Snegleekspert som har godt nytt

BRA HAGESESONG: Arild Andersen mener at en knallhard barfrostperiode over store deler av landet i vinter er godt nytt med tanke på snegleproblemet. - Mange iberiasnegler har nok dødd som en følge av kulda, sier Andersen. Alle foto: Bioforsk/Arild Andersen

- Barfrosten tok knekken på mange

Vinteren har vært knalltøff for iberiasneglene. Derfor kan Arild Andersen komme med godt nytt til hageeierne foran årets sesong. 

Hver sommer, når de slimete iberiasneglene våkner til liv og kommer fram fra sine skjulesteder i hopetall, ringer telefonen til Arild Andersen ofte. For 62-åringen har i en årrekke vært ansett som Norges kanskje største ekspert på skadedyrene som har invadert norske hager og knasket i seg planter i drøye to tiår.

- Denne sneglen ble registrert for første gang i Norge tilbake i 1987. Siden har sneglearten vist at de har en voldsom evne til å formere seg fort på kort tid. Samtidig må det ha skjedd en form for mutasjon underveis. For plutselig tåler denne sydlige arten en nordisk vinter, påpeker Andersen.

En god og en dårlig nyhet

Iberiasneglen

Skadedyr-eksperten har gledelige nyheter å komme med til hageeiere etter at flere deler av landet har en spesiell vinter friskt i minnet.

- Dette har nok vært et knallhardt år for mange iberiasnegler. Selv om det er vanskelig å være helt sikker før sneglesesongen starter, kan man nok fastslå at det er mange som har dødd etter en lang og hard vinter med mye barfrost, mener Andersen. 

Han er heller ikke i tvil om at denne trenden neppe representerer en varig tilbakegang av snegleinvasjonen på lengre sikt. 

- Det som jeg tror vil skje med årene er at iberiasneglene vil komme til stadig flere steder av landet. Nå finnes den i store mengder i kystnære strøk i mange steder av landet. Befinner man seg i Kyst-Norge, bor man på et sted hvor sneglearten trives godt. Derimot klarer ikke sneglen å få like solid fotfeste på høyereliggende steder, sier snegleeksperten fra Horten.

Delt syn på medieoppstyret

De siste årene har også iberiasneglen blitt medienes yndling. Derfor har Andersen opplevd å bli nedringt av journalister som vil ha ferskt oppdaterte faktaopplysninger fra fagmannen på området. Før han gikk av som pensjonist for få måneder siden, kunne det være mellom 20 og 25 skribenter som ville ha noen minutter av Andersen.

- I all hovedsak er det veldig positivt at det skrives mye om disse skadedyrene. Fokuset har nok betydd at det har blitt lettere å få finansiert forskningsprosjekter som omhandler snegler. For oss som fagpersoner har dette betydd ekstra hjelp som vi er glade for har inntruffet de siste ti årene. 

Han legger likevel til at det han av og til ikke forstår helt hvordan aviser innimellom kan finne på å være vel tabloid i sitt uttrykk utad.

- Jeg har eksempelvis sett at aviser har lagt sin elsk på ordet "mordersnegl" og ser at det til stadighet brukes i overskrifter. Tabloidaviser er veldig glade i slike ord. Da problemene med harlekin-marihøna ble presentert for litt siden, var man heller ikke redd for å bruke betegnelsen "monster-marihøne". Slike ord blir veldig rare for meg, og ikke noe som jeg forholder meg til, sier Andersen.

Fuktighet, mat og gjemmesteder

Nettkjølsnegl

Andersen mener foreløpig at det ikke har blitt funnet en hundre prosent optimal måte å bekjempe disse krypene på. Men han legger likevel vekt på at det hjelper godt på å ta vekk trivselsfaktorene til en iberiasnegl. 

- Fjern fuktighet i hagen, og sørg for å ha en lys, luftig og åpen hage. Sett deg også inn i hva sneglene liker å spise, og fjern så potensielle matkilder. Det siste punktet som lønner seg er å fjerne potensielle gjemmesteder hvor sneglene kan slippe unna sola. Forskning viser at man kan halvere sneglebestanden  ved å ta tak i disse tre aspektene, sier Andersen.

