Botanisk magisk

STORSLAGENT: Det sitter langt inne for en harstadværing å innse at Tromsø har en arktisk botanisk hage som er unik i global sammenheng. Opplevelsen denne sommeren var storslagen. På skuldrene mine sitter min for dagen tålmodige sønn, Ulrik. Foto: privat

I botanisk ekstase

Det sitter langt inne for en harstadværing å åpenlyst og hemningsløst skryte over hva Tromsø har å by på. Men har man vært i byens botaniske hage, så har man jammen ikke noe valg.

Saxifraga longifolia

For det er jo mange som tidligere har framsnakket denne arktiske botaniske hagen i byen fire timer nord for oss i Harstad. Selv om man ved flere anledninger har vært i Nordens Paris, så har det altså aldri helt passet å dra innom denne turistattraksjonen som mange søker til for rekreasjon og botanisk interesse. De aller fleste hageentusiaster har trukket fram som en fantastisk opplevelse gjennom hele sesongen. Selv hadde jeg til gode å oppleve hagen annet enn gjennom internettet. Men jeg måtte likevel stille meg det store nøkkelspørsmålet.

Hadde tromsøværingene overvurdert sin egen turistattraksjon?

Sunn skepsis

Inula rhizopetala

Men i år skulle denne mye positivt omtalte arktiske botaniske hagen endelig tas nøyere i ettersyn.

Etter at noen kjøpesenter hadde blitt trålet i gjennom og noen timer hadde blitt slått i hjel hos byens sildespisende seler og steinbiter, så var det endelig på høy tid å rulle bortover til hagen som ligger i Breivika. Endelig var det tid for å bruke kvalitetstid i denne hagen som alle har snakket om. For oss som har et nært forhold til stauder, lå dette besøket an til å bli weekendturens høydepunkt på sensommeren. Men likevel hadde jeg på en måte litt vanskelig for å tro at opplevelsen faktisk skulle være så storslagen som alle liksom skulle ha det til. Folk rundt meg med bare en liten dråpe interesse for flora var jo helt overgitte over at dette stedet et par-tre solide steinkast utenfor bykjernen.Til og med det norske og det svenske kongeparet var fulle av beundring over hva man faktisk hadde klart å få til her. En god dose sunn skepsis lå likevel i bunnen av meg da vi forlot hotellet og satte kursen for hagen. Jeg hadde da sett en del hager før. Hvor enestående kunne nå egentlig denne botaniske hagen være?

Julaften

Utsnitt fra Tromsøs botaniske hage.

Minutter senere hadde vi satt bilen fra oss på parkeringsplassen utenfor byens vitensenter. En
overivrig student som flakket rundt i området selv om vi skrev 1. august og var langt unna semesterstart, pekte mot en sti som tok oss i gjennom en løvskog som tydeligvis skulle ta slutt en gang. For der skogens sluttet, skulle visst hagen begynne. Med eldstemann på ryggen og lillesøster trillende i barnevogn like bak, var jeg klar over at dette besøkets lengde fort kunne være avhengig av tålmodigheten til mine gjeldsarvinger. Men ikke før hadde jeg tenkt tanken var det plutselig slutt på skog. Plutselig var det åpen slette. Her var skogen erstattet av samlinger av et tusentalls stauder så langt øyet kunne rekke.

Potentilla clusiana

Var det virkelig sånn å forstå at en harstadværing måtte dra til Tromsø for å komme til himmelriket på jord?

Her dukket plantene opp på rekke og rad. Orkideer, utallige typer geranium og iris, rhododendron og potentilla. Og så mye, mye mer. For særinger som meg - som gjerne kunne gå så langt at man på kveldstid kunne hente fram ei bok for å studere bilder av stauder og å pugge deres latinske navn - var det utvilsomt julaften i august.

En planteverdenen i miniatyr 

Delphineum confusum

Jeg begynte å stresse. For dette måtte oppleves og det i fulle drag. Jeg rev til meg min kones speilreflekskamera og skjønte at det ikke fantes tid for spasering og studering med stoisk ro. Jeg begynte å løpe rundt som en gærning mellom bedene med planter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Himalaya. Samtidig raste latinske navn i gjennom hodet mitt. Foran meg bugnet det over av sensommer-stauder som blomstret i sin prakt. Noen dro jeg kjensel på. De fleste var likevel sjeldenheter som åpenbarte seg for første gang. De var fordelt i 20 bed, og var representert fra seks kontinenter. Her fant du det aller meste. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Valget falt på å småløpe fram og tilbake mellom staudebedene som en hodeløs høne. Kameraet knipset på høytrykk for å febrilsk avbilde mest mulig av herligheten. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha småløpt en 10.000-meter mellom bedene. For folk flest minnet jeg sikkert mest om en siklende rabies-hund uten spesielt god dressur.Men det ga jeg egentlig blanke blaffen i. For her hadde altså Tromsøs botaniske ildsjeler klart å samle stauder fra verdens tak og klart å få dem til å trives på 69,39 grader nord. Resultatet var en botanisk hage som er helt unik i verdenssammenheng.

