I paradis på palmeøya

PARADISHAGE: Endre Bryn har sammen med sin far vært med på å bygge opp nordspissen av øya Sør-Hidle i Ryfylke til en fantastisk park på 50 mål. Foto: Flor & Fjære

Eventyret på palmeøya

Året er 1965.  Endre Bryns farfar er ikke fornøyd. Husmannsplassen han kjøpte lå på feil øy.

EKSOTISK: Palmer er noe av det man kan se på øya som fram til
 i 1994 var en forblåst øy med en skog bestående av 3.000 trær.

Dette var faktisk - merkelig som det høres ut - opptakten til en av de største og mest originale hagerelaterte suksesshistoriene i nyere tid.
- Det var jo på naboøya at mormor Else Marie hadde sin familie. Men der var det ingenting ledig. Derfor endte det opp med at han måtte ta til takke med plassen på naboøya, forteller Endre.
Med husmannsplassen og 14 mål eiendom på nordsida av den forblåste og nakne øya Sør-Hidle i Ryfylke, gikk han straks i gang med å skape det nødvendige skjulet mot været og vinden som med jevne mellomrom slo inn over øya. 

- Han sørget for å plante 3.000 trær på øya. På midten av 80-tallet hadde det etter hvert blitt til lun skog, påpeker Bryn.

VANN: I partier av hagen spiller vann i forskjellige former
en viktig rolle.

Da flyttet Endres far, gartner Olav Bryn til øya og overtok stedet. Han bestemte seg for å sakte men sikkert utvikle en hyttehage som i utgangspunktet skulle framvises til familiegartneriets kundekrets.
- Han jobbet sammen med min onkel Åsmund i familiens handelsgartneri i Stavanger. Men da han utviklet blomsterallergi, bestemte han seg for å satse for fullt på konseptet Flor og Fjære. Han gikk på med anleggsmaskiner og startet opp byggingen av et hageanlegg på sine mål med arvet tomt. Ikke lenge etter hadde han utviklet en hage som inneholdt stier, trappetrinn og dammer, beretter Endre Bryn.

Den spede begynnelsen

KOI: Japanske koikarper er plassert ut i dammene. Etter hvert
som de blir eldre utvikler de seg også til å bli stadig tammere.

Etter hvert bestemte han seg for å sy i sammen en pakke som han ønsket å tilby gjester. Opplevelsen av en etter hvert fantastisk hage skulle slås sammen med båttur på fjorden og en bedre middag på øyas restaurant. Kundene skulle tilbys en uforglemmelig dag.

- . I 1995 åpnet han opp hagen for første gang sammen med min stemor Siri Lærdal Bryn. I løpet av sesongen bokførte vi 600 gjester. Men året etter skjønte vi at vi kanskje hadde truffet noe spesielt. Nå hadde plutselig 7.000 mennesker funnet veien til hagen vår på øya. 

NY AVDELING: Planene om å etablere en strandhage blir satt
ut i livet før årets sesong. 

I stedet for å tenke på å ta ut økonomisk gevinst, valgte familien å investere pengene i en utvidelse av hagen. En hage på fem mål ble utvidet da 70 mål med utmark ble kjøpt. Resultatet ble til slutt et enormt parkanlegg på 50 mål. Så ble parken på den lille øya i Ryfylke fylt opp med et innhold som man sjelden har sett maken til i Norges land.

- Dette er jo en pasjon som sitter godt plantet i familien. Denne interessen er en lidenskap som har gått litt amok. Ved å stadig lage noe nytt holder vi også interessen oppe . Det gjør vi blant annet med å stadig utvikle området videre, beretter Bryn.

Vindmøllepalmenes øy

SOMMERBLOMSTER: 50.000 sommerblomster plasseres ut på øya.

Da den lille øya startet på veien til å bli en enestående park med sine mange ulike temaer og planter, var Endre 10 år. Nå - 19 år senere - gjør han manns jobb som daglig leder.

- Nå har vi utvidet hagen fra fem mål til en park på 50 mål. Snart 20 år etter at vi startet opp Flor og Fjære har også besøkstallet steget betraktelig. Fra mai til og med september har vi 35.000 besøkende fra innland og utland. Foran årets sesong har allerede 15.000 personer reservert plass i vår restaurant. Samtidig er det fantastisk å kunne oppleve at et slikt prosjekt også har blitt en suksess. Nå har vi 22 årsverk ansatte hos oss i sesongen, sier Bryn.

At så mange mennesker vil ha med seg denne severdigheten er i stor grad den storslagne parkens fortjeneste. Her kan man fordype seg innenfor de aller fleste områder av planteriket.
- I stedet for å dra ut store overskudd fra selskapet, setter vi av penger til å stadig importere nye typer planter. På øya har vi lagd til mye forskjellig. Her finnes en urtehage, en sypresshage,  en rosehage med sjeldne importerte roseslag og en del av hagen som er viet til japanske bonsai-trær. Før sesongstarten i mai vil det også være plassert ut 50.000 egenproduserte sommerblomster fordelt på de 50 målene som parken nå rommer, sier Bryn.
Likevel bidrar ett planteslag til øyas særpreg mer enn noen andre. For det er ikke noen tilfeldighet at den lille øya nord i Rogaland kalles for palmeøya.
- Vi har ulike typer vindmøllepalmer vokser hos oss. De er på kanten hardføre, men takler likevel vinteren hos oss. Det skyldes først og fremst veldig milde vintrer og god hjelp fra golfstrømmen, humrer Bryn.

Celebre gjester

SJAKK: Her ankommer Magnus Carlsen fjorårets utgave av Norway
Chess Challenge. Turneringen gikk av stabelen på øya.

