tirsdag 14. februar 2017

Øser av sin kunnskap

HJEMMEBANE: Magnar Aspaker holder sitt første foredrag på flere år i Harstad. Aspaker er en ettertraktet foreleser, og har stor kunnskap om stauder.

Staudeekspert på hjemmebane

- Anemonene kan jeg sikkert snakke om en hel kveld.

FRODIG: Det er mye rart som kommer fram i
Magnar Aspakers hage. Her ved ett av de mange
steinbedene.
Det har blitt onsdag kveld på biblioteket i Harstad. Magnar Aspaker deler villig av sin kunnskapsbank. Denne gangen på hjemmebane. Et tjuetalls lokale tilhørere har funnet veien til biblioteket etter stengetid denne onsdagen. For det er mange som virkelig har tenkt å benytte seg av anledningen til å høre på mannen som har en av landets største plantesamlinger innenfor staudefamilien. For Aspakers kunnskapsbank rundt plantene er omtrent på samme størrelse som hans plantesamling.
- Dette var det første foredraget jeg har holdt i egen by på lang tid. Det har blitt noen år siden sist, sier staudespesialisten som har sitt hjem og sin fantastiske hage i Kila, ei mil utenfor Harstad. 
Et tjuetalls frammøtte har fokuset sitt rettet fram mot prosjektoren, hvor den ene godbiten avløser den andre. 
- Det var artig å endelig være tilbake i Harstad. Og også godt å se at flere fra den yngre garde har fattet interesse for foredraget, sier Aspaker om foredraget i hjembyen.

Ettertraktet

Den velkjente hageeksperten har nemlig nok å gjøre når det kommer til etterspørselen som foredragsholder. 
- Antallet foredrag som avholdes varierer litt fra år til år. Men i snitt ligger det jo på sju-åtte-ni hvert år. Av og til når man eksempelvis har vært på Vestlandet, så har man jo kunnet avholde en liten miniturné med tre-fire foredrag i slengen, forklarer Aspaker. 
I 2016 var det også tid for nybrottsarbeid på foredragsfronten.
- Det var jo første gang at jeg har holdt foredrag for finske hageentusiaster. Det skjedde i Vasa på sommeren. Det ble en hyggelig opplevelse. Her snakker de godt svensk Derfor ble det heller ikke noen merkbare språkproblemer her, beretter Aspaker, og utdyper:
- Det er jo veldig trivelig for meg å dra rundt på disse foredragene. Man møter jo så mange trivelige folk, og knytter også hagekontakter, sier staudeeksperten.

Ivrer for frøsåing

Campanula tridentata i Aspakers hage.
Det er også variabelt hva som er temaet for dagen når Aspaker inntar podiet.
- Noen bestiller temaet på forhånd. Det hender at hagelag eksempelvis ønsker et foredrag om latinske plantenavn eller en bestemt staudefamilie. Men som oftest dreier det seg om en kveld hvor relativt mange stauder innenfor ulike planteslekter blir gjennomgått og vist bilder av, sier Aspaker.
Temamessig er det også ulike aspekter som er viktig for Aspaker å formidle.
- Personlig er det viktig for meg å presentere ulike planter som kanskje ikke er så vanlig. I mine foredrag er det sjeldent at man finner mye som hører hjemme på sortimentslistene til de store gartnerikjedene. Så er det også viktig for meg å peke på muligheten til å så sine egne staudefrø. Det åpner horisontene for å få til mange forskjellige flerårige stauder, mener Aspaker.

Optimist

Han har også opplevd litt rockestjerne-tendenser på noen av hagemøtene han har holdt foredrag på.
- Jeg husker spesielt et foredrag som jeg hadde på Sola for noen år siden. Da var det omtrent kul på veggene i lokalet. Det var også en journalist for å dekke dette hagemøtet. Jeg husker jo at det var såvidt at hun klarte å få plass innenfor døra. Noen måtte også snu i døra, sier Aspaker om møtet som samlet snaut 150 tilhørere.
Og hva angår framtida så er han ganske optimistisk.
- Det har skjedd en endring i massen av tilhørere de siste årene. Tidligere var det stort sett eldre mennesker som kom på møtene. Nå har stadig flere unge tilhørere møtt opp og blitt interesserte i stauder. Det er gledelig, sier Aspaker.


tirsdag 31. januar 2017

Entusiastisk alpin-ildsjel fra tresko-landet

GARTNERI: Martijn Jansen og hans gartneri, "De Reuvenkamp Nursery" i Tonden ved Arnhem har vokst til å bli ett av de store alpine gartneriene i Nederland. - Dyrking av alpine planter er en fantastisk hobby, mener Jansen. Foto: privat

Høyfjellsmann på havnivå

ENTUSIAST: Martijn Jansen

- Det er jo litt spesielt at vi nederlendere bor i et land som delvis befinner seg under havnivået. Samtidig har vi et meget oppegående plantesamfunn med rundt 1.000 medlemmer som interesserer seg for høyfjellsplanter.

