Jubileum i 100!

JUBILEUM:  Fem og et halvt år etter at det første blogginnlegget ble skrevet, hadde jeg nådd 100 innlegg i "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap". Håpet er at det skal være grunnlag for å fortelle flere historier fra hagene og den botaniske verdenen.  Foto: Erle Markussen Hjelvik

Ohoi, det smeller fra loft til kjeller

- Det er jo noe som mangler hos bloggerne blant de hageglade.

Jeg husker godt denne halvveis irriterte meldingen som i sin tid ble sendt avgårde til en likesinnet på hageforumet Hagegal. Da følte jeg at jeg omtrent hadde vasset til knes i hageblogger som alle formidlet den samme historien i innlegg etter innlegg. I veldig mange tilfeller var bloggene en studie i fasadebygging. Det skulle publiseres bilder av smilende hageeiere i solskinnet, som var tatt i en hage-setting. Og akkurat som i forsøket på å ta en fordelaktig selfie, virket det for meg som at man koste seg glugg i hjel i hagen, og at hovedmålet var å vise seg og sitt fram fra sin aller beste side. 

Pulsatilla vulgaris ex. Gotland

Personlig er jeg en ganske happy fyr. I hvert fall i fem av ti tilfeller. Men mangelen på bredde og dimensjonering innenfor faget var med på å skape frustrasjon hos meg. Og det var noe jeg også måtte få utløp for ett eller annet sted. Og stedet hvor det føltes mest naturlig var på chatten blant likesinnede i Hagegal.

Jeg skjønte jo at fallhøyden var stor når jeg satte i gang med min klagesang. Men jeg håpet i det lengste på at ingen skulle gå den veien som ville arrestere meg som en "stein-i-glasshus-kaster." Men det gikk naturlig nok ikke. For til slutt kom den klare meldingen:

"Du kan jo bare starte opp din egen blogg?"

Da var det over og ut med min halvt kritiske nettroll-tilnærming. Der og da hadde jeg to valg. Jeg kunne unnskylde meg med noe fjaseri som satte meg i et utrolig dårlig lys. Eller jeg kunne prøve å praktisere det jeg predikerte. Starte opp en egen greie som var rensket for framsnakking og fregner på nesa. 

Primula involucrata

Det var ikke det at jeg skulle påta meg det hele og fulle ansvaret for å frarøve alle den hagegleden som de tydeligvis var i besittelse av. Men jeg var nødt til å gå i en annen retning enn den gemene hop. For det var en tilnærming til hagelivet som var i skyggenes dal. Hvor var folkene bak alle hagene? Hva inneholdt deres historie? Og hva var det med deres tilnærming til sin hagevirksomhet som gjorde det verdt å gi det lille ekstra for interesse?

Det startet i det små. Med mer eller mindre vellykkede kommentarer med et skrått blikk på ulike aspekter i hageverdenen. Men etter litt tid så fikk jeg den inn i det sporet som jeg ville. Møtet med menneskene ble det viktige. Da jeg tok opp telefonen for første gang, var det med en viss nervøsitet at jeg ringte rundt i landet, presenterte meg, og ba dem om å berette sin egen historie til meg. I de aller fleste tilfeller var det jo en vilt fremmed mann i andre enden av røret som de aldri hadde møtt før.

Men det viste seg å gå fint i de aller fleste tilfeller. Man ble møtt av en rekke hyggelige mennesker som hadde en spennende historie å fortelle. Først i Norge, så i Skandinavia og til slutt uten å ha geografiske grenser. På samme tid har også lesertallene steget betraktelig.

Om du spør meg hvor mye penger jeg sitter igjen med etter å ha etablert "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap", så kan jeg svare at det til nå ikke har ført med seg ei eneste krone. Her er det ingen sponsorer som har bidratt med annonser, eller snikpromotert av meg selv. Personlig så sitter jeg igjen med et kontaktnett av entusiaster som strekker seg over store deler av kloden. Og jeg har fått innsikt i hva det er som gjør at folk brenner for hagevirksomhet i ulike former.

Når dere leser dette innlegget, er dere i ferd med å fullføre blogginnlegg nummer 100 som er skrevet i denne bloggen. Håpet er at det skal bli flere. Historiene der ute finnes det mange av. Samtidig tar jeg gjerne imot tips vedrørende entusiaster som kan skrives om. Vær heller ikke redd for å gi tilbakemeldinger på hva deres synes om bloggen.

Så får vi se hva framtida vil bringe.

Fronter noe nytt i TV-sammenheng

FOTSPOR: Heidi Sivertzen-Oksmo hadde store sko å fylle når hun og hennes mannskap skulle følge opp med nyskapende Hage-TV etter "Grønn Galskap". Det var en utfordring som de greide med glans. Foto: NRK

Leverandør av nyskapende Hage-TV

- Å vente på reaksjonene etter første program var som å få resultatet på en eksamen.

