra
hele verden. Foto:  privat

Pappas kaktus var starten på alt

Da Larz Danielssons far fikk en kaktus i 50-årsgave var det begynnelsen på en fascinasjon som skulle ende opp med å bli hans levebrød. 

Larz Danielsson

For denne spesielle kaktusen vekket virkelig interessen for plantelivet hos Danielsson. Men i første omgang var det snakk om planter som var nødt til å holde hus innendørs.

- Kaktusinteressen var på topp da jeg var 15-16 år. Da importerte jeg kaktuser fra England, og hadde vel på det meste et sted i mellom 300 og 400 kaktus-sorter, sier 48-åringen fra Hammarstrand i Jämtland, 35 mil fra Trondheim.

Da det var dags for videregående skole, valgte han å utdanne seg til gartner.

- Da begynte også interessen for andre planter å gjøre sitt inntog. Samtidig hadde man jo i utgangspunktet heller ikke tenkt til å jobbe med salg av planter. Jeg følte meg samtidig ganske alene om å ha denne interessen. Mest av alt fordi resten av miljøet besto av eldre mennesker, sier Danielsson om tilværelsen på slutten av 80-tallet. 

Fulltidsjobb

Cremanthodium rhodocephalum

Men da han etter fire år i Stockholm bestemte seg for å flytte hjem til gården på Hammarstrand, var det også med et ønske om å starte opp med å ale opp sin egen plantesamling. Men det skjedde ikke som en fulltids næringsvirksomhet. Derimot ble det en jobb som ble tatt hånd om i tillegg til sin vanlige jobb.
- Dette var en virkelig tøff oppgave for meg. Jeg hadde ett 25 kvadratmeter stort drivhus som jeg startet å dyrke fram nye planter i Men den ga også resultater. Etter noen år med iherdig arbeid hadde jeg opparbeidet meg en akseptabel plantesamling, sier Danielsson.
i 15 år hadde han sin hovedjobb i et forsikringsselskap. Men i 2007 fikk han muligheten til å gjøre drømmen om til virkelighet.
- Forsikringsselskapet skulle nedbemanne, og ga de ansatte ei årslønn i sluttpakke om de valgte å slutte frivillig. Da bestemte jeg meg for å takke ja til tilbudet for å satse for fullt på planteskolevirksomheten.
Overgangen til å ha hobbyen som arbeid mener Danielsson nødvendigvis ikke er en tilværelse for alle.
- Jeg har en kone som er sykepleier. Uten henne hadde det neppe gått å opprettholde denne tilværelsen. For dette er overhodet ikke noe som man blir rik av, sier 48-åringen som supplerer med å ta på seg gravejobber.

Lange lister

Hegemone lilacina

Samtidig har Danielssons planteskole utviklet seg til å bli en av de fremste i Norden, både på stauder og trær.

- Det er jo interessen for planter som ligger i bunnen og driver det hele. Dessuten har det blitt lettere å drive virksomheten etter at internett og sosiale medier kom inn i bildet. Gjennom nettet har man fått en rekke kontakter. Det å spore opp nye planer har også blitt ganske så enkelt når kontaktnettet har blitt så stort. Dessuten har også deling av informasjon om hva jeg holder på med gjennom sosiale medier bidratt til meget god markedsføring for min del, sier gartneren.

Han legger likevel ikke skjul på at arbeidsmengden med denne formen for jobb er stor. 

- En periode var jeg vel i ferd med å arbeide meg i hjel. Man kjenner også av og til på at man er nødt til å bruke tid på andre ting enn det man strengt tatt brenner for. Men i fjor fikk jeg midler fra arbeidsformidlingen til å ha en deltidsansatt i tillegg til meg selv. Det var skjønt, og gjorde situasjonen mer overkommelig for meg. 

Ser framover

Oxalis enneaphylla fra Patagonia

48-åringen ser for seg at dette er hva han skal holde på med resten av sitt yrkesaktive liv. 

- År for år har omsetningen vært økende. Samtidig er det en fantastisk glede å få fram planter som man kanskje ikke skulle tro var mulig å dyrke fram på våre breddegrader. Men sannheten er at forholdene faktisk er bedre for alpine planter her enn lenger sør i Europa hvor temperaturene er varmere, sier Danielsson.

- Hva tenker du om den generelle utviklingen for planteskoler som din egen?