Jeg hadde for lengst innsett at byrivaliserngen måtte stues bort i denne sammenhengen. Folk som jeg hadde snakket med hadde rett hele tida. Superlativene var treffende så det holdt. Og forhåndsskepsisen var totalt ubegrunnet. Timen som ble nedlagt i den botaniske hagen var i relativ ro og mak, og ble en fantastisk opplevelse. Og en ting er sikkert. Dette var livets første besøk i byens arktiske botaniske hage. Men det skal jammen ikke bli det siste.  

Mannen med de berømte loggene

ENTUSIAST: Ian Young har vært hageentusiast gjennom hele livet. Den kreative skotten ser på
 hageutvikling som en egen kunstform. For han har dette vært hans pasjon i flere tiår. Foto: privat

Han skriver loggene alle leser

I 2002 startet Ian Young med å skrive ukentlige logger om utviklingen i sin egen hage. 14 år senere leses hvert av hans innlegg av opptil 40.000 hageentusiaster fra hele verden. 

DRIVHUS: Det blomstrer godt fra litt mindre hardføre løker i
ett av Ian Youngs tre drivhus.

Som frivillig hos Scottish Rock Garden Club er hans bidrag blant annet å komme med spennende ukentlige oppdateringer om ulike typer planter og hva som skjer hjemme i hans hage i Aberdeen. Hans betraktninger og fokus på ulike planter i gjennom året har han kalt for "The Bulb Log". 

- At så mange mennesker leser det jeg skriver og etterlyser innlegg gjør meg mest av alt utrolig ydmyk. Selv om dagbok-posten har en overskrift som knyttes til løker og løkvekster, er det likevel ikke begrensende for hva som er tema for innleggene. Jeg har vært innom både busker og trær og også innlegg som ikke har en direkte link til hage som tema, sier Young.

Men det er ikke helt tilfeldig at hans logger får oppmerksomhet. 65-åringen har nemlig lang fartstid som hageentusiast. Det kjenner de fleste hagefrelste i Storbritannia meget godt til.
- I noen år har jeg fungert som hageekspert i et ekspertpanel på BBC Radio. Her ringer lytterne inn med sine spørsmål, før vi prøver å svare dem etter beste evne, sier Young.

Løkfantast

PALETT: Hageutvikling er en egen dynamisk  kunstform, synes skotten.

At hans ukentlige bidrag til de faste spaltene i Scottish Rock Garden Club er navngitt som det som fritt oversatt kalles løkloggen, er heller ingen tilfeldighet.
- Jeg har jo et veldig nært forhold til løkvekster, og synes at det er et uhyre spennende område innenfor planteverdenen. Løkene tar opp en betydelig del av plassen i våre tre drivhus. Her befinner mange av løkplantene som må ha litt hjelp for å vise seg fra sin aller beste side. Likevel er jeg aller størst tilhenger av løkene som klarer å tilpasse seg vårt klima, og kan stå ute over vinteren i Aberdeen. Det har blitt noen løker som har fått plass i hagen opp i gjennom årene, sier Young.
Blant dem som skotten synes er ekstra fascinerende å følge er plantene med løker som har fått sitt navn fordi de ligner på hundetenner.
- Erythronium er en plante som fascinerer meg ekstra. Jeg er i ferd med å ferdigstille en bok på området. Den skal gjøres tilgjengelig for leserne av planteklubben hvor jeg har jobbet som frivillig i flere tiår, sier Young.

- Kunstform

FRITILLARIA: I  Ian Youngs hage bugner det av ulike løkplanter.

65-åringen har hatt fascinasjonen for hage og hagedrift i flere tiår. Fra han fikk sin egen hage tilbake i 1972, har fokuset på hagedrift vært noe som må kalles en livsstil for skotten. 

- Utviklingen av en hage dreier seg jo om en kunstform i mine øyne. Jeg elsker også kunst og å lage malerier. Men på samme måte ser jeg på utviklingen av hage som et sted hvor man er kreativ og skapende. Og hos meg er det en livsstil som beveger seg over alle årets 12 måneder. Det hele dreier seg om kunst ved bruk av et annet medium, sier Young.

Han understreker også at den perfekte formen for å få fram nye planter.

- Skal man få fram sjeldenheter er ofte den eneste måten å gjøre dette på gjennom frøformering.  Det gir deg også muligheter til å endre klimaet som en plante vanligvis lever under, sier entusiasten.

I hele Storbritannia er miljøet blant de interesserte stort. Det setter Young stor pris på. 

- Likevel er jeg av den oppfatningen at hortikulturen ikke er nok anerkjent. I tillegg er også medlemstallene i de mange ulike blomsterklubbene synkende, mener 65-åringen.

- Hvor lenge har du planer om å glede hagefolket med dine ukentlige løklogger?

- Det vet jeg ikke. Jeg sier til meg selv at jeg tar ett år av gangen. Så får vi se, sier Young.

FAKTA

Navn: Ian Young
Alder: 65.
Favorittplante: Det er mange, men Erythronium sibiricum er en av dem.
Aktuell: Skriver ukentlige logger for Scottish Rock Garden Club som leses av titusener verden rundt.

Står for japanske tradisjoner

FAMILIEBEDRIFT: Hele familien støtter opp om familiebedriften hos det japanske staudegartneriet Yuzawa Engei. Fra venstre: Sachiyo Yuzawa, Kiyoko Yuzawa, Satoru Yuzawa, Hiroshi Yuzawa, Yoshie Yuzawa, og Masaru Yuzawa med familiehunden Tenor. Foto: privat

Fortsetter å utvikle familiestoltheten

Sachiyo Yuzawa er med på å videreføre et familieimperium som sender sine spesielle japanske stauder rundt til kunder over hele verden. 

36-åringen fra Sapporo utenfor Japan har valgt å støtte opp om familiebedriften som ble startet opp av faren Saturo Yuzawa tilbake i 1983. Da var det kun han og moren Kiyoko som løste de daglige oppgavene som fulgte med gartneridriften i Sapporo.
- Det var på mange måter helt naturlig å bidra til kontinuiteten i familiebedriften. Da pappa startet opp gartneriet var dette kun en arbeidsplass for to personer. Nå - 33 år senere - har driften blitt utvidet til å omfatte seks ansatte. Og alle er tilknyttet min familie i form av mine to eldre brødre, min svigerinne og meg, forklarer Sachiyo.

Frøsamler

STAUDER: Det lille staudegartneriet har utviklet seg fra to ansatte i
1983 til seks ansatte i 2016.

Hun har det travelt i jobben på denne tida av året. Nå er det de utenlandske ordrene som årlig strømmer inn til staudegartneriet i den nordjapanske byen på Hokkaido, For mange er byen best kjent  for vinter-OL i 1972 og sin status som vintersportsted. Men byen har mer å by på.

- Dette er tida av året hvor vi ekspederer ordrene som kommer inn fra alle kanter av verden. Det dreier seg om en ganske så stor bunke med ordrer. I år snakker vi i praksis om 225 ordrer fordelt på staudeentusiaster fra 25 land, forklarer 36-åringen.

Men dette er ikke den eneste tida på året hvor det skjer ting i gartneriet for 36-åringen. 

- Jeg har også ansvaret for innsamlingen av alle sorter frø i gartneriet. Det er noe som skjer i gartneriet fra juni til september. Det er en krevende jobb hvor mange typer frø skal høstes i løpet av disse månedene. Tidsmessig bruker jeg et sted i mellom en og tre timer på dette arbeidet i perioden hvor det står på som mest, sier Yuzawa.

Og ifølge Sachiyo er plantekunnskapen i gartneriet noe som blir videreført gjennom generasjoner.
- Min far, Saturu har all kunnskapen når det kommer til å dyrke fram plantene. Likevel er han god til å dele av sin kunnskap hva planter angår. Han er også nøye på at vi ikke skal bite over for mye. Samtidig er det slik at vi ikke prøver oss på for mye. Våre planter trives i vårt lokale miljø, sier Sachiyo om gartneriet som har tre store drivhus fulle av ulike typer stauder. 

- Drømmejobben

JOBB: I vintermånedene er det høysesong for utsending av
stauder til utenlandske kunder.

36-åringens andre viktige ansvarsområde er å fotografere plantene til bruk for å markedsføre det lille gartneriets produkter. Det er nødvendigvis ikke like lett som det høres ut som.

- Det handler om å treffe på plantene på det tidspunktet hvor de viser seg fra sin flotteste side kan absolutt være en utfordring. Dette krever oppmerksomhet gjennom hele sommersesongen, sier Sachiyo.

Selv har datteren i huset funnet seg godt til rette i familiebedriften.

- Det å jobbe i gartneriet er på en måte en drømmejobb. Selv om vi nå har en veldig travel periode av året, føles det bra å ta del i utviklingen av familiebedriften. Vi håper jo også på å nå ut til enda flere kunder i framtida.

Fakta

Navn: Sachiyo Yuzawa

Alder: 36

Favorittplante: Det jeg liker aller best er villblomster med hjemsted i Japan.

Aktuell: Har drømmejobben som en viktig del av familiegartneriet Yuzawa Engei i Sapporo.

Med Rhododendron i søkelyset

RHODODENDRON: Thor Walnum har klart å bevise at man fint kan
dyrke Rhododendron i Nord-Norge. Hans hage inneholder rundt 20 ulike sorter av treet.

Thor tok Rhododendron-utfordringen

Først opparbeidet han seg en prakthage oppfylt av et hundretalls roser. Så skiftet hagemannen Thor Walnum fokus og ble en mann for sine Rhododendron-er.