Gjennom årenes løp er det også andre som har funnet veien til parken på Sør-Hidle de siste årene.

- H. M. Dronning Sonja kom til oss for å feire sin 70-årsdag tilbake i 2007. I fjor var det duket for nye verdensstjerner til øya i form av verdensmester i sjakk Magnus Carlsen. Han deltok under Norway Chess som ble arrangert hos oss i fjor, sier Bryn.

- Dere har opplevd suksess med deres spesielle konsept fra dag en. Hvordan ser framtida ut for hagen?

- Vi vil fortsette å utvikle dette konseptet videre. Selv om jeg ikke akkurat tror på at hagen tidobler sitt areal igjen, har vi fortsatt en ambisjon om å utvikle hagen videre. Det er ikke snakk om å hvile på laurbærene. I år har vi blant annet fokus på å åpne en ny avdeling av parken i form av en såkalt strandhage, sier Bryn.

Fakta

Navn: Endre Bryn

Alder: 28 år.

Favorittplante: Det er flere på min liste. Apens Skrekk, bonzaitrærne våre og vindmøllepalmene må alle med her.

Aktuell: Har vært sentral i utviklingen av Flor og Fjære, en 50 mål stor hagepark på Sør-Hidle i Ryfylke.

Ekspertene - De fem irisene du bør anskaffe

SÆREGNE: Det finnes et vell av iris som er hardføre nok til å tåle norske forhold. Line Yri har plukket ut hennes fem favoritter for norske forhold. Iris pseudata nådde ikke opp i toppen. Foto: privat

Lines fem vinnere for norske forhold

- Du gir vanskelige oppgaver. Nå har jeg forandret fram og tilbake på Topp 5-lista mi i dagevis. Jeg skulle helst ha satt opp Topp 10.

Line Yri er en av Norges største eksperter på dagliljer og iris. Hun har fått i oppgave å plukke ut de fem irisene som hun vil se på som sikre vinnere blant det norske folk. Problemet er bare at det er mange om beinet og små marginer når det kommer til stykket.
- Jeg har sjonglert med seks ulike iriser. Til slutt var det Iris pseudata som måtte vrakes. Det er en artskrysning mellom Iris pseudacorus og Iris ensata. Men når det er slik at jeg er den eneste som selger denne iris-arten her til lands, blir det feil i mitt hode å fronte sorten. Jeg har plukket ut sorter som er relativt enkle å få tak i, sier Yri.

Store variasjoner



Line Yri

42-åringen som er bosatt på Eidsvoll har gjennom hageprosjektet Sundbyhagen sørget for å fylle store deler av sin fire mål store hage med iris og dagliljer. Derfor har hun også prøvd et stort utvalg av plantefamilien med sitt store mangfold. Det gjelder ikke bare artsrikheten, men også det faktum at det er et utall av menneskeskapte hybrider innenfor arten.

- Du finner et voldsomt spekter av ulike iris. Du finner dem i høyder fra fem- til opp i 180 centimeter. Samtidig har du også de aller fleste muligheter hva angår farger, påpeker Yri.

Hun trekker også fram andre aspekter som etter hennes mening gjør iris til planter å satse på i hagen.

- Blomsten er jo helt særegen og minner jo nesten litt som en orkide. De er utrolig flotte i mine øyne. Samtidig finner man iris for alle forhold - uansett om det er snakk om surjord, kalkjord, våt vokseplass eller tørt voksested, mener Yri.

Uten germanica

Det som kanskje overrasker ved iris-ekspertens liste er at hun ikke har funnet rom for iris-sorten som mange regner som familiens overhode.

- At denne irisen ikke finnes på mine lister er ikke tilfeldig. Den er flott når den blomstrer og har en veldig god duft. Men samtidig er min mening at bladene blir også relativt stygge i det fuktige klimaet vi har. Derfor ender den ikke opp blant favorittene som jeg vil anbefale norske hageeiere.

På lista havner derimot en stor andel av iris-arter som gjør seg godt i hagen på forskjellig vis.

- Jeg har til slutt fått inn fem av mine favoritter. Det er også iriser som fyller ut store deler av hagesesongen med sin blomstring, sier Yri.

Her er Yris fem anbefalinger til norske hageentusiaster.

1. Iris reticulata "Frank Elder"

- Dette er årets første møte med iris-familien. Våririsen Iris reticulata "Frank Elder" er noe av det første som stikker hodet opp av jorda. Den er lav, og blir ikke mer en fem-ti centimeter høy. Dette er en løkiris med bladverk som visner ned. Da er den ikke alt for glad i fuktige forhold. Den fungerer fint hardførhetsmessig i store deler av landet, og er lav og liten. Spør du meg så er denne spesielt flott i store tuer. Etter min mening representerer reticulata-iris en flott start på hagesesongen.

2. Iris sibirica "Judy, Judy Judy"

- Den vanlige blå sibirica-irisen er velkjent i mange hager. Denne hybriden er derimot en såkalt tetraploid iris. Det fører til at veksten er mer robust enn en vanlig såkalt duploid type.  Som sibiriris flest så tåler også denne hybriden mye, og er hardfør over hele landet.  En av de flotte tingene ved sibiririsen er at denne faktisk tåler mye av ulike forhold. Samtidig er det lett å få til og finnes i hele fargeskalaen. Høyden de kan oppnå er opp til 120 centimeter. Et tips er også å dele sibiririsene etter noen år grunnet at de kan visne i plantens opprinnelige sentrum. Etter min mening er "Judy, Judy, Judy" blant de aller flotteste sibirica-hybridene.