- Litt bekymret er jeg. Det skyldes at kundegruppen man han holder en høy alder. Om ikke lang tid er store deler av denne gruppen borte. Da er man avhengig av at det skal komme nye hageinteresserte fra den yngre garde til, sier Danielsson.

FAKTA

Navn:  Larz Danielsson

Alder: 48

Favorittplante: Hegemone lilacina. En sjelden staude fra Altai som kommer opp tidlig på våren med fantastisk fargeprakt.

Aktuell: Begynte med to tomme hender, men har nå jobbet seg fram til å være innehaver av en av Nordens mest attraktive planteskoler.

TOPP 10 i egen hage - volume 2

UTENFOR: Denne sempervivum-hybriden havnet like utenfor Topp 10-lista i år.
Foto: Ivar Hjelvik

Topp 10 i egen hage for 2014

Jeg skal overhodet ikke syte over det fantastiske været vi opplevde i 2014. Men hva staudeblomstringen angikk var det viktig å ikke blunke på feil sted.

Mange stauder har den mentaliteten at de skal forte seg å gjennomføre blomstringen så snart snø og kulde slipper taket. Men da den nordnorske forsommeren - uvanlig nok - kom med rekordvarme og en langvarig godværsperiode, fungerte det som en turbo på blomstringen. For en god del tidlige arter var den nærmest over før den hadde begynt. Derfor ble faktisk ikke årets sesong så god i min hage til tross for upåklagelig sommervær. For mellomrommet mellom vår- og høstblomstrende stauder ble veldig langt.

Men likevel er det ikke noe som jeg skal vektlegge tungt i denne sammenhengen. For det har vært nok av hagegleder å oppleve til tross for gjennomgående godt og varmt vær. Og tradisjonen tro kar jeg blitt overrasket av flott blomstring fra en rekke nye stauder som jeg ikke har sett så mye til tidligere. Flere av disse har lurt seg inn på årets Topp 10-liste. For meg har det vært overraskende å se at planter, som tidligere ikke har vært i nærheten av å bli vurdert inne på ei slik liste nå har blitt inkludert.

Så skal det da også sies at planter som eksempelvis Oxalis enneaphylla og Fritillaria camschatscensis alltid vil kjempe i toppen av mine lister. Men i år har jeg rett og slett puffet dem ut for å få litt gjennomtrekk på lista.

Meconopsis quintuplinervia

10.  Meconopsis quintuplinervia

Dette er en plante som ikke bare er vakker selv. Meconopsis quintuplinervia - som har sin opprinnelse i det kinesiske høylandet - har også en rekke søstre som absolutt er verdt å anskaffe seg i sin hage. Denne planten skiller seg likevel litt ut i fra resten ved at den kun har en blomst per stengel. Den har også bøyd stengel med en hengende blomst. Denne valmuesøsteren ble en fin sak i hagen denne sommeren. Det som er ekstra flott med denne er at den er flink til å selvså seg. Har du fått en av denne valmuesøstera, til å trives i din hage, er også sjansen god for at du etter hvert kan fram flere.

9. Anemone trullifolia var. linearis

Anemone trullifolia var. linearis

Nok en kineser fra høylandet skal inn på årets liste. Det dreier seg om Anemone trullifolia var. linearis. Etter hvert er dette en staude som har blitt litt mer vanlig i norske hager etter at den ble oppdaget av en ekspedisjon tilbake i 1998. Den er ikke kravstor, og kommer med sine relativt store, gule blomster i juni. Selv om den liker god jord, kan også denne selvså seg og etter hvert forøke seg litt. Selv om den liker god og fuktig jord, er dette en tøffing som tåler ulike forhold om den må. Absolutt en plante å anbefale om man får tak i denne. Anslår blomsten til å være 15-20 centimeter i min hage. 

8. Campanula betulifolia

Campanula betulifolia

Dette må jeg si er en ganske pussig plante på mange måter. Det første poengteres i engelskmennenes kallenavn på denne planten. De kaller denne formen "birch-leaved Campanula" (klokker med bjørkeblader), Og det er faktisk akkurat slik bladverket ser ut. For det andre er denne arten også litt merkelig med at blomstene kommer opp litt under bladverket og strekker seg ofte ut på sidene. Denne saken her - som opprinnelig kommer fra Kaukasus - har aldri gjort noe stort inntrykk på meg. Men når kaskadene av klokker dukket opp på seinsommeren, klarte den av en eller annen grunn å gjøre et solid inntrykk på meg. En plante som etter hvert gror innunder huden din. Trives i mager jord, men finner seg strengt tatt til rette i mange typer jordsmonn. Min plante står i vanlig hagejord.

