Ti som står fram i egen hage

De ti flotteste i egen hage

Årets siste uke er tida hvor utallet av kavalkader som oppsummerer året dukker opp. Men for et realt tilbakeblikk på årets sesong i egen lekegrind er jeg for utålmodig til å vente så lenge.

For det har vært mye flott å se på i hagen denne sesongen. En god porsjon sol og lite regn har vært refrenget både sommer og høst. Etter manges mening var det også voldsomt fortjent etter at det knapt var sol fra skyfri himmel i vår region sommeren 2012.

Det har også betydd at mange ulike staudearter har vist seg fra sin beste side i 2013. Dessverre har utvikling av hagen og flere ulike bed hatt prioritet for meg. Det betyr at det derimot ble mindre tid til å fly rundt med kameraet for å forevige plantene når de så som best ut. Men helt fritt for bilder er det heldigvis ikke.

10. Corydalis panda

Corydalis er en staudeslekt som har et veldig særegent uttrykk. De er lette å kjenne igjen på sine særpregede sporer. Min egen mening er at artene varierer en del i attraktivitet. I den beste delen av skalaen er definitivt Corydalis panda. Den ganske lave arten har rødaktig stilk og klare lyseblå sporer. Så er spørsmålet også om dette er ekte panda eller arten Corydalis flexuosa "Blue Panda". En flott sak er den uansett.

9. Lilium "Nochka"

Lilium Nochka

Liljene er en viktig bidragsyter til at også høsten er en viktig del av hagesesongen. Blant de aller flotteste - og kanskje den aller flotteste som gleder med sin blomstring i september er Lilium-hybriden "Nochka". Jeg har alltid vært stor tilhenger av røde liljer, og synes denne virkelig gjør seg godt. Burde muligens ha stått høyere på lista enn en niendeplass.

Veronica sp.

8. Veronica sp.

Dette er utvilsomt årets store overraskelse i hagen min. Her dreier det seg om en plante som jeg ikke vet hvor kommer fra eller hadde noen som helst slags forventninger til under årets hagesesong. Men en periode denne sommeren var den tette tuen fylt med blå blomster ett av de klare høydepunktene i egen hage. Om noen forresten kan fortelle meg hva dette er for en Veronica-art er det gledelig. 

7. Iris blodowii

Iris blodowii

En av de staudeartene som finnes i et vanvittig mangfold, både av ulike arter og hybrider er Iris. Når det er sagt så dreier denne helt særegne staudegruppen seg ofte om en trofaste planter som utvikler seg til store tuer med årene. Når det er sagt, kan det være lurt å dele disse opp i nye planter med årene grunnet at det i flere arters tilfelle blir "tomt i plantens sentrum". Uansett må man inn på Iris blodowii. Denne lysegule irisen med sort senter ble som flere andre planter på lista en gledelig overraskelse. personlig liker jeg mange stauder som er ganske lave. Denne passer perfekt inn i kategorien i så måte med sine 20 centimeter. Det hyggelige med denne er også at den med tid og stunder skal danne store tuer.

6. Allium beesianum

Allium beesianum

Allium er en meget todelt greie for meg. Det finnes veldig mange - ja kanskje litt for mange hybrider av høye rosa eller lilla kuler som ser ganske så like ut hele gjengen. Akkurat disse er etter min mening kjedelige med et kunstig utseende. Men heldigvis rommer Allium-familien mye mer enn det. Blant dem jeg liker best er Allium beesianum. Den kommer med sine flotte blå blomster seint i august-september og er en av høstens flotteste stauder i blomsterbedet. Allium bør absolutt prøves ut i en rekke varianter. For dette er ei planteslekt som rommer langt mer enn gressløk.

