med det samme.
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!
Ikke stopp å lese denne bloggen fordi jeg har brukt et passe forslitt ordtak som inngang på dette blogginnlegget. Det skal nemlig også handle om et forslitt tema som de aller fleste hageblogger har vært innom denne sommeren.
Selvfølgelig har du gjettet riktig! Det handler naturlig nok om været, mangelen på vær eller uværet. Kjært barn har mange navn.
For det startet jo så uhorvelig bra. For regelen, nærmest uten unntak, er jo at en god mai gir en dårlig sommer.
Som småbarnsfar har jeg også skjønt at en gylden regel er gjeldende til enhver tid. Dukker det opp et tidsvindu - ja da må man gripe sjansen. Stupe ut i hagen, og utnytte hvert et nanosekund. For man vet aldri når tida er oppbrukt. Heller ikke når - og om - neste mulighet dukker opp. Carpe Diem, eller noe sånt.
Slik ble det da også gjennom hele mai. Hver kveld når småtrollene tok kvelden, var det å ikle seg hullete dongeri og en malingsflekket treningsjakke og brukte dagens siste timer til en eller annen form for hagearbeid.
Så kom sommeren. Sola glimret med sitt fravær. Juni var full av dårlig vær. Juli var en skandale med en eneste soldag. Først i midten av august kom et snev av varme til Harstad. Det dårlige været var ene og alene årsaken til at flere av våre dagsturer ikke ble noe av. Vi trengte ikke å reise bort for å fryse.
Jeg trakk på skuldrene av hele greia. Og så iførte jeg meg arbeidstøyet på ny og gikk ut i hagen. Dag ut og dag inn.
Når høsten kom, hageredskapene ble pakket behørig inn i redskapsskjulet, og hagemøblene låst inn i boden, så jeg plutselig at ting ikke hadde gått som planlagt. For første gang i livet lå jeg foran skjema på min arbeidsplan. Jeg trengte ikke å stresse med noen ting. Roen kunne faktisk senke seg i Marvehøggan 17.
Til dere som mener sommeren har vært så dårlig, så ber jeg dere se tilbake på den med nye briller.
Tross alt har det jo vært godt arbeidsvær.
Ivar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar