Nye utfordringer for botanisk arbeid

TRØBBEL: Nye konvensjoner gjør arbeidet til botaniske hager som Tromsø Botaniske Hage langt mer komplisert enn tidligere. Gartner Kristian Nyvoll går så langt som å kalle innføringen for en torpedo for systematisk botanisk arbeid. Foto: Ivar Hjelvik

Konvensjoner skaper trøbbel

Kristian Nyvoll er betenkt. Nå har det nemlig blitt mer vanskelig å innføre frø fra utlandet til botaniske hager enn noen gang. 

Kristian Nyvoll

Det er en hodepine som har dukket opp i de seneste par årene og som er gjeldende for alle botaniske hager verden rundt etter at det for to år siden ble det ratifisert en konvensjon under Rio-konferansen.tilbake i 2014. 

- Det dreier seg om restriksjoner som gjør det langt vanskeligere å ta inn frømateriale til framdyrking. I forhold til hva som var status på området for bare et par år siden har vårt arbeid blitt mye mer krevende hva angår import av frø. Papirmølla er et langt lengre lerret å bleke, mener gartneren i den botaniske hagen i Tromsø.

Kompliserende

Den nye konvensjonen har en hensikt. Likevel er innføringen av denne nye restriksjonen en viktig funksjon.

- Hensikten er å beskytte enkelte nasjoner og lokalbefolkningens rettigheter. Store multinasjonale selskaper skal ikke lenger kunne komme inn i et område, og høste lokale sykdomsresistente sorter av f.eks. kikerter og poteter, og for deretter å patentere og kreve lisens for sykdomsresistensen. Men for vår del i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage betyr dette at prosessen blir langt mer omstendelig enn tidligere, Jeg vil gå så langt som å kalle dette for en liten torpedo for systematisk botanisk arbeid sier Nyvoll, og utdyper:

Parnassia sp.

- I Europa, Nord Amerika og flere land i verden kan man samle frø av planter som ikke er fredet. Disse nye konvensjonene gjør tingene langt mer kompliserte. Har eksempelvis plantene ikke en krystallklar bakgrunn, er det ikke mulig å bruke dem som forskningsmateriale. Før hadde vi eksempelvis stor nytte av frø innkjøpt fra tsjekkiske eksperter på alpine planter som dro ut i verden og samlet frømaterial. Nå er det mer komplisert. Vi trenger utfyllende papirer. Ellers har det kun status som hagemateriale - ikke forskningsmateriale, mener Nyvoll.

Orkidé-donasjon

Likevel er det ikke fritt for prosjekter som botanikerne i hagen kan ta fatt på.
- Det står ikke på prosjektene. Vi har sikkert prosjekter å gå løs på som holder oss gående til pensjonsalderen, sier Nyvoll leende.
Blant prosjektene som faktisk har kommet til de siste årene er utviklingen av hagens orkidehage.

Cypripedium ventricosum. Foto: Tromsø botaniske hage

- Samlingen vår fikk en voldsom oppblomstring for et par år siden. Det er det en mann om skal ha æren for. Planteentusiasten Ole Olsen fra Nordkjosbotn donerte sin store samling bl.a. orkideer til vår botaniske hage. Før hans bidrag hadde vi kanskje fem ulike arter av orkideer. Etter at han hadde donert sin samling til oss, har vi nå rundt 60 nummer av ulike arter og sorter, sier Nyvoll.
En annen viktig oppgave for den botaniske hagen er å sørge for at de rødlistede artene i norsk flora blir ivaretatt.
- Vi har såkalt sikringsdyrking her i hagen. Det betyr at vi bruker områder av vår botaniske hage til å dyrke fram bestander av norske arter hvor eksistensen er truet.

Berget fra utryddelse

Parti fra peonsamlingen i den botaniske hage

Ett eksempel på dette er Finnmarkjonsokblom, som kun er funnet på små lokaliteter ved Altaelva og Reisaelva. Den er en rødlistet sak som er utrydningstruet.
- Ett år hvor flommen i Altavassdraget hadde vært høy, fant botanikere kun ett eksemplar på dens voksested. Denne bar en frøstand med 12 frø. Dette resulterte i like mange nye planter i botanisk hage. Dette eksempelet viser hvor viktig sikringsdyrkinga kan være. For ulike arter kan det bety forskjellen på videre eksistens, sier Nyvoll og utdyper med flere eksempler.

Codonopsis subscaposa

- I England har Marisko (Cypripedium calceolus) vært en så ettertraktet hageplante at den en periode var utryddet fra den engelske floraen grunnet oppgraving. To hageplanter fra kjente lokaliteter ble oppformert og re-introdusert på sine gamle lokaliteter. Det er også grunnen til at de har klart å re-etablere denne arten i deres flora, sier Nyvoll.
Men det finnes også litt mer festlige historier om sikringsdyrkingen i egen botanisk hage.
- I  2005-utgaven av Norsk Flora står det at arten Altaihaukeskjegg sist ble sett i 1943 og har dødt ut. I 2008 ble den imidlertid gjenfunnet langt inne på Varangerhalvøya. Vi fikk jo inn den sjeldne arten hos oss. Den er fremdeles svært sjelden i Norge og ekstremt langt fra sitt kjerneområde i Altaifjellene i Asia. Men hos oss har den tatt helt av, og regnes vel nesten som et ugress i hagen, sier Nyvoll og humrer godt.
- Dette viser hvor viktig denne jobben er for å bevare akutt utrydningstruede arter. Bevaringen og formeringen av ustabile bestander må sees på som meget viktig arbeid for oss, sier gartneren i Tromsø Botaniske Hage.

Jørn (79) opplevde sjokket

STEIN: Jørn Møller Jensens hage i Silkeborg har et nett av steinpartistier og opphøyde steinbed.
- Jeg vil drive med hage helt til beina ikke bærer meg lenger, sier Møller Jensen. Foto: privat

Dobbeltstraffen

- Vi vil gjerne gå videre nå!

SYRE: Vandaler hadde helt saltsyre over store deler av Møller Jensen og
Skoudals etablerte prakthage.

Jørn Møller Jensen (79) og hans kone Inger Skoudal (72) reiste på ferietur og ante fred og ingen fare da ferieturen kom til en ende. For da han kom hjem til Silkeborg ventet et syn som skulle gjøre ekteparet til nasjonale kjendiser. Mens eiendommen var forlatt hadde uvedkommende tatt seg inn i deres prakthage og skjendet den ved å helle saltsyre over store deler av hagen.

 - Vi skjønte ingenting da synes av den ødelagte hagen åpenbarte seg. Vi var regelrett lamslåtte. Og vi kunne heller ikke forstå hvem som hadde utført dette hærverket, Det føltes som om beina ble slått bort under oss, sier  Møller Jensen om den forferdelige oppdagelsen.

Reaksjonene lot heller ikke vente på seg da nyheten om skjendingen av hagen ble kjent. Sympatiærklæringene strømmet til fra hageentusiaster i innland og utland. Det samme gjorde mediene som troppet opp for å dokumentere ugjerningen. Inkludert to nasjonale tv-kanaler.

- Det har vært en sommer av det spesielle slaget. I stedet for å ha fokus på hagevandringer og  foredrag, har alle ønsket å snakke om hærverket som har rammet oss. Det skjer hvorenn vi beveger oss. Vi har kort og godt fått hele saken langt oppi halsen, sier Jensen om sommeren som ble noe helt annet enn hva han hadde sett for seg.
Hærverket er fortsatt under etterforskning. Hvor høyt saken prioriteres  a

Plenen som ble borte

Jørn Møller Jensen 

Møller Jensen har alltid hatt en sterk interesse for hage. Den stammer helt tilbake til 1980-tallet, hvor han begynte å bygge sin første hage. Da han flyttet til sitt nåværende bosted i Silkeborg, gikk han og hans kone i gang med hage nummer fire. Målet med tomt som han og hans kone hadde til rådighet ble fort forandret. Plenen rundt huset gikk i fra å være dominerende til å bli utrydningstruet.
- Alt av gresstorv og jord ble behørig gravd opp. I stedet ble det kjørt inn mye stein og jord. Opphevde steinbed ble etablert. Det samme ble tilfellet for surjordsbed hvor planter som trivdes i jord med lav pH fant seg til rette, sier Møller Jensen.
Hagen ble også tilført en rekke ulike planter. Selv om målet ble fylt opp, var de også bevisst på at det var flere dimensjoner i hagen som kunne utnyttes.
- Vi har mange typer planter i bedene våre. Alt fra lave bunndekkere til halvhøye busker definerer hagen. Alle høyder er brukt, sier Møller Jensen, og innrømmer samtidig at det begynner å bli trangt om plassen i hagen, mener Møller Jensen.

Estetikk i høysetet

FORMKLIPP: Det er også mange innslag av bonzai i Jørn Møller Jensens hage
 i Silkeborg. - Vi har godt med både stauder og små trær, sier entusiasten.

- Hva er det som gjør det verdt å bruke sin tid på å utvikle sin hage?

- I mitt yrkesaktive liv var jeg håndverksmaler. Med alderen har stadig mer av det kreative og det estetiske blitt overført til hagen. Det er nesten en egen kunstform. For meg og min kones del er vi ute i hagen hver eneste dag når vi er hjemme. Samtidig møter vi så mange trivelige mennesker gjennom hagetreff og plantesalg. Her i landet vil jeg si at miljøet av hageentusiaster er stort, mener den danske 79-åringen.

- Majoriteten av hageinteresserte mennesker er av den eldre garde. Hvor bekymret er du over at det er relativt få yngre hageentusiaster i miljøene.

- Det tenker jeg er en ganske så naturlig sak. Det er noe med å ha tid til slike hobbyer. Barn tar mye tid hos mange unge. Så er det slik at man får litt bedre tid med alderen. Så føler jeg også at hagearbeidet er med på å holde meg i form. Selv har jeg tenkt å holde koken i hagen helt til beina mine ikke klarer å bære meg lenger, sier den danske hageentusiasten. 

FAKTA

Navn: Jørn Møller Jensen

Alder: 79

Favorittplante: Jeg liker dvergplanter veldig godt, og er også glad i hasselurt (asarum).

Aktuell: Hageentusiast som høstet sympati i hele Danmark etter at uvedkommende tok seg inn i hans hage og dynket den med saltsyre.

- Orkideene har en egen eleganse

ORKIDEER: Steinar Samsing Myhre er en av Norges største orkide-entusiaster. Han
 er spesielt glad i Cypripedium-slekten, eller Marisko som den også kalles.
 Dette er Cypripedium calceolus.. Foto: privat

  Orkidé-mesteren

Steinar Samsing Myhre

Hvorfor jeg dro Norge på kryss og tvers for å ta bilder av Norges orkideer? Vel, er man hektet så er man hektet! 

Det sier Steinar Samsing Myhre om hans store interesse som har opptatt han de seneste årene. For 69-åringen fra Ski har de senere år av livet hatt et stort fokus på hardføre orkideer og mest på våre egne viltvoksende orkideer. Det har vært en fascinasjon som har utviklet seg spesielt de seneste årene. 

Jeg har alltid vært interessert i skog og natur. Av utdannelse er jeg skogbruker, og har vært Skog- og naturoppsynsmann i store deler av min yrkesaktive liv. Men det er ikke før jeg flyttet til Sørbøvåg i Hyllestad kommune at jeg virkelig fikk tid til å fordype meg i våre egne viltvoksende orkideer. Da realiserte jeg drømmen om å bo et sted ved Kyst-Norge. Å praktisere fjell, fjord, fiske og botanikk, sier Samsing Myhre. For han har floraen alltid hatt en sterk posisjon.

- Jeg har vel prøvd det meste av både stauder, busker og trær siden jeg fikk egen hage i 1971. Jeg har vært leder av Norsk Orkidéforening i en periode, og har drevet på med tropiske orkideer en god stund. Men etter hvert ble jeg dratt mer og mer i retningen av de hardføre orkideene som tåler overvintring i et norsk klima. Jeg ble vel kanskje litt lei av for det meste å operere innenfor fire drivhusvegger, sier Samsing Myhre. 

Lidenskap

Cypripedium farreri

Da startet Samsing Myhre sitt selvpålagte oppdrag med å reise rundt i hele Norge for å ta bilder av alle arter orkideer i norsk natur. Det ble etter hvert mange reisedager, men også mange flotte opplevelser. 

Det finnes i alt 41 ulike orkideer her til lands og alle har også norske navn. 13 av dem karakteriseres som fredede, mens resten av dem ikke er det. Men 20 orkideer står på Norsk rødliste. Orkideene er spesielle for meg. De har en egen eleganse og ynde og ofte et høyt spesialisert samliv med sopp og insekter, forklarer Samsing Myhre. 

I 2010 kom resultatet av alle turene ut i bokform. 

- Jeg fikk tatt bilder av alle norske orkideer som ble publisert i utgivelsen av boken "Orkideer i natur og hage" (2010). Det var resultatet av at jeg hadde blitt hektet på noe, og klarte å gjennomføre en plan. For det fantes jo ikke en norsk bok som tok for seg samtlige norske orkideer og om hvordan dyrke orkideer i en hage. Jeg benyttet bare muligheten til å lage en bok som går på orkideer fra a til å, sier Samsing Myhre. 

- Hvordan er reglene for norske orkideer som finnes i naturen i forhold til å ta med hjem til sin egen hage? 

