Entusiasters samlingssted

KONKURRANSE: Tendensen sier at hageforumene forlates til fordel for Facebook. Det håper forumbruker og mangeårig styremedlem og leder i Hagegal, Mona Hvesser Nygård, er en forbigående trend. - Et forum som Hagegal er ei søkbar skattekiste som inneholder store mengder kunnskap, sier Hvesser Nygård. Skjermdump

Forumvirksomheten er truet

I 13 år har en hard kjerne av entusiaster veiledet folket på rett sti i hageverdenen. Nå er det interaktive nettsamfunnet Hagegal truet.

I en lang periode har forumtjenesten som ivaretar hagefolket vært et massivt samlingspunkt. De fleste interesserte som har tatt datamaskinen i bruk for å løse problemer de står fast ved - eller har gått på skattejakt i bildeuniverset etter sikleplanter - har endt opp her. I dette nettsamfunnet har det vært mulig å tilegne seg mye av den informasjonen man trenger. I tillegg har også annonsering av ulike hagetreff, kjøp og salg av planter og fellesimporter fra utenlandske gartnerier bare vært noe av det man faktisk har gjort i stort monn gjennom denne plattformen.

- Det utviklet seg jo til et fantastisk nettsamfunn, fylt av personer som hadde en utrolig raushet. Her er det mange planter som har vandret på tvers av trådene. Samtidig får man også hjelp til de aller fleste utfordringer i hagesammenheng. Ingen spørsmål er for dumme, sier Mona Hvesser Nygård.

Har gått i gjennom alle faser

HAGEGAL: Mona Hvesser Nygård

Østlandskvinnen som nå er bosatt i Sirevåg kan trygt påstås å ha vært i gjennom alle faser av hagegalskapen.
- Jeg startet jo som bruker av forumet i 2006. Da hadde jeg ikke spesielt mye kunnskap om hage. Jeg var ikke fullt ut fornøyd med tidligere hageforumtjenester som jeg hadde vært innom på internett. For meg var det hos Hagegal at at jeg følte meg hjemme. Her gikk det aldri lang tid før noen hadde gitt deg et grundig svar på spørsmålene man lurte på, sier Hvesser Nygård, før hun utdyper:
- Det gikk ikke lange tida før jeg var bitt av basillen.
Noen år senere var det hennes tur til å bli en del av det frivillige teamet som stilte opp for at nysgjerrige hagefolk skulle få veiledning og hjelp.
- Jeg er et ordensmenneske. Derfor irriterte det meg veldig at forumene ble fylt opp av såkalte spammere. Derfor ble det en av mine fanesaker å få bort disse innleggene fra vårt forum, husker Hvesser Nygård om den spede begynnelsen som styremedlem.
Seks år senere var det hennes tur til å overta ledervervet i Hagegal. På den tida hadde også spamfiltrene utviklet seg til å ta mer av forespørslene om kjøp av viagra og tilbud om datingtjenester.
- Dette skulle være entusiastenes sted. Om det var noen som ønsket seg en spesiell plante, gikk det som regel ikke lange tida før hagefolk hadde skaffet deg planten uten store godtgjørelser. Det jeg har opplevd gjennom denne tida er at raushet avler raushet. For meg personlig var det også naturlig å ta tak i fellesimportene. Ved å stå sammen om importer kunne man få tak i sjeldenheter fra utenlandske gartnerier som man ikke kunne finne innenfor landets grenser. Derfor fikk mange medlemmer etter hvert med seg noen spennende fellesimporter fra utlandet, erindrer Hvesser Nygård.
I 2014 sa hun at nok var nok i styresammenheng for denne gangen.
- Familiesituasjonen gjorde sitt til at jeg ikke hadde overskuddet. Derfor var det tid for å ta et steg tilbake og slippe til nye krefter i denne omgangen, understreker Hvesser Nygård.

Facebook har overtatt

FORUMTREFF: Her er flere av Hagegals brukere samlet til forumtreff i Egersund. Plantesalget herfra gikk utelukkende rett i klubbkassen. - Økonomisk har vi klart oss ved plantesalg og donasjoner. Foto:privat

Men selv om hun ikke har formelle verv i det frivillige interaktive hagesamfunnet lenger, følger hun fortsatt utviklingen nøye. Det er ikke nødvendigvis bare positiv lesning for hageforumet.

- Aktiviteten har vært stadig nedadgående. Facebook har klart å ta over en god del av funksjonene som forumet hadde bare få år tilbake. Det er trist. For jeg ønsker virkelig at Hagegal skal fortsette å bestå som forum også i framtida. Jeg mener virkelig at Hagegal fortjener å bli gjenoppdaget av hageentusiastene, sier 39-åringen.

Hun mener at nettsamfunnet fortsatt har flere fordeler kontra den stadig mer overskyggende konkurransen fra sosiale medier. 

- Facebook er kanskje god på øyeblikkspubliseringer, Her finnes det mange sider med plantesalg, bytte, auksjoner og lignende. Men når det kommer til å finne ting igjen, er man plutselig inne på en langt mer vanskelig øvelse. Her skiller nettforum som Hagegal seg ut i fra Facebook. Man kan finne tilbake til all den tidligere kunnskapen som så mange har bidratt til. 13 år med kontinuitet har gjort Hagegal til ei uvurderlig skattekiste som står klar til å åpnes for hvem som helst. Nå er også mitt håp at forumet gjenoppdages. For det fortjener virkelig å ha livets rett, sier Hvesser Nygård.

Har 500 besøkende i året

ENTUSIAST: Elmer Aagesen har forvandlet sin 950 kvadratmeter store hage til et
yndet besøksmål for hageinteresserte fra store deler av Europa. Foto: privat

 Elmer tryller på et lite mål

Han har en hage som rommer et lite mål. Likevel valfarter folk i flokker for å få en kikk inn i Elmer Aagesens hageparadis.

EKSOTISK: Parti fra Elmer Aagesens hage i Hinnerup.

Han og hans kone slo seg ned i Hinnerup på Jylland tilbake i 1972. Den gangen hadde dansken egentlig helt andre planer for eiendommen som fulgte med hans hus.

- Her var det ikke spor av noen ting. Derfor var det mange ideer inne i bildet. Jeg vurderte hardt å asfaltere området. Men slik ble det heldigvis ikke, sier 68-åringen og humrer godt.

For etter hvert dukket også interessen for planter og hagedrift stadig voksende.

- Det hadde seg sånn at min far hadde en kolonihage knyttet opp til sitt hus. Her fikk jeg se mange ulike blomstertyper. Dette var nok det som fikk interessen for ulike planter til å sakte, men sikkert bli en hovedhobby hos meg, sier planteentusiasten..

Han er heller ikke alene om sin hageinteresse.

- Jeg har jo også en interessert kone med meg. Hun er blomsterdekoratør av yrke og er premiert som Danmarks nest beste i faget, sier Aagesen.

Godt utnyttet 

Clematis repens

Siden den gangen har mye skjedd med de 950 kvadratmeterne som han disponerer på hjemstedet 16 kilometer nordvest for Aarhus. Stadig flere blomsterbed har kommet til med årene.

- Først var det en stor plen som omkranset huset. Men etter hvert har det blitt stadig mindre av det. Nå har det kommet såpass mange planter inn på våre kvadratmeter at vi kun har plass til å ha en av hver sort, sier Aagesen.
Den formidable plantesamlingen har blitt et stoppested for veldig mange hageselskap og planteinteresserte i løpet av en sesong.
- Det dreier seg om mange besøkende i løpet av sommeren. Da kommer hageselskapene fra Norge, Sverige og Tyskland i tillegg til de mange danske hageentusiastene. Alt i alt er det snakk om rundt 500 besøkende, sier Aagesen.
- Er hageentusiastene flere nå enn før?
- Ja. Slik jeg opplever interessen rundt hage, så er den i stadig økning.

Store favoritter

FYLT: Helleborus orientalis
"Ellen Pictionee"

I Aagesens staudehage er det noen plantefamilier som har fått større innpass enn andre. 

- Det er enkelte planteslekter som har status som mine favoritter. Jeg har eksempelvis 260 ulike liljearter og hybrider. Men hos meg finner du svært få asiatiske arter. Jeg liker veldig godt liljer som dufter. Derfor er det mange martagonliljer og orientalske liljer hos meg. Mange av dem er importert fra England, forklarer Aagesen.
Han har også vært svak for de tidligblomstrende julerosene.
- Jeg har fått tak i rundt 100 ulike helleborus-hybrider, som også kommer med en interessant blomstring tidlig på våren. Her svermer jeg spesielt for de fylte artene, sier 68-åringen.
Den kanskje aller største favoritten for Aagesen er likevel hans mange clematiser.
- Clematis er et planteslag som har både flott og lang blomstring gjennom sesongen. Her har jeg skaffet mange gjennom importer fra Tyskland, Polen og andre europeiske land, sier Aagesen.
Han bruker også en god del tid på å avfotografere sine mange sjeldne planter. De får plass på hans fyldige hjemmeside.

- Hva tenker du om hagen i framtida?
- Så lenge helsa er god, vil dette bli min hobby nummer en. Gleden ved å se at noe vokser fram er stor hos meg. Og for meg er hagedrift noe helt eget, sier Aagesen.

Fakta
Navn: Elmer Aagesen
Alder: 68
Favorittplante: Jeg liker liljer, juleroser og Clematis.
Aktuell: Har en hage på under ett mål som er et yndet mål for interesserte fra store deler av Europa.

Imponerende hagedrift på Steinkjer

HOLTAUNET: På Holtaunet ved Steinkjer har Beathe Fornes og hennes mann skapt en helt spesiell hage med rom for en av Norges største private staudesamlinger. Foto: privat

Steinkjers store hageentusiaster

Sammen med sin mann har Beathe  Fornes sørget for å bygge opp en av Norges største private staudesamlinger i egen hage på Holtaunet utenfor Steinkjer.

Beathe Fornes 

51-åringen og hennes mann John Fornes har virkelig skapt en hage som bør oppleves på gården som ble renovert på 90-tallet. Mens staudene er Beates store lidenskap, dreier Johns interesse mest om busker og trær. 

- Vi har brukt en del sommerferier de siste årene på å reise land og strand rundt. Med fra turene har det blitt med noen planter hjem, sier Fornes, før hun fortsetter å fortelle:

- Det er vel snakk om at vi har rundt 1.200 stauder og 300 ulike trær og busker i vår tre mål store hage. Plass begynner det å bli trangt med. Derfor håper vi på å sluttføre prosessen som gir oss to nye mål med hage, humrer Fornes.

- Måtte gjøre noe ute

Scabiosa caucasica Kazbek

51-åringens store interesse for hage ble for alvor vekket da hennes nå voksne barn var mindre.

 - De kunne jo ikke være utendørs alene. Samtidig er jo jeg av typen som gjerne må ha noe å gjøre. Selv om jeg alltid har likt hage, var det da den gryende interessen begynte å blomstre, sier staudesamleren fra Steinkjer. 

Sånn sett har hun og mannen et godt samarbeid på hvordan hagen skal utvikles.

- Det begynner som regel med at han setter ned et tre. Så planter jeg studer ved å dandere de rundt treet. Sånn sett utfyller vi hverandre godt, forklarer 51-åringen.

 Hun understreker også at det etter hvert har blitt viktig å ha en samling av stauder på Holtaunet.

- I tillegg til kjøreturene på sommeren, så tråler man hagesenter etter nye og spennende planter i salg. Så bruker man også internettet, og handler en del fra gartnerier innenlands. I tillegg får man fram mye spennende fra frø, som ellers ville ha vært vanskelig å få fram. I tillegg er jeg medlem av den svenske frøklubben Trädgårdsamatörerna. Gjennom slike frøklubber er det mulig å få tak i spennende frø fra en rekke sjeldne stauder, sier hageentusiasten.

Sosial arena

Iris pumilia

Blant de 1.200 staudene har hun noen store favoritter som peker seg ut.

- Pulsatilla (kubjelle) har jo alltid vært en av favorittene når disse hårete blomsterstilkene kommer med sine store blomster på våren. Så er det jo også slik at gentianaene som kommer fram på seinsommeren er fantastiske med sine knallblå blomster, sier Fornes.

Parets innsats har ikke gått upåaktet hen. Lokalpressen har for lengst viet hagen godt med spalteplass. Det samme gjelder også hos antallet hageinteresserte som jevnlig kommer for å se hva paret har fått til i hagen.

- Vi bruker hagen mye. Blant annet har vi anlagt både gapahuk og bålplass i tilknytning til hagen, hvor vi bruker mye tid  på sommeren. Så er vi også sosiale mennesker som sjelden sier nei til et hagebesøk.Men de møter ikke på noen arkitekttegnet hage hvor det er hvite, rosa og blå bed. Her møter man på litt av alt, og en god del fargekombinasjoner som fort krasjer. For fargene har ikke vært vårt fokus, sier den blide nordtrønderen.

- Det blir drukket mang en kaffekopp ute hos oss. Hagen er en veldig fin sosial ting. Interessen blant folk er også stor. Og mange har kommet med hyggelige tilbakemeldinger til oss på arbeidet som er nedlagt her på Holtaunet, sier Solum Fornes.

Ompalodes verna

Og som om ikke det var nok er 51-åringen også leder i det lokale hagelaget på Steinkjer.

- Vi teller 65 medlemmer per nå. I denne sammenhengen er vi blant annet med på "1000 åpne hager" hvor alle prosjektdeltakere holder sin hage åpen på samme dag. Det har fungert bra for vår del, og er et arrangement som er med på å skape hageinteresse. For hagelagets del er dette noe av det viktigste vi gjør i løpet av sesongen. For oss personlig er det lite som er så hyggelig som besøk av mennesker med felles hageinteresse, sier 51-åringen



.

Fakta:
Navn: Beate Lovise Solum Fornes
Alder: 51
Favorittplante: Pulsatilla apiifolia og Gentiana sino-ornata
Aktuell: Har en av Norges største samlinger av stauder med sine 1.200 ulike staudesorter.

Botanisk magisk

STORSLAGENT: Det sitter langt inne for en harstadværing å innse at Tromsø har en arktisk botanisk hage som er unik i global sammenheng. Opplevelsen denne sommeren var storslagen. På skuldrene mine sitter min for dagen tålmodige sønn, Ulrik. Foto: privat

I botanisk ekstase

Det sitter langt inne for en harstadværing å åpenlyst og hemningsløst skryte over hva Tromsø har å by på. Men har man vært i byens botaniske hage, så har man jammen ikke noe valg.

Saxifraga longifolia

For det er jo mange som tidligere har framsnakket denne arktiske botaniske hagen i byen fire timer nord for oss i Harstad. Selv om man ved flere anledninger har vært i Nordens Paris, så har det altså aldri helt passet å dra innom denne turistattraksjonen som mange søker til for rekreasjon og botanisk interesse. De aller fleste hageentusiaster har trukket fram som en fantastisk opplevelse gjennom hele sesongen. Selv hadde jeg til gode å oppleve hagen annet enn gjennom internettet. Men jeg måtte likevel stille meg det store nøkkelspørsmålet.

Hadde tromsøværingene overvurdert sin egen turistattraksjon?

Sunn skepsis

Inula rhizopetala

Men i år skulle denne mye positivt omtalte arktiske botaniske hagen endelig tas nøyere i ettersyn.

Etter at noen kjøpesenter hadde blitt trålet i gjennom og noen timer hadde blitt slått i hjel hos byens sildespisende seler og steinbiter, så var det endelig på høy tid å rulle bortover til hagen som ligger i Breivika. Endelig var det tid for å bruke kvalitetstid i denne hagen som alle har snakket om. For oss som har et nært forhold til stauder, lå dette besøket an til å bli weekendturens høydepunkt på sensommeren. Men likevel hadde jeg på en måte litt vanskelig for å tro at opplevelsen faktisk skulle være så storslagen som alle liksom skulle ha det til. Folk rundt meg med bare en liten dråpe interesse for flora var jo helt overgitte over at dette stedet et par-tre solide steinkast utenfor bykjernen.Til og med det norske og det svenske kongeparet var fulle av beundring over hva man faktisk hadde klart å få til her. En god dose sunn skepsis lå likevel i bunnen av meg da vi forlot hotellet og satte kursen for hagen. Jeg hadde da sett en del hager før. Hvor enestående kunne nå egentlig denne botaniske hagen være?

Julaften

Utsnitt fra Tromsøs botaniske hage.

Minutter senere hadde vi satt bilen fra oss på parkeringsplassen utenfor byens vitensenter. En
overivrig student som flakket rundt i området selv om vi skrev 1. august og var langt unna semesterstart, pekte mot en sti som tok oss i gjennom en løvskog som tydeligvis skulle ta slutt en gang. For der skogens sluttet, skulle visst hagen begynne. Med eldstemann på ryggen og lillesøster trillende i barnevogn like bak, var jeg klar over at dette besøkets lengde fort kunne være avhengig av tålmodigheten til mine gjeldsarvinger. Men ikke før hadde jeg tenkt tanken var det plutselig slutt på skog. Plutselig var det åpen slette. Her var skogen erstattet av samlinger av et tusentalls stauder så langt øyet kunne rekke.

Potentilla clusiana

Var det virkelig sånn å forstå at en harstadværing måtte dra til Tromsø for å komme til himmelriket på jord?

Her dukket plantene opp på rekke og rad. Orkideer, utallige typer geranium og iris, rhododendron og potentilla. Og så mye, mye mer. For særinger som meg - som gjerne kunne gå så langt at man på kveldstid kunne hente fram ei bok for å studere bilder av stauder og å pugge deres latinske navn - var det utvilsomt julaften i august.

En planteverdenen i miniatyr 

Delphineum confusum

Jeg begynte å stresse. For dette måtte oppleves og det i fulle drag. Jeg rev til meg min kones speilreflekskamera og skjønte at det ikke fantes tid for spasering og studering med stoisk ro. Jeg begynte å løpe rundt som en gærning mellom bedene med planter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Himalaya. Samtidig raste latinske navn i gjennom hodet mitt. Foran meg bugnet det over av sensommer-stauder som blomstret i sin prakt. Noen dro jeg kjensel på. De fleste var likevel sjeldenheter som åpenbarte seg for første gang. De var fordelt i 20 bed, og var representert fra seks kontinenter. Her fant du det aller meste. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Valget falt på å småløpe fram og tilbake mellom staudebedene som en hodeløs høne. Kameraet knipset på høytrykk for å febrilsk avbilde mest mulig av herligheten. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha småløpt en 10.000-meter mellom bedene. For folk flest minnet jeg sikkert mest om en siklende rabies-hund uten spesielt god dressur.Men det ga jeg egentlig blanke blaffen i. For her hadde altså Tromsøs botaniske ildsjeler klart å samle stauder fra verdens tak og klart å få dem til å trives på 69,39 grader nord. Resultatet var en botanisk hage som er helt unik i verdenssammenheng.

Jeg hadde for lengst innsett at byrivaliserngen måtte stues bort i denne sammenhengen. Folk som jeg hadde snakket med hadde rett hele tida. Superlativene var treffende så det holdt. Og forhåndsskepsisen var totalt ubegrunnet. Timen som ble nedlagt i den botaniske hagen var i relativ ro og mak, og ble en fantastisk opplevelse. Og en ting er sikkert. Dette var livets første besøk i byens arktiske botaniske hage. Men det skal jammen ikke bli det siste.  

Mannen med de berømte loggene

ENTUSIAST: Ian Young har vært hageentusiast gjennom hele livet. Den kreative skotten ser på
 hageutvikling som en egen kunstform. For han har dette vært hans pasjon i flere tiår. Foto: privat

Han skriver loggene alle leser

I 2002 startet Ian Young med å skrive ukentlige logger om utviklingen i sin egen hage. 14 år senere leses hvert av hans innlegg av opptil 40.000 hageentusiaster fra hele verden. 

DRIVHUS: Det blomstrer godt fra litt mindre hardføre løker i
ett av Ian Youngs tre drivhus.

Som frivillig hos Scottish Rock Garden Club er hans bidrag blant annet å komme med spennende ukentlige oppdateringer om ulike typer planter og hva som skjer hjemme i hans hage i Aberdeen. Hans betraktninger og fokus på ulike planter i gjennom året har han kalt for "The Bulb Log". 

- At så mange mennesker leser det jeg skriver og etterlyser innlegg gjør meg mest av alt utrolig ydmyk. Selv om dagbok-posten har en overskrift som knyttes til løker og løkvekster, er det likevel ikke begrensende for hva som er tema for innleggene. Jeg har vært innom både busker og trær og også innlegg som ikke har en direkte link til hage som tema, sier Young.

Men det er ikke helt tilfeldig at hans logger får oppmerksomhet. 65-åringen har nemlig lang fartstid som hageentusiast. Det kjenner de fleste hagefrelste i Storbritannia meget godt til.
- I noen år har jeg fungert som hageekspert i et ekspertpanel på BBC Radio. Her ringer lytterne inn med sine spørsmål, før vi prøver å svare dem etter beste evne, sier Young.

Løkfantast

PALETT: Hageutvikling er en egen dynamisk  kunstform, synes skotten.

At hans ukentlige bidrag til de faste spaltene i Scottish Rock Garden Club er navngitt som det som fritt oversatt kalles løkloggen, er heller ingen tilfeldighet.
- Jeg har jo et veldig nært forhold til løkvekster, og synes at det er et uhyre spennende område innenfor planteverdenen. Løkene tar opp en betydelig del av plassen i våre tre drivhus. Her befinner mange av løkplantene som må ha litt hjelp for å vise seg fra sin aller beste side. Likevel er jeg aller størst tilhenger av løkene som klarer å tilpasse seg vårt klima, og kan stå ute over vinteren i Aberdeen. Det har blitt noen løker som har fått plass i hagen opp i gjennom årene, sier Young.
Blant dem som skotten synes er ekstra fascinerende å følge er plantene med løker som har fått sitt navn fordi de ligner på hundetenner.
- Erythronium er en plante som fascinerer meg ekstra. Jeg er i ferd med å ferdigstille en bok på området. Den skal gjøres tilgjengelig for leserne av planteklubben hvor jeg har jobbet som frivillig i flere tiår, sier Young.

- Kunstform

FRITILLARIA: I  Ian Youngs hage bugner det av ulike løkplanter.

65-åringen har hatt fascinasjonen for hage og hagedrift i flere tiår. Fra han fikk sin egen hage tilbake i 1972, har fokuset på hagedrift vært noe som må kalles en livsstil for skotten. 

- Utviklingen av en hage dreier seg jo om en kunstform i mine øyne. Jeg elsker også kunst og å lage malerier. Men på samme måte ser jeg på utviklingen av hage som et sted hvor man er kreativ og skapende. Og hos meg er det en livsstil som beveger seg over alle årets 12 måneder. Det hele dreier seg om kunst ved bruk av et annet medium, sier Young.

Han understreker også at den perfekte formen for å få fram nye planter.

- Skal man få fram sjeldenheter er ofte den eneste måten å gjøre dette på gjennom frøformering.  Det gir deg også muligheter til å endre klimaet som en plante vanligvis lever under, sier entusiasten.

I hele Storbritannia er miljøet blant de interesserte stort. Det setter Young stor pris på. 

- Likevel er jeg av den oppfatningen at hortikulturen ikke er nok anerkjent. I tillegg er også medlemstallene i de mange ulike blomsterklubbene synkende, mener 65-åringen.

- Hvor lenge har du planer om å glede hagefolket med dine ukentlige løklogger?

- Det vet jeg ikke. Jeg sier til meg selv at jeg tar ett år av gangen. Så får vi se, sier Young.

FAKTA

Navn: Ian Young
Alder: 65.
Favorittplante: Det er mange, men Erythronium sibiricum er en av dem.
Aktuell: Skriver ukentlige logger for Scottish Rock Garden Club som leses av titusener verden rundt.

Står for japanske tradisjoner

FAMILIEBEDRIFT: Hele familien støtter opp om familiebedriften hos det japanske staudegartneriet Yuzawa Engei. Fra venstre: Sachiyo Yuzawa, Kiyoko Yuzawa, Satoru Yuzawa, Hiroshi Yuzawa, Yoshie Yuzawa, og Masaru Yuzawa med familiehunden Tenor. Foto: privat

Fortsetter å utvikle familiestoltheten

Sachiyo Yuzawa er med på å videreføre et familieimperium som sender sine spesielle japanske stauder rundt til kunder over hele verden. 