Det sier Heidi Sivertzen-Oksmo om tv-konseptet "Hagen Min". Jobben med å hoppe etter Wirkola kan godt brukes om utfordringen som den NRK-ansatte journalisten fra Fredrikstad skulle bidra til. For etter at "Grønn Glede" hadde vært premissleverandør for hage-TV i 13 sesonger, var det duket for forandring. Nordens mest sette hageprogram var historie. Nå skulle man fortsette hagesuksessen som forgjengeren leverte gjennom sine mange år som som premissleverandør. Samtidig skulle Sivertzen- Oksmo, kollega Camilla Næss og resten av teamet levere noe som var nyskapende og spennende for kresne tv-seere.

- Vi var jo nødt til å finne på noe annet, og var en av flere redaksjoner som kom med forslag for hvordan de ville løse utfordringen for framtida. Flere workshopper ble sjøsatt. Så ble det vår lille redaksjon som fikk jobben med å lage kanalens nye serie av hageprogram, forklarer programlederen, som er bosatt på Kråkerøy utenfor Fredrikstad.

- Fordoblet kunnskapen

Malva moschata

Veien videre for hageprogrammet skulle gå i en annen retning enn sin forgjenger på kanalen. I stedet for å fokusere på ulike prosjekt, og utføringen av dem, ble hagene, hageeierne og de ulike hagenes utvikling gjennom årstidene et viktig tema for programmet.
- Vi ønsket å lage et hageprogram som i tillegg til å bli kjent med hageeierne, følger deres virke i gjennom årstidene, sier Sivertzen-Oksmo.
Den relativt lille redaksjonen, som skal skape hageglede gjennom TV-ruta, har nedlagt en stor jobb for å komme i mål med prosjektet. For da det var duket for premiere tidlig på sommeren i 2017, kunne hun og kollega Ness presentere ti episoder fra ulike hager rundt omkring i landet. I tillegg medvirket gartneren Steinar Johansen, kokken DagTjernsland og snekkeren Stine Bjørnstad til programmet. Da jobben var gjort, kunne Sivertzen-Oksmo se tilbake på en sesong, hvor de har fulgt ti hageeiere gjennom en hel hagesesong.
- Dette har vært en blanding i mellom en en magisk reise og knallhard jobbing. Det er en slitsom dyst, men også en utrolig morsom jobb, sier Sivertzen-Oksmo.

Solide seertall

Coabea scandens

Da programserien var klar for å vises til det norske folk, la ikke Sivertzen -Oksmo skjul på at det var en redaksjon i høyspenning som ventet på tilbakemeldinger fra kresne, hageinteresserte tv-seere.

- Da var det også godt å få respons på at jobben som vi nedla fikk jevnt over gode tilbakemeldinger. Selvfølgelig var det også noen som savnet Grønn Glede. Men vi hadde funnet på noe som var annerledes. Og uten de store budsjettene klarte vi å komme med en ny innfallsvinkel på denne formen for underholdning. Det er vi veldiggodt fornøyd med, mener Sivertzen-Oksmo.

Den gode responsen har gjort sitt til at denne hageserien er moden for å ta steget ut over landegrensene.

- Vår første sesong skal nå vises i Sverige og på Island. Så er vi rett om hjørnet med neste sesong i Norge. Hele sesong to er i klippinga nå. Så er vi spente på hvordan den neste sesongen vil bli mottatt, sier Sivertzen-Oksmo.

Hun legger til at programmet må ha noen hemmeligheter inn imot årets tv-sesong. Likevel letter den 44-årige programlederen litt på sløret før det som kommer.

- I sesong to vil vi følge hager over større deler av landet enn hva som var tilfellet i første sesong. Blant annet skal vi følge et par nordnorske hager den kommende våren. For oss er det viktig for oss å inkludere hager fra hele landet i vårt hageprogram, sier Sivertzen-Oksmo.

Fakta

Navn: Heidi Sivertzen-Oksmo

Alder: 44

Favorittplante: Klokkeranke og syrinhortensia. Begge disse to plantene bidrar med lang blomstring hele sesongen.

Aktuell: Programleder for NRKs hageprogram, "Hagen Min".

- Hage er mitt antidepressiva

DIMENSJON: For Else Tømmerbakke (64) har hageinteressen bidratt til livskvalitet i nye dimensjoner. 64-åringen fra Straumsnes i Sogn og Fjordane har fått hjelp til å takle livet med psykisk sykdom etter at hun ble introdusert for denne hobbyen. - Hagen er min antidepressiva, sier Tømmerbakke. Foto: privat

 Når hagelivet betyr alt

De aller fleste entusiaster på hagefronten har livet i hagen som triviell hobby. Men for noen få betyr tilværelsen i hagen så mye mer. Bare spør Else Tømmerbakke.

