Jubileum i 100!

JUBILEUM:  Fem og et halvt år etter at det første blogginnlegget ble skrevet, hadde jeg nådd 100 innlegg i "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap". Håpet er at det skal være grunnlag for å fortelle flere historier fra hagene og den botaniske verdenen.  Foto: Erle Markussen Hjelvik

Ohoi, det smeller fra loft til kjeller

- Det er jo noe som mangler hos bloggerne blant de hageglade.

Jeg husker godt denne halvveis irriterte meldingen som i sin tid ble sendt avgårde til en likesinnet på hageforumet Hagegal. Da følte jeg at jeg omtrent hadde vasset til knes i hageblogger som alle formidlet den samme historien i innlegg etter innlegg. I veldig mange tilfeller var bloggene en studie i fasadebygging. Det skulle publiseres bilder av smilende hageeiere i solskinnet, som var tatt i en hage-setting. Og akkurat som i forsøket på å ta en fordelaktig selfie, virket det for meg som at man koste seg glugg i hjel i hagen, og at hovedmålet var å vise seg og sitt fram fra sin aller beste side. 

Pulsatilla vulgaris ex. Gotland

Personlig er jeg en ganske happy fyr. I hvert fall i fem av ti tilfeller. Men mangelen på bredde og dimensjonering innenfor faget var med på å skape frustrasjon hos meg. Og det var noe jeg også måtte få utløp for ett eller annet sted. Og stedet hvor det føltes mest naturlig var på chatten blant likesinnede i Hagegal.

Jeg skjønte jo at fallhøyden var stor når jeg satte i gang med min klagesang. Men jeg håpet i det lengste på at ingen skulle gå den veien som ville arrestere meg som en "stein-i-glasshus-kaster." Men det gikk naturlig nok ikke. For til slutt kom den klare meldingen:

"Du kan jo bare starte opp din egen blogg?"

Da var det over og ut med min halvt kritiske nettroll-tilnærming. Der og da hadde jeg to valg. Jeg kunne unnskylde meg med noe fjaseri som satte meg i et utrolig dårlig lys. Eller jeg kunne prøve å praktisere det jeg predikerte. Starte opp en egen greie som var rensket for framsnakking og fregner på nesa. 

Primula involucrata

Det var ikke det at jeg skulle påta meg det hele og fulle ansvaret for å frarøve alle den hagegleden som de tydeligvis var i besittelse av. Men jeg var nødt til å gå i en annen retning enn den gemene hop. For det var en tilnærming til hagelivet som var i skyggenes dal. Hvor var folkene bak alle hagene? Hva inneholdt deres historie? Og hva var det med deres tilnærming til sin hagevirksomhet som gjorde det verdt å gi det lille ekstra for interesse?

Det startet i det små. Med mer eller mindre vellykkede kommentarer med et skrått blikk på ulike aspekter i hageverdenen. Men etter litt tid så fikk jeg den inn i det sporet som jeg ville. Møtet med menneskene ble det viktige. Da jeg tok opp telefonen for første gang, var det med en viss nervøsitet at jeg ringte rundt i landet, presenterte meg, og ba dem om å berette sin egen historie til meg. I de aller fleste tilfeller var det jo en vilt fremmed mann i andre enden av røret som de aldri hadde møtt før.

Men det viste seg å gå fint i de aller fleste tilfeller. Man ble møtt av en rekke hyggelige mennesker som hadde en spennende historie å fortelle. Først i Norge, så i Skandinavia og til slutt uten å ha geografiske grenser. På samme tid har også lesertallene steget betraktelig.

Om du spør meg hvor mye penger jeg sitter igjen med etter å ha etablert "Grønn Galskap - Gærn Grønnskap", så kan jeg svare at det til nå ikke har ført med seg ei eneste krone. Her er det ingen sponsorer som har bidratt med annonser, eller snikpromotert av meg selv. Personlig så sitter jeg igjen med et kontaktnett av entusiaster som strekker seg over store deler av kloden. Og jeg har fått innsikt i hva det er som gjør at folk brenner for hagevirksomhet i ulike former.

Når dere leser dette innlegget, er dere i ferd med å fullføre blogginnlegg nummer 100 som er skrevet i denne bloggen. Håpet er at det skal bli flere. Historiene der ute finnes det mange av. Samtidig tar jeg gjerne imot tips vedrørende entusiaster som kan skrives om. Vær heller ikke redd for å gi tilbakemeldinger på hva deres synes om bloggen.

Så får vi se hva framtida vil bringe.