 

3. Iris chrystographes "Stjerneskud"



- Iris chrystographes er i samme regionen som den forrige nevnte iris-slekten, siden det er en såkalt sino-sibirica-iris. Denne er med på min liste grunnet at den etter mitt syn er slående vakker. chrystographes-variantene finnes i dype blålilla farger. Stjerneskud-hybriden er et fantastisk flott skue med sine mørke farger og med sin gullstripe i sitt sentrum. Denne blir ikke så høy som enkelte av sine mest storvokste slektninger, men tar likevel godt med plass når den blir til en tue. Den står også sterkt hos meg fordi den var en av mine første innkjøpte iriser til egen hage. Hardfør, men er ikke for begeistret for våte forhold.

4. Iris pseudacorus "Foxtrot Full Moon"

- Her har vi en variant som er av det litt spesielle slaget. Dette er også en variant som foretrekker sol. og som liker at det er godt med næring om den får det. Jeg gir han gjerne gress og avklipp fra plenen. Blomstene er ikke så store, men her er det bladverket som er virkelig fint. Det er opprett og kraftig. Herdigheten er også grei over store deler av landet. Som en kuriositet kan det nevnes at denne faktisk er svartelistet i USA. Den sprer seg gjennom elvene og utgjør et kjempeproblem. . Iris pseudacorus - sverdiris - er av de herdigiste irisene, og de kan også tåle å stå i vann som fryser. Veldig mange har den gule i hagen, mens denne altså er hvit. Jeg anbefaler å klippe frøhodene. Med et klima i forandring så burde man også tenke seg om en ekstra gang før man planter den i nærheten av rennende vann.

5. Iris ensata "Dirigo Cloud Nine"

- Med denne hybriden av Iris ensata. Dette er en klassisk japansk vanniris som er ganske lettvint i sur jord. Men den kan være en utfordring å etablere i hagen. Klarer man å få fram en ensata til fullvoksen størrelse, får man gleden av en voldsomt blomsterrik iris. Selv om den liker vann godt, liker den ikke frost vinterstid. Denne iris-arten krever gjerne godt med næring.Gir man godt på med gjødsel til denne planten kan man virkelig få en storslagen iris. I dens hjemland, Japan, har denne irisen blitt en stor greie. Også her finnes det et utall ulike sorter av planten. Den tåler frost men liker ikke å stå i vann som fryser vinterstid. Noen av hybridene har enorme blomster, men de krever mye næring og vann for å blomstre og bruker noen år på å etablere seg godt. Jeg dekker planten med mye kompost for å holde på fukt og gi næring.

Ekspertene - spektakulært på skyggesida

MANGE TYPER VEISER: Anemonene finnes i mange ulike farger og kan kjøpes som enkel, halvfylt eller fylt. De er å finne på anbefalingslista til woodland-entusiasten. Foto: Bjarne Oddane

Disse liker seg i skyggen 

I naturen har de tilhold på skogbunnen hvor de trives utmerket i skyggen til store trær. Woodland-entusiast Bjarne Oddane gir deg rådene for hvilke spektakulære planter som fungerer på din skyggeside av huset.

Bjarne Oddane

Bjarne Oddane har lagt ned noen års hageefaring ved å skape sitt eget spesielle woodland rundt sitt hjem på Kverneland. Det har han også klart til gangs. Her til lands er det få som har ervervet seg mer kunnskaper på området enn rogalendingen. 

- Skyggesida av huset er noe som mange ser på som en utfordring hagemessig. Men woodland-entusiaster vil egentlig ha mest mulig skygge. For de aller fleste av de såkalte skogbunnsplantene trives ikke noe særlig i solsteiken, mener Oddane. 

Han oppdaget etter hvert det brede særpreget som man kan oppleve som hageeier ved å dykke ned i denne delen av staudefamilien. 

- Dette er ofte planter som har en stor bladmasse. Det betyr også at de har sin funksjon langt utover sin blomstring. For bladverket er med på å skape en helt egen frodighet. Man får rett og slett en slags jungel-følelse, sier Oddane om hageformen som svenskene kaller for lund.

Det er også flere årsaker til at et woodland kan være en idé å anlegge i nærheten av ditt hus.

- Et kjennetegn for de aller fleste plantene i denne familien er at de ikke er spesielt kravstore til sitt jordsmonn. De kan vokse i mange ulike typer jord. Likevel foretrekker de nok aller best i gammel jord som er full av meitemark og mikroorganismer. Og vissent løv er virkelig gull. For meg funker det å samle løv i søppelsekker på høstparten. Så strør man det utover bedene på våren, forklarer rogalendingen.

Det eneste aspektet som kommer inn litt på minussida er at de har en blomstring som er raskt unnagjort på våren. 

- Da er de til gjengjeld virkelig spektakulære. Samtidig er det mulig å ha en god del av disse skyggetålende plantene som til sammen gir deg blomstring gjennom hele våren, påpeker Oddane.

Her gir woodland-eksperten seg sine fem anbefalinger for hva det norske folk burde prøve av ulike skogbedsplanter:

Arisaema dilatatum

1. Arisaema dilatatum

 - Her har vi en plante fra en meget spennende slekt. Arisaema - eller kobralilje - er plantene som man trygt kan kalle noe helt annerledes og spektakulært. Arten vekker spesielt oppsikt med sin merkelige traktformede blomst med en snabel som henger ut. Den har for øvrig også en helt spesiell måte å formere seg på ved å sende ut et spesielt luktstoff som får spyfluene til å krype inn mot blomstens senter. Da får de også med seg pollen videre på sin vei. Planteslekten har en del ulike arter som klarer det norske klimaet. Blant dem er Arisaema dilatatum. Den har vanligvis tilholdssted høyt oppe i Himalaya. Den har ingen problemer med å takle kuldegradene til den norske vinteren, men kan med fordel beskyttes mot iskaldt vinterregn. Min plante har jeg hatt i mange år der den står under en busk i hagen. En av vårens mest spennende observasjoner er å se om denne kommer opp. Hittil har den ikke sviktet.