Det sier Martijn Jansen fra det lille tettstedet Tonden i østre delen av Nederland. Han ser absolutt det morsomme i at det er stor interesse for fjellplanter i landet hvor store deler av det befinner seg under - eller opptil en meter over havnivå. 
- Det finnes en ganske stor andel av plantefolk fra Nederland. Siden landet i utgangspunktet ikke er spesielt egnet for dyrking av alpine planter, må vi nesten hente grunnlaget for vår virksomhet andre steder i verden, sier 38-åringen fra tettstedet utenfor storbyen Arnhem. 

Ung veteran

Callianthemum farreri
For Janssen kom interessen for de alpine plantene tidlig. Allerede som 14-åring startet han å så sine egne alpine planter. 
- Tidlig på 90-tallet begynte jeg med å så mine egne planter. Det ble tidlig en stor hobby for meg. Jeg gikk stadig på jakt etter planter som jeg var på jakt etter. Å produsere planter var noe som jeg virkelig likte og satte stor pris på. Samtidig brukte jeg de første årene på å trene meg opp på å dyrke alpine planter, sier Jansen.
I 1999 var det på tide å ta neste steg for hobbygartneren. 
- Da startet jeg opp mitt eget gartneri. Fokuset mitt dreide seg stort sett om de alpine staudene. Derfra har interessen fortsatt å vokse. Det samme har kontaktnettet, sier Jansen



Tusenvis av planter

Dachtyloriza "Atlanta"
18 år senere har nederlenderen ekspandert til å ha et stort gartneri med alpine planter på sitt hjemsted. Tre drivhus er fylt til randen av ulike alpine planter. 
- Jeg har vel rundt 3.000 ulike arter og hybrider i min samling. Men selv om jeg selger planter til store deler av Europa, er ikke det nok til å leve helt og fullt av det. Derfor har jeg min hovedjobb i staten, forklarer Jansen. 
- Hva er grunnen til at du har latt deg fascinere såpass av de alpine plantene?
- Veldig mange av dem har veldig flotte og store blomster i forhold til størrelsen. De overrasker med sin prakt. Så er det også slik at det alltid skjer noe i en hage hvor man dyrker alpine planter. Den er til stadighet i utvikling, og det skjer nye ting hver eneste dag. For meg føles det utrolig givende.
Og hva favorittplanten hans angår, så er det selvfølgelig en skikkelig sjeldenhet.
- Det dreier seg om Primula kitaibeliana. Den er veldig sjelden, og vokser kun på et begrenset område i det kroatiske høyfjellet. I tillegg er den også krevende å få til å vokse. Derfor dreier det seg også om ei skikkelig utfordring i kultur, sier Jansen
- Hvordan ser framtida ut for deg med gartner-øyne?
- Dette er noe som jeg fortsatt skal holde på med. Kanskje med enda litt flere planter og enda litt større drivhus, humrer hollenderen.


Fakta
Navn: Martijn Jansen
Alder: 38.
Favorittplante: Primula kitaibeliana. Sjelden og spennende.
Aktuell: Hollender som har et stort hobbygartneri med alpine planter i østre Nederland.


mandag 16. januar 2017

Planteskolenes framtid under lupen

USIKKER: Om planteskoler skal være en virksomhet hvor det foregår drift i framtida er dagens nordnorske planteskoleeiere usikker på. - Man blir ikke millionær, men får til gjengjeld en fantastisk livsstil, mener dagens nordnorske eiere. Bildet er hentet fra Stig Lundmos planteskole på Utskarpen. Foto: privat

Usikker framtid for planteskolene  

Nordnorske planteskoleeiere er usikre på om det kommer en ny generasjon med hageentusiaster som skal videreføre driften av deres planteskolearbeid. 

Faktumet er stadig flere planteskoleeiere - nasjonalt som i Nord-Norge - begynner å trekke litt på årene og nærmer seg den normale pensjonsalderen. Derfor har mange av dem også startet å se se seg om i terrenget etter potensielle arvtakere. Det generelle trenden viser at interessen for å ta over etter dagens planteskoleeiere er laber.
- Det dreier seg jo om et arbeid som man ikke kan forvente å bli millionær av å drive på med. Derfor er det nok viktig at man har en indre glød med seg når man tar på seg en jobb som dette, sier planteskoleeier Trond Steen (63).


Gir mye tilbake

PLANTESKOLE-EIER: Trond Steen
Det er noen år siden Steen ferdigstilte sin gartnerutdannelse og satte kursen hjemover for å starte Steen og Wormsen planteskole sammen med sin kone, Åse Wormsen, Det gjorde på sitt hjemsted, Moldjord i Beiarn tilbake i 1980. Nå - 36 år senere - er Steen alene om driften av planteskolen. Og selv om han er inne i tiåret hvor de aller fleste sier takk for seg i arbeidslivet og trer inn i pensjonistenes rekker, har Steen planer om å fortsette.
- Dette er jo en lidenskap for meg. Man blir jo ikke akkurat millionær, men får samtidig muligheten til å jobbe med noe som man virkelig brenner for, sier Steen.
Selv om han ikke har planer om å legge inn årene med det første, har han heller ingen erstattere som utkrystalliserer seg til å videreføre hans livsverk. 
- Men jeg tror jo på generelt grunnlag at det skal være mulig å etter hvert finne nye interessenter som kan overta driften av de nordnorske planteskolene når dagens drivere bestemmer seg for å gå inn i pensjonistenes rekker. Selv har jeg en datter som er interessert i å