Boasnegl

- Er det andre sneglearter som har betydning for hageeiere i landet?
- Åkersnegl - eller nettkjølsnegl som den nå heter - har vært en snegl som gjør betydelig skade i mange tiår. Det har også vært en del snakk om boasneglen - eller tigersneglen i skadesammenheng. Selv om det hittil er tidlig å hevde noe bastant her, viser forskning at denne arten er positiv å ha i hagen. Den spiser lite planter og gjør hva den kan for å jage andre snegler bort fra sitt revir - iberiasneglen inkludert, sier Andersen.


FAKTA

Navn: Arild Andersen
Alder: 62
Favorittplante: Påskeliljer og orkideer
Aktuell: Har i en årrekke vært Norges fremste ekspert på snegler og skadedyr.

Vennenes leder i Bergen

VENNELEDER: Tor Jan Ropeid kan se tilbake på 12 år som leder av Arboretets Venner  knyttet opp til arboretet på Minde utenfor Bergen. 

Leder an horden av venner

Tor Jan Ropeid står først i mengden av rundt 550 hageentusiaster som gjør hva de kan for at arboretet i Bergen skal framstå best mulig.

Trillium grandflorum

Lokalisert på Minde utenfor Bergen har den 69-årige bergenseren og hans gjeng mye å gjøre. Våren kom seint i år, men har nå slått inn for alvor også hos bergenserne. 

- Det har vært en helt spesiell vår i år. Her i Bergen bruker vi jo å ha vår fra i mars med mye regn. Men i år har vi nesten ikke hatt våt nedbør. Derimot har vi hatt barfrost i lang tid. Derfor er vi veldig spente på hvordan det kommer til å prege plantene her i området, sier Ropeid.

Erfaren leder

Trillium chloropetalum

De siste 12 årene har 69-åringen påtatt seg lederposisjonen i en av Norges største venneforeninger knyttet opp mot botaniske hager. Per nå leder han an en bevegelse som med sine 550 medlemmer har betydd mye for driften av den velkjente hagen like utenfor Bergen.
- Dette arboretet er et område som veldig mange setter stor pris på. Det er ikke bare besøkende som er interessert i botanikk. Også friluftsinteresserte mennesker er flittige brukere av arboretet. For meg er det den personlige interessen for planter som utgjør den største drivkraften. Samtidig er det også slik at de statlige bevilgningene ikke alltid strekker til. Da er det viktig å ha venneforeninger som kan ta tak i oppgavene som det ellers blir vanskelig å prioritere, mener Ropeid.
Hagens 5.000 planteslag får også gode levevilkår. Hver mandag i sesongen sørger venneforeningen blant annet for at hagens planter ettersees
- Dugnadsarbeidet dreier seg om alt fra planting og luking til oppføring av parkbenker og innsamling av frø, forklarer Ropeid om virksomheten.

Trillium-tilhenger

Trillium pusillum

Men det er ikke bare hardt støttearbeid som ligger bak det å være del av en venneforening. Betaler man kontingenten, så får man også med seg et par fordeler som fort kan være lukrative for planteinteresserte. 

- Venneforeningen gir ut et årlig tidsskrift, Årringen. I tillegg får medlemmene muligheten til å delta på et årlig plantesalg i slutten av april. Her får medlemmene tak i overskuddsplanter fra arboretet som ikke er mulig å få tak i gartnerier her til lands, sier Ropeid.

Selv er det løkplanter og woodlandplanter som er hans største lidenskap. For øyeblikket koser han seg med blomstringen fra botaniske krokus. Snart venter også årets trilliumblomstring. 

- Årets sesong er merkelig. Hadde våren vært mer normal, så skulle vi ha sett blomstene for lenge siden. Men i denne sammenhengen er vi rett og slett to måneder på etterskudd, understreker Ropeid. 

Han har allerede sikret seg mange ulike varianter av arten. Her står favorittene i kø.

- For meg er den vanligste en av de flotteste. Trillium grandiflorum er kanskje den vanligste, men etter min mening en av de flotteste. I tillegg må jeg trekke fram litt mer ukjente Trillium chloropetalum og Trillium kurabayashi, understreker Ropeid.

- 12 år er nok

Trillium kurabayashi

Han understreker også at han faktisk er inne i sine siste dager som leder av venneforeningen. På årsmøtet i midten av mai har Ropeid tenkt å be om avløsning fra lederrollen.

- 12 år er nok for meg i ledersammenheng. Det er ikke sunt for en organisasjon å ha samme leder i en lengre tidsperiode enn dette. Nå er det på tide at andre slipper til. 

- Hva ser du på som organisasjonens største utfordring i framtida?

- Det som kanskje kjennetegner medlemsmassen er at det dreier seg om en overvekt av eldre mennesker. Vi har bruk for litt foryngelse i rekkene. Men når det er sagt har vi fått mange unge medlemmer inn i rekkene de siste ukene, sier Ropeid.


Fakta

Navn: Tor Jan Ropeid
Alder: 69
Favorittplante: Akkurat nå er det botaniske krokus. Men Trillium grandiflorum er også en av mine favoritter.
Aktuell: Har vært leder for venneforeningen Arboretets venner de siste 12 årene.

Nå spretter det i krukkene!

SKUDD: Tulipa tarda er på full vei til å sprette opp av krukkene. Nå er det mulig å sikre seg eksemplarer av løkplanten. Foto: Ivar Hjelvik

Tid for egenreklame

Glem den kalde, fine tida. Nå er det øyeblikkelig vår. Selv i ofte islagte Harstad har plantene begynt å skjønne skissa med at det faktisk nærmer seg sesong. 

Personlig har jeg ingen sans for at objektive artikler skal blandes med direkte reklametekst. Derfor er jeg raskt ute å påpeke at artikkelen som du nå har begynt å lese overhodet ikke dreier seg om journalistisk arbeid på noe plan. Du som er ute etter nok en artikkel om et tema fra Hage-Norge vil bli skuffet. 

Her var planen at jeg - relativt breialt - skulle fortelle litt om hva som befinner seg i mine egne krukker. I hovedsak er det snakk om mange ulike typer høstløk (som har sitt navn fordi den settes ned om høsten). Her vil man blant annet finne ulike former for tulipaner, allium, camassia og narcisser. Samtidig er det fortsatt litt for tidlig å si nøyaktig hva som kommer opp av krukkene. Det knyttes en viss spenning til hva som faktisk har overlevd og hva Kong Vinter har tatt med seg. 

Foreløpig viser overlevelsesraten seg å være relativt god. Og det er godt å ta med seg i et distrikt med åtte måneder vinter og fire måneder med dårlig skiføre.

I tillegg til løkene er det også snakk om at det vil komme noen stauder fram i mine plantekasser. Staudene har blitt frøsådd i fjorårssesongen og har gjennomlevd vinteren nedgravd i sand. Siden mitt oppholdssted foreløpig ikke er helt frostfritt, er det heller ikke her godt å si hvordan avdelingen for de frøsådde vil bli seende ut i år.

Det som også er en foreløpig plan er å arrangere en helg for plantesalg. Denne helga er satt til å bli 25.-26. mai. Hendelsen skal foreløpig gå av stabelen på uteområdet til Høgholtet barnehage i Medkila. 

Tanken var at den tidlige datoen kunne være en fin oppstartsdag for hagevirksomhet på 69 grader nord. Hovedgrunnen til valget av en relativt tidlig dato er at løkplanter som regel er klar til å vise seg fram på et tidlig tidspunkt i hagesesongen. 

Målet med salg og dag er på ingen måte å bli Onkel Skrue og vagge rundt i byens gater med flosshatt og gamasjer. Men det hadde vært ganske hyggelig om flere oppdaget at forholdene for hagedrift slett ikke er så gal i denne delen av landet. Og om man hadde klart å generere et fnugg av interesse fra flere - og i forlengelsen skape en større interesse for planter og hagevirksomhet - kunne man nesten ha slengt seg bortover gressplenen og jublet i ren Solskjær-stil.

P.S.

Saken er at ganske så mange løker allerede har startet oppskytningen med skudd. Derfor hadde jeg tenkt å gi folket en mulighet til å starte innkjøpene allerede nå ved å føre en liste over hva som er tilgjengelig for salg under her. Det er mulig at jeg må finne en annen måte å gjøre dette på, siden jeg slett ikke er noe teknisk geni og har opplevd problemer med denne typer oppdateringer tidligere. Eventuelle bestillinger sendes på e-post til lakriskongen@gmail.com. Om noen vil utfordre postvesenet, kommer porto i tillegg.

Liste

Tulipa Tarda                                             15 kr/1 stk.       40 kr/4 stk

Allium Hair                                               15 kr/1 stk
Allium Christophii                                     25 kr/1 stk 
Iris Danfordiae                                         10 kr/1 stk        30 kr/4 stk
Tulipa Humulis "Persian Pearl"                                           60kr/4 stk
Ornithogalum Magnum                              30 kr/1 stk
Allium "Globemaster"                                80 kr/1 stk
Tulipa "Little Princess"                                                      50kr/4 stk
Fritillaria Meleagris                                                            50kr/4 stk
Tulipa "Carnavale de Nice"                         30 kr/1 stk
Tulipa "Queen of the Night"                        20 kr/1 stk
Tulipa "Black Parrot"                                  25 kr/1stk

* Dette dreier seg om planter som har brutt jordoverflata. Lista oppdateres etter hvert.
Sist oppdatert: 13.05.

Sydlandsk stemning på Fiskum

DAHLIA: Han har 200 planter fordelt på 80 ulike sorter av georginer - eller dahlia.  - Frodigheten og størrelsen på de plantene er blant aspektene som gjør dahliaene helt spesielle, sier Gudbrand Molandsveen.

Betatt av mexicanske skjønnheter

Da Gudbrand Molandsveen ble pensjonist, husket han godt de store georginene som preget hagen i barndomshjemmet. Nå - 14 år senere - står 80 ulike hybrider av mexicanske skjønnheter i  75-åringens hage.

For det er nemlig dahlia som er pensjonisten fra Fiskum i Buskerud sin store hobby. Da han gikk inn i pensjonistenes rekker fant han tidlig ut at plantene fra barndommen var perfekte for å starte opp en egen samling av georginer 

- Jeg er født på en bondegård, og har alltid vært en tilhenger av denne store og staselige plantearten. Men det var vel først som pensjonist at det virkelig tok av for min del. Da begynte jeg å dyrke georginene i større omfang enn tidligere, sier Molandsveen. 

Ti klasser

Dahlia "Tartan"

I begynnelsen søkte pensjonisten opp de mer kjente hybridene av dahlia. Men etter hvert som samlingen av plantene ble stadig større, var det ikke lenger nok å ta turen på det nærmeste lokale gartneriet for å finne fram til de lekreste hybridene. 

- Man blir jo litt mer kresen etter hvert. Samtidig liker jeg veldig godt å reise. Hvert år blir det tur til England og Tyskland på høstparten for å se georginer i blomst. Da merker jeg meg også nye hybrider som jeg ønsker å prøve ut her hjemme. På vårparten plukkes de nye knollene ut og havner til sjuende og sist i bedene på Fiskum. Samtidig blir enkelte utgående knoller kassert, forklarer Molandsveen.
Innenfor dahlia finnes det ti ulike klasser etter formen på blomstene. Hybrider fra hver av klassene er representert i georginer-entusiastens hage.
- Selv synes jeg at de høye, fylte georginene er de aller vakreste. Likevel er de enklere blomstene også i mine bed. De trekker til seg store mengder insekter, fordi deres støvbærere er lett tilgjengelige. Slik er det ikke med en fylt blomst, understreker hageentusiasten.

Store som fotballer

Dahlia "Pooh"

Akkurat nå står det 200 planter i kjelleren til Molandsveen og venter på våren. Med fjorårets sommer friskt i minnet håper han på en lignende suksess som fjorårets sommer var. 

- De aller fleste klager på fjorårets sommer som kjølig og våt. Men for meg som dahlia-entusiast var fjoråret faktisk en fantastisk sommer. De største georginene rakk å bli to meter høye. Det er nok et tydelig tegn på at disse knollvekstene er glade i vann og kraftig og god jord som holder en sur pH, sier Molandsveen, og utdyper:

Dahlia "Eveline"

- Det er faktisk ikke bra for plantene å utvikle seg til å bli for store knoller. For dahliaene kan fort bli enorme. Jeg har hatt knoller på størrelse med en håndball. Ja noen har til og med nådd størrelsen til en fotball, forklarer Molandsveen. 

- Er dahlia en plante som du kan anbefale andre å dyrke?

- Ja. Det er jo en fantastisk flott plantegruppe. Men samtidig så må man være klar over at det er en god del arbeid med disse plantene. Knollene er ikke vinterherdige, og må graves opp og oppbevares relativt kaldt. På vinterstid bruker man mye tid på å finne fram til nye hybrider. På våren skal alle dahliaene ut i sine respektive bed. Følger man læreboka skal også knollene deles på dette tidspunktet. Av praktiske årsaker gjør jeg heller denne jobben på høstparten. Min erfaring er at plantene tåler dette godt, mener Molandsveen.

