torsdag 23. mars 2017

Skandinavisk pioner på staudesida

STAUDESAMLER: Karl Kristensen og Gunda Kristensen er definitivt en av Skandinavias største staudesamlere med sine 10.000 planter fordelt på to mål hage i Snedsted utenfor Thisted. Foto: privat

Staudesjefen er fascinert av trebladene

Han hadde ingen interesse for stauder før han møtte sin kone. Nå kan Karl Kristensen stå sammen med sin kone Gunda og se på en hage som inneholder 10.000 planter.

FRODIG: Parti fra hagen i Snedsted.
57-åringen har sammen med sin kone opparbeidet seg en av Skandinavias mest betydelige staudehager i den lille byen Snedsted noen minutters kjøring sør for Thisted nordvest i Danmark.
Med tiden har hagen til Kristensen og hans kone blitt en av de mest spesielle samlerhagene i landet. Det har flere tiår med lidenskapelig plantesamling sørget for. Men for Kristensen begynte det hele på null.
- Det startet jo med litt blomster ute i hagen. Så har interessen utviklet seg i stadig større grad. Så kom jeg også i kontakt med andre personer som samlet på planter. Derfra har interessen bare vokst og vokst, sier Kristensen.
Det har også allmennheten fått med seg. Derfor har ekteparet Kristensen også godt med besøk i løpet av hagesesongen.
- Vi opplever at det er ganske mange som kommer for å besøke vår to mål store hage. Årlig mottar vi henvendelser fra hageentusiaster fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland - bare for å nevne noen av de som setter kursen hit, forklarer Kristensen.

Trillium-tilhenger

TRILLIUM: Trillium grandiflorum er Karl Kristensen favoritt.
57-åringen legger ikke skjul på at det er mange ulike sorter av stauder som fascinerer han.
- I antall regner jeg med at det finnes rundt 10.000 planter i hagen. Så er det naturlig nok ikke like mange ulike sorter. Men interessen for de ulike staudesortene er stor, sier Kristensen.
Han ramser blant annet opp plantefamilier som Adonis, Primula, Hosta og Helleborus som noen av mange ulike plantefamilier som har fenget han i perioder av sine 30 år som hageeier. 
- Men for de fleste plantene har dette egentlig vært en interesse som har stått på for fullt i perioder, for så å avløses av en annen familie. Men for Trillium er det annerledes. Det er en plantefamilie som har fascinert meg gjennom tre tiår. Og den er fortsatt en plante hvor interessen har vært stor gjennom store deler av min tid som hobbygartner. Dette er nok min favorittfamilie blant staudene, sier Kristensen.
For å trekke fram stauden som han holder høyest, trenger han ikke å lete i avdelingen for hans mest sjeldne arter eller hybrider. 
- Den absolutte favoritten er nok Trillium grandiflorum. Det er en art som finnes ute i naturen og som er vakker. Det er nødvendigvis ikke slik at en plante må være veldig sjelden for å faktisk bli anerkjent, mener hageentusiasten.
Selv om han og kona Gunda Kristensen begge er store hageentusiaster, er det helt andre deler av spekteret som fenger henne.
 - Hun driver mye med Hepatica, og driver mye med krysningsarbeid med Hepatica nobilis. Men uansett om vi tiltrekkes av forskjellige deler av staudene, er det fantastisk å kunne dele hobbyen med hverandre, sier Kristensen.

- Slapper av

BLÅVEIS: Hepatica nobilis "Blue Berry"
Han mener også at det å kunne dele sin store lidenskap med sin kone er av stor betydning.
- Vi snakker veldig mye sammen om ulike planter. Så drar vi også på turer sammen for å se på planter. I tillegg er det jo heller ikke til å komme i fra at man er nødt til å legge ned litt økonomi i hageprosjektet. Når man da har en kone som deler interessen, så tror jeg at det er lettere å få forståelse for at man må bruke en del penger på dette, sier Kristensen.
- Dere har en av Skandinavias mest velfylte staudehager. Hvor kjøper man nye planter hen?
- Det er ikke vanskelig. Det finnes jo en rekke planteskoler på nettet. Det er ennå et utall av planter som man ikke har gått til anskaffelse av. Personlig har jeg kjøpt mange i England, Tyskland, Skottland og Danmark. Samtidig liker jeg også godt å ale opp planter fra frø, sier mannen med tre drivhus knyttet til sin egen hage.
- Hva tilfører hageinteressen deg?
- Jeg kjenner at jeg slapper av når jeg er i hagen. Men jeg har også fått mange venner gjennom planteinteressen. For meg tilfører det veldig mye glede inn i hverdagen. Jeg brenner for interessen, og kjenner at dette er noe som jeg skal holde på med i mange år framover. Men hagen blir nok ikke utvidet mer enn den er nå. For framover vil det sikkert bli stadig tyngre å holde hagen ved like. Man blir jo ikke yngre, sier Kristensen.


FAKTA

Navn: Karl Kristensen
Alder: 57
Favorittplante: Trillium grandiflorum.
Aktuell: Har opparbeidet en av Skandinavias største private staudesamlinger sammen med sin kone i Snedsted ved Thisted.

søndag 12. mars 2017

Har han Norges mest spennende hage?