- Det er slik at Naturmangfoldloven henviser til at 13 registrerte orkideer innenfor landegrensene er fredet, mens 28 ikke er fredet. Ser man på den såkalte norske rødliste finner man imidlertid igjen 20 orkideer her. Men det finnes uansett en uskreven regel som sier at orkideer i norsk natur bør få stå i fred. Det skyldes blant annet at orkideene har et meget delikat samspill som involverer symbioser mellom både insekter og sopp, forklarer Samsing Myhre, før han utdyper:

Hagehybrider de enkleste

Pleione limprichtii

- Det er jo uansett både billigere og enklere å kjøpe hybrider som er de enkleste å få til i en hage.

69-åringen snakker så om at det finnes et internasjonalt marked som med Phytosanitary Certificate (sunnhetssertifikat) og CITES-sertifikat gjør det mulig å innføre sjeldne og fredede planter til Norge.

Selv har Samsing Myhre sørget for å opprette sitt eget plantesalg fra sitt hjemsted der det er mulig å bestille arter og hybrider av mange forskjellige hageorkideer. 

- Jeg har hatt orkideer i egen hage siden 1995. Med årene opplever man at orkideene deler seg vegetativt og blir flere og flere. Da er det mulig å selge både overskuddplanter og importerte planter. Med årene har det jo blitt en del planter, sier Samsing Myhre.

- Min egen favoritt er slekten Cypripedium som jeg  mener er de flotteste av alle hageorkideer. Jeg har både naturlige arter og kunstig formerte hybrider tilgjengelige. Men samtidig er ikke Cypripedium de enkleste å få til. Men skal man ha størst sjanse til å lykkes, er det tryggeste innkjøpe en hybrid, sier orkideentusiasten.
 - Hva betegnes som et godt jordsmonn for orkideer å vokse i?
 - Det er litt spesielt, og varierer litt mellom de ulike artene. Men for Cypripedium er kompostjord bannlyst. Derimot er mineralblandet næringsfattig jord en vinner. Jord av typen som man ofte finner i grøftekanten langs vegskuldrer faktisk midt i blinken. Men dette er ofte jord som man må blande til selv. Mineralrik skjellsand er med på å heve jordas pH., Da skapes det et jordsmonn som Cypripedium setter stor pris på, sier Samsing Myhre

. - Hvordan ser du på orkideenes framtid i norske hager? 

- Nå er nok hageorkideer mest kjent blant de spesielt interesserte hageentusiastene, men interessen for hageorkideer er økende. Jeg tror at i framtida vil orkideer bli et mer vanlig syn i norske hager, mener Samsing Myhre.

Dette var sesongens siste planlagte innlegg for denne sesongen. Det er vår, også her oppe i nord. Eventuelle bloggposter vil neppe komme med jevne mellomrom om sommeren. Men jeg tar sikte på å komme ut av hagen og vende tilbake til datamaskinen på høstparten en gang. 

FAKTA

Navn: Steinar Samsing Myhre
Alder: 69
Favorittplante: Mariskoen som finnes i Norge - Cypripedium calseolus - er min favoritt.
Aktuell: En av landets største entusiaster med stor fascinasjon rundt orkideer.

Entusiasters samlingssted

KONKURRANSE: Tendensen sier at hageforumene forlates til fordel for Facebook. Det håper forumbruker og mangeårig styremedlem og leder i Hagegal, Mona Hvesser Nygård, er en forbigående trend. - Et forum som Hagegal er ei søkbar skattekiste som inneholder store mengder kunnskap, sier Hvesser Nygård. Skjermdump

Forumvirksomheten er truet

I 13 år har en hard kjerne av entusiaster veiledet folket på rett sti i hageverdenen. Nå er det interaktive nettsamfunnet Hagegal truet.

I en lang periode har forumtjenesten som ivaretar hagefolket vært et massivt samlingspunkt. De fleste interesserte som har tatt datamaskinen i bruk for å løse problemer de står fast ved - eller har gått på skattejakt i bildeuniverset etter sikleplanter - har endt opp her. I dette nettsamfunnet har det vært mulig å tilegne seg mye av den informasjonen man trenger. I tillegg har også annonsering av ulike hagetreff, kjøp og salg av planter og fellesimporter fra utenlandske gartnerier bare vært noe av det man faktisk har gjort i stort monn gjennom denne plattformen.

- Det utviklet seg jo til et fantastisk nettsamfunn, fylt av personer som hadde en utrolig raushet. Her er det mange planter som har vandret på tvers av trådene. Samtidig får man også hjelp til de aller fleste utfordringer i hagesammenheng. Ingen spørsmål er for dumme, sier Mona Hvesser Nygård.