TO: Rhododendron-hybriden "Cunningham White" i forgrunnen.
Rhododendron cantabience grandiflorum bak.

Walnum, som i 30 år har hatt en helt spesiell hage lokalisert i Varmedalsvika på Grytøy, har siden slutten av 90-tallet huset mange ulike varianter av disse spesielle plantene som kjennetegnes med vintergrønne blader og sin rike blomstring.
- Det var en god prat med hagebok-forfatteren Knut Langeland som førte til at mitt fokus ble dreid mot dette relativt nye bekjentskapet for meg. Før hadde jeg roser innenfor alle typer og varianter. Samlingen var stor innenfor både stilk-, klase-, busk- og klatreroser. Men det begynte å koste mer enn det smakte. For etter hvert ble jeg plaget av sykdommer på mine roser. Etter hvert kom også skadedyr som rosesikader og tok for seg i hagen. Derfor var jeg etter hvert moden for å skifte litt fokus i hagen, sier Walnum.

Utenlandsk inspirasjon

SPESIELL: Rhododendron cantabience grandiflorum

På et tidlig tidspunkt i livet bodde Walnum i utlandet. På kontinentet var det mange parker og hager som inspirerte han da Grytøy-mannen i 1986 bestemte seg for å vende nesen hjemover etter fem år som lærer på Åndalsnes.
- Tilbake på 70-tallet hadde jeg tilholdssted i Hamburg. Her var det lett å bli inspirert. Byen hadde en rekke parker. Det var også et område som danskene var flinke på. Også hva Rhododendron angikk fantes det en rekke prakthager i området med Westerstede i Oldenburg i spissen, sier 67-åringen som nå er pensjonist etter mange år som lærer.

Det begynte som tidligere fortalt med roser for Walnum. Det var også det som preget den halvannet mål store hagen i et drøyt tiår. Så kom Langeland med det forløsende forslaget om å prøve ut Rhododendron.

- Jeg har jo alltid vært glad i å tøye grensene for hva som er mulig innenfor planteverdenen. Da Langeland foreslo Rhododendron-er skjønte jeg at dette var en ny utfordring. For tidligere hadde planteeksperter hevdet at dette treet ikke var hardført nok til å klare seg i Nord-Norge, sier Walnum.

Spesielle forhold

Men det lot ikke Walnum seg stoppe av. Han gikk løs på oppgaven med å introdusere ulike typer Rhododendrn med stor iver.

FLOR: Rhododendron-flor fra mange ulike sorter.

- Jeg har nok et godt mikroklima for å dyrke denne formen for planter. De trives veldig godt i kystklimaet og vil gjerne ha en jord med solid innhold av torv,og som samtidig drenerer godt og har innhold av sandjord. Så skal aldri denne planten tørke ut. Når det kommer til Rhododendron er klimaet i Nord-Norge mer velegnet enn hva som eksempelvis gjelder for indre østlandsområder, forklarer Walnum.
Han startet med å prøve ut de to hybridene "Scarlett Wonder" og "Cunningham White". Da det ble en suksess. Derfra fortsatte Walnum å utvide sine horisonter.
- Jeg har et godt samarbeid med planteskole-eier Kjell Dragland. Herfra har jeg med jevne mellomrom fått tak i nye Rhododendron-varianter. Nå har jeg vel rundt 20 ulike i tallet. De klarer å og med fylle en stor del av hagesesongen med blomstring. Samtidig er de også veldig forskjellig i sitt uttrykk. Noen er lave og krypende. Andre blir fort to til tre meter høye. Men ofte er rhododendron en ruvende plante i omkrets. De tar etter hvert god plass, sier Walnum.

Stadig nye prosjekter

VAKKER: Rhododendron-hybriden "Roseum"

Selv om han etter hvert har inntatt pensjonisttilværelsen, betyr ikke det at det mangler på hageprosjekter for 67-åringen.

- Selv om det er hvitt på taket, er det fortsatt fyr i peisen, humrer Walnum før har utdyper:

- Det er alltid godt å ha noe å jobbe med. Og en hage blir som kjent aldri helt ferdig. Men med relativt store planter i hagen begynner plassen å bli en begrensning. Derfor er et nytt prosjekt å plante rhododendroner i potter som oppbevares innendørs eller under snø i vinter.

- Hvordan ser framtida ut for hagen din?

- Jeg har mange prosjekter og ønsker å finne ut hva som går an her nord. Når man blir eldre så begynner kroppen å begrense hva som kan gjøres. Samtidig oppveies det av at man aldri har hatt bedre tid enn når man er pensjonist. Så vi får se. Men så lenge jeg klarer å ta meg av hagen, er ambisjonen å holde på.

Fakta: 

Navn: Thor Walnum

Alder: 67

Favorittplante: Det går på ulike rhododendroner og nåletrær.

Aktuell: Har en av Nord-Norges største rhododendron-hager.