2. Cypripedium "Sabine"

Cypripedium "Sabine"

- Dette er en plante som har et helt særegent utseende. Marisko - som disse orkideene heter på norsk - ser veldig ut som en plante som man forbinder med mer tropiske strøk. Men mange arter er hardføre så det holder i norske hager. For meg er det noe med dette helt spesielle oppsynet. Likevel er de ulike sortene store og iøynefallende. De er kanskje ikke de aller letteste å få tak i, men heller ikke noen umulighet. Min anbefaling er å gå for hybridene som finnes for salg her til lands. De er lettere å få til enn en art, og blir også til en større tue raskere enn artene i naturen. Det hyggelige er at den også finner seg greit til rette på den utfordrende nordsida av huset. Cypripedium trives ikke i ettermiddagssola, og tåler en god dose skygge. De trives i kalkrike omgivelser og liker godt en vokseplass med god drenering. Disse plantene anbefales på det sterkeste, selv om de kanskje oppleves som en anelse kostbare. Men de er helt klart verdt investeringen.

3. Hepatica nobilis alba

Hepatica nobilis alba

 - Dette er vårens store blikkfangsstaude, og etter min mening nok en fantastisk plante. De har helt klart sin egen sjarm når det ellers er svart i bedene og de kommer opp tidlig på våren. Staudene kan bli stående en stund utover våren, og har også et flott bladverk. Dette er planter som gjør seg veldig godt i sola på våren, og som virkelig kommer til sin rett når de utvikler seg til store tuer. Sørvendte skråninger er en god plass for disse plantene. Men det må helst stå trær over for å danne skygge etter blomstringen. Står plantene i sol risikerer man at bladene svies. Disse plantene finner man i alle varianter. Enkle, halvfylte og fylte og i farger som blå, rosa, hvit og lilla. Blåveisene er også planter som man finner i alle prisklasser. En vanlig blåveis kan man nok komme over for 60-70 kroner. Men det finnes som sagt mange varianter og like mange samlere som er villige til å bla opp store summer om den rette hepatica-varianten dukker opp for salg. De mest sjeldne og flotteste variantene av ulike former for blåveis kan gå for tusenvis av kroner per eksemplar. 

4. Saxifraga cortusifolia rubrifolia

- Her kommer en spesiell sak. Saxifraga er best kjent som en steinbedsplante som trives aller best i sola. Men det er ikke tilfellet for denne saken. Den kan godt plasseres skyggefullt, og melder sin ankomst tidlig på våren. Da kommer den til syne med et fantastisk flott bladverk som holder stand hele sesongen i gjennom. På slutten av sesongen - nærmere bestemt i oktober kommer det noen snøhvite blomster som representerer en bonus ved denne planten. Det er uansett bladverket som er spektakulært på denne stauden. Derfor vil jeg overhodet ikke ha problemer med å anbefale stauden for de stedene i landet som ikke rekker å se stauden i blomst. 

5. Anemone nemorosa "Robinsoniana"

Anemone nemorosa "Robinsoniana"

- Det er veldig mye flott å finne blant hvitveisene. Derfor følte jeg også at det var naturlig å finne rom for denne plantesorten på min liste over flotte woodland-planter. Anemoner er en plante som relativt fort danner store matter. Variasjonene her er stor, og hybridene mange. Også denne sorten finner seg fint til rette i skyggen på nordsida av huset. Blant hvitveisene velger jeg meg Anemone nemorosa "Robinsoniana". Denne veksten blir 20-25 centimeter i min hage på Kvernaland. Det er en blå hvitveis som ikke står noe tilbake for noen av de andre anemonene. Den sprer seg også relativt fort og danner en brukbar bestand. Uansett er et flott syn i woodlandet på vårparten.

Rosenes mesterlærer

BUGNENDE: Dag Lyngar er kanskje Norges største ekspert på roser, og da spesielt buskroser, klatreroser og bunndekkende roser. Her er Venusta til venstre og Emelie til høyre i full blomst. Foto: privat

Et levende roseleksikon

- Det er jo ikke så rart at jeg ble interessert i roser. Det er jo verdens mens etterspurte planteslag.

Dag Lyngar

På Kapp ved Mjøsa bor Dag Lyngar. Pensjonisten på 73 har vært en velkjent hageekspert med roser som sitt spesialfelt siden midt på 80-tallet. Det har også hagen hans båret preg av. På sitt største bugnet det av 400 roser i hagen hans. Slik var det inntil et par-tre år tilbake. Da overrasket han naboene ved å sette seg bak gravemaskinen og halvere antallet roseslag. 

- Jeg er pensjonist og har veldig mange jern i ilden. Da kjente jeg etter hvert på at det var tid for å trappe ned. Jeg satte meg i gravemaskinen og gravde opp halve hagen. For å ikke miste rosene sørget jeg for å ta stiklinger av 40 sorter. Det ble 800 stiklinger i tallet, beretter den spreke 73-åringen før han utdyper:

- Jeg har en regel. Du skal kontrollere hagen. Det er ikke hagen som skal kontrollere deg, sier totningen.

Vil bidra med kunnskap

Namdalsrosen

Gjennom sine mange år som roseekspert har han blitt Norges kanskje mest anerkjente innen sin sjanger. gjennom til sammen tre ulike utgivelser. 