Lilium leichtinii

7. Lilium leichtinii

Jeg hadde lenge ønsket meg denne liljearten, og i år fikk jeg tak i den. Likevel ble overraskelsen stor da den viste seg fram på høstparten. At liljene skulle være godt over en meter høye var ikke jeg forberedt på. Heller ikke at disse plantene omtrent skulle fylle stengelen med 15-20 av disse sjokkgule liljene med rødbrune prikker. Denne japanske liljen fra Honshu-regionen var meget delaktig i å - sammen med andre liljer - virkelig redde høsten etter at mange andre stauder hadde blomstret seg ferdig lenge før kalenderen sa september. Jeg gleder meg stort til gjensynet med disse når de forhåpentlig er tilbake igjen om ni-ti måneder. 

6.  Penstemon fruticosus scouleri albus

Penstemon fruticosus scouleri albus

Penstemon-familien er en planteslekt utenom det vanlige. Ikke alle er like lett å få til i norsk klima, mens andre kan være veldig glad i å forøke seg over store områder. Det er for så vidt også tilfellet for Penstemon fruticosus scouleri albus også. Men min erfaring er at dette er den typen av Penstemon som har mest kvalitet per centimeter. For denne relativt lave arten fra planteslekten er feiende flott når den faktisk slår til i juni-juli. Når de busk-aktige grenene blir fylt av blomster på rekke og rad, er det lite som kan konkurrere med denne spesielle saken. 

5.  Calceolaria falclandica

Calceolaria falclandica

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er en stor tilhenger av de staudene som har opprinnelse i Sør-Amerika, men som altså likevel kan trives på 69 grader nord her i Medkila sør om Harstad. Slik som man tenker seg Sør-Amerika så skal det i min hjerne ikke være mulig å få til søramerikanske planter her. Men det gjør det i aller høyeste grad. Når situasjonen er slik at dette dreier seg om en egentlig ganske så merkelig sak, så er det jo også slik at man er ekstra på tuppa etter denne stauden. For Calceolaria falclandica - eller tøffelblomst - skiller seg ut  med sine ovale "baller" av noen blomster som strekker seg 5-10 centimeter over bakkenivå. Blant et tresifret antall stauder er denne noe av det morsomste som kommer igjen år etter år. 

4. Cypripedium corrugatum

Cypripedium corrugatum

Dette er egentlig en plante som jeg har det berømte elsk-hat-forholdet til i samlingen min av stauder. Cypripedium er nemlig noe av det mer kostbare man kan gjøre et forsøk på å oppdra innenfor egen hageflekk. Skal du prøve på en relativt gjennomsnittlig individ av arten så må man fort ut med 300 kroner pluss pluss for et individ. Så er det da også slik at man har kjøpt noen kostbare  individer fra utlandet med plantesertifikat som slett ikke har villet komme opp hos meg. Jeg var på randen til å gi opp da jeg prøvde meg på noen individer av Cypripedium corrugatum. For første gang fikk jeg da også se blomstene til de relativt småvokste orkideene. Fantastisk er et ikke dekkende ord for hvordan denne planten tar seg ut i blomstringsperioden. Og her skal det finnes mange varianter som er mer enn spektakulært. For dette er en plante som - når den endelig kommer fram - er verdt det aller meste.

3. Solanum etuberosum

Solanum etuberosum

Dette er nok en søramerikaner som har sneket seg inn på listene hos meg. Og kanskje en av de største overraskelsene på meg. For jeg må ærlig innrømme at jeg aldri i livet hadde trodd på at en plante som tilhører tomatplantefamilien skulle være i nærheten av å nærme seg denne lista. Men det var før jeg gikk til anskaffelse av denne saken. Solanum etuberosum har et spennende bladverk, men har likevel sin store styrke gjennom blomstringen. De blå blomstene med gult sentrum er noe av det mest spennende jeg har sett på lange tider. Da de blomstret hos meg på høstparten var den såpass spesiell at den trygt kan kalles årets nykommer i mine rekker.