Har gått i gjennom alle faser

HAGEGAL: Mona Hvesser Nygård

Østlandskvinnen som nå er bosatt i Sirevåg kan trygt påstås å ha vært i gjennom alle faser av hagegalskapen.
- Jeg startet jo som bruker av forumet i 2006. Da hadde jeg ikke spesielt mye kunnskap om hage. Jeg var ikke fullt ut fornøyd med tidligere hageforumtjenester som jeg hadde vært innom på internett. For meg var det hos Hagegal at at jeg følte meg hjemme. Her gikk det aldri lang tid før noen hadde gitt deg et grundig svar på spørsmålene man lurte på, sier Hvesser Nygård, før hun utdyper:
- Det gikk ikke lange tida før jeg var bitt av basillen.
Noen år senere var det hennes tur til å bli en del av det frivillige teamet som stilte opp for at nysgjerrige hagefolk skulle få veiledning og hjelp.
- Jeg er et ordensmenneske. Derfor irriterte det meg veldig at forumene ble fylt opp av såkalte spammere. Derfor ble det en av mine fanesaker å få bort disse innleggene fra vårt forum, husker Hvesser Nygård om den spede begynnelsen som styremedlem.
Seks år senere var det hennes tur til å overta ledervervet i Hagegal. På den tida hadde også spamfiltrene utviklet seg til å ta mer av forespørslene om kjøp av viagra og tilbud om datingtjenester.
- Dette skulle være entusiastenes sted. Om det var noen som ønsket seg en spesiell plante, gikk det som regel ikke lange tida før hagefolk hadde skaffet deg planten uten store godtgjørelser. Det jeg har opplevd gjennom denne tida er at raushet avler raushet. For meg personlig var det også naturlig å ta tak i fellesimportene. Ved å stå sammen om importer kunne man få tak i sjeldenheter fra utenlandske gartnerier som man ikke kunne finne innenfor landets grenser. Derfor fikk mange medlemmer etter hvert med seg noen spennende fellesimporter fra utlandet, erindrer Hvesser Nygård.
I 2014 sa hun at nok var nok i styresammenheng for denne gangen.
- Familiesituasjonen gjorde sitt til at jeg ikke hadde overskuddet. Derfor var det tid for å ta et steg tilbake og slippe til nye krefter i denne omgangen, understreker Hvesser Nygård.

Facebook har overtatt

FORUMTREFF: Her er flere av Hagegals brukere samlet til forumtreff i Egersund. Plantesalget herfra gikk utelukkende rett i klubbkassen. - Økonomisk har vi klart oss ved plantesalg og donasjoner. Foto:privat

Men selv om hun ikke har formelle verv i det frivillige interaktive hagesamfunnet lenger, følger hun fortsatt utviklingen nøye. Det er ikke nødvendigvis bare positiv lesning for hageforumet.

- Aktiviteten har vært stadig nedadgående. Facebook har klart å ta over en god del av funksjonene som forumet hadde bare få år tilbake. Det er trist. For jeg ønsker virkelig at Hagegal skal fortsette å bestå som forum også i framtida. Jeg mener virkelig at Hagegal fortjener å bli gjenoppdaget av hageentusiastene, sier 39-åringen.

Hun mener at nettsamfunnet fortsatt har flere fordeler kontra den stadig mer overskyggende konkurransen fra sosiale medier. 

- Facebook er kanskje god på øyeblikkspubliseringer, Her finnes det mange sider med plantesalg, bytte, auksjoner og lignende. Men når det kommer til å finne ting igjen, er man plutselig inne på en langt mer vanskelig øvelse. Her skiller nettforum som Hagegal seg ut i fra Facebook. Man kan finne tilbake til all den tidligere kunnskapen som så mange har bidratt til. 13 år med kontinuitet har gjort Hagegal til ei uvurderlig skattekiste som står klar til å åpnes for hvem som helst. Nå er også mitt håp at forumet gjenoppdages. For det fortjener virkelig å ha livets rett, sier Hvesser Nygård.

Har 500 besøkende i året

ENTUSIAST: Elmer Aagesen har forvandlet sin 950 kvadratmeter store hage til et
yndet besøksmål for hageinteresserte fra store deler av Europa. Foto: privat

 Elmer tryller på et lite mål

Han har en hage som rommer et lite mål. Likevel valfarter folk i flokker for å få en kikk inn i Elmer Aagesens hageparadis.

EKSOTISK: Parti fra Elmer Aagesens hage i Hinnerup.

Han og hans kone slo seg ned i Hinnerup på Jylland tilbake i 1972. Den gangen hadde dansken egentlig helt andre planer for eiendommen som fulgte med hans hus.