STAUDER: Det har etter hvert blitt
mange planter i hagen på Amfjell. 

64-åringen holder til på Straumsnes i Fjaler kommune. Stedet ligger i Dalsfjorden i Sogn og Fjordane. Det er den vakre fjorden som har besøk av kongeskipet Norge minst en gang hvert eneste år. Ryktene skal ha det til at det er Hennes Majestet Dronning Sonja som synes at fjorden er så vakker at sommeren ikke blir den samme uten et stopp her. 

Men på Amfjell sitter Tømmerbakke med en dramatisk historie om en tilværelse som ikke alltid har vært like enkel.

- Situasjonen oppsto i 1989. Og den kom som et slag over natta, beretter Tømmerbakke.

Kampen mot sykdommen

For det er slik hun beskriver det. Kvinnen fra Sogn og Fjordane, som i noen år bare hadde fem minutter å gå til jobbstedet på Åsnes Skifabrikk. Men da var det stopp. Det lot seg ikke lenger gjøre å gå på jobben.

- Det bare skjedde. Jeg vet ikke hva det var, og har ikke fått noen diagnose på hva som nøyaktig feiler meg. Personlig tror jeg at det dreier seg om ME. Jeg mener at mange av kjennetegnene på denne sykdommen passer på meg, sier Tømmerbakke.

To år senere blir det også klart at det er mer enn en fysisk tilstand som sliter på Tømmerbakke.

- Jeg får også en diagnose knyttet opp til psykisk sykdom. Jeg er atypisk manisk depressiv. Man er høyt oppe og langt nede. Men jeg har samtidig ikke tegn til de handlingene som andre med sykdommen har i sin maniske periode, forklarer Tømmerbakke åpent om sitt sykdomsbilde.

Sykdomsperioden varte i rundt seks år, før sunnfjordingen ble gradvis friskere.

PEN: Lilium pyrenaicum

- Jeg sa i fra meg de 50 prosentene med uføretrygd som jeg hadde hatt i noen år, og følte meg frisk og sterk i en fireårsperiode. I 2007 fikk hun tilbakefall, og vært fysisk og psykisk syk. Siden har jeg vært 100 prosent uføretrygdet.

Selvmordstanker

64-åringen legger ikke skjul på at den psykiske sykdommen har sørget for at hun har vært langt nede i perioder av sitt liv. 

- Det har vært perioder av livet mitt hvor det har vært en slags trøst for meg selv å tenke at man skal gjøre slutt på det hele innen kort tid. Det føltes smertefullt å leve, sier Tømmerbakke, før hun utdyper:

- Men jeg følte samtidig at jeg hadde et godt liv sammen med venner og familie. Det viser jo bare at sykdommen fører med seg, nødvendigvis ikke kan forklares i en logisk sammenheng, påpeker Tømmerbakke.

- Men i stedet for å handle, ba jeg om hjelp fra min nærmeste familie og min egen fastlege, sier Tømmerbakke.

Ny verden

FAVORITT: Meconopsis baileyii

Men så skjer det plutselig noe som skal få stor betydning for Tømmerbakkes liv. I 2009 anskaffer hun seg sitt eget drivhus. Da skjedde det noe med 64-åringen fra Fjaler.

- Jeg har alltid hatt en interesse for planter.  I mine barndomsår dreide dette seg Men jeg hadde egentlig ikke noe spesielt forhold til ulike planter før jeg kjøpte drivhuset. Alt jeg visste var at jeg skulle ha noen tomatplanter her, sier Tømmerbakke.

Da vokste plutselig interessen for de ulike staudene fram. Spesielt ble hun hektet på å få de fram fra frø.

- Frøene er nesten det mest spennende med hele hageholdet. Jeg er med i flere frøklubber og sår en rekke ulike frøtyper. For meg er det en ting å oppleve at våren kommer og hagen starter å blomstre. Men derimot synes jeg det er vel så spennende med høsten, når det er klart hvilke stauder som setter frø, sier Tømmerbakke.

Positiv livsendring

Det viktigste er likevel at interessen har bidratt til et nytt liv for Tømmerbakke.

- Hagelivet er min antidepressiva. Når man sår, vasker potter eller holder på i hagen,så blir jeg rolig. I tillegg bøter det på den psykiske sykdommen og det faktumet at den bidrar til at jeg isolerer meg. Jeg går ikke på besøk i bygda, og er ikke særlig god på småprat. Men at folk kommer på hagebesøk hjemme hos meg er virkelig koselig, sier Tømmerbakke, før hun utdyper:

 - Hageinteressen har endret livet mitt.