2. Paris polyphylla

Paris polyphylla

De beste overraskelsene som man får er ofte de som man ikke forventer i det hele tatt. Som da det plutselig dukket opp en plante som egentlig bare ble med på kjøpet sammen med en langt større gjeng andre, men som plutselig ender med å stjele hele showet i hagen. En slik opplevelse fikk jeg til gangs da jeg gikk hen og anskaffet meg en plante av Paris polyphylla. Jeg hadde selvfølgelig ingen som helst forventninger til denne tibetaneren. Derfor var jeg ikke forberedt på hva denne saken skulle komme med. Inntrykket den ga meg var spektakulært så det holdt. 

1. Arisaema elephas

Arisaema elephas

I år har ikke årets favorittstaude vunnet denne uhøytidelige kåringen fordi den nødvendigvis er hagens peneste plante. For her handler det mer om å være den tøffeste planten i hagen. Dette dreier seg om Arisaema elephas. Fortsatt husket jeg godt at jeg kom over denne tibetanske høyfjellsplanten på en importliste fra en kinesisk planteskole. Jeg bestemte meg for å gå til innkjøp av fem stykker. Det har jeg aldri angret på senere. For når denne saken kommer fram i juni, står den fram som den mest majestetiske planten i hagen. Arisaema elephas representerer noe man slett ikke skulle tro at skulle trives i Norge. Men det gjør den i aller høyeste grad. Selv om den dukker opp 10-12 centimeter over bakken, har planten ingen problemer med å gjøre seg bemerket. Og den er fullstendig hardfør siden den vokser naturlig i 3500 meters høyde. Min store favoritt i 2014.

Totens romantiske prakthage

BLOMSTRENDE: Hjemme i hagen hos Helen Fredholm på Toten bugner det over av
 blomstring.  Hun  har en såkalt cottage garden i romantisk engelsk stil. Foto: privat

Totens bugnende hage

Ryktet sier at det bor ei dame på Toten som har en hage hvor det bugner over av blomstring sesongen i gjennom. I år har hun 1.300 vitner på det.

Helen Fredholm

Helen Fredholm har nemlig anlagt det som på engelsk jord best kan karakteriseres som det som i Storbritania beskrives som en "Cottage garden". Hennes to mål med tomt har etter hvert blitt fylt opp med en rekke ulike planter i leirjorda ved Mjøsas bredd.
- Dette er jo en type hage som har dette med frodigheten som et veldig viktig aspekt. Derfor er det da også slik at hagen ikke er dedikert til noen spesielle planter. Jeg er en allrounder som finner plass til veldig mange ulike plantegrupper. Her finner man alt fra de klassiske Austin-rosene til mange ulike storblomstrende stauder, sier 50-åringen.
Den store a-ha-opplevelsen på at det nettopp var en slik hage hun ønsket å bygge opp kom fra en englandstur tidlig på 90-tallet.
- Da var vi over i England på hagetur, og bodde da på et såkalt "Bed & Breakfast-sted". Her hadde eieren bygget opp en fantastisk cottage garden i 1700-tallsstil som var en regelrett åpenbaring. Hagen ga meg inspirasjon til å bygge opp egen hage hjemme på Toten, Her legger jeg til rette for at planter skal vokse naturlig. Det gjør det enda viktigere å planlegge hvilken plante som skal vokse hvor, beretter Fredholm.

Italiaklematis

Clematis viticella

Det er likevel en plantetype som den driftige kvinnen trekker fram som sin store favoritt blant sitt eget mangfold.

- Det er ingen tvil om at klematis har en spesiell plass i min hage. Og da spesielt Italiaklematis (Clematis viticella), sier Fredholm. 

Hun er velkjent med mange typer av den spesielle klatrende planten.

- Mange flere burde prøve ut denne typen klemtis. De skyter virkelig fart fra de starter veksten fra de er nedklipte tidlig på våren. Når de så blomstrer på sensommeren kan etablerte planter ha skutt i været med fire-fem meter. Den har med andre ord en imponerende voksekraft, sier Fredholm.

Italiaklematisen er likevel ikke den som kommer med de største blomstene. Men den blomstrer til gjengjeld veldig rikt. I tillegg er den også veldig grei å ha med og gjøre, og kommer i veldig mange ulike fargenyanser. Så har den da også vist seg å være hundre prosent hardfør, understreker Fredholm. 