- Her var det ikke spor av noen ting. Derfor var det mange ideer inne i bildet. Jeg vurderte hardt å asfaltere området. Men slik ble det heldigvis ikke, sier 68-åringen og humrer godt.

For etter hvert dukket også interessen for planter og hagedrift stadig voksende.

- Det hadde seg sånn at min far hadde en kolonihage knyttet opp til sitt hus. Her fikk jeg se mange ulike blomstertyper. Dette var nok det som fikk interessen for ulike planter til å sakte, men sikkert bli en hovedhobby hos meg, sier planteentusiasten..

Han er heller ikke alene om sin hageinteresse.

- Jeg har jo også en interessert kone med meg. Hun er blomsterdekoratør av yrke og er premiert som Danmarks nest beste i faget, sier Aagesen.

Godt utnyttet 

Clematis repens

Siden den gangen har mye skjedd med de 950 kvadratmeterne som han disponerer på hjemstedet 16 kilometer nordvest for Aarhus. Stadig flere blomsterbed har kommet til med årene.

- Først var det en stor plen som omkranset huset. Men etter hvert har det blitt stadig mindre av det. Nå har det kommet såpass mange planter inn på våre kvadratmeter at vi kun har plass til å ha en av hver sort, sier Aagesen.
Den formidable plantesamlingen har blitt et stoppested for veldig mange hageselskap og planteinteresserte i løpet av en sesong.
- Det dreier seg om mange besøkende i løpet av sommeren. Da kommer hageselskapene fra Norge, Sverige og Tyskland i tillegg til de mange danske hageentusiastene. Alt i alt er det snakk om rundt 500 besøkende, sier Aagesen.
- Er hageentusiastene flere nå enn før?
- Ja. Slik jeg opplever interessen rundt hage, så er den i stadig økning.

Store favoritter

FYLT: Helleborus orientalis
"Ellen Pictionee"

I Aagesens staudehage er det noen plantefamilier som har fått større innpass enn andre. 

- Det er enkelte planteslekter som har status som mine favoritter. Jeg har eksempelvis 260 ulike liljearter og hybrider. Men hos meg finner du svært få asiatiske arter. Jeg liker veldig godt liljer som dufter. Derfor er det mange martagonliljer og orientalske liljer hos meg. Mange av dem er importert fra England, forklarer Aagesen.
Han har også vært svak for de tidligblomstrende julerosene.
- Jeg har fått tak i rundt 100 ulike helleborus-hybrider, som også kommer med en interessant blomstring tidlig på våren. Her svermer jeg spesielt for de fylte artene, sier 68-åringen.
Den kanskje aller største favoritten for Aagesen er likevel hans mange clematiser.
- Clematis er et planteslag som har både flott og lang blomstring gjennom sesongen. Her har jeg skaffet mange gjennom importer fra Tyskland, Polen og andre europeiske land, sier Aagesen.
Han bruker også en god del tid på å avfotografere sine mange sjeldne planter. De får plass på hans fyldige hjemmeside.

- Hva tenker du om hagen i framtida?
- Så lenge helsa er god, vil dette bli min hobby nummer en. Gleden ved å se at noe vokser fram er stor hos meg. Og for meg er hagedrift noe helt eget, sier Aagesen.

Fakta
Navn: Elmer Aagesen
Alder: 68
Favorittplante: Jeg liker liljer, juleroser og Clematis.
Aktuell: Har en hage på under ett mål som er et yndet mål for interesserte fra store deler av Europa.

Imponerende hagedrift på Steinkjer

HOLTAUNET: På Holtaunet ved Steinkjer har Beathe Fornes og hennes mann skapt en helt spesiell hage med rom for en av Norges største private staudesamlinger. Foto: privat

Steinkjers store hageentusiaster

Sammen med sin mann har Beathe  Fornes sørget for å bygge opp en av Norges største private staudesamlinger i egen hage på Holtaunet utenfor Steinkjer.

Beathe Fornes 

51-åringen og hennes mann John Fornes har virkelig skapt en hage som bør oppleves på gården som ble renovert på 90-tallet. Mens staudene er Beates store lidenskap, dreier Johns interesse mest om busker og trær. 

- Vi har brukt en del sommerferier de siste årene på å reise land og strand rundt. Med fra turene har det blitt med noen planter hjem, sier Fornes, før hun fortsetter å fortelle:

- Det er vel snakk om at vi har rundt 1.200 stauder og 300 ulike trær og busker i vår tre mål store hage. Plass begynner det å bli trangt med. Derfor håper vi på å sluttføre prosessen som gir oss to nye mål med hage, humrer Fornes.