36-åringen fra Sapporo utenfor Japan har valgt å støtte opp om familiebedriften som ble startet opp av faren Saturo Yuzawa tilbake i 1983. Da var det kun han og moren Kiyoko som løste de daglige oppgavene som fulgte med gartneridriften i Sapporo.
- Det var på mange måter helt naturlig å bidra til kontinuiteten i familiebedriften. Da pappa startet opp gartneriet var dette kun en arbeidsplass for to personer. Nå - 33 år senere - har driften blitt utvidet til å omfatte seks ansatte. Og alle er tilknyttet min familie i form av mine to eldre brødre, min svigerinne og meg, forklarer Sachiyo.

Frøsamler

STAUDER: Det lille staudegartneriet har utviklet seg fra to ansatte i
1983 til seks ansatte i 2016.

Hun har det travelt i jobben på denne tida av året. Nå er det de utenlandske ordrene som årlig strømmer inn til staudegartneriet i den nordjapanske byen på Hokkaido, For mange er byen best kjent  for vinter-OL i 1972 og sin status som vintersportsted. Men byen har mer å by på.

- Dette er tida av året hvor vi ekspederer ordrene som kommer inn fra alle kanter av verden. Det dreier seg om en ganske så stor bunke med ordrer. I år snakker vi i praksis om 225 ordrer fordelt på staudeentusiaster fra 25 land, forklarer 36-åringen.

Men dette er ikke den eneste tida på året hvor det skjer ting i gartneriet for 36-åringen. 

- Jeg har også ansvaret for innsamlingen av alle sorter frø i gartneriet. Det er noe som skjer i gartneriet fra juni til september. Det er en krevende jobb hvor mange typer frø skal høstes i løpet av disse månedene. Tidsmessig bruker jeg et sted i mellom en og tre timer på dette arbeidet i perioden hvor det står på som mest, sier Yuzawa.

Og ifølge Sachiyo er plantekunnskapen i gartneriet noe som blir videreført gjennom generasjoner.
- Min far, Saturu har all kunnskapen når det kommer til å dyrke fram plantene. Likevel er han god til å dele av sin kunnskap hva planter angår. Han er også nøye på at vi ikke skal bite over for mye. Samtidig er det slik at vi ikke prøver oss på for mye. Våre planter trives i vårt lokale miljø, sier Sachiyo om gartneriet som har tre store drivhus fulle av ulike typer stauder. 

- Drømmejobben

JOBB: I vintermånedene er det høysesong for utsending av
stauder til utenlandske kunder.

36-åringens andre viktige ansvarsområde er å fotografere plantene til bruk for å markedsføre det lille gartneriets produkter. Det er nødvendigvis ikke like lett som det høres ut som.

- Det handler om å treffe på plantene på det tidspunktet hvor de viser seg fra sin flotteste side kan absolutt være en utfordring. Dette krever oppmerksomhet gjennom hele sommersesongen, sier Sachiyo.

Selv har datteren i huset funnet seg godt til rette i familiebedriften.

- Det å jobbe i gartneriet er på en måte en drømmejobb. Selv om vi nå har en veldig travel periode av året, føles det bra å ta del i utviklingen av familiebedriften. Vi håper jo også på å nå ut til enda flere kunder i framtida.

Fakta

Navn: Sachiyo Yuzawa

Alder: 36

Favorittplante: Det jeg liker aller best er villblomster med hjemsted i Japan.

Aktuell: Har drømmejobben som en viktig del av familiegartneriet Yuzawa Engei i Sapporo.

Med Rhododendron i søkelyset

RHODODENDRON: Thor Walnum har klart å bevise at man fint kan
dyrke Rhododendron i Nord-Norge. Hans hage inneholder rundt 20 ulike sorter av treet.

Thor tok Rhododendron-utfordringen

Først opparbeidet han seg en prakthage oppfylt av et hundretalls roser. Så skiftet hagemannen Thor Walnum fokus og ble en mann for sine Rhododendron-er.

TO: Rhododendron-hybriden "Cunningham White" i forgrunnen.
Rhododendron cantabience grandiflorum bak.

Walnum, som i 30 år har hatt en helt spesiell hage lokalisert i Varmedalsvika på Grytøy, har siden slutten av 90-tallet huset mange ulike varianter av disse spesielle plantene som kjennetegnes med vintergrønne blader og sin rike blomstring.
- Det var en god prat med hagebok-forfatteren Knut Langeland som førte til at mitt fokus ble dreid mot dette relativt nye bekjentskapet for meg. Før hadde jeg roser innenfor alle typer og varianter. Samlingen var stor innenfor både stilk-, klase-, busk- og klatreroser. Men det begynte å koste mer enn det smakte. For etter hvert ble jeg plaget av sykdommer på mine roser. Etter hvert kom også skadedyr som rosesikader og tok for seg i hagen. Derfor var jeg etter hvert moden for å skifte litt fokus i hagen, sier Walnum.