Sin første italiaklematis kjøpte hun gjennom en norsk planteskole på 90-tallet. Senere fikk hun stipend til å gjennomføre en lovlig import av klatreplantene gjennom en  og pløyd ny mark i så måte.
- Jeg fikk importere et 50-talls ulike typer klematis fra en planteskole i Polen. Blant annet en rekke av de ulike hybridene av italiaklematis. Nå- nesten 20 år senere har de fleste fortsatt etablert seg i hagen, sier Fredholm.

Hagen som sommerjobb

Blomsterprakt på Toten.

For Toten-kvinnen har det vært viktig å ikke tukle for mye med naturens egen måte å prege hagen på. 

- Da blir det også en betydelig mindre jobb for å holde hagen i orden. For det folk kommer til er ikke noen striglet uteområde. Jeg lar eksempelvis stauder som akeleiefrøstjerne (Thalictrum) og revebjelle få fritt spillerom. Det som derimot er viktig for meg er å bruke den fargepaletten jeg ønsker. Farger som hvit, rosa, lilla og blå er gjengangere innenfor denne typen hage, sier Fredholm.

Sommerstid har 50-åringen valgt å åpne sin hageprakt for besøkende. 

- For meg gir inngangspenger og inntekter fra plantesalg muligheten til å skape et enda større mangfold i egen hage. Samtidig er stell av hage og klipping av plen blitt sommerjobben til min 19-årige sønn, sier Fredholm, som har kakket seg på lag med et lokalt bakeri for å gjøre opplevelsen i egen hage enda mer helstøpt.

Hun har også rukket å bli forfatter av to bøker i løpet av det siste tiåret. 

- I 2007 ga jeg ut "Hagevandring i en frodig norsk hage" på Damm forlag. I år kom "Cottage Garden på Toten". Her har halve opplaget på 2.000 bøker blitt solgt, sier hageentusiasten.

FAKTA

Navn: Helen Fredholm

Alder: 50.

Favorittplante: Clematis viticella.

Aktuell: Har opparbeidet en smått fantastisk hage i engelsk cottage garden-stil.

 

Tilhenger av stauder som trives i skyggen

EKSPERT: Danske Finn Carlsen (70) har tilegnet seg stor ekspertise gjennom fire tiår som
hobbygartner.  Han er spesielt tilhenger av såkalte woodlandplanter. Foto: privat

   Med hele verden som boltreplass

Når Finn Carlsen skal fylle opp det halvannet målet med ulike stauder, henter han inn de flotteste godbitene fra alle verdenshjørner.

Den danske woodland-entusiasten som bor i den lille byen Sørvad, har nemlig ingenting som hindrer han i å sende sine bestillingslister til gartnerier med sine ulike spesialiteter i hele verden. Det er forutsetninger som hans mange hagevenner i Norge misunner han. I Norge trenger planter fra utlandet kostbare sunnhetssertifikater for å forsere landegrensene. Overstiger handelen 200 kroner blir man også pålagt et solid tillegg i form av toll og moms. Slik er det ikke for den danske 70-årige hageeieren. Siden han bor i et liberalt land med åpne grenser, har også mange planter funnet veien til han gjennom årenes løp.
- Hagen min er så godt som full. Hver gang jeg skal fylle på med nye planter er det alltid en stor utfordring å finne rom til de nye. Ofte blir det sånn at en plante som har stått i hagen lenge er nødt til å vike til fordel for nykommeren, sier Carlsen.

Eksotisk

Carlsen har blitt en skikkelig veteran i hagesammenheng etter at han oppdaget interessen for hageplanter da han var rundt 30 år. 

HYBRIDER: Tre av Finn Carlsens
egne Trillium-hybrider

- Det har utgjort en stor forskjell etter at internettet gjorde seg gjeldende. Nå er det mye lettere å komme i kontakt med folk over hele verden. Nå bytter jeg planter med entusiaster fra England, Holland, Tyskland og Sverige - for å nevne noen. Det var langt vanskeligere å gjøre før, da vi måtte innom en hel papirmølle. Nå er det derimot uproblematisk, sier Carlsen.

Etter fire tiår som lidenskapelig hageinteressert har han også sørget for å gå i gjennom en rekke perioder hvor han har hatt forskjellige interesser i fokus. 