- I 1995 ga jeg ut min første publikasjon. Det var et hefte som tok for seg 300 av våre mest hardføre roser. Dette var et spesielt nyttig hefte for planteskolefolk. De bruker heftet som en veileder for hva de skal ta inn av roser fra utlandet. Det hender fortsatt at jeg får telefoner fra planteskoleeiere som lurer på hva de bør ta inn, sier Lyngar.

I 2003 var det duket for hans andre utgivelse. Det er kanskje en av de viktigste rosebøkene som har kommet ut i Norge hittil.

- Mange rosebøker på denne tida var beregnet på internasjonale forhold. Det jeg gjorde her var å skrive ei bok beregnet for norske forhold. For hva rosene angår er de ikke som staudene. Her betyr klimasonene veldig mye. I tillegg er den praktisk rettet. Man får vite hvordan man gjødsler, tar stiklinger og forslag for hvor de ulike rosene kunne passe inn.
Ti år senere var tredje og foreløpig siste utgivelse ført i pennen av rosemesteren fra Toten.
- Jeg hadde lyst til å ta for meg 100 av de mest verdifulle rosene for norske forhold. Det er også slik at av disse 100 rosene, finnes 99 i hos norske gartnerier. Her er det også utførlig skrevet om hvem som har satt navn på rosene, myter og sagn og ulike forhold som er interessante å fortelle om, sier Lyngar.

Tre ulike typer

Nevada

Det er ikke alle typer roser som lar seg dyrke på Toten. For roseeksperten har det blitt tre ulike typer som har blitt Lyngars store interessefelt.

- Stilkroser er ikke hardføre nok til å klare seg hos meg her i herdighetssone fire. Hos meg er det buskroser, klatreroser og bunndekkende roser som regjerer grunnen. Så blir det også stadig mindre plen hos meg. Jeg er blant dem som synes at plen er en forferdelig oppfinnelse, humrer 73-åringen.

Siden 80-tallet - da han først startet å utforske sin fascinasjon for roser - har han også registrert at Norge på langt nær har en framtredende posisjon i Norden som roseland. 

- Sverige har nok ti ganger så mange rosehager som oss i Norge. Likevel har man vært noen ganger og holdt foredrag for svenskene. De synes at det er rart at en nordmann holde foredrag om emnet for dem, sier Lyngar, som også er en meget ettertraktet foredragsholder innenfor landets grenser.

- Hvordan ser du på kunnskapen som norske planteskoler besitter på området roser?

- Det er varierende. Og det er også lett å se hvilke planteskoler som faktisk er i besittelse av mye kunnskap. Det er de som klarer å fornye seg og stadig bringe inn nytt material til sin planteskole, sier Lyngar.

- Utseende, dufter og torner

Louise Bugnet

Han er også klar på at det finnes en del gode tips som kjøpere av roser kan gjøre seg god nytte av.

 - Det som ofte er lurt med roser er å kjøpe barrotsplanter. Her snakker vi om to-tre år gamle planter med et rotsystem som ikke har begynt å kveile seg rundt i potta. Slike planter er også ensbetydende med roser som kommer i god vekst direkte. Forhandlere som selger barrotsplanter er også et tegn på at det dreier seg om en planteskole som vet hva de gjør. 

- Hvorfor tror du at det ble rosene som fascinerte deg aller mest?

- Det går på skjønnhet. Jeg synes bare at de er så vakre. Samtidig er de også så allsidige. Du finner dem både i bryllup og begravelser. Og duften er bare herlig, sier Lyngar, før han igjen trekker pusten:

- Husk, en perfekt hagerose er aldri symmetrisk.

Fakta

Navn: Dag Lyngar 

Alder: 73

Favorittplante: Den rosen som til en hver tid viser seg fra sin beste side.

Aktuell: Har i en mannsalder vært en av landets mest kunnskapsrike personer hva ulike rosetyper angår.

Oppstart - Ekspertene

LILJEHAGE: Mona Hvesser Nygård gir deg sine tips på liljer som kan bli et spektakulært syn i din hage. Foto: Mona Hvesser Nygård

Liljeeksperten gir deg sine favoritter

Er det noen som kan sine saker hva liljer angår så er det Mona Hvesser Nygård. I denne artikkelen trekker hun fram hvilke liljer hun anbefaler for norske hager.

Mona Hvesser Nygård

Hvesser Nygård er østlandskvinnen som har skapt sin egen hage utenfor familiens hjem i Sirevåg ved Egersund. Hun prøvde først å få plantene hun var vant til fra Østlandet til å trives i havgapet. Men det ble utfordrende. Salt luft og sterk vind var ikke resepten som funket. Men etter hvert har hun funnet ut hva som trives under slike forhold. Og det er mye. Alt fra sarte steinbedsplanter, via blåveis til fylte juleroser og iris til kinesiske trepeoner. Likevel er ikke diamantene i hennes hage nevnt ennå. 

- Det er noe helt spesielt med liljer. For meg topper de absolutt alt, påpeker liljeeksperten. 

Ufortjent rykte

Denne vanvittig store planteslekten som inneholder en rekke ulike arter og hvor gartnerier verden over har laget et utall av ulike hybrider har hos mange nybegynnere fått et ufortjent lunkent rykte. 

- Veldig mange forbinder liljene med det som på norsk kalles brannliljer eller Lilium bulbiferum. Dette er en hageplante som er velkjent for sin hardførhet og lange levealder. "Problemet" med denne formen er at den ikke akkurat viser planteslekten fra sin peneste side, sier Hvesser Nygård. 

Men hennes nysgjerrighet for arten så lengre enn som så. Da fant hun ut at plantegruppen inneholdt veldig mye mer enn hva de begrensede brannliljene står for.

- Det flotte med de fleste liljene er at de blomstrer med store og flotte blomster. Noen synes kanskje at blomstene blir litt i overkant store. Det har aldri vært noe problem for min del. Personlig har jeg veldig stor sans for vulgært store blomster, sier Hvesser Nygård.

Mange gode egenskaper

Man skulle kanskje også tro at liljene var skrøpelige saker som knapt tålte at vinden skrudde seg opp til flau bris uten at de holdt seg i stående posisjon. Men liljeeksperten på Sørvestlandet hevder at virkeligheten er en langt annen.

- Vi har mye vær og vind her i Sirevåg. Da står liljene fram og viser hvor robuste de faktisk er. Selv om de fleste liljene havner et sted i mellom 50 og 250 centimeter over bakkenivå når de er ferdige med å vokse, kan jeg ikke huske å ha opplevd at liljene brekker stengelen. Det er sjelden at man kan oppleve så høye planter som ikke trenger å bli støttet opp, mener Hvesser Nygård. 

Det er bare en av mange gode egenskaper som gjør at slekten står fram som unike og særegne.

- Den helt spesielle duften kan ikke jeg få nok av. Jeg vil gjerne at mine liljer skal dufte mest mulig. Samtidig kan det være en veldig billig plante å gå til anskaffelse av. Man kan finne liljer til salg for i 40-50 kroner. Sørger man for å importere knoller fra utenlandske aktører kan prisen også bli betydelig rimeligere, sier Hvesser Nygård.

Liljeeksperten har plukket seg ut fem ulike hybrider fra ulike liljetyper som hun vil anbefale norske hageeiere å prøve ut:

Lilium "Kushi Maya"

1. Lilium "Kushi Maya"

 - Dette er en flott hybrid mellom Lilium nepalense og de såkalte orientalske liljene. Det var ved hjelp av
denne krysningen at det var mulig å få en nepalenselilje i hagen. Den er en flott sak som riktignok kan være litt var for vinterregn. Den er en flott lilje som også står som en ganske så eksklusiv sak. For fire år siden kjøpte jeg mine for 25 pund. Nå har prisen falt betraktelig. Er man med på en import, kan denne liljeløken bli den for et sted mellom 70 og 80 kroner stykket. Da får du også en spesiell lilje som har blomster på mellom 15- og 20 centimeter i diameter.

Lilium "Blueberry Crush"

2. Lilium "Blueberry Crush"

 - Her dreier det seg om en virkelig robust sak. Vi snakker om de såkalte Oriental Trumpets. De er veldig spesielle som en følge av sine vanvittig buskete utseende. Denne liljen som fort kan nå 150 centimeter er slanke,
og produserer et smått utrolig antall med blomster i etasjer. Samtidig er dette en lilje som derfor gjør seg aller best i bedets bakkant. For "Blueberry Crush" er en lilje som tar mye oppmerksomhet. Men det er jo alltid artig med blikkfang. I tillegg er dette en skikkelig hardfør lilje som har et flott utseende med sin "blåbær rør i is-aktige" fargekombinasjon.

Lilium "Playtime"

3. Lilium "Playtime"

- Dette er en flott lilje av den regulære orientalske typen. Her er det snakk om en type liljer som er velkjent for sine store og duftende blomstre. Denne gule og rosa liljen på hvit bunn har et spesielt og spennende fargeskjær. Det som mange må være klar over med denne typen liljer er at den krever
spesialbehandling. Orientalerne er ikke så alt for glade i vinterregn. Derfor er det viktig å gi denne liljetypen en godt drenert jord. "Playtime" er ikke blant de høyeste liljene i plantefamilien med sine 1,2 meter.

Lilium "Pink Heaven"

4. Lilium "Pink Heaven"

- Dette er faktisk ikke noe som hele Norges hageinteresserte kan overleve i sine bed, men en veldig spennende lilje for de som får denne til i hardførhetssoner H1 og H2. Men det er en lilje som har sine karakteristiske trekk. Den har en mer buet form enn mange av sine mer flatere og tallerkenformede utseende. Deres uttrykk er etter min mening meget elegant. Fordelen med disse er også at denne liljetypen tåler godt å stå i kalkrik jord.De sarte tonene av rosa mot hvit bakgrunn er også noe som appellerer til meg.

Lilium "Vivendum"

5. Lilium "Vivendum"

- Dette er en helt spesiell sak som er i gruppen Oriental Trumpets (OT). Her snakker vi om lange og traktformede liljer som er blant planteslektens aller høyeste. Den kan fort rage to meter over bakken, og er en lilje som er hardfør, men som også - som veldig mange liljer - liker godt med drenering. OT-liljene har sine
traktformede trompeter som står rett ut fra stengelen i etasjer. Har også et hvitt og rosa skjær med gult øye.

* I Norges mildeste klimasoner er det mulig å dyrke de aller fleste former for liljehybrider. I mindre hardføre strøk bør typene Lilium asiatica, Lilium asiatica longiflorum og OT-liljer være sikre kort for å få gjenblomstring neste år.

Han har Norges mest spennende frøliste

PROPPFULL FRØLISTE: Magnar Aspaker sørger hver høst for å publisere ei frøliste full av staudefrø høstet fra egen hage. - Det er idealismen som driver meg, sier Aspaker. Foto: Ivar Hjelvik/Magnar Aspaker 

Den fantastiske førjulsgaven

Paradisea liliastrum

Planteinteresserte land og strand rundt mottok gaven de satte mest pris på i god tid før jul. Det sørget Magnar Aspaker for.