SPESIELT: Tony Pedersen har skapt en helt spesiell hage etter at han
flyttet til Fyllingsdalen i år 2000. Nå er hans hage spekket med
eksotiske godbiter. Foto: privat

Eksotisk hagebonanza

- Jeg er jo blant dem som er stor tilhenger av global oppvarming.
Tony Pedersen humrer litt over at den påstått menneskeskapte klimaendringen som man har vært vitne til de seneste årene har sørget for at forholdene for å dyrke eksotiske planter utendørs faktisk har blitt bedre i Fyllingsdalen de seneste årene. 
- At jorda blir varmere er jo et kjempepluss for meg. Jeg kan jo huske de kalde vintrene som vi hadde tilbake i min ungdom, sier 50-åringen. 
For det er på langt nær noen ordinær hage som Pedersen har skapt på sin halvannen mål store eiendom.
- Da jeg og min eks-mann bestemte oss for å kjøpe huset tilbake i år 2000 var det stort sett bare vilniss her. Siden den gangen har det vært veldig mye steinbæring i Fyllingsdalen, sier Pedersen.

Fengslet av Yucca

Yucca filamentosa
Pedersen har alltid hatt interessen for planter. Samtidig har han ikke hatt all verdens plass å utfolde seg på før han kjøpte seg en bolig i Fyllingsdalen.
- Blomsterkassene har alltid vært fulle hos meg. Men jeg hadde ikke muligheten for å utfolde meg før vi kjøpte dette huset. Det var også da interessen for eksotiske planter startet for alvor, sier Pedersen'
En tur i det lokale gartneriet ble det som virkelig startet opp den tropiske interessen for hageentusiasten. 
- Jeg fikk øye på en Yucca som sto i en vanlig utendørs potte. Jeg lurte veldig på hva dette var for noe, og endte opp med å kjøpe planten. Denne planten var spiren til det hele. Den var hva som trigget det hele, sier Pedersen. 
Siden den gangen har det skjedd ting med eiendommen. Det opprinnelige villnisset ble gradvis erstattet med opparbeidede bed og en mengde stein som er båret inn i hagen. I dag er han i besittelse av en jungelhage som foruten en rekke yuccapalmer blant annet inneholder tropiske planter som palmer, kaktuser og sukkulenter.
- Jeg har jo kjøpt planter med plantesertifikater fra eksotiske gartnerier i Tyskland, England og Nederland. Ved en anledning kjørte til og med jeg og min eks-mann varebil ned til Brighton i Sør-England for å fylle den opp med eksotiske planter, sier Pedersen.

Varmeelskende 

Eucomis bicolor.
Han legger ikke skjul på at denne formen for hagearbeid er både krevende og arbeidssom.
- De tropiske plantene liker ikke nedbør og vintervann. Samtidig er de også varmeelskende, og er vant til en varmere sommer enn hva vi opplever. Derfor er det også lurt å gjøre noen ekstratiltak for plantenes del.Noen planter får bli med inn i drivhuset på vinterstid. Sukkulentene mine har fått overbygd tak for unngå mye nedbør, sier Pedersen.
50-åringen understreker også at denne formen for hagedyrking krever mye i forhold til eksempelvis en staudehage.
- Man er nødt til å hele tiden være oppdatert på værmeldinger og temperaturer. Så er det også slik at noe må inn i drivhus mens andre ting krever dekke. Drivhuset mitt på 32 kvadratmeter er stort sett smekkfullt til enhver tid. Dette er snakk om en kontinuerlig jobb hele tida, sier Pedersen.

Til topps i  konkurranse

Parti fra Tony Pedersens hage i Fyllingsdalen
Da Bergens Tidende skulle kåre byens fineste hage i 2015, var Pedersens tropiske oase foreslått som en av kandidatene. Da avstemningen var historie, viste det seg at bergenseren i Fyllingsdalen stakk av med seieren.
- Premien var på 10.000 kroner. Jeg kan love deg at disse pengene fikk fart på seg. Det ble en ekstra handletur på gartneriet, erindrer Pedersen.
- Hvordan tror du at framtida ser ut for deg og din hage?
- Jeg kommer nok til å holde på med denne formen for hage så lenge jeg ellers har helse til det. For dette brenner jeg virkelig for. Dessuten vokser nok en eksotisk hage litt saktere enn hva som er tilfellet med en vanlig norsk hage. Derfor har jeg veldig lyst til å se at palmene mine skal vokse seg større. Dessuten har jeg et motto om at lidenskap ikke kjenner noen begrensninger. Det reflekteres nok på hagen og den tette beplantningen her, sier Pedersen.

Fakta
Navn: Tony Pedersen
Alder: 50
Favorittplante: Ulike Yucca- og kaktusarter er best. Ørkenplanter er fascinerende.
Aktuell: En av Norges fremste hageentusiaster innenfor eksotiske planter.

tirsdag 28. februar 2017

Begrenset plass er ingen hindring

ENTUSIAST: Dan Abelin (46) har en stor interesse for stauder, og har klart å samle en rekke ulike sorter i sin lille rabatt på rundt 20 kvadratmeter. - Det gir meg mye å følge syklusen i planteverdenen gjennom året, sier Abelin. Foto: privat

Entusiast med begrenset bedplass

 - Jeg har klart å stappe mye rart ned i min lille rabatt.