Gir god helse

Parti fra Gudbrand Molandsveens hage på Fiskum.

- Hvorfor føler du at det er givende å bruke mye tid og ressurser på hagearbeid?

- Det gir meg veldig mye. Jeg er en lystgraver som elsker å bruke spade. Jordfreseren ble faset ut for mange år siden. For meg er dette vel investert tid. Ikke minst har man helsemessig mye igjen for hardt fysisk arbeid, sier Molandssveen.
 - Akkurat nå sitter du på 200 dahliaknoller hjemme i din kjeller. Er målet å utvikle antallet planter og hybrider ytterligere i framtida?

- Nei. Å ha 200 knoller er ekstraordinært, også for meg. Siden man heller ikke er noen ungdom lenger, vil det nok være lurt å kutte litt ned i etter hvert. Men har man en knoll, så har man jo heller ikke hjerte til å kaste dem heller, sier Molandsveen

Fakta

Navn: Gudbrand Molandsveen

Alder: 75

Favorittplante: Dahlia-hybriden ved navnet "Tartan" peker seg ut som min favoritt.

Aktuell: Har en av landets største samlinger av dahlia eller georginer på godt norsk.

Skal ta sin posisjon i sørvest

AMBISJONER: Egersund Hagelag har store ambisjoner ved å satse hardt på sitt hagemarked. Målet er å bli regionens ledende hva angår å formidle kunnskap og inspirasjon.

Satser stort i sørvest

Østlandet har hatt hegemoniet på hagemarkeder i lang tid. Men nå kommer det en frisk bris fra sørvest.

Mona Hvesser Nygård

Mona Hvesser Nygård kom hjem fra fjorårets hagefestival på Dokka. Samtidig så hun seg rundt i regionen og tenkte sitt. Det var da ingen grunn til at man ikke kunne få til noe lignende på Sørvestlandet.
- Jeg gikk først til hagekollega Svein Erik Tønnesen og spurte han om ikke vi selv kunne stå for noe tilsvarende. Vi hadde jo allerede hagedagen og kunne utvide den litt. Så solgte vi det inn for et positivt hagelag i Egersund. Ballen hadde begynt å rulle, erindrer Hvesser Nygård.

Stort spekter

Anemone nemorosa flore pleno

Nå - på dørstokken til hagesesongen 2013 - er de aller fleste planene på plass. Helga 1.-2. juni er det hagefest i Rogaland. Da skal hagefesten kulminere i et storstilt hagemarked i Egersunds bytelt.- Men festen starter allerede lørdag. Og da får de hageinteresserte to løyper som til slutt skal kulminere i en hyggelig kveld med to spennende foredragsholdere hos EBT Plantegård i Okka by. Dette er en fantastisk hage som huser 3.000 ulike stauder fordelt på hagens åtte mål. Her skal både Gunn Apeland holde foredrag om grønnsaker, mens Martin Ystenes skal foredra om busker og trær. Begge er ettertraktede foredragsholdere som er i

Cypripedium tibeticum

besittelse av mye kunnskap. Jeg tror tilhørerne vil få oppleve gode foredrag, påpeker Hvesser Nygård om det som venter lørdag kveld.På vei til plantegården ved Egersund har man muligheten til å oppleve to løyper av åpne hager. Den ene starter hos Bjarne Oddane på Kverneland utenfor Stavanger.- Hans samlinger av den spesielle orkidé-arten marisko og woodlandplanter som trives på skogbunnen gjør hans hage spesiell. Så går turen videre til Line Mingars hage på Nærbø. Her kan man oppleve hage på en helt annen måte. Her har uteområdet også blitt en arena for glasskunst. Nok en spennende opplevelse å få med seg. I tillegg vil Jonny Helgesen holde foredrag om clematis, beretter Hvesser Nygård. Siste stopp før man kommer til Egersund skjer i Sirevåg. Der har Hvesser Nygård sin egen . Og hun åpner gjerne sin hage for interesserte hagere.- Jeg har en solid andel liljer og en mange ulike hybrider iris av typen germanica. Ellers finnes det litt av hvert her. Mulighetene for at man kan få med seg en avlegger eller to herfra er også gode, påpeker Hvesser Nygård.

Hage med robåt

Myra McÅslis hage på Hidra.