Årets liste - Deluxe edition - Volume 3

NESTEN: Ranuculus alpestris flore pleno gjorde et fantastisk inntrykk da den
blomstret i sommer. Den fylte saken fra Japan plasserte seg like utenfor Topp 10-lista
 som nummer 11. Foto: Ivar Hjelvik

Årets Topp 10-liste fra egen hage

Hageåret i 2015 ble av det oppløftende slaget. En relativt kald forsommer sørget for at vårens stauder holdt det gående lenge, mens sensommerens solbad ga sesongen den flotte avslutningen som den fortjente.

Det er i hvert fall slik jeg husker årets hagesesong når vi snart skriver jul. Is og snøen har forlengst lagt seg som et teppe over det som om et halvår forhåpentlig skal bugne litt av spennende blomster igjen. Men mens man nå sitter her, halvveis i julemodus, og har fått sesongen godt på avstand, merker jeg at det er på høy tid å igjen kikke tilbake på hva som faktisk gjorde de sterkeste inntrykkene i sesongen som gikk. Her er mine ti - eller i praksis 11 - favoritter fra årets hagesesong.

10. Lilium canadense

Lilium canadense

Da jeg gikk i gjennom årets bildematerial som man har opparbeidet i 2015, var det ingen tvil om at det var knallhardt om beinet for å smyge seg inn blant de ti beste. Men hva denne planten angår var det utvilsomt en etterlengtet sak som viste seg fra sin beste side i august. For denne planten ble faktisk kjøpt inn med håp om blomstring i 2014. Det så også veldig lovende ut der de strakk på seg og kom med knopper. Men det var selvfølgelig da at min svigermor bestemte seg for å være behjelpelig i hagen. Hun fant fram plenklipperen og startet å klippe den knøttlille gressflekken som jeg har i min hage. Men plutselig var ikke orienteringssansen den beste. Hun snublet i steinbedet mitt og lå plutselig og rullet over liljene mine. Jeg fikk ikke en gang den magre trøsten av å se henne falle. Derfor var gleden ekstra stor for å se de flotte liljene som har sin opprinnelse i Canada da de endelig dukket opp i år. En flott lilje som jeg gjerne ser igjen. Og blir jeg millionær, skal de også få selskap av sin meget sjeldne røde bror.

9. Sanguinaria canadensis

Sanguinaria canadensis

Når vi først er inne på flotte saker som har sin opprinnelse fra Canada, så kan man jo like godt bare dure på med stauder som man finner om man går samme leia. Denne gangen er det Sanguinaria canadense som jeg ønsker å trekke fram fra glemselen. Tidligere har jeg dratt fram hybriden "Multiplex", som av mange regnes som den mest perfekte blomsten i planteriket. Likevel er det ingen grunn til å ta en posisjon i skyggen av sin hybridiserte venn. Personlig har jeg ofte vel så mye sansen for enkle blomster som fylte. Og når blodurten henter fart fra undergrunnen tidlig på vårparten, er det etter min mening ganske så lite som kan måle seg med denne. Derfor er det jo også veldig synd at planten har en ganske så kort blomstringstid.

8. Penstemon fruticosus

Penstemon fruticosus

Penstemon er en gigantisk planteslekt hvor det finnes utrolig mange varianter som trives under veldig mange ulike forhold. Et fellestrekk for de fleste er at de er ganske gode til å spre seg, og tar opp godt med plass hos de hageeierne som virkelig tør å slippe plantene fri i hagesammenheng. For meg er en av de aller flotteste i slekta Penstemon fruticosus. Og det er egentlig ganske rart. Jeg bruker å iaktta denne grenete stauden når den ligger der med sine nakne og pistrete pinner i bedet i mai. Da ser jeg ofte mot spaden og lurer på hva det egentlig er jeg har tenkt på. Det forandrer seg imidlertid fort. I løpet av sommeren skjer det mye. To måneder senere er det ikke mye som minner om situasjonen i mai. Da er denne planten et forvandlingsnummer. Da eksploderer den i kaskader av himmelblå blomster i klaser, og har tatt steget opp som ett av hagens desiderte midtpunkt.  Planten har sin opprinnelse fra Nord-Amerika, og kan være lur å begrense litt. På norsk hører planteslekta hjemme i kjempefamilien, og har mye spennende å by på om man graver litt i denne plantefamilien.

7. Anemonella thalictroides "Green Hurricane"

Anemonella thalictroides "Green Hurricane"

Jeg har aldri vært spesielt redd for å innrømme at det som ser sært og merkverdig ut i planteriket ofte blir en plante som står høyt i kurs hos meg. Slik har det også etter hvert blitt med en rekke planter som hører hjemme i min hage. En av plantene som absolutt faller inn i en slik kategori er Anemonella thalicroides-hybriden "Green Hurricane". Dette er en planteslekt som har blitt høyt oppskattet av det japanske folk i mange, mange år. Og dette er utvilsomt en flott plante. Som man kan se av bildet så er "Green Hurricane" blant de få plantene som har delvis grønne blomster. Og ikke nok med det. Den skiller seg også veldig fra blomstene til mange av sine artsfrender med sin meget særegne blomster. Når den i tillegg er en av de staudene som holder det gående i et veldig langt tidsrom, så er jeg absolutt en meget fornøyd mann når denne dukker opp i hagen i juni.