- Måtte gjøre noe ute

Scabiosa caucasica Kazbek

51-åringens store interesse for hage ble for alvor vekket da hennes nå voksne barn var mindre.

 - De kunne jo ikke være utendørs alene. Samtidig er jo jeg av typen som gjerne må ha noe å gjøre. Selv om jeg alltid har likt hage, var det da den gryende interessen begynte å blomstre, sier staudesamleren fra Steinkjer. 

Sånn sett har hun og mannen et godt samarbeid på hvordan hagen skal utvikles.

- Det begynner som regel med at han setter ned et tre. Så planter jeg studer ved å dandere de rundt treet. Sånn sett utfyller vi hverandre godt, forklarer 51-åringen.

 Hun understreker også at det etter hvert har blitt viktig å ha en samling av stauder på Holtaunet.

- I tillegg til kjøreturene på sommeren, så tråler man hagesenter etter nye og spennende planter i salg. Så bruker man også internettet, og handler en del fra gartnerier innenlands. I tillegg får man fram mye spennende fra frø, som ellers ville ha vært vanskelig å få fram. I tillegg er jeg medlem av den svenske frøklubben Trädgårdsamatörerna. Gjennom slike frøklubber er det mulig å få tak i spennende frø fra en rekke sjeldne stauder, sier hageentusiasten.

Sosial arena

Iris pumilia

Blant de 1.200 staudene har hun noen store favoritter som peker seg ut.

- Pulsatilla (kubjelle) har jo alltid vært en av favorittene når disse hårete blomsterstilkene kommer med sine store blomster på våren. Så er det jo også slik at gentianaene som kommer fram på seinsommeren er fantastiske med sine knallblå blomster, sier Fornes.

Parets innsats har ikke gått upåaktet hen. Lokalpressen har for lengst viet hagen godt med spalteplass. Det samme gjelder også hos antallet hageinteresserte som jevnlig kommer for å se hva paret har fått til i hagen.

- Vi bruker hagen mye. Blant annet har vi anlagt både gapahuk og bålplass i tilknytning til hagen, hvor vi bruker mye tid  på sommeren. Så er vi også sosiale mennesker som sjelden sier nei til et hagebesøk.Men de møter ikke på noen arkitekttegnet hage hvor det er hvite, rosa og blå bed. Her møter man på litt av alt, og en god del fargekombinasjoner som fort krasjer. For fargene har ikke vært vårt fokus, sier den blide nordtrønderen.

- Det blir drukket mang en kaffekopp ute hos oss. Hagen er en veldig fin sosial ting. Interessen blant folk er også stor. Og mange har kommet med hyggelige tilbakemeldinger til oss på arbeidet som er nedlagt her på Holtaunet, sier Solum Fornes.

Ompalodes verna

Og som om ikke det var nok er 51-åringen også leder i det lokale hagelaget på Steinkjer.

- Vi teller 65 medlemmer per nå. I denne sammenhengen er vi blant annet med på "1000 åpne hager" hvor alle prosjektdeltakere holder sin hage åpen på samme dag. Det har fungert bra for vår del, og er et arrangement som er med på å skape hageinteresse. For hagelagets del er dette noe av det viktigste vi gjør i løpet av sesongen. For oss personlig er det lite som er så hyggelig som besøk av mennesker med felles hageinteresse, sier 51-åringen



.

Fakta:
Navn: Beate Lovise Solum Fornes
Alder: 51
Favorittplante: Pulsatilla apiifolia og Gentiana sino-ornata
Aktuell: Har en av Norges største samlinger av stauder med sine 1.200 ulike staudesorter.

Botanisk magisk

STORSLAGENT: Det sitter langt inne for en harstadværing å innse at Tromsø har en arktisk botanisk hage som er unik i global sammenheng. Opplevelsen denne sommeren var storslagen. På skuldrene mine sitter min for dagen tålmodige sønn, Ulrik. Foto: privat

I botanisk ekstase

Det sitter langt inne for en harstadværing å åpenlyst og hemningsløst skryte over hva Tromsø har å by på. Men har man vært i byens botaniske hage, så har man jammen ikke noe valg.

Saxifraga longifolia

For det er jo mange som tidligere har framsnakket denne arktiske botaniske hagen i byen fire timer nord for oss i Harstad. Selv om man ved flere anledninger har vært i Nordens Paris, så har det altså aldri helt passet å dra innom denne turistattraksjonen som mange søker til for rekreasjon og botanisk interesse. De aller fleste hageentusiaster har trukket fram som en fantastisk opplevelse gjennom hele sesongen. Selv hadde jeg til gode å oppleve hagen annet enn gjennom internettet. Men jeg måtte likevel stille meg det store nøkkelspørsmålet.