- Hvordan ser du på framtida med hagedriften?

- Jeg er positiv. Den største utfordringen er nok min fysiske form. Likevel er hageinteressen med på at man plutselig går noen tusen skritt per dag. Det er med andre ord med på å holde meg i form, både fysisk og psykisk, sier Tømmerbakke.

Fakta

Navn: Else Tømmerbakke

Alder: 64

Favorittplante: Meconopsis baileyii er fantastisk med sine gigantiske blå blomster.

Aktuell: Staudeentusiast som har fått livet sitt endret av hageinteressen.

Godt nytt år - Topp 10 i år 5

BOBLE: Jeg skal være så ærlig at jeg gjerne skulle ha hatt denne Trillium-hybriden med på årets liste. Men bortkommen navnelapp er dessverre med på å plassere den knalltøffe planten utenfor topp 10 i år. Kom gjerne med løsningen på mysteriet. Foto: Ivar Hjelvik Topp ti når det har kommet til år fem Det er igjen vanskelig å velge og vrake når det er duket for topplister fra sin egen hage når 2017 for alvor beveger seg inn i sin siste fase. Når man begynner å komme mot slutten av et år er det en god ting å se tilbake på året som har gått. Da kan man være etterpåklok og trekke ut lærdom av hvordan man har løst de ulike sakene som har dukket opp på livets vei i 2017. Så kan man stake ut kursen for det nye året, og komme med sine mantra for året som kommer, såkalte nyttårsforsetter.  I mine øyne er dette fjas. Rett og slett en øvelse som hører hjemme som en selskapslek på nyttårsaften. Når champagneglassene heves kan det jo selvfølgelig passe fint å ha en tåpen aktivitet, hvor man kan skråle om at det skal bli mer trening eller mindre røyk. Men så er det da også slik at jeg selv er en dobbeltmoralist på området. For når det tikker ubønnhørlig imot kalenderbytte, synes jeg at det er råfestlig å dra fram bilder fra sommeren av godbiter som viste seg fra sin beste side i egen hage før snø- og isteppet meldte sin ankomst. Derfor er jeg ikke sein å be når minner fra sommeren igjen skal dras fram i fotoform. Så over til årets liste. I en hagesesong, hvor sensommeren i Harstads suburbia værmessig har vært bedre enn hva tilfellet var på forsommeren, har det tradisjonen tro vært mye å se på. Hvilke planter som fortjente plassen på listen i år, har vært krevende å velge ut.  Tradisjonen tro. Cremanthodium sp. 10. Cremanthodium sp. Jeg har tidligere i disse spaltene snakket om hvordan min smak for det spesielle og sære ofte kan trumfe det smellvakre. For meg er det enda mer givende å se at det kommer ting opp av jorda som man ikke skulle tro var mulig. Og en slik plante er absolutt denne Cremanthodium-en. Etter at den nyinnkjøpte stauden blomstret i midten av august, tok jeg meg selv i å stå og betrakte denne planten i lange perioder. Steintøff sak. 9. Pulsatilla vulgaris "Papageno" Pulsatilla vulgaris "Papageno" Dette er en stadig tilbakevendende blomsterslekt på topp 10-listene. Og jeg garanterer heller ikke at kubjelle-hybriden som dette er, kommer til å bli den siste fra denne familien på framtidige lister. For meg framstår kubjellene som majestetiske planter når de kommer i mai og juni. Når det kommer til denne saken, synes jeg at den har noe helt eget ved seg. "Papageno" har nemlig frynser i stedet for de hele bjellene til vanlige kubjeller. Den kommer ganske seint i blomst, men er et skue i bedet når den dukker opp. Anbefales sammen med stort sett samtlige andre kubjeller. 8. Saxifraga irvingii "Jenkinsiae" Saxifraga irvingii "Jenkinsiae" Saxifraga er en planteslekt som jeg en tid trodde ikke rommet spesielt mer enn de typiske putene som sprer seg utover, før de blir brune i midten, og i mine øyne blir en relativt lite attraktiv plante. Men så oppdaget jeg derimot at det er en planteslekt som har et vanvittig mangfold å by på. Treffer man på de rette plantene eller hybridene,så har man truffet på skikkelige skatter i hagen. En av dem som jeg har fått i mitt eie i 2017 er den lille skjønnheten Saxifraga irvingii "Jenkinsiae". Den er en av flere arter og hybrider som trives veldig godt i sterkt sandblandet jord. Til tross for sin beskjedne størrelse, er dette en hybrid som er meget blomsterrik.  