6. Saxifraga dinnikii

Saxifraga dinnikii

Dette representerer en relativt sjelden og fin liten sak i blomsterbedet. Siden den i utgangspunktet ikke er blant de aller billigste artene i innkjøp, hadde jeg visse forventninger til denne saxifraga-en da den gikk i jorda i 2014. Men da jeg stort sett gikk og trippet i påvente av at snøen skulle forsvinne helt og fullt, fikk jeg plutselig øye på denne knøttlille saken som plutselig hadde løftet seg et par-tre centimeter over bakkenivå. Da jeg så den tette tuen med de flotte rosa blomstene, skjønte jeg at det dreide seg om en spennende sak litt utenom det vanlige. Nå ser jeg fram til at årets tidligste plante i hagen danner en enda større tue enn den gjorde denne våren. Kan absolutt anbefales.

5. Calceolaria hirsutus

Calceolaria hirsutus

Før årets sesong i hagen syntes jeg at Calceolaria-slekten fra Sør-Amerika var spennende. Disse helt
særegne - ofte gule - tøffelblomstene hadde det nødvendige særpreget som gjør dem til spesielle for meg. Likevel var det bare de lave og kompakte Calceolaria falclandica som hadde funnet veien inn i min hage før årets sesong. Men det var før frøene fra denne nykommeren i slekten begynte å bevege på seg. Og for en voksekraft. Den skjøt fart i drivhuset, og kunne plantes ut i rekordfart. Ikke nok med det. På sensommeren eksploderte planten i et fyrverkeri av gule "tøfler". Blomsten ble utvilsomt høstens store stjerne i min hage. For min del knyttes det en viss spenning til om denne blomsten kommer tilbake i hagen neste sesong. For alle Calceolaria-artene er dessverre ikke like hardføre. Uansett ble dette et bekjentskap som virkelig sjokkerte meg i positiv forstand denne sesongen.

4. Gentiana oschtenica

Gentiana oschtenica

Det er etter min mening et fåtall planteslekter som er så iøynefallende og lekre som Gentiana. Selv om de varierer i størrelse er de generelt utrolig flotte i sin blomstring og presentasjon. Og spør du meg, så er det altså slik at de flotteste viser seg fram tidlig på sommeren - selv om konkurransen er knallhard. Den såkalte verna-gruppen har en rekke lave og spennende arter som etter hvert danner større tuer av flotte blå blomster på fem centimeters høyde. Unntaket her er Gentiana oschtenica. Det er den eneste arten i denne gruppen som presenterer seg selv med gule blomster. Det gjør den alene til et spesielt syn når den dukker opp tidlig i juni. Anbefales hardt og lenge.

3. Lewisiopsis tweedyii

Hittil har man nevnt en hel haug med planteslekter som er helt enestående. Og bedre skal det ikke bli. For når Lewisia-slekten introduseres, står ikke den noe tilbake for det som ellers kan framvises i staudeverdenen. Og Lewisiopsis tweedyii (tidligere Lewisia tweedyii) er kongen på haugen i denne sammenhengen. Jeg har selvfølgelig gått litt over styr og har arrangert et helt eget steinbed kun forbeholdt Lewisia tweedyii. Når den blomstrer litt utpå sommeren er det bare en helt fantastisk opplevelse å komme vandrende nedover til bedet. Her bugner det rett og slett av et blomsterhav av store Lewisia-blomster. Det er en opplevelse for en staudenerd som går det aller meste en høy gang.

2. Saxifraga grisebachii

Saxifraga grisebachii

Foran årets sesong var det egentlig relativt mange nykommere i egen staudehage. En av dem var den relativt lille, men meget spennende Saxifraga grisebachii. Men den viste tidlig at det ikke var noe bomskudd å sikre seg denne godbiten. For det gikk ikke lange tida før de røde "stilkene" begynte å skyte i været. Gjennom sommeren kom denne saxifragaens stilker stadig til nye høyder. Den i utgangspunktet uanselige planten ble steinbedets konge på måten som den vokste på. Et skikkelig blikkfang som jeg gleder meg til å se igjen til våren.

1. Lilium dahuricum dwarf form

Lilium dahuricum dwarf form

Da er vi kommet fram til årets konge i bedet. Etter å ha kikket gjennom bildene og gjort meg opp en mening om hva som fortjener å framheves mest av samtlige som årets høydepunkt, så lander jeg altså på en knøttliten lilje. Ikke nok med at det er en såkalt dvergform, men den rager ikke mer enn fem centimeter over bakken. Men på noen sylkorte liljestilker kom det altså ut noen blomster som slo meg helt i bakken. Det er helt uforståelig at noe så lite kan komme med gigantiske blomster. Når man i tillegg ikke hadde all verdens forventninger til planter, blir man jo ekstra overrasket over at disse liljene ble hagens store midtpunkt da de dukket opp i slutten av juli. De representerer også årets høydepunkt for meg i min hage dette året. Det til tross for at oransje heller ikke er noen stor favorittfarge hos meg. Kjøp denne japanske sjeldenheten, så blir du både lamslått og fornøyd.