Utenlandsk inspirasjon

SPESIELL: Rhododendron cantabience grandiflorum

På et tidlig tidspunkt i livet bodde Walnum i utlandet. På kontinentet var det mange parker og hager som inspirerte han da Grytøy-mannen i 1986 bestemte seg for å vende nesen hjemover etter fem år som lærer på Åndalsnes.
- Tilbake på 70-tallet hadde jeg tilholdssted i Hamburg. Her var det lett å bli inspirert. Byen hadde en rekke parker. Det var også et område som danskene var flinke på. Også hva Rhododendron angikk fantes det en rekke prakthager i området med Westerstede i Oldenburg i spissen, sier 67-åringen som nå er pensjonist etter mange år som lærer.

Det begynte som tidligere fortalt med roser for Walnum. Det var også det som preget den halvannet mål store hagen i et drøyt tiår. Så kom Langeland med det forløsende forslaget om å prøve ut Rhododendron.

- Jeg har jo alltid vært glad i å tøye grensene for hva som er mulig innenfor planteverdenen. Da Langeland foreslo Rhododendron-er skjønte jeg at dette var en ny utfordring. For tidligere hadde planteeksperter hevdet at dette treet ikke var hardført nok til å klare seg i Nord-Norge, sier Walnum.

Spesielle forhold

Men det lot ikke Walnum seg stoppe av. Han gikk løs på oppgaven med å introdusere ulike typer Rhododendrn med stor iver.

FLOR: Rhododendron-flor fra mange ulike sorter.

- Jeg har nok et godt mikroklima for å dyrke denne formen for planter. De trives veldig godt i kystklimaet og vil gjerne ha en jord med solid innhold av torv,og som samtidig drenerer godt og har innhold av sandjord. Så skal aldri denne planten tørke ut. Når det kommer til Rhododendron er klimaet i Nord-Norge mer velegnet enn hva som eksempelvis gjelder for indre østlandsområder, forklarer Walnum.
Han startet med å prøve ut de to hybridene "Scarlett Wonder" og "Cunningham White". Da det ble en suksess. Derfra fortsatte Walnum å utvide sine horisonter.
- Jeg har et godt samarbeid med planteskole-eier Kjell Dragland. Herfra har jeg med jevne mellomrom fått tak i nye Rhododendron-varianter. Nå har jeg vel rundt 20 ulike i tallet. De klarer å og med fylle en stor del av hagesesongen med blomstring. Samtidig er de også veldig forskjellig i sitt uttrykk. Noen er lave og krypende. Andre blir fort to til tre meter høye. Men ofte er rhododendron en ruvende plante i omkrets. De tar etter hvert god plass, sier Walnum.

Stadig nye prosjekter

VAKKER: Rhododendron-hybriden "Roseum"

Selv om han etter hvert har inntatt pensjonisttilværelsen, betyr ikke det at det mangler på hageprosjekter for 67-åringen.

- Selv om det er hvitt på taket, er det fortsatt fyr i peisen, humrer Walnum før har utdyper:

- Det er alltid godt å ha noe å jobbe med. Og en hage blir som kjent aldri helt ferdig. Men med relativt store planter i hagen begynner plassen å bli en begrensning. Derfor er et nytt prosjekt å plante rhododendroner i potter som oppbevares innendørs eller under snø i vinter.

- Hvordan ser framtida ut for hagen din?

- Jeg har mange prosjekter og ønsker å finne ut hva som går an her nord. Når man blir eldre så begynner kroppen å begrense hva som kan gjøres. Samtidig oppveies det av at man aldri har hatt bedre tid enn når man er pensjonist. Så vi får se. Men så lenge jeg klarer å ta meg av hagen, er ambisjonen å holde på.

Fakta: 

Navn: Thor Walnum

Alder: 67

Favorittplante: Det går på ulike rhododendroner og nåletrær.

Aktuell: Har en av Nord-Norges største rhododendron-hager.