BLÅVEIS: Hepatica transylvanica
Dan Abelin er ikke redd for å karakterisere seg selv som en planteentusiast. Tidlig fikk han interessen for planter i naturen. Men det er ikke så alt for mange år siden at han virkelig fikk smaken på livet som hageentusiast hjemme i den sydsvenske universitetsbyen Lund i Skåne.
- For noen år siden startet den store interessen for staudene for min egen del. Hvordan det egentlig gikk til at plantene - og da spesielt staudene - har fått en stadig større plass i mitt liv, har jeg vel ikke helt oversikt over. Men da barna mine ble stadig større, har jeg fått litt bedre tid, sier den 46-årige hageentusiasten.
Når det kommer til egen hage, så er den plassmessig begrenset. Likevel har Abelin klart å trylle på få kvadratmeter.
- Jeg og min kone kjøpte oss en leilighet, hvor det var et begrenset område med mark som ikke var utnyttet. På den lille flekken hentet jeg inn godkjennelse for å plante for noen år tilbake, og okkuperte så den med mine stauder. Her gikk jeg i gang med å lage min egen lille rabatt. Derfor er dette en bedet kanskje ikke større enn 20 kvadratmeter. Likevel har jeg klart å fylle det opp med mye spennende, sier Abelin og ramser blant annet opp planter som Beesia, Podophyllum, Arisaema, Hepatica og Hosta - for å nevne noen.
- Dessuten elsker jeg jo å lese om de ulike plantesortene. Jeg kan vel trygt omtales som en plantenerd. Og det er faktisk noen stykker av oss, sier Abelin.

Mange vårgleder

SNØKLOKKER: Galanthus nivalis "Galatea"
Da 46-åringen fra Lund blir spurt om hva som er hans favoritter i blomsterbedet, er han raskt ute med
å svare.
- For meg er det galanthus eller snøklokker som står fram som den aller største lidenskapen. Her dreier det seg om en av vårens første blomstrer som kommer opp. Og for meg er disse absolutt spesielle i min rabatt, mener Abelin.
Det siste innkjøpet på fronten for Abelin skjedde da han - som en del av Sällskapet Trädgårdsamatörernas reisefølge - fant en skikkelig godbit under besøket hos det store danske gartneriet Spiren på Sjællands vestkyst.
- I tillegg til juleroser, fant jeg en galanthus-hybrid som var riktig lekker. For hybriden "Godfrey Owen" er spesiell i mine øyne. I motsetning til de vanlige snøklokkene, så har denne hybriden et dobbelt sett med både ytre og indre kronblader. Den er en eksklusiv sak, sier Abelin. Han måtte ut med snaue 400 kroner for den relativt sjeldne løkplanten, sier Abelin.
- Generelt så kan man vel trygt si at vår forening av hagefolk ble kvitt veldig mye penger på denne turen, humrer Abelin.
Han har også fått gleden av å være i gang med hagesesongen.
- Snøklokker og Eranthis har allerede kommet opp av jorda. Vi har hatt en unormalt
mild vinter her nede som gjør sitt til at våren starter tidlig her nede i år, sier Abelin.

Botanisk hagevenn

TULIPANTRE: Nærbilde av Liriodendron tulipifera i den
botaniske hagen i Lund.
Men det er ikke bare i sin egen rabatt som 46-åringen har et spesielt forhold til. Det gjelder også for en annen stolthet i den mellomstore svenske universitetsbyen.
- Jeg jobber i et forlag like ved byens botaniske hage. Ved lunsjtider kjøper jeg suppe og inntar den i vår botaniske hage. Det er en fast tradisjon som jeg gjennomfører 200 dager i året. Byens botaniske hage er akkurat passe stor. Man rekker å spasere i gjennom den på en lunsj. Samtidig er mitt inntrykk at byens innbyggere setter stor pris på sin botaniske hage. Den er naturlig nok ikke like spektakulær som den botaniske hagen i Göteborg. For den holder verdensklasse, mener Abelin, før han utdyper:
- Denne hagen har absolutt sin sjarm. Den har stått her i rundt 150 år, og har blant annet en rekke gamle og staselige trær som er flotte. Blant annet finnes det et spektakulært tulipantre i hagen som er over 100 år gammelt. Så har den også et program som skal lære barn om ulike planter.
Hageentusiasten har også et verv i den botaniske hagens venneforening.
- Jeg var med på å etablere venneforeningen, og ser på det som en viktig støttefunksjon til den botaniske hagen i byen. Etter at foreningen ble startet opp for noen år tilbake, står vi i dag med flere hundre medlemmer. Venneforeninger er etter min mening et viktig tilskudd til de botaniske hagene. Et eksempel på det er at vi nylig har bidratt til innkjøp av nye eiketrær til hagen, sier Abelin.