Når hagesesongen er vel overstått i Nord-Norge har det blitt en tradisjon å vente på at det skal dukke opp frølister på hageforum og på sosiale medier. Likevel er det en spesiell liste som i særdeleshet trekker til seg mye oppmerksomhet. For når Magnar Aspaker har renset ferdig for året, slippes det en samling av frø som man ikke ser maken til innenfor landets grenser.
- I år har det vært et solid år for frøinnsamlingas del. Til sammen landet lista på rundt 150 ulike arter. Det representerer et godt år, sier 69-åringen fra Harstad.

Idealisme

Omphalogramma forrestii

Vanligvis må man regne med å betale en del for å få tilsendt en solid porsjon sjeldne frø. Men slik er det ikke når det er duket for publisering av frølista. Da kan man faktisk ende opp med frø som ikke er lett å få tak i for et minimalt beløp som dekker utgiftene til frøposer og porto.
- Jeg har aldri tenkt på penger i denne sammenhengen. For meg er dette ren idealisme. Jeg ønsker å skape interesse rundt staudene og prosessen ved å dyrke fram planter fra alle verdenshjørner, sier Aspaker.
Han legger på ingen måte skjul på at det også ligger en solid andel med arbeid før Norges lengste liste med staudefrø ligger klar for publisering.
- Fra de fleste frøene modner på seinsommeren og utover høsten er det mange timer med dugnad som ligger bak. Da snakker man først om å sanke inn frøene fra modne frøstander. Så gjenstår den omstendelige prosessen med å rense frøene. Til slutt kommer vi da fram til frø som er klare til å sendes rundt omkring i landet, sier Aspaker.

Ligularia alpigena

Når frølista plutselig dukker opp på Facebook eller på ulike hageforum, er det ikke en post som ligger i ro lenge. Her er det mange som benytter seg av muligheten til å skaffe seg ulike godbiter.
- Det ligger også en glede i å bidra til at andre får muligheten til å så frø som spirer opp til  å bli planter som ikke finnes i alle norske hager, sier Aspaker.

Julekort fra Slottet

Tilbakemeldingen fra folk flest er naturlig nok positive. Men det er ikke nødvendigvis noen selvfølge i dagens samfunn.
- De aller fleste sørger for å gi tilbakemeldinger om at de er takknemlige for frøene. Det hender også at folk etterspør frø lurer på om jeg har fått bestillingen deres når det går forholdsvis lang tid før jeg rekker å pakke frøordrene , sier Aspaker.

Viola brevistipulata var. hidakana

Før julehøytida skulle feires kom det likevel en spesiell takk dumpende ned i Aspakers postkasse.
- En av de siste dagene før jul dumpet det ned et julekort av det noe spesielle slaget i postkassen. Da ønsket Slottet meg god jul. Bakgrunnen for dette var at jeg sendte frø til slottsgartnerne som har ansvar for den kongelige hagen på Bygdøy kongsgård. Når det i tillegg kom en spennende frøsending fra Kina i min postkasse samtidig, må jeg absolutt si at dette ble en god dag, erindrer Aspaker.
- Det å ha din egen frøliste krever sitt av både tid og ressurser. Har du noen planer om å trappe ned på dette arbeidet i framtida.
- Nei, det har jeg ikke. Innsamlingen av frø skal jeg holde på med helt til jeg ikke har helse til det lenger, svarer Aspaker kontant.   

Ti som står fram i egen hage

De ti flotteste i egen hage

Årets siste uke er tida hvor utallet av kavalkader som oppsummerer året dukker opp. Men for et realt tilbakeblikk på årets sesong i egen lekegrind er jeg for utålmodig til å vente så lenge.

For det har vært mye flott å se på i hagen denne sesongen. En god porsjon sol og lite regn har vært refrenget både sommer og høst. Etter manges mening var det også voldsomt fortjent etter at det knapt var sol fra skyfri himmel i vår region sommeren 2012.

Det har også betydd at mange ulike staudearter har vist seg fra sin beste side i 2013. Dessverre har utvikling av hagen og flere ulike bed hatt prioritet for meg. Det betyr at det derimot ble mindre tid til å fly rundt med kameraet for å forevige plantene når de så som best ut. Men helt fritt for bilder er det heldigvis ikke.

10. Corydalis panda

Corydalis er en staudeslekt som har et veldig særegent uttrykk. De er lette å kjenne igjen på sine særpregede sporer. Min egen mening er at artene varierer en del i attraktivitet. I den beste delen av skalaen er definitivt Corydalis panda. Den ganske lave arten har rødaktig stilk og klare lyseblå sporer. Så er spørsmålet også om dette er ekte panda eller arten Corydalis flexuosa "Blue Panda". En flott sak er den uansett.

9. Lilium "Nochka"

Lilium Nochka

Liljene er en viktig bidragsyter til at også høsten er en viktig del av hagesesongen. Blant de aller flotteste - og kanskje den aller flotteste som gleder med sin blomstring i september er Lilium-hybriden "Nochka". Jeg har alltid vært stor tilhenger av røde liljer, og synes denne virkelig gjør seg godt. Burde muligens ha stått høyere på lista enn en niendeplass.

Veronica sp.

8. Veronica sp.

Dette er utvilsomt årets store overraskelse i hagen min. Her dreier det seg om en plante som jeg ikke vet hvor kommer fra eller hadde noen som helst slags forventninger til under årets hagesesong. Men en periode denne sommeren var den tette tuen fylt med blå blomster ett av de klare høydepunktene i egen hage. Om noen forresten kan fortelle meg hva dette er for en Veronica-art er det gledelig. 