7. Adonis pyrenaica Dette er den første gang at en Adonis er med på disse listene. Det er absolutt på høy tid. Her dreier det seg om en fantastisk planteslekt som har veldig mange flotte utgaver i sin familie. Blant dem er utvilsomt Adonis pyrenaica. Denne planten er en av mange flotte saker fra fjellkjeden som reprsenterer grenseområdet mellom Frankrike og Spania. Denne planten er blantde som melder sin ankomst på våren. Planten med de store gule blomstene markerer segsom en av komgene i bedet når den leverer full blomstring. Et skikkelig solskinn i bedet. 6. Anemone nemorosa "Green Fingers" Anemone nemorosa "Green Fingers". En kjent foredragsholder på staudefronten har en gang uttalt: "Anemoner, jeg kan snakke en hel kveld om anemoner." Og det kan man skjønne. For når det kommer til anemonene, eller hvitveisene, så er det mange aspekter som gjør uttalelsen forståelig. En ting er at dette er en planteslekt som har en lang rekke med vakre arter og hybrider. En annen er at det befinner seg utrolig mye som både er flott og annerledes i denne planteslekten. Og annerledes er absolutt Anemone nemorosa "Green Fingers". For dette gjør sitt til at planten er en av få i planteriket som har grønne støvbærere. Meget spesielt om morsomt syn. Incarvilea mariei 5. Incarvilea mariei Her er kanskje den staudefamilien som jeg mener er mest undervurdert i staudefamilien. For det er sjelden at det blir snakket så høyt om Incarvilea. Men det burde det absolutt gjøre. Her er det snakk om en virkelig attraktiv plante med store blomter. Og det er ikke bare Incarvilea mariei som viser seg fra en meget attraktiv side. Det gjelder også for planter som Incarvilea zhongdaniensis og Incarvilea younghusbandii. Men også mariei står fram som en absolutt ener i bedet. Basunblomsten viste seg å være et glimrende innkjøp i 2017. Aquilegia jonesii 4. Aquilegia jonesii Aquilegia er flotte saker. Men de er ofte store og prangende i sin framferd, og sprer seg dessuten godt. Hovedeksempeletpå nettopp dette er Aquilegia vulgaris, som fort kan betraktes som et ugress blant mange. Familien har imidlertid noen ganske få unntak. Blant dem finner man Aquilegia jonesii. Det er en eksklusiv plante som anses for å være "Aquilegiaenes Rolls Royce". Det mener jeg er en tittel som er tildelt med god grunn. Denne steinbedsplanten fortjener etter min mening all den heder som den kan få. 3. Lagotis glauca Lagotis glauca Nok en plante som passer perfekt inn i resonnementet om at særpreget slår knockout på det vakre. Og særpreg trenger man slett ikke å lete lenge etter når det kommer til japanske planter. For her er det uvanlige nesten vanlig. Derfor har de staudene som man klarer å fostre opp fra øyriket nord i Stillehavet (Ok da, Japanhavet) er meget attraktive i hagesammenheng. Her er Lagotis glauca etter min mening en av de aller mest attraktive. De kjøttfulle bladene på denne spesielle stauden, og den relativ lange plantestilken med mengder av små,blå blomster som avslutning, er et helt spesielt syn når den kommer opp midt på sommeren. Jeg er også spent på hvordan denne planten vil framstå/formere seg i 2018-sesongen. 2. Gentiana tibetica Gentiana tibetica Er det noen plantefamilier som jeg vet vil komme igjen i framtidige kåringer, så er det Gentiana. Makan til spennende og vakre planter over en bred front, skal man lete lenge etter. Og favoritten av favorittene er Gentiana tibetica. Dette er nok en relativt liten plante som ikke bugner voldsomt i mengden av stauder. Men det tar den igjen når det kommer til utseendet. For når blomstrene å denne stauden kommer, så må man bøye nesen godt med i grusbedet for å studere. En av de definitive favorittene for året. 1. Primula marginata "Napoleon" Primula marginata "Napoleon" Primula-familien startet utrolig dårlig hos meg. Jeg syntes egentlig ikke at det var noe spesielt med disse plantene. Strengt tatt var det nesten slik at jeg hadde tenkt å nedprioritere hele den gigantiske planteslekten i egen hage. Heldigvis var bare dette en fase for meg. Da jeg fikk øynene opp for denne plantefamilien, slo det virkelig hardt inn. Her sto plutselig lekkerbiskenene i kø, og på rekke og rad. Blant dem som virkelig sørget for et utrolig inntrykk var Primula marginata "Napoleon". Da den kom til syne i steinbedet tidlig på våren, var dette årets store opplevelse for meg. Den fantastiske blomstringen som denne planten leverte ble årets høydepunkt i hagen for min del.