Hadde tromsøværingene overvurdert sin egen turistattraksjon?

Sunn skepsis

Inula rhizopetala

Men i år skulle denne mye positivt omtalte arktiske botaniske hagen endelig tas nøyere i ettersyn.

Etter at noen kjøpesenter hadde blitt trålet i gjennom og noen timer hadde blitt slått i hjel hos byens sildespisende seler og steinbiter, så var det endelig på høy tid å rulle bortover til hagen som ligger i Breivika. Endelig var det tid for å bruke kvalitetstid i denne hagen som alle har snakket om. For oss som har et nært forhold til stauder, lå dette besøket an til å bli weekendturens høydepunkt på sensommeren. Men likevel hadde jeg på en måte litt vanskelig for å tro at opplevelsen faktisk skulle være så storslagen som alle liksom skulle ha det til. Folk rundt meg med bare en liten dråpe interesse for flora var jo helt overgitte over at dette stedet et par-tre solide steinkast utenfor bykjernen.Til og med det norske og det svenske kongeparet var fulle av beundring over hva man faktisk hadde klart å få til her. En god dose sunn skepsis lå likevel i bunnen av meg da vi forlot hotellet og satte kursen for hagen. Jeg hadde da sett en del hager før. Hvor enestående kunne nå egentlig denne botaniske hagen være?

Julaften

Utsnitt fra Tromsøs botaniske hage.

Minutter senere hadde vi satt bilen fra oss på parkeringsplassen utenfor byens vitensenter. En
overivrig student som flakket rundt i området selv om vi skrev 1. august og var langt unna semesterstart, pekte mot en sti som tok oss i gjennom en løvskog som tydeligvis skulle ta slutt en gang. For der skogens sluttet, skulle visst hagen begynne. Med eldstemann på ryggen og lillesøster trillende i barnevogn like bak, var jeg klar over at dette besøkets lengde fort kunne være avhengig av tålmodigheten til mine gjeldsarvinger. Men ikke før hadde jeg tenkt tanken var det plutselig slutt på skog. Plutselig var det åpen slette. Her var skogen erstattet av samlinger av et tusentalls stauder så langt øyet kunne rekke.

Potentilla clusiana

Var det virkelig sånn å forstå at en harstadværing måtte dra til Tromsø for å komme til himmelriket på jord?

Her dukket plantene opp på rekke og rad. Orkideer, utallige typer geranium og iris, rhododendron og potentilla. Og så mye, mye mer. For særinger som meg - som gjerne kunne gå så langt at man på kveldstid kunne hente fram ei bok for å studere bilder av stauder og å pugge deres latinske navn - var det utvilsomt julaften i august.

En planteverdenen i miniatyr 

Delphineum confusum

Jeg begynte å stresse. For dette måtte oppleves og det i fulle drag. Jeg rev til meg min kones speilreflekskamera og skjønte at det ikke fantes tid for spasering og studering med stoisk ro. Jeg begynte å løpe rundt som en gærning mellom bedene med planter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Himalaya. Samtidig raste latinske navn i gjennom hodet mitt. Foran meg bugnet det over av sensommer-stauder som blomstret i sin prakt. Noen dro jeg kjensel på. De fleste var likevel sjeldenheter som åpenbarte seg for første gang. De var fordelt i 20 bed, og var representert fra seks kontinenter. Her fant du det aller meste. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Valget falt på å småløpe fram og tilbake mellom staudebedene som en hodeløs høne. Kameraet knipset på høytrykk for å febrilsk avbilde mest mulig av herligheten. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha småløpt en 10.000-meter mellom bedene. For folk flest minnet jeg sikkert mest om en siklende rabies-hund uten spesielt god dressur.Men det ga jeg egentlig blanke blaffen i. For her hadde altså Tromsøs botaniske ildsjeler klart å samle stauder fra verdens tak og klart å få dem til å trives på 69,39 grader nord. Resultatet var en botanisk hage som er helt unik i verdenssammenheng.

Jeg hadde for lengst innsett at byrivaliserngen måtte stues bort i denne sammenhengen. Folk som jeg hadde snakket med hadde rett hele tida. Superlativene var treffende så det holdt. Og forhåndsskepsisen var totalt ubegrunnet. Timen som ble nedlagt i den botaniske hagen var i relativ ro og mak, og ble en fantastisk opplevelse. Og en ting er sikkert. Dette var livets første besøk i byens arktiske botaniske hage. Men det skal jammen ikke bli det siste.