7. Iris blodowii

Iris blodowii

En av de staudeartene som finnes i et vanvittig mangfold, både av ulike arter og hybrider er Iris. Når det er sagt så dreier denne helt særegne staudegruppen seg ofte om en trofaste planter som utvikler seg til store tuer med årene. Når det er sagt, kan det være lurt å dele disse opp i nye planter med årene grunnet at det i flere arters tilfelle blir "tomt i plantens sentrum". Uansett må man inn på Iris blodowii. Denne lysegule irisen med sort senter ble som flere andre planter på lista en gledelig overraskelse. personlig liker jeg mange stauder som er ganske lave. Denne passer perfekt inn i kategorien i så måte med sine 20 centimeter. Det hyggelige med denne er også at den med tid og stunder skal danne store tuer.

6. Allium beesianum

Allium beesianum

Allium er en meget todelt greie for meg. Det finnes veldig mange - ja kanskje litt for mange hybrider av høye rosa eller lilla kuler som ser ganske så like ut hele gjengen. Akkurat disse er etter min mening kjedelige med et kunstig utseende. Men heldigvis rommer Allium-familien mye mer enn det. Blant dem jeg liker best er Allium beesianum. Den kommer med sine flotte blå blomster seint i august-september og er en av høstens flotteste stauder i blomsterbedet. Allium bør absolutt prøves ut i en rekke varianter. For dette er ei planteslekt som rommer langt mer enn gressløk.

5. Lilium "Blackburn"

Lilium "Blackburn"

Nok en lilje er inne i toppsjiktet på lista mi i år. Her dreier det seg om liljehybriden "Blackburn" som kommer fra de engelske liljeekspertene H.W. Hyde. Denne flotte liljen hadde jeg høye forventninger til. Derfor er det utrolig at denne hybriden av typen asiatic longiflorum klarte å overgå alle forventninger. Dette er kanskje den flotteste liljen som jeg har sett med sine store intense vinrøde liljen er etter personlig formening kanskje den flotteste som jeg har opplevd å ha i min hage hittil. Denne kan trygt anbefales, og takler også de fleste nordnorske forhold godt.

4. Fritillaria camschatcensis

Fritillaria - eller ruteliljeslekten som den heter på godt norsk - har utrolig mye flott å by på. Selv om enkelte arter kan være tøffe å få til, er det mange av disse artene som trives godt innenfor landets grenser. Og ikke nok med det. Her er det også mange som konkurrerer om å være best of the best. Her er det egentlig små marginer og øyeblikkets smak og behag som avgjør saken. Men i år lander jeg på Fritillaria camschatcensis eller svartkrone. Dette er en plante som bærer sitt norske navn med god grunn. De nesten sorte blomstene er også en av årsakene til at jeg setter denne planten høyt. Den er spesielt flott når den melder sin ankomst i juni. Når man også lar plantene få et par år på seg, danner de en slående flott tue. Fortjent fjerdeplass, spør du meg.

3. Sanguinaria canadense "Multiplex"

Sanguinaria canadense "Multiplex"

Jeg fascineres av stauder i alle mulige fasonger og farger, siden de alle har sin sjarm. Får jeg likevel spørsmålet om jeg liker enkle eller fylte blomster best, så hadde jeg nok vært ganske rask på labben med å svare de enkle. Likevel er det selvfølgelig noen unntak i fra regelen. Det gjelder etter min mening blant annet for blodrot - eller Sanguinaria canadense - som latin-elskerne liker å kalle den. Selv om den vanlige enkle arten også er en flott staude, er hybriden "Multiplex" et spektakulært syn i blomsterbedet. For meg ble dette en av 2013-sesongens store oppdagelser. Det som trekker denne planten ned til en tredjeplass er at denne stauden har en relativt kort blomstringstid. Jeg må likevel si at jeg gleder meg til den dukker opp igjen i bedene tidlig i juni.

2. Lewisia cotyledon

Lewisia cotyledon

Mens den forrige presenterte fulltrefferen av en plante faktisk har den svakheten at du ikke kan blunke for mange ganger før du går glipp av blomstringen, er dette en sak som har blomstringen som sin styrke. Lewisia i ulike varianter har vært min favoritt i alle år. Ikke nok med at Lewisia cotyledon blomstrer lenge. Den kommer også som regel igjen med ei blomstring nummer to på høstparten. Når det er sagt har denne også et spektakulært uttrykk med sine kaskader av blomster på sine stengler. Dette er en plante hvor det finnes mange ulike arter hvor de aller fleste har dette særegne og tøffe utseendet som gjør dem lett gjenkjennelige. Løp og kjøp!

1. Oxalis enneaphylla "Rubin"

Oxalis enneaphylla "Rubin"

I år er det verken ingen over eller ved siden av denne planten. Denne søramerikanske saken - som man blant annet kan finne på å støte på om man drar til de sørlige delene av Andesfjellene - er en helt unik plante for meg. Flere typer er hardføre i Nord-Norge så lenge den får en liten anelse drenering med seg på kjøpet. Det som gjør at de aller fleste andre stauder i år må vike plassen for denne er en helt enestående blomstring med sine lave tuer hvor det spretter opp kaskader av blomster. Den er også et barometer på en god og en dårlig sommer siden den blomstrer villig så lenge sola er framme. I 2012 hadde det derimot ikke vært riktig å ta denne med på min Topp-10-liste for året. Da var det så lite sol at man knapt så noe til denne fantastiske stauden.

....og nyttårsforsettet får være at jeg må ta flere turer ut med et skikkelig kamera, og ikke bare gå rundt og knipse mobilbilder...