På rute to er startstedet Hidra utenfor Flekkefjord. Her møter man på en skotsk dame ved navn Myra McÅsly.
- Hun har en flott samlerhage som rommer mye av det helt spesielle. I tillegg gjør selve utformingen av hennes uteområde sitt til at hagen er litt av et skue. Her vil man blant annet oppleve en hagedam med tilknyttet robåt, beretter Hvesser Nygård.
McÅsli har også en god venninne med tilsvarende samlerhage, Anne Grethe Ulland.

Rhododendron-flor hos Inge Høynes.

- Hennes hage i Kirkehamn på Hidra er også tilholdsstedet til en rekke spesielle planter. Hun har blant annet en 30 år gammel trepion som blomstrer omtrent på denne tida av året. Begge hagene har store mengder rhododendron og magnoliaer, sier Hvesser Nygård.
Fra Hidra går turen videre til Hovsherad. Her møter man på Inge Høines. Også han har spesialisert seg innenfor en form for hagedrift som er spenstig.
- Inge er en småprodusent av stauder og sommerblomster og har det siste året fått kjøpt opp større tomt hvor han blant annet planter en rhododendron-lund. Han sitter også på en del stauder han har dyrket frem fra frø som man ikke finner i den vanlige handelen.
Vel inne i Egersund har hagefolket tre muligheter til å få nye opplevelser på hagefronten.
- I tillegg til EBT Plantegård har også Arnhild Haaland og Oddny Hafsbø åpne hager. De har begge bugnende hager. Mens Oddnys uteområde har en romantisk stil, er Arnhilds hage de store stauders tumleplass. Hun har blant annet en storslagen plante av arten gunnera med en diameter på størrelse med en trampoline, beretter Hvesser Nygård.

Markedet topper hagefesten

Rosinen i pølsa skjer søndag. Da inntar en stor andel av regionens ekspertise på hagefronten byteltene i Egersund, hvor det skal det avholdes stort hagemarked.

Lilium martagnon

- Går det som vi planlegger, ligger dette an til å bli en skikkelig event. Vi har allerede 15 selgere på markedet som hver for seg besitter stor kunnskap på hver sine ulike områder. Her har vi oppnådd målet vårt om å kunne presentere et bredt spekter av utstillere. Målet er at mye av det man har hørt om og sett på lørdag, kan være mulig å kjøpe under søndagens marked, sier Hvesser Nygård, før hun fullfører argumentasjonen.
- Vi ønsker å gi folket som oppsøker vårt marked et skikkelig påfyll av inspirasjon. Samtidig er det viktig for oss å belyse mulighetene for hagevirksomhet som finnes i vårt område.
- Tar dere noen økonomiske sjanser ved å utvide deres hagefest dette året?
- Jeg vil ikke si det. Våre utlegg knytter seg i stor grad til å betale innleide foredragsholdere. Utover det er det vel værgudene som avgjør en del. Men vi har troen på at vi i år kan presentere en festival som har mye å by på for hageinteresserte, meddeler styremedlemmet i hageselskapets lokallag i Egersund.
- Har dere ambisjoner om å utvikle festivalen i årene framover?
- Dette er nytt for oss og vi ønsker å ta ett år av gangen. Når det er sagt så har man jo hørt om fantastiske hagemarkeder i danske Kolding og i tyske Hamburg. Å ta steg for steg for å nærme seg deres størrelse og spekter er en spenstig men spennende framtidsambisjon, sier Hvesser Nygård.

Sjefen i Oslos oase



SJEF: Axel Dalberg Poulsen er øverste leder for den botaniske hagen i Oslo. Her med frukten fra en tropisk ingefær.

- Det var som å komme hjem

Axel Dalberg Poulsen har lagt verden for sine føtter og opparbeidet seg stor respekt som botaniker. Men da 52-åringen for to år siden fikk muligheten til å tiltre som sjef for botanisk hage i Oslo, var det akkurat som å komme hjem.

Primula elatior

52-åringen fra Danmark har en lang arbeidskarriere bak seg. Botanikeren har jobbet på flere kontinenter og har gjennom årenes løp kommet med en rekke publikasjoner basert på flora fra flere ulike verdensdeler.

- Jeg har jobbet i botaniske hager på Borneo, i Malaysia i Holland og i Skottland. Men da denne jobben ble ledig var det veldig spesielt for meg å få den. Jeg har hatt nær slekt bosatt på Nordstrand. Samtidig kunne jeg for første gang bruke mitt eget morsmål. Det var en klar fordel, sier Dalberg Poulsen.