En livsstil og en lidenskap

LIDENSKAP: Majella Larochelle (70) har hatt stauder som lidenskap store deler av livet. Spesielt gjelder det alpine vekster. Her utenfor sitt hjem sammen med kona Marjolane. Foto: privat/Majella Larochelle

Staudesamleren i nordøst

Majella Larochelle har hatt staudesamling som sin store hobby gjennom hele livet. Nå er han blant de største plantesamlerne på Canadas østkyst.

Campanula bayerniana

Det er nemlig en livsstil for 70-åringen å skape en plantesamling som holder et solid nivå. Det er nemlig høy klasse på samlingen som presenteres fra Larochelles side.

- Opp gjennom årene er det mange planter som jeg har prøvd å dyrke i min 1.000 kvadratmeter store hage. Den inneholder nå 600 ulike typer stauder som jeg har dyrket fram fra frø, eller kjøpt av andre entusiaster. Plantene har sitt opphav fra hele verden. Blant annet er planter med opphav i Andesfjellene, Kaukasus, Kina og Himalaya representert i hagen, forklarer Larochelle, som bor like utenfor Canadas hovedstad, Ottawa.

- Blant annet kjøper jeg rundt 250 ulike typer frø fra tsjekkiske frøsamlere, som jeg prøver å dyrke fram hvert eneste år, sier han.

Studerte alpine vekster

Ruellia humilis

Interessen for botanikk strekker seg langt tilbake i tid for den canadiske entusiasten. Da var det spesielt de flerårige alpine plantene som fanget hans oppmerksomhet.

- Den store interessen for akkurat denne familien av planter startet opp da jeg ble en del av staben i Montreals botaniske hage. Det skjedde i 1980. Da brukte jeg 12 år på studier av denne planteformen. Det er spesielt stauder som trives i sand som han synes er fascinerende å jobbe med.

- De plantene som hører hjemme i steinhagen er det noe spesielt med. Samtidig er sand et vekstmedium som på mange måter er lettere å håndtere. Det dreier seg om langt mindre luking enn hva som er tilfellet for dyrking i jord, sier Larochelle.

Mange jern i ilden

Penstemon arenicola

Larochelle har også flere roller som staudemann. Han er en av de få som selger planter øst for de store sjøene i det enorme landet som han bor i.

- Jeg er en av relativt få som selger overskuddsplanter fra mitt gartneri. Kundekretsen min kommer i hovedsak fra Quebec- og Ontario-regionen, sier Larochelle.

- Dette handler jo først og fremst om å dekke sine utgifter og å bygge opp et økonomisk grunnlag for å kjøpe inn nye planter og frø, sier Larochelle.

- I så måte så er det spesielt to store plantemarkeder som man bør ha med seg i denne regionen. Det ene dreier seg om vårmarkedet i Toronto. Så må man også være til stede under markedet i Montreal litt senere på året, forklarer Larochelle.

Da tar han med seg størstedelen av sine planter til to av landets storbyer.

Gentiana calycola

- Jeg har vel et sted i mellom 2.000 og 3.000 planter i krukker akkurat nå, sier Larochelle.

Han er også glad i å digitalisere sin viten om planter.

- Jeg har brukt tid på å lage en stor database. Den inneholder rundt 20.000 planter, og har vært en stor jobb. I tillegg liker jeg også å fotografere plantene. Her publiserer jeg med jevne mellomrom et hefte med plantebilder, sier Larochelle før han utdyper:

- Dette er jo en livsstil for meg.

Fakta 

Navn: Majella Larochelle

Alder: 70

Favorittplante: Androsace og Lewisia har mye å by på. Av enkeltplanter holder jeg Shortia soldanelloides høyt.

Aktuell: Blant de største planteentusiastene i den østre delen av Canada.

Gartner som rocker!

VERDENSVANT: Zdenek Zvolanek har blitt en verdensvant mann i løpet av sin mannsalder hvor han har vært en klippe for tsjekkisk botanikk. Zvolanek har satt sitt preg på en rekke botaniske hager rundt om i verden. Blant annet som her i danske Bangsbo Botaniske Hage. Foto: privat 

Den tsjekkiske legenden

Zdenek Zvolaneks livsverk har ført Tsjekkia på toppen av verden i botanisk sammenheng.

LEGENDARISK: Zdenek Zvolanek

For med sin brede og altoppslukende kompetanse innenfor stauder og alpine planter har ført til at 76-åringen er en levende legende innenfor den botaniske verdenen. Han har også utdannet en rekke elever som har inntatt en sentral posisjon i den botaniske verdenen. Sammen har de satt Tsjekkia på kartet som en verdensledende nasjon innenfor stauder og alpine vekster. Spesielt de vekstene som trives aller best i sand.

Tørke gjorde utslaget

Det tok for så vidt lang tid før 76-åringen oppdaget at han hadde grønne fingrer. Det gjorde han for første gang i 1968. Da var forholdene ved familiens hjem vanskelig. Sommeren var nemlig  nedbørsfattig og preget av tørke.