- Gjennom tida som entusiast har jeg dyrket veldig mye forskjellig. Spekteret er fylt med alt fra tropiske orkideer til liljer og andre stauder. Men de siste årene er det altså de såkalte woodland-plantene som har vært gjenstand for min største fascinasjon, sier Carlsen, før han utdyper sitt argument:

- Vanlige steinbedsplanter er raske med å blomstre, men også raske med å blomstre av. Woodland-planter - ofte oversatt med ordet skogbunnsplanter - tilfører hagen et eksotisk preg. De har ofte et bladverk som preges av store blader som tilfører planten en ekstra dimensjon utover selve blomstringen. Siden woodlandplantene også trives godt i halvskygge er det nesten sånn at en skyggefull hage skaper den største frodigheten, mener Carlsen.

Marisko og treblad

Han legger heller ikke i mellom at han gjerne tar imot utfordringer hva angår vekstdyrking. 

MARISKO: Cypripedium rebunense

- Sjeldne planter som ikke nødvendigvis er de enkleste å dyrke fram synes jeg kan være spennende å bryne seg på. Det finnes uansett mange nok som dyrker fram de mer alminnelige plantene. Mine to klare favoritter dreier seg om Cypripedium (marisko) og Trillium (treblad). Cypripedium er en orkidé som har et flott utseende. Men det kan samtidig være en utfordring å få dem til å trives. Samtidig blomstrer mange av dem et stykke ut på sommeren. Sånn sett er trilliumene av annerledes. Disse plantene trives i sur jord og blomstrer tidligere på våren. Også her har de sitt helt spesielle uttrykk, mener Carlsen. 

Hans favoritter innenfor de to plantefamiliene er også av det spesielle slaget. 

- Cypripedium rebunense er en marisko av det helt spesielle slaget. Det er en plante som er eksklusiv og som stammer fra en avgrenset region i Japan. Når det kommer til Trillium synes jeg nesten at de flotteste er hybridene som man selv klarer å krysse fram gjennom selektering. Da får man fram nye planter som har et helt eget fargespill, mener Carlsen.

I hagen hver dag

- Hva tror du gjør at man lar seg fascinere av planter og hagedrift?

- Det er alltid noe å beskjeftige seg med i hagen. Der går det ikke en dag  uten at jeg tar turen ut. Samtidig fører interessen til at man blir rik på opplevelser. Man får hagebesøk fra mange hold og besøker hager både i inn- og utland. Som pensjonist har dette vært en viktig del av tilværelsen både for meg og min kone. Hun er også hageinteressert og dessuten flinkere enn meg å luke bort ugress, humrer Carlsen.

FAKTA

Navn: Finn Carlsen

Alder: 70

Favorittplante: Cypripedium rebunense

Aktuell: En av flere dyktige danske woodlandeksperter med tilhold i Sørvad mellom Holstebro og Herning på Vest-Jylland.

Et kinderegg av en staude!

FRUKTFEST: Podophyllum hexandrum er en spektakulær plante som kommer med både blomst og frukt i løpet av året. Da frukten var moden tidlig i september kunne min sønn Ulrik høste og servere denne "godbiten". Foto: Ivar Hjelvik

- Skal det være en bit frukt fra vårt tibetanske fotblad?

Podophyllum hexandrum
(umoden frukt)

Vi voktet det som hauker. Men da hagens eneste frukt sto fram rødglinsende og fristende en tidlig septemberdag tok jeg og Ulrik affære. Nå var det tid for servering.

Min sønn på snart seks år hadde egentlig ikke vist den store interessen for alle disse rare plantene som
hans far - undertegnede - kom drassende med i tide og utide og satte ned på ulike mer eller mindre lure plasser rundt huset i Medkila. Men plutselig hadde han snudd litt på akkurat dette. Årsaken viste seg å være en plante som virkelig viste seg fram på helt forskjellig vis gjennom hele sesongen. 

Fotbladet fra Himalaya

RØD: Frukten til Podophyllum hexandrum
ser øyensynlig ut som en skikkelig godbit.