5. Lilium "Blackburn"

Lilium "Blackburn"

Nok en lilje er inne i toppsjiktet på lista mi i år. Her dreier det seg om liljehybriden "Blackburn" som kommer fra de engelske liljeekspertene H.W. Hyde. Denne flotte liljen hadde jeg høye forventninger til. Derfor er det utrolig at denne hybriden av typen asiatic longiflorum klarte å overgå alle forventninger. Dette er kanskje den flotteste liljen som jeg har sett med sine store intense vinrøde liljen er etter personlig formening kanskje den flotteste som jeg har opplevd å ha i min hage hittil. Denne kan trygt anbefales, og takler også de fleste nordnorske forhold godt.

4. Fritillaria camschatcensis

Fritillaria - eller ruteliljeslekten som den heter på godt norsk - har utrolig mye flott å by på. Selv om enkelte arter kan være tøffe å få til, er det mange av disse artene som trives godt innenfor landets grenser. Og ikke nok med det. Her er det også mange som konkurrerer om å være best of the best. Her er det egentlig små marginer og øyeblikkets smak og behag som avgjør saken. Men i år lander jeg på Fritillaria camschatcensis eller svartkrone. Dette er en plante som bærer sitt norske navn med god grunn. De nesten sorte blomstene er også en av årsakene til at jeg setter denne planten høyt. Den er spesielt flott når den melder sin ankomst i juni. Når man også lar plantene få et par år på seg, danner de en slående flott tue. Fortjent fjerdeplass, spør du meg.

3. Sanguinaria canadense "Multiplex"

Sanguinaria canadense "Multiplex"

Jeg fascineres av stauder i alle mulige fasonger og farger, siden de alle har sin sjarm. Får jeg likevel spørsmålet om jeg liker enkle eller fylte blomster best, så hadde jeg nok vært ganske rask på labben med å svare de enkle. Likevel er det selvfølgelig noen unntak i fra regelen. Det gjelder etter min mening blant annet for blodrot - eller Sanguinaria canadense - som latin-elskerne liker å kalle den. Selv om den vanlige enkle arten også er en flott staude, er hybriden "Multiplex" et spektakulært syn i blomsterbedet. For meg ble dette en av 2013-sesongens store oppdagelser. Det som trekker denne planten ned til en tredjeplass er at denne stauden har en relativt kort blomstringstid. Jeg må likevel si at jeg gleder meg til den dukker opp igjen i bedene tidlig i juni.

2. Lewisia cotyledon

Lewisia cotyledon

Mens den forrige presenterte fulltrefferen av en plante faktisk har den svakheten at du ikke kan blunke for mange ganger før du går glipp av blomstringen, er dette en sak som har blomstringen som sin styrke. Lewisia i ulike varianter har vært min favoritt i alle år. Ikke nok med at Lewisia cotyledon blomstrer lenge. Den kommer også som regel igjen med ei blomstring nummer to på høstparten. Når det er sagt har denne også et spektakulært uttrykk med sine kaskader av blomster på sine stengler. Dette er en plante hvor det finnes mange ulike arter hvor de aller fleste har dette særegne og tøffe utseendet som gjør dem lett gjenkjennelige. Løp og kjøp!

1. Oxalis enneaphylla "Rubin"

Oxalis enneaphylla "Rubin"

I år er det verken ingen over eller ved siden av denne planten. Denne søramerikanske saken - som man blant annet kan finne på å støte på om man drar til de sørlige delene av Andesfjellene - er en helt unik plante for meg. Flere typer er hardføre i Nord-Norge så lenge den får en liten anelse drenering med seg på kjøpet. Det som gjør at de aller fleste andre stauder i år må vike plassen for denne er en helt enestående blomstring med sine lave tuer hvor det spretter opp kaskader av blomster. Den er også et barometer på en god og en dårlig sommer siden den blomstrer villig så lenge sola er framme. I 2012 hadde det derimot ikke vært riktig å ta denne med på min Topp-10-liste for året. Da var det så lite sol at man knapt så noe til denne fantastiske stauden.

....og nyttårsforsettet får være at jeg må ta flere turer ut med et skikkelig kamera, og ikke bare gå rundt og knipse mobilbilder...