- Tørken slo hardt inn dette året. Vi hadde ikke vann. Likevel fikk jeg en utfordring fra moren min om å prøve å få til noe med hagen til tross for forholdene. Da startet interessen for plantene som faktisk ikke trenger noe særlig med vann, og trives under disse forholdene, forklarer Zvolanek.

Dette var starten på en lidenskap som har definert tsjekkerens liv siden den gangen.

- Fra tidlig på 70-tallet ble jeg en del av staben som arrangerte store hagemarkeder i Praha. Og i 1975 var det jeg som hadde sjefsansvaret for disse planteshowene. Der ble det blant annet lagt til rette for planteshow tre ganger i året. Det varet marked som samlet 80 salgsboder og 1.500 besøkende, sier Zvolanek.

Verdensener på sprekkbed

PEN: Daphne arbuscula "Czech Crystal".

HEDRET: I mai 2009 ble Zdenek Zvolanek hedret for sin innsats i
danske Bangsbo sammen med britiske Joyce Carruthers.

Mens de ordinære staudene var veletablert blant mange tsjekkere, fikk Zvolanek tidlig fokuset rettet imot en relativt ny gruppe av hageplanter, nemlig miniatyr-fjellplanter.

- Dette var noe nytt og spennende. Samtidig som man oppdaget at disse plantene trivdes ekstra godt i sprekker, i mer eller mindre 90 graders helling, ble det dannet en ny måte å dyrke disse plantene på i botanisk sammenheng. Teknikken kaltes for crevice gardening, eller såkalte sprekkbed, forteller Zvolanek.

Etter å ha vært sjefen i Praha - som holdt store planteshow for et tusentalls skuelystne publikummere - ble Zvolaneks teknikker innenfor denne spesielle formen for sprekkbed, ettertraktet i flere deler av verden.

- Jeg holdt etter hvert forelesninger over et langt større område enn bare internt i Tsjekkia. Og det ble noen reiser til andre deler av verden, forklarer Zvolanek.

Et synlig bevis på hans ekspertise kom også fram etter hvert. For tsjekkeren har satt sitt preg på flere botaniske hager rundt om i verden.

- Jeg har laget partier med sprekkbed i botaniske hager i Irland, i Montreal i Canada, i flere anlegg tilknyttet Rocky Mountains og i danske Bangsbo botaniske hage, beretter legenden.

Et annet element, som i sin tid sørget for å bygge hans navn opp hos hageeiere i den vestlige verden, var hans mange turer til fjellene i Romania, Tyrkia, Bulgaria og Balkan-landene 

- Herfra tok jeg med meg frø fra en rekke planter som vestlige gartnere ikke hadde hørt noe om på denne tida. Derfor kunne jeg tilby unike frø, og opplevde en solid popularitet fra planteeiere i Vesten på jakt etter nye og sjeldne planter, forklarer Zvolanek.

Mangfoldig

Selv om han har laget disse partiene på besøksvisum i de ulike landene, har Zvolanek aldri flyttet fra hjemlandet.

- I 1994 overtok jeg familiehuset i landsbyen Karlik, 30 kilometer sør for Praha. Her har jeg også anlagt min egen hage, sier Zvolanek om skråningen bak huset, som har fått det passende navnet "The Beauty Slope".

Men nå - som en eldre hageentusiast - legger han ikke skjul på at han er bekymret for framtida.
- Den hagedriften som jeg har stått for er det dessverre ikke mange unge som driver på med. Derfor er jeg bekymret for om de neste generasjonen viderefører dyrking av planter i sprekkbed, sier Zvolanek.
Men tsjekkeren har gjort hva han kan for at kunnskapen om å dyrke planter på denne måten skal være lett tilgjengelig.
- I tillegg til å ha skrevet mange artikler om emnet, laget jeg i 2007 en håndbok om hvordan man går fram for å lage en sprekkbedshage. Det første opplaget ble utsolgt, men har nå kommet ut i ny utgave, sier Zvolanek.

Fakta
Navn: Zdenek Zvolanek
Alder: 76
Favorittplante: Daphne pertea er definitivt en av dem.
Aktuell: En legende som kan se tilbake på flere tiår med hovedfokus på miniatyr-fjellplanter og dyrking av planter i sprekkbed.

Sjef i Trondheims botaniske stolthet

DAGLIG LEDER: Vibekke Vange har hatt en lang karriere som botaniker, før hun fikk stillingen som
 daglig leder i Ringve Botaniske Hage. Her har hun ledet arbeidet med å omstrukturere hagen
etter plantesystemet. Foto: Anne Cathrine Scheen

Leder for Trondheims stolthet

Interessen for botaniske hager ble vekket i Tromsø, utviklet i botanisk hage i Oslo, og nå er Vibekke Vange daglig leder for Ringve botaniske hage i Trondheim.