Det er nemlig en fascinerende plante som het heter Tibetansk fotblad (Podophyllum hexandrum). Den
har - som navnet sier - sitt naturlige tilholdssted i høyfjellet i Kina, Himalaya og finnes naturlig helt til det vestlige Afghanistan. På vårparten kommer den med et stort blad. For planteelskere som absolutt skal se nærmere på alle mulige planter kan man oppleve at dette bladet kan være fullt av sjatteringer og fargespill. Likevel kunne den nok likevel ha fått sin status som en helt vanlig bladplante. Men det etter min mening virkelig merkelige begynner å skje når denne stauden faktisk begynner å blomstre litt lenger ut på sommeren. Ikke nok med at den faktisk kommer med en slående flott blomst. Den kommer også "på toppen" av bladet. Derfor er skalaen for særpreg makset ut allerede på dette tidspunktet. Så kommer seinsommeren og tidlighøsten. Da kommer plutselig frukten til planten fram. Dette smale "eplet" dukker opp som en fascinerende grønn sak under bladet som stadig ble mer og mer rødt utover høsten. 

Magnet

Podophyllum hexandrum
(moden frukt)

Å følge utviklingen til planten ble et fast ritual på morgenen og ettermiddagen. Skoleveien ble
plutselig forandret til å gå i gjennom hagen hver eneste morgen. Vi hadde samtidig funnet ut at denne frukten også var spiselig. Da det en søndag i september var familiebesøk, var det også innhøstingstid. Og i et samfunn hvor det serveres eksotisk frukt over en lav sko, så måtte jo også vi kunne servere vårt nye fruktfunn til familien. Min bror, Åge og mine søstre, Åse og Linn fortjente jo virkelig å få en bit av denne eksotiske godbiten. Det var jo ikke hver dag at man faktisk fikk slike sjeldenheter høstet, oppskåret og dandert på en helt vanlig søndag ettermiddag.

Og reaksjonen lot ikke vente på seg...

En blandet fornøyelse

UGGEN: Tante Åse satte ikke voldsomt stor pris på smaksprøven.

For da mine tre søsken forsynte seg med hver sin bit av denne knallrøde godsaken, fikk de raskt fart
på seg. De sprang opp fra sittegruppen vår på jakt etter nærmeste vask.
- Ivar! Dette var da utrolig unødvendig, halvropte broren min, samtidig som han gjorde det klinkende klart at denne fruktbiten skulle opp og ikke ned.
Han fikk raskt følge av sine to søstre.
- Hva dette smakte? En slags smak av mugne krøkebær, mener gjengen.
Det var igjen en bit til meg også. Etter å ha smakt på eplet, synes jeg slett ikke det var så verst. Frukten smakte nemlig ganske så nøytralt og søtlig.
Uansett om du er frukt- eller blomsterelsker bør du spore opp en plante eller to av denne stauden. For denne stauden er etter min mening så spektakulær at det er et kjøp som du neppe vil angre på.

Oh Boy, for en hage!

FULL FLOR: Boy-Asle Markussen og hans samboer har skapt en fantastisk hage
på Solstranda utenfor Leknes.

 Hageprakt i Lofoten

Boy-Asle Markussen har skapt sin egen oase på seks nivåer over to-tre mål med opparbeidet hage på Solstranda i Lofoten.

Boy-Asle Markussen

Siden tidlig på 70-tallet har Markussen hatt interessen for planter. Da var det morens samling av stauder og løker som sørget for at interessen for hage oppstod.  Dette var med han når Markussen skulle skape sitt eget spesielle hagerom utenfor husdøra åtte kilometer sør for Leknes. Der slo han og hans samboer seg ned i 1994. Rett etter at huset ble satt opp startet han med å opparbeide en hage full av liv på det noe forblåste stedet som har nordavinden rett på.
- Vi var nødt til å bygge opp ulike nivåer i hagen for å ivareta høydeforskjellen. Samtidig var det også viktig for oss å bygge opp le. For vinden får virkelig godt tak her, spesielt fra nord. Derfor har det vært viktig å bygge opp le av rogn og bjørk på strategiske steder i hagen. Det har vært nødvendig for å legge til rette vekstforholdene for de ulike plantene.

Roser i fokus



I MIDNATTSOL: Et parti av hagen på Solstranda - åtte kilometer
utenfor Leknes - badet i midnattsol.

I gjennom snart 20 år har Markussens hage stadig utviklet seg til nye høyder. Nå er det til sammen seks ulike nivåer som preger hagen til Lofot-mannen. Han har sørget for at vekstvilkårene er så gode som de kan få blitt for sine planter i det milde klimaet ute ved kysten.

- For meg er det spesielt rosene som har fått en spesiell posisjon hos meg. På det aller meste har jeg hatt 120 ulike rosentrær fordelt på 30 ulike sorter. For meg står rosene for noe helt spesielt, mener Markussen.