Hagemannen ved Rocky Mountains fot

PLANTEINTERESSERT: Cohan Fulford har opparbeidet et betydelig antall stauder på sin eiendom i Condor i Vestre Canada. Foto: privat

Mann for sine stauder

Cohan Fulford har funnet sitt staude-Mekka ved foten av Rocky Mountains i vestre del av Canada.

Cornus canadensis

51-åringen har funnet sitt sted å boltre seg på i hjemmet sitt nær Condor i Ontario i Canadas vestre del. Det er her - ved den nordligste delen av Rocky Mountains - at Fulford har funnet sitt sted å utforske sin store lidenskap og fritidsinteresse. 

- Det er flott å endelig ha denne muligheten til å dyrke sine egne planter. Det har ikke vært noen selvfølge for meg i en betydelig periode av livet, sier Fulford.

I 25 år har nemlig planteentusiastens hjem vært i flere av de canadiske storbyene. 

- Her har det ikke vært mulig for meg å drive med hagedrift utendørs. Da har det heller blitt til at man har sverget til en rekke planter i potter innendørs. Og selv om situasjonen stiller seg annerledes for meg nå, er det slik at pottene fortsatt er med meg. For sommeren her føles litt i korteste laget. Derfor så må man jo også ha alternativer innendørs. Og jeg kan rett og slett ikke være uten planter halve året, sier hage-entusiasten. 

Mye som er hardført

Erigeron philadelphus

Om man beveger seg over grensen til USA langs den velkjente fjellkjeden, har man plutselig mange ulike alpine planter som kan være en solid utfordring å få fram for det norske folk. På canadisk side er det derimot en rekke spennende stauder som ofte er langt lettere å hanskes med enn sine amerikanske artsfrender. 

- Det er en rekke spennende stauder som finnes naturlig i våre skoger. Blant den som kan nevnes som eksempler er Zigadenus elegans, Cornus canadensis og Iris setosa. En del av hagen består også av planter som har hatt et langt liv her, sier Fulford om sine planter fra det nordamerikanske kontinentet.

Paederota bonarota

I oppveksten var det jo også slik at hagearbeidet ble sett på som rent arbeid for canadieren. Likevel gikk det ikke lange tida før den unge mannen var som planteentusiast å regne.
- Det gikk ikke lange tida før jeg startet opp å så egne frø i ungdomsårene, beretter canadieren.
Men det var først i 2007, da Fulford satte en foreløpig stopper for storbylivet og flyttet tilbake til hjemtraktene.
- Det var da jeg virkelig fikk muligheten til å starte opp min mest intensive hageperiode. Hjemme startet jeg å dyrke fram frø som jeg byttet til meg fra store deler av verden. Det har etter hvert førtr til at 51-åringen har opparbeidet seg en stor hage med mange ulike arter og hybrider.
- Det er jo fantastisk å kunne dyrke planter i Canada som egentlig har sin opprinnelse i India, i Argentina eller i Australia hjemme i Canada. Men det er fullt mulig, sier Fulford.

Stort spekter

Townsendia leptotes

Den mangeårige opparbeidelsen av hagen har etter hvert også ført mange ulike plantegrupper inn i
hagen. På sin eiendom har han klart å samle stauder som krever stor variasjon hva vokseplass angår. 

- Jeg har planter i flere ulike typer jordsmonn på eiendommen min. Dette dreier seg både om alt fra hardføre kaktus-arter, som skal ha mye sand og drenering i sitt jordsmonn, Et eksempel på planteslekter som trives godt under slike forhold er Eriogonum, Maianthemum og mange typer Asters. I den andre enden av eiendommen har jeg flere typer planter som liker fuktige vekstforhold. Blant slektene som finnes i disse bedene er Pulsatilla, Saussurea, Geranium og Potentilla, forklarer 51-åringen. 

Viola aetolica

Han har også tenkt godt over hva som representerer hans store drivkraft i virket som hobbygartner. 

- Det er plantene i seg selv som min entusiasme knyttes til. Her er det måten som de tilpasser seg på i nature, overlevelsesevnen, samspillet med insekter og dyr, Alt fra former til farger og tekstur fascinerer meg. Så er det også slik at jeg  setter mer pris på en sjelden, merkelig og sær plante enn en som rett og slett bare er flott å se på. For meg er det planten selv som står i sentrum, sier Fulford.

FAKTA

Navn: Cohan Fulford
Alder: 51
Favorittplante: Et veldig vanskelig spørsmål å besvare, for det er mange av dem. Men Pulsatilla-slekten har mye flott å by på.
Aktuell: Storsamler av stauder fra hele verden i sin hage i Condor vest i Canada.

der i Condor, Alberta i vestlige Canada.