Fakta
Navn: Dan Abelin
Alder: 46
Favorittplante: Galanthus - alle mulige typer fascinerer meg. 
Aktuell: Svensk hageentusiast som arbeider engasjert i flere ulike foreninger for hageentusiaster.

tirsdag 14. februar 2017

Øser av sin kunnskap

HJEMMEBANE: Magnar Aspaker holder sitt første foredrag på flere år i Harstad. Aspaker er en ettertraktet foreleser, og har stor kunnskap om stauder.

Staudeekspert på hjemmebane

- Anemonene kan jeg sikkert snakke om en hel kveld.

FRODIG: Det er mye rart som kommer fram i
Magnar Aspakers hage. Her ved ett av de mange
steinbedene.
Det har blitt onsdag kveld på biblioteket i Harstad. Magnar Aspaker deler villig av sin kunnskapsbank. Denne gangen på hjemmebane. Et tjuetalls lokale tilhørere har funnet veien til biblioteket etter stengetid denne onsdagen. For det er mange som virkelig har tenkt å benytte seg av anledningen til å høre på mannen som har en av landets største plantesamlinger innenfor staudefamilien. For Aspakers kunnskapsbank rundt plantene er omtrent på samme størrelse som hans plantesamling.
- Dette var det første foredraget jeg har holdt i egen by på lang tid. Det har blitt noen år siden sist, sier staudespesialisten som har sitt hjem og sin fantastiske hage i Kila, ei mil utenfor Harstad. 
Et tjuetalls frammøtte har fokuset sitt rettet fram mot prosjektoren, hvor den ene godbiten avløser den andre. 
- Det var artig å endelig være tilbake i Harstad. Og også godt å se at flere fra den yngre garde har fattet interesse for foredraget, sier Aspaker om foredraget i hjembyen.

Ettertraktet

Den velkjente hageeksperten har nemlig nok å gjøre når det kommer til etterspørselen som foredragsholder. 
- Antallet foredrag som avholdes varierer litt fra år til år. Men i snitt ligger det jo på sju-åtte-ni hvert år. Av og til når man eksempelvis har vært på Vestlandet, så har man jo kunnet avholde en liten miniturné med tre-fire foredrag i slengen, forklarer Aspaker. 
I 2016 var det også tid for nybrottsarbeid på foredragsfronten.
- Det var jo første gang at jeg har holdt foredrag for finske hageentusiaster. Det skjedde i Vasa på sommeren. Det ble en hyggelig opplevelse. Her snakker de godt svensk Derfor ble det heller ikke noen merkbare språkproblemer her, beretter Aspaker, og utdyper:
- Det er jo veldig trivelig for meg å dra rundt på disse foredragene. Man møter jo så mange trivelige folk, og knytter også hagekontakter, sier staudeeksperten.

Ivrer for frøsåing

Campanula tridentata i Aspakers hage.
Det er også variabelt hva som er temaet for dagen når Aspaker inntar podiet.
- Noen bestiller temaet på forhånd. Det hender at hagelag eksempelvis ønsker et foredrag om latinske plantenavn eller en bestemt staudefamilie. Men som oftest dreier det seg om en kveld hvor relativt mange stauder innenfor ulike planteslekter blir gjennomgått og vist bilder av, sier Aspaker.
Temamessig er det også ulike aspekter som er viktig for Aspaker å formidle.
- Personlig er det viktig for meg å presentere ulike planter som kanskje ikke er så vanlig. I mine foredrag er det sjeldent at man finner mye som hører hjemme på sortimentslistene til de store gartnerikjedene. Så er det også viktig for meg å peke på muligheten til å så sine egne staudefrø. Det åpner horisontene for å få til mange forskjellige flerårige stauder, mener Aspaker.

Optimist

Han har også opplevd litt rockestjerne-tendenser på noen av hagemøtene han har holdt foredrag på.
- Jeg husker spesielt et foredrag som jeg hadde på Sola for noen år siden. Da var det omtrent kul på veggene i lokalet. Det var også en journalist for å dekke dette hagemøtet. Jeg husker jo at det var såvidt at hun klarte å få plass innenfor døra. Noen måtte også snu i døra, sier Aspaker om møtet som samlet snaut 150 tilhørere.
Og hva angår framtida så er han ganske optimistisk.
- Det har skjedd en endring i massen av tilhørere de siste årene. Tidligere var det stort sett eldre mennesker som kom på møtene. Nå har stadig flere unge tilhørere møtt opp og blitt interesserte i stauder. Det er gledelig, sier Aspaker.


tirsdag 31. januar 2017

Entusiastisk alpin-ildsjel fra tresko-landet

GARTNERI: Martijn Jansen og hans gartneri, "De Reuvenkamp Nursery" i Tonden ved Arnhem har vokst til å bli ett av de store alpine gartneriene i Nederland. - Dyrking av alpine planter er en fantastisk hobby, mener Jansen. Foto: privat

Høyfjellsmann på havnivå

ENTUSIAST: Martijn Jansen

- Det er jo litt spesielt at vi nederlendere bor i et land som delvis befinner seg under havnivået. Samtidig har vi et meget oppegående plantesamfunn med rundt 1.000 medlemmer som interesserer seg for høyfjellsplanter.

Det sier Martijn Jansen fra det lille tettstedet Tonden i østre delen av Nederland. Han ser absolutt det morsomme i at det er stor interesse for fjellplanter i landet hvor store deler av det befinner seg under - eller opptil en meter over havnivå. 
- Det finnes en ganske stor andel av plantefolk fra Nederland. Siden landet i utgangspunktet ikke er spesielt egnet for dyrking av alpine planter, må vi nesten hente grunnlaget for vår virksomhet andre steder i verden, sier 38-åringen fra tettstedet utenfor storbyen Arnhem. 

Ung veteran

Callianthemum farreri
For Janssen kom interessen for de alpine plantene tidlig. Allerede som 14-åring startet han å så sine egne alpine planter. 
- Tidlig på 90-tallet begynte jeg med å så mine egne planter. Det ble tidlig en stor hobby for meg. Jeg gikk stadig på jakt etter planter som jeg var på jakt etter. Å produsere planter var noe som jeg virkelig likte og satte stor pris på. Samtidig brukte jeg de første årene på å trene meg opp på å dyrke alpine planter, sier Jansen.
I 1999 var det på tide å ta neste steg for hobbygartneren. 
- Da startet jeg opp mitt eget gartneri. Fokuset mitt dreide seg stort sett om de alpine staudene. Derfra har interessen fortsatt å vokse. Det samme har kontaktnettet, sier Jansen



Tusenvis av planter

Dachtyloriza "Atlanta"
18 år senere har nederlenderen ekspandert til å ha et stort gartneri med alpine planter på sitt hjemsted. Tre drivhus er fylt til randen av ulike alpine planter. 
- Jeg har vel rundt 3.000 ulike arter og hybrider i min samling. Men selv om jeg selger planter til store deler av Europa, er ikke det nok til å leve helt og fullt av det. Derfor har jeg min hovedjobb i staten, forklarer Jansen. 
- Hva er grunnen til at du har latt deg fascinere såpass av de alpine plantene?
- Veldig mange av dem har veldig flotte og store blomster i forhold til størrelsen. De overrasker med sin prakt. Så er det også slik at det alltid skjer noe i en hage hvor man dyrker alpine planter. Den er til stadighet i utvikling, og det skjer nye ting hver eneste dag. For meg føles det utrolig givende.
Og hva favorittplanten hans angår, så er det selvfølgelig en skikkelig sjeldenhet.
- Det dreier seg om Primula kitaibeliana. Den er veldig sjelden, og vokser kun på et begrenset område i det kroatiske høyfjellet. I tillegg er den også krevende å få til å vokse. Derfor dreier det seg også om ei skikkelig utfordring i kultur, sier Jansen
- Hvordan ser framtida ut for deg med gartner-øyne?
- Dette er noe som jeg fortsatt skal holde på med. Kanskje med enda litt flere planter og enda litt større drivhus, humrer hollenderen.


Fakta
Navn: Martijn Jansen
Alder: 38.
Favorittplante: Primula kitaibeliana. Sjelden og spennende.
Aktuell: Hollender som har et stort hobbygartneri med alpine planter i østre Nederland.


mandag 16. januar 2017

Planteskolenes framtid under lupen

USIKKER: Om planteskoler skal være en virksomhet hvor det foregår drift i framtida er dagens nordnorske planteskoleeiere usikker på. - Man blir ikke millionær, men får til gjengjeld en fantastisk livsstil, mener dagens nordnorske eiere. Bildet er hentet fra Stig Lundmos planteskole på Utskarpen. Foto: privat

Usikker framtid for planteskolene  

Nordnorske planteskoleeiere er usikre på om det kommer en ny generasjon med hageentusiaster som skal videreføre driften av deres planteskolearbeid. 

Faktumet er stadig flere planteskoleeiere - nasjonalt som i Nord-Norge - begynner å trekke litt på årene og nærmer seg den normale pensjonsalderen. Derfor har mange av dem også startet å se se seg om i terrenget etter potensielle arvtakere. Det generelle trenden viser at interessen for å ta over etter dagens planteskoleeiere er laber.
- Det dreier seg jo om et arbeid som man ikke kan forvente å bli millionær av å drive på med. Derfor er det nok viktig at man har en indre glød med seg når man tar på seg en jobb som dette, sier planteskoleeier Trond Steen (63).