Den 51-årige østlendingen trives svært godt med å være daglig leder for Ringve botaniske hage. Hun trives godt med å ha det daglige ansvaret for det som er den botaniske stoltheten i Norges tredje største by.

- Men noen klimaflyktning er jeg ikke, sier Vange lett humrende.

Grunnlag fra nord

GAMLEHAGEN: Her er et parti fra Gamlehagen i Ringve
Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange

I Norge finnes ikke noe definert utdanningsløp mot en jobb som faglig ansvarlig for en botanisk hage. Vange studerte biologi og botanikk med et miljøperspektiv, og kom til Tromsø for å ta hovedfag på mose. Siden ble det doktorgradsstudier på eng-planter og hva som skjer når naturenger gror igjen. Dette prosjektet var knyttet til Tromsø Museum – Universitetsmuseet, som også er ansvarlig for Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, forklarer Vange.

Hun trekker spesielt fram én person som ble viktig for at hun ble interessert i botaniske hager og fikk forståelse for viktigheten av arbeidet som botaniske hager driver.

- Jeg ble godt kjent med Brynhild Mørkved. Hun er lidenskapelig opptatt av planter som folk har brukt både til pryd og til nytte, og har samlet inn planter fra hele Nord-Norge til den samlingen som heter «Tradisjonshagen» i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage. Hun var en fantastisk inspirerende og kunnskapsrik person som jeg lærte svært mye av, sier Vange.

Etter 12 år ved Tromsø Museum - fra 1996  til 2008 - gikk turen tilbake til hjembyen Oslo. Da gikk hun inn i en prosjektstilling over halvannet år, ved Universitetets botaniske hage på Tøyen. 

- Mitt arbeid var knyttet til å bygge opp og formidle om samlingen "Oldemors hage", sier Vange, - et anlegg som inneholder innsamlede gamle hageplanter fra Østlandet.

 Utvikling i Trondheim

Da stillingen som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim ble ledig, falt valget på Vange. Hun begynte i stillingen i 2009. 

OMFATTENDE: Det er gjort et stort arbeid med å restrukturere
staudehagen i Ringve Botaniske Hage. Foto: Vibekke Vange

- Hagen har blitt prioritert av Vitenskapsmuseet og NTNU i de 8 årene jeg har vært her, sier Vange. Blant annet har hagen fått et nytt produksjonsveksthus, som gir oss mye bedre forhold for planteproduksjon og vinteroverlevelse av planter. I 2013 økte antallet faste gartnerstillinger fra tre til fire, noe som har gjort at hele hagen har fått et løft. 

– Det er fantastisk flinke gartnere i staben, og vi jobber hele tiden med å heve kvaliteten på plantesamlingene. 

- For tiden holder vi på med et stort omleggingsarbeid, som er en ressurskrevende jobb, sier Vange før hun fortsetter å fortelle:

- Fra 1990-tallet og fremover har molekylære metoder gitt oss nye redskap for å analysere slektskap i planteriket. Disse analysene har vist at tidligere oppfatninger om plantenes slektskapsforhold inneholdt noen misforståelser. Dermed må det store anlegget «Plantesystemet» i Ringve botaniske hage, legges om. Det er et ambisiøst arbeid som vil gå over 3-4 år. Å restrukturere dette anlegget betyr gravemaskinarbeid og flytting av et stort antall planter. Også busker og små trær blir flyttet med gravemaskin, så sant det lar seg gjøre.

 Ellers er Vanges ambisjon at Ringve botaniske hage skal være interessant og tiltrekkende for så mange publikumsgrupper som mulig.

- Hagen skal være spennende faglig og estetisk, samtidig som folk skal kunne komme hit også for rekreasjon. Vi håper også at hagen er en arena som bidrar til inspirasjon til egen hage. Samtidig er våre oppgaver også knyttet til forskning, undervisning og bevaring av planter, forklarer Vange. En viktig hjertesak for henne er opprettholde tilbudet til skoleelever om å komme til hagen og få gratis aktivitets- og opplevelsesbasert undervisning om planter.

 Privat bedriver hun meget begrenset hagevirksomhet.

- Jeg bor sentrumsnært, og har det meste av planter i krukker og potter. Men jeg trives veldig godt i skog og fjell. Da kikker jeg mye og nøye på planter, avslutter botanikeren

Fakta

Navn: Vibekke Vange

Alder: 51
Favorittplante: Jeg er veldig glad i trær som blomstrer på bar kvist. Alm, magnolia og vårkornell er gode eksempler.

Aktuell: Har i en årrekke innehatt jobben som daglig leder i Ringve botaniske hage i Trondheim.