Jobber i et eldorado

FORSKER: Paul-Eric Aspholm er forskeren som kom til Svanhovd i Øst-Finnmark for drøyt 20 år siden. Siden har han blitt godt kjent med Pasvikdalens rike artsmangfold hva orkidéer angår. Foto: Helge M. Markusson

- Man er utrolig heldig som får jobbe her

Paul-Eric Aspholm søkte på jobben som biolog på Svanhovd forskningsstasjon for 20 år siden. Det var inngangen til et floramessig eldorado i Pasvikdalen som han ikke har sett maken til.

Det ble klart etter at biologen oppdaget stillingsannonsen som spurte etter en forsker på Svanhovd forskningsstasjon.
- Det er ikke alle som får lov til å utøve sitt yrke som biolog. Det er knapt med stillingsannonser innenfor området. Derfor erindrer jeg at jeg følte meg heldig som kunne få lov til å jobbe med et fagområde  hvor jeg kunne anvende min utdannelse. Det flyter ikke akkurat rundt med biolog-jobber, så jeg var sjeleglad, sier den rutinerte biologen.

Orkidé-eldorado 

Cypripedium calceolus

Da han startet i virket på forskningsstasjonen oppdaget Arendal-mannen at dette stedet øst i Nord-Norge har et spesielt klima. Det bidro også til et unikt artsmangfold.
- Det såkalte mikroklimaet er spesielt her i Pasvik. Det er såpass langt inn i landet at klimaet er et langt annet enn hva man opplever ute ved kysten. Klimaet er også et sted hvor ulike orkideer har funnet et voksested som de kan trives i, sier Aspholm. 
Tilbake i 2009 var han med på å kartlegge alle de ulike orkidéartene som befinner seg i den omfangsrike dalen. Og det var slett ikke få.
- Av de noen og 30 artene som finnes i Norge, er det funnet 11 ulike arter her i Pasvik. Her har det blitt påvist funn av marisko, flekkmarihånd, smalmarihånd, skogmarihånd, grønnkurle, brudespore, småtveblad, knerot, fjellhvitkurle og min egen orkidé-favoritt korallrot. Tre år senere ble det også påvist funn av huldreblomst i dalen, sier Aspholm om mangfoldet av orkideene.

Utfordringer

Eng med Marihånd (Dactyloriza maculata)

Men det rike artsmangfoldet i Pasvikdalen er truet. Det er det flere årsaker til. 
- Det dreier seg om flere ulike årsaker til at enkelte typer orkideer kan bli truet. En ting er at artene ofte trives på åpne og solrike steder som eksempelvis i en åpen eng. At det i større grad enn tidligere gror til av busk og kratt er en klar utfordring, som gjør sitt til at framtida til enkelte arter i Pasvik er i fare, sier Aspholm, og utdyper:
- Det andre elementet som setter orkidéenes framtid på prøve er den globale oppvarmingen. Mange typer er avhengig av bestøving ved hjelp av - og i symboise med - visse typer insekter. Når en stadig varmere sommer fører til at insektenes aktivitet ikke lenger foregår synkront, så har vi et problem.
- Enorm opplevelse
Mannen som i tidlig alder oppdaget orkideer som Brudespore og Nattlys hjemme i Arendal, legger ikke i mellom at opplevelsen av orkideene ute i naturen blir prissatt høyt.
- Det er mye med naturopplevelsene som fortjener å karakteriseres som ubetalelig. Det å eksempelvis snuse inn duften av en Marisko ute i naturen er en fantastisk opplevelse. Det samme gjelder å oppleve engene av Flekkmarihånd som eksempelvis finnes ved Grense- Jakobselv på Varanger-halvøya. 
- Har du noen tips til de som ønsker å ha orkideer i sin egen hage?
- Orkideer som finnes i naturen oppfordrer vi folk til å la stå. Men når det kommer til ulike typer hageorkideer kjøpt fra forhandler, er det noen fellestrekk som gjelder for de fleste. Staudetypen er liker såkalt alkalisk jord som holder høy pH. Samtidig er dette planter for viderekommende som har fascinerende symbioser. Familiens kompleksitet gjør den også interessant og utfordrende å holde på med, mener Aspholm.
Men for hans egen del er det andre planter som er hans personlige favoritter.
- Jeg har dykket i 40 år, og har svømt litt i elver som Pasvikelva. Her finnes det skoger av såkalte tjønnaks. Å se opp på disse fra bunnen av elva minner mest om en palmeskog. Det er en magisk opplevelse, mener forskeren.

Fakta

Navn: Paul Eric Aspholm

Alder: 56.

Favorittplante: Tjønnaks (Potamageton natans).

Aktuell: Har gjennom 20 år fått muligheten til å forske på Pasvikdalens økosystemer 

og har deriblant forsket på et rikt antall orkidéer.