Gir mye tilbake

PLANTESKOLE-EIER: Trond Steen
Det er noen år siden Steen ferdigstilte sin gartnerutdannelse og satte kursen hjemover for å starte Steen og Wormsen planteskole sammen med sin kone, Åse Wormsen, Det gjorde på sitt hjemsted, Moldjord i Beiarn tilbake i 1980. Nå - 36 år senere - er Steen alene om driften av planteskolen. Og selv om han er inne i tiåret hvor de aller fleste sier takk for seg i arbeidslivet og trer inn i pensjonistenes rekker, har Steen planer om å fortsette.
- Dette er jo en lidenskap for meg. Man blir jo ikke akkurat millionær, men får samtidig muligheten til å jobbe med noe som man virkelig brenner for, sier Steen.
Selv om han ikke har planer om å legge inn årene med det første, har han heller ingen erstattere som utkrystalliserer seg til å videreføre hans livsverk. 
- Men jeg tror jo på generelt grunnlag at det skal være mulig å etter hvert finne nye interessenter som kan overta driften av de nordnorske planteskolene når dagens drivere bestemmer seg for å gå inn i pensjonistenes rekker. Selv har jeg en datter som er interessert i å dyrke krydderurter og spiselige planter. Om staudene en dag blir med i hennes eventuelle virksomhet, hadde jeg blitt glad. Men dette er ikke noe som jeg tar for gitt, sier Steen.
Han er også klar på viktigheten av at planteskoledrift i Nord-Norge videreføres i framtida.
- Jeg håper virkelig at planteskoler har ei framtid også når dagens generasjon av drivere har lagt inn årene. For jeg tror på at det også vil finnes et marked for lokalproduserte planter som holder den nødvendige kvaliteten.. Den neste generasjonen av gartnere vil forhåpentlig også se på planteskoler som en interessant nisje, sier Steen, som i tillegg til staudedyrking selger bærbusker, prydbusker og frukttrær fra sin planteskole.


- Ser ingen arvtakere

PLANTESKOLE-EIER: Stig Lundmo
Noen mil unna - ved Utskarpen utenfor Mo i Rana - driver Stig Lundmo sin planteskole. Han mener at framtida for virksomheten som har vært hans levebrød i flere tiår er bekymringsverdig. Det gjelder både nasjonalt og ikke minst i nordnorsk sammenheng. 
- Om man skal drive en planteskole er man nesten nødt til å ha en form for interesse for fagfeltet. Ellers tror jeg at det blir vanskelig å kunne opprettholde planteskoledrift over tid. Dette er grunnsteinen bak vår virksomhet, mener Lundmo.
- Men framtida for planteskolene ser ikke så lovende ut i mine øyne. I Nord-Norge er det nå bare fire-fem planteskoler igjen som drifter. De fleste har heller ikke naturlige arvtakere til sin virksomhet. Det gjelder også for min del. Derfor er jeg redd for en situasjon i framtida hvor det ikke lenger finnes planteskoler,og hvor markedet kun blir stående igjen med store gartnerikjeder igjen, sier Lundmo. 
- Hvorfor er det viktig å fortsatt ivareta planteskolene?
- Gjennom planteskoler er man sikker på at det man kjøper tåler klimaet her i nord. Samtidig har de fleste også et godt utvalg. Med en framtidig situasjon hvor det kun er store hagesenter som overlever, vil forbrukerne bli den tapende parten. Da vil man ende opp med et sortiment som er det samme, uansett om gartneriet holder til i Kristiansand eller i Tromsø. Så vil også det aller meste dreie seg om importerte planter fra Holland eller Tyskland. Problemet her er at det selges mange varer som faktisk ikke er klimatestet. Da kan man se for seg at det blir forbrukeren - og spesielt nybegynneren - som kommer ut som en tapende part av en slik situasjon, sier Lundmo.


Går mot slutten

PLANTESKOLE-EIER: Kjell Dragland
På Lundenes som ligger på Grytøya  i Harstad kommune har  Kjell Dragland videreført planteskolen som ble startet opp av av hans foreldre midt i forrige århundre. Også han er kommet i en situasjon hvor han foreløpig ikke finner drivere den dagen han selv synes at det er på tide å legge inn årene.
- Vi har funnet ut at vi er pent nødt til å holde på en stund til. Helsa er fortsatt såpass bra at det skal la seg gjøre. Forhåpentlig går det noen år til før man tenker på å gå inn i pensjonistenes rekker, mener Dragland.
Han mener likevel at framtida på lengre sikt ser vanskelig ut om man tar nordnorske briller på.
- Det ser ikke lystig ut for nordnorsk planteproduksjon. I løpet av en femårsperiode kan det dreie seg om negative konsekvenser. Da kan det fort hende at man står igjen med gartnerier og hagesenterkjeder. Faren er at kundene da må ta til takke med betjening som ikke sitter med den nødvendige faglige kompetansen som kreves. Det kan dessverre bety mange skuffelser for framtidige kunder, sier Dragland.
Planteskoleeieren mener at det er utfordringer knyttet til den framtidige virksomheten på hjemstedet.
- Plutselig kan det dukke opp folk som er interessert i en livsstilsjobb som denne. Man har fort  ti timers arbeidsdager og får ikke igjen i kroner og øre i forhold til innsatsen som nedlegges. Men man får innta  en livsstil hvor man får dyrke lidenskapen, sier Dragland.
Hva angår framtida for Dragland Planteskole ser den vanskelig ut når det etter hvert går mot slutten. 
- For vår del så bor vi på vår arbeidsplass. Det medfører at vi vil være nødt til å flytte om planteskolen skulle selges til interessenter utenfor familien. Men vi har tatt det valget at vi ønsker å bli boende på gården når vi trapper ned virksomheten. Per nå anslår jeg fortsatt det til at det er aktuelt om to til tre år, sier Dragland.

fredag 16. desember 2016

Quadrouple session - Topp 10 i egen hage - år fire

Best of 2016 - Golden 4th Edition

11.PLASSEN: Fritillaria pallidiflora - eller blekekrone - sto finere enn noen gang i hagen
 denne sommeren. Den går inn som nummer 11. på årets Ti på topp-liste. 