Spesielt har de såkalte Austin-rosene dukket opp som hagens øyensteiner på Solstranda.



FAVORITT-ROSE: "Rhapsody In Blue" .

- De representerer en liten utfordring siden de ikke trives alt for godt med regn og mildvær når de står i knoppstadiet. Men av utseende er de fantastiske av utseende. Spesielt står "Rhapsody in Blue" fram som min favoritt.  Her er det rett og slett noe med fargekombinasjonen som etter min mening gjør den så fantastisk flott, mener Markussen.

Med milde vintrer har han gjennom sin utvikling av hagen fått fram mye spennende innenfor roseverdenen.

- Jeg har fått til roser som er beregnet for hardførhetssone tre ved å legge forholdene godt til rette.  Det er mye som må legges til rette for å få rosene til. De må stå i god jord, ha solid beskyttelse  mot vind og vær, samtidig som det også må følges opp med vanning, påpeker Markussen.

Han understreker også at det er enkelte aspekter som han har erfart at er viktig for å lykkes med å få til en rosehage med et betydelig antall roser.

- Min erfaring er at det er viktig å gå for planter som har dype røtter. Har de det er sjansen større for at de overlever tøffe vintrer med frossen bakke og lite snødekke.

Kvekk, kakkel og rop

PÅFUGL: Dette er Markussens påfugl, "Blåmann".

Det er ikke bare rosene som gjør hagen til Markussen spesiell. Han har  nemlig også klart å bevise at nordnorsk beliggenhet ikke nødvendigvis er til noe hinder for å krydre hagen med spennende dyreliv.

- Jeg har alltid hatt fugler i min nærhet siden foreldrene mine drev meg gårdsdrift. Der var høns og endre noen av dyrene på gården. Da jeg selv kjøpte hus ble fugler en selvfølge, sier Markussen.

I dag har han blant annet indiske løpeender og moskusender på de første to av hagens seks nivåer. Likevel er ikke rosinen i pølsa nevnt ennå.

- Jeg var på besøk hos min bror på Sørlandet. Der var vi på besøk hos noen som drev med påfugler i tilknytning til sin eiendom. Da var jeg bestemt på å prøve ut disse fuglene hjemme i Lofoten. Og det har bare gått godt det. Hjemme på Solstranda har påfuglene fått sitt eget bygg. Dette er fugler med fri vilje og en fantastisk fjærdrakt, sier Markussen.

Han legger ikke skjul på at fugleholdet tilfører noe helt spesielt i hageholdet.

- For meg er det medisin å holde på  med hage og fugler. Det følger med veldig mye energi ved å se og høre på fuglenes aktivitet i hagen, sier 49-åringen.

Fuglene er imidlertid ikke det eneste livet det yrer av noen kilometer utenfor Leknes.

- Jeg har også laget hagedammer med gullfisker som har levd her i mange år. De tas vanligvis inn på vinteren, med har også overvintret ute. De ser fortsatt ut til å trives her i Lofoten, sier Markussen.

Prosessen i fokus

ROSER: Rosene setter sitt spesielle preg på hagen utenfor Leknes.

Han understreker også at det ligger veldig mye hageglede på veien fra uferdig til ferdig hage.

- For meg kjenner jeg at prosessen fram til målet bidrar med mye mening. Det kan være veldig mye glede i å hente inn stein, flytte på jordmasser eller beplante et område. Når man har nådd målet og bedene ligger ferdige, er det ofte slik at min interesse for denne delen av hagen dabber av for en periode. Da forflytter jeg meg heller til et sted hvor det fortsatt gjenstår et solid arbeid før man har fått det som man vil ha det.
- Hvordan vil din hage se ut i framtida?
- Jeg og min samboer har tatt et valg og har nå bestemt oss for å redusere områder som krever mye arbeid og vedlikehold i hagen som vi har opparbeidet. Derfor ønsker vi å skape en stadig mer lettstelt hage, og gjør nå grep for å få dette til, sier Markussen.

FAKTA

Navn: Boy-Asle Markussen
Alder: 49.
Favorittplante: Austinrosa "Rhapsody in Blue" har en fantastisk fargekombinasjon til rose å være.
Aktuell: Har skapt en levende hage i Lofoten, åtte kilometer utenfor Leknes, som både inneholder en rekke rosesorter og flere ulike fuglesorter og gullfisker.