15 hektar og 17 ansatte

Da den anerkjente danske botanikeren takket ja til sjefsstillingen ved den botaniske hagen i Oslo for to år siden, sørget han samtidig for å ta over et stort ansvarsområde. Nå var Dalberg Poulsen sjefen for en hage på 15 hektar, hvor i alt 8.600 arter skal pleies. Det hadde han en stab som til sammen teller 17 personer til å ta vare på.

- Vi er 11 faste gartnere, tre overgartnere, en botaniker og en verkstedmester og meg selv. Samtidig har vi mange store områder å rekke over før sesongen er i gang, påpeker sjefen for Norges største levende vitenskapelige samling.

Oasen på Tøyen - som er en del av naturhistorisk museum - kan for mange virke til å være en godt bevart hemmelighet. Men slik er det ikke. Det kom fram når museet fikk satt opp et telleverk som registrerte strømmen av skuelystne i løpet av ett år.

- Da tallene kom for en dag var selv de ansatte overrasket. Tallenes tale viste at det var mer enn 600.000 mennesker innenfor våre porter i løpet av ett år, påpeker Dalberg Poulsen.

- Skal skape debatt

Trollius europaeus som blomstrer i Oldemors hage.

Den botaniske hagen i hovedstaden er delt inn i flere ulike avdelinger.

- Vi nærmer oss mai måned. Da kan også vår flotteste del av hagen vise sin blomsterprakt. Da viser fjellhagen vår seg fra sin flotteste side med side til sammen 1.600 ulike arter. I tillegg har vi også en stor urtehage med krydder- og medisinvekster, en avdeling som vi kaller for "oldemors hage" og en avdeling som favoriserer dufter for blinde og svaksynte. Vi har også to veksthus som inneholder flere arter av tropiske planter, sier Dalberg Poulsen.

Han har samtidig et litt annerledes synspunkt på hva som er viktig i en botanisk hage.

- Det skal selvfølgelig være plass til alle de som synes at alt er nydelig. Min kjepphest er at vi skal fortelle folk det de ikke vet og bidra til opplysning og undervisning. Etter et besøk i vår botaniske hage skal det ha skjedd et påfyll av kunnskap hos folk.  Samtidig skal vi også skape debatt, mener botanikeren.

Neste år er det klart for stor markering i den botaniske hagen i Oslo. Da er det 200 år siden hagen ble grunnlagt. Samtidig fyller også fjellhagen sine 25 år.

- Det skal behørig markeres. Store deler av planene våre vil vi foreløpig ikke røpe. Men en sak som vil gjennomføres er å sette ut et langt større antall benker rundt om i hagen enn tidligere. Blant annet vil en benk  bli formet som en tronstol til ære for Fredrik VI. Han grunnla hagen for 200 år siden, sier Dalberg Poulsen.

På reisefot

Etlingera orbiculata

Nå står påskefeiring for tur for sjefen. Men når hverdagen igjen er tilbake venter en ny og spennende reise på botanikeren.

- Da går turen til Papua Ny-Guinea for å studere ulike tropiske arter av ingefær. Da får man muligheten til å oppsøke ville områder for å se nærmere på fasinerende planter. Det ser jeg virkelig fram til, påpeker botanikeren.

- Du oppgir ingefær som din favorittplante. Hva er årsaken til at du er så fascinert av denne plantefamilien?

- Ingefær er så mye mer enn den knollen man får kjøpt i dagligvarebutikken. Familien består av nydelige planter som samtidig er en spennende utfordring innenfor tropisk botanikk, sier Dalberg Poulsen.


Fakta 

Navn: Axel Dalberg Poulsen

Alder: 52

Favorittplante: Ingefær. 

Aktuell: Er øverste sjef for Norges største botaniske hage som ligger på Tøyen i Oslo.



Liljenes mann i Vestfold

LILJEFOREDLER: Han henter inn store mengder pollen fra ulike deler av verden for å få fram sin helt egne liljehybrider. Drømmen er å selge egenutviklede hybrider til liljeentusiaster verden over.

 Frelst på liljer

Øystein Hermansen har en drøm. Innen få år vil han starte opp en planteskole fylt til randen av liljer. Men det skal ikke skje i Norge.

Liljehybriden "Silk Road" kan bli opp til tre meter høy

 Liljegartneren fra Vestfold er utvilsomt fasinert av liljene. Han har jobbet hardt. Med det nitidige arbeidet har han opparbeidet seg stor kunnskap for å dyrke de helt spesielle staudene. De finnes i i et stort antall arter og hybrider.