Under årets hagesesong var det mange både nyanskaffede og veletablerte planter som viste seg fra sin beste side. Og mest av alt skinte en valmuesøster.

Hagesesongen i 2016 har hatt mye å by på. Med en sommer på det helt jevne - uten spesielt store doser med tropevarme - ble det likevel en sommer som plantene trivdes godt med. Samtidig ble det fulgt opp med en fantastisk flott høst fra værgudene. Derfor ble dette faktisk en meget fordelaktig sesong hvor mye fikk muligheten til å stå i sitt flotteste flor. Samtidig ble dette også tilbakekomsten for mitt eget hagemarked etter et par års pause. Jeg var usikker på hvordan det ville bli å ha dette i egen hage, men det var ikke nødvendig. Helga ble årets høydepunkt for meg. Møtet med lokale mennesker som var interessert og nysgjerrige på stauder, resulterte i en helt fylt til randen med hyggelig hageprat. Mitt håp er jo også at man kan være med på å bevisstgjøre folk flest på at det finnes et mer enn fullgodt alternativ til å dra innom gartneriet for å raske med seg noen brett med sommerblomster.

Så til de ti som etter egen mening sto fram aller mest fordelaktig i 2016-sesongen. Det dreier seg om en god blanding av arter som gjorde seg gjeldende i forskjellige deler av sesongen.

Trollius laxus albiflorus

10. Trollius laxus ssp. albiflorus

Trollius - eller ballblom på godt norsk - er en relativt stor blomsterfamilie som består av et tredvetalls ulike arter. Best kjent er nok viltvoksende Trollius europeus (gul) og Trollius asiaticus (oransje), som er høyere planter som blant annet er velegnet til snittblomster. Men familien består også av noen lavere planter, som til tross for sin størrelse har store og attraktive blomster. Blant dem finner man Trollius laxus albiflorus, som vokser sørvest i Canada og i nordvestre deler av USA. Når tuen av de flotte hvite blomstene på 10 centimeter høye stilker dukker opp ganske tidlig i sesongen, er det noe som er noe å stoppe opp ved. Virkelig en verdsatt plante i hagen.




Aconitum arcuatum

9. Aconitum arcuatum

Stormhattene er egentlig en undervurdert plante i hagesammenheng. Her dreier det seg tross alt om planter som kan være med på å prege senhøsten på en veldig fin måte. De har en stor fordel i at deres stengler er sterke og solide, og tåler også en god porsjon med høststorm - i motsetning til eksempelvis riddersporer. Og det er på høsten disse staudene spiller seg ut. For min del er det denne stormhatten . Aconitum arcuatum som virkelig tok meg med storm denne høsten. Stauden - som kan bli rundt 70 centimeter høy - hadde en blåfarge ved seg som var helt i egen klasse. Veldig fin - og nok et bevis på at stormhatt er noe langt mer enn en giftig plante som man må passe seg for.




Hepatica nobilis rosea

8. Hepatica nobilis rosea

Det har jo alltid gått en myte her oppe i nord om at det er vanskelig å få blåveisene til å gro og komme igjen år etter år. Men det viste seg jo etter hvert til å være noe som må regnes for å være meget overdrevet. For man skal nemlig ikke ha alt for store problemer med å huse disse vårstaudene langt oppover i Nord-Norge så lenge man har god skogsjord tilgjengelig. Personlig har jeg også sansen for "ulogiske" blomster som rosa blåveis, gul hvitveis og lignende. Likevel er det noe helt spesielt med blåveisene og deres måte å vise seg fram på. Når de kommer på vårparten - så tidlig at det ikke er så mange andre planter om har rukket å begynne og røre på seg - er det også noe som oppleves som helt spesielt etter sju vintermåneder oppe i Harstad. Et rett ut slående syn. Anbefales hardt!




7. Edraianthus serpyllifolius

Edraianthus serphyllifolius
Det tok litt tid før jeg ble helt klar over denne lille plantefamilien her. Jeg trodde først at de aller fleste klokkeblomstene som kunne fås til her oppe stort sett kom fra Campanula-slekta (blåklokker). Men slik var det ikke. Denne Edraianthus-familien har faktisk ganske mange ulike arter som i all hovedsak har sitt tilholdssted i høylandet på Balkan som er tilhørende det tidligere Jugoslavia. Dette er en liten plante som har veldig store klokker i forhold til hvor små plantene er. De trives i meget mager jord, og finner seg meget godt til rette i bergsprekker og lignende. Dette er en meget vakker plante som etter min mening er blant de aller flotteste når den kommer fram med sine vakre klokker i juni måned.