- Det hele startet ved at jeg i 2005 kom over noen liljeløker i hyllene på Plantasjen.
Siden den gang har stadig flere liljer vokst fram i hans hage på Andebu i hjertet av Vestfold. Nå rommer den til sammen rundt 2.000 løker.

- Jeg har noen favoritter som jeg prioriterer å samle på. Likevel er dette en sammensatt sak hvor det i stor grad dreier seg om liljenes høyde, farge og utseende, påpeker Hermansen.

Viktig med krysningsgsarbeid

Orienpets"Anastasia"

37-åringen - som til daglig har sitt virke som gartner på hagesenter i Nøtterøy ved Tønsberg - er i besittelse av en rekke ulike rene arter liljer. Likevel dreier hans hovedarbeid seg om å få fram egne krysninger av frø som hentes inn fra hele verden.

- Det er en god del å hente fra frølistene til ulike liljeklubber over hele Europa. Samtidig har jeg etter noen år fått bekjentskaper fra hele verden som jeg utveksler frø med. Mens liljefrøene blir til liljeløk med riktig behandling over to til tre år, utveksler jeg også pollen fra bekjentskapene. Ved å krysse plantene med nytt pollen kan man oppleve å få fram spennende og unike krysninger, påpeker Hermansen.

Han understreker at denne formen for krysningsarbeid har skapt nye dimensjoner for hva som finnes på markedet av liljer.

- Mangfoldet er noe helt annet etter at gartnere har krysset fram nye hybrider. Hadde ikke det skjedd, ville veldig mange av liljene vært hvite eller gulhvite. Eller eksempelvis innenfor asiatiske liljer hadde store mengder vært oransje uten et omfattende krysningsarbeid, mener Hermansen.

Spesialisert på tre typer

En av Øystein Hermansens mange framkryssede liljehybrider

Til tross for at liljegartneren sitter som eier av en rekke ulike arter og hybrider, så er det altså ikke slik at han har kastet seg over alt som er av liljer. Også han har funnet ut at man er nødt til å spesialisere seg. Derfor har han fokus på tre forskjellige grupper av liljer.

- For meg dreier det seg i stor grad om liljer i kategorien asiatiske liljer, trompetliljer eller såkalte orienpets (orientalske krysset med trompeter). Det er bare slik det er for min del. Det er dette jeg fasineres av. De asiatiske liljene har ofte spennende spettede mønster, mens orienpets blir høye og lukter godt. Det samme gjelder trompetene som også har en karakteristisk duft, oppsummerer Hermansen.

Drømmen er et mål et stykke inn i framtida for 37-åringen. Gjennom sitt foredlings- og krysningsarbeid har han fått en samarbeidspartner på andre sida av Atlanteren. Amerikanske John Maeck skal sammen med Hermansen i gang med et foredlingssarbeid. Forhåpentlig skal arbeidet bære frukter et stykke inn i framtida.

- Drømmen er en egen planteskole i USA hvor våre helt egne liljekrysninger skal selges fra. Det vil nok ta tid før vi er helt i posisjon til å gjennomføre drømmene. Men den er helt klart der, påpeker Hermansen.

- Skal ikke ha beina i vann

Liljeflor på Andebu i Vestfold

Et godt tips til alle liljedyrkere er å blande en betydelig andel sand inn i jorda for best mulig resultat.

- De fleste liljene er surjordsplanter. Likevel setter de så store krav til drenering at vannet skal renne tvers i gjennom jordsmonnet. Ingen liker å stå med beina i vann over lengre tid.  For å lykkes med liljedyrking er god drenering en nøkkel for de aller fleste sorter, sier Hermansen.

- Hva er det som driver deg til å bruke tid og ressurser på hagevirksomhet?

- Det er faktisk ganske vanskelig å forklare. For man bruker jo en god del penger på drivhus, jord og oppvarming. Det nærmeste jeg kommer er at dette er en lidenskap for meg som gir meg mye å holde på med, sier Hermansen.

Fakta

Navn: Øystein Aastorp Hermansen

Alder: 37

Favorittplante: Her kunne man ha trukket fram mange. Men tangoliljen "Mistika" stikker seg ut for min del. Det er en flott gul tangolilje.

Aktuell: Er en av Norges mest kunnskapsrike hva liljedyrking angår.