6. Haquentia epipactis "Thor"

Haquentia epipactis "Thor"
Det er mange innganger på hvorfor man liker en plante, om jeg skal snakke helt og holdent fra egen lever. Planten kan være et flott syn i form av at den har attraktive blomster. Men et annet aspekt som i mitt tilfelle gjør sitt til at en plante blir om mulig enda mer fascinerende er når planter faktisk er så spesielle at man undrer seg over hvordan det nesten går an. Og i denne kategorien kan man ganske trygt plassere Haquentia epipactis. Det spesielle med denne planten er at den er en av ytterst få i planteriket med grønne kronblader, Planten er ganske sjelden i seg selv, men finnes i en enda mer sjelden såkalt variegert hybrid som har fått navnet "Thor". Den ble ervervet foran 2016-sesongen, og ser ut til å trives godt i hagen. En skikkelig morsom plante å ta i øyesyn.


5. Primula polyanthus "Francisca"

Primula polyanthus "Francisca"
Nok en plante i samme gate som den overnevnte. Og hva primula angår var det ei tid hvor jeg aldri hadde trodd at det skulle komme en eneste primula inn på disse årlige listene. Heldigvis har jeg fått øynene opp for at det er mye snertne saker å finne blant de mange ulike typene av primula. Og blant de aller mest stilige dukker altså denne saken opp. Primulahybriden "Francisca" er på mange måter helt spesiell med sine limegrønne blomster med gult senter. Sånn sett er denne primulahybriden  spesiell innenfor den gigantiske plantefamilien.Planten danner en tue, og blir nok rundt 10 centimeter høy. Er også veldig blomsterrik. Samtidig er den lett å få til og blomstrer lenge. Absolutt en sak å anbefale.


4. Lobelia sessilifolia

Lobelia sessilifolia
Lobelia var for meg en planteslekt som er synonymt med noe som jeg slett ikke står for i hagesammenheng. For meg var dette en planteslekt som i utgangspunktet var en gjeng med kortlivede sommerblomster. Og de skulle jeg ikke ha inn i hagen. Det trodde jeg i hvert fall. Men da Trond Steen presenterte denne Lobeliaen i sitt sortiment, ble nysgjerrigheten for stor. Denne planten var helt ny for meg. Og helt atypisk fra sommerblomstrene i samme familie. Denne lobeliaen var høyreist og kan etter sigende bli 70 centimeter høy. På mange måter minnet denne blomsten om en orkidé da den blomstret hos meg på sensommeren. Overraskelsen over hvor flott denne planten var blåste meg av banen. Får du tak i denne stauden her så er mitt råd helt klart å slå til. For meg ble denne karen ett av årets store høydepunkter.

3. Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke"

Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke

Det er selvfølgelig mange planter som ikke har fått sin fortjente heder ved å ikke bli nevnt på de årlige topplistene. Men en familie som absolutt skulle ha vært nevnt tidligere er representanter fra Pulsatilla-familien - eller kubjellene - som de også kalles på språket vårt. De hårete blomsterstilkene som kommer fram på vårparten gjør at planten ser så beskyttet ut at man kunne ha mistenkt at den kunne ha overlevd det aller meste. Likevel er planten som kommer fram tidlig på vårparten noe som virkelig er skapt for å imponere. De store kubjellene er uten tvil noe av det tøffeste som finnes i min hage. I år ble jeg spesielt fascinert av hybriden "Perlen Glocke". Mens originalen er lilla, har "Perlen Glocke" sine flotte rosa klokker. For meg var det disse som poserte ekstra i hagen denne sommeren.

2. Primula rusbyi

Primula rusbyi
Nok en primula er inne på listene. Og denne amerikaneren overrasket meg såpass kraftig da den kom på våren at den gjorde et sterkt inntrykk. Nyervervelsen i hagen var tidlig ute med å vise seg fram. Med sine kraftige røde blomster var det denne planten som tok mesteparten av min oppmerksomhet i slutten av mai. Fargen på blomstrene var utrolig. På alle turene ut i hagen måtte jeg bare snike meg innom for å få med meg denne fantastiske stauden på 15-20 centimeter. Det beste av alt er at den er fullt hardfør, og kommer igjen neste år. Det ser jeg stort fram til. For på vårparten var den denne stauden som var kongen i hagen.

1. Meconopsis integrifolia

Meconopsis integrifolia

Så til årets kraftfulle vinner i min hage. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg bestilte Meconopsis integrifolia. Og da plantene endelig kom i hus, var det jammen ikke noen pusling av en plante, nei tvert imot. Meconopsis integrifolia var kanskje den mest kraftige valmuesøsteren som jeg hadde sett. og da knoppen bristet var jeg solgt. For den utrolige størrelsen på blomsten kombinert med den fantastiske gulfargen gjorde sitt til at det var ei sol i hagen denne sommeren. Et utrolig blikkfang. Det som selvfølgelig er synd med denne planten er at den er såkalt monocarp (dør etter blomstring). Likevel er en ting sikkert. Denne fantastiske gule valmuesøstera skal skinne i hagen min også neste år. For spør dere meg så er denne stauden et "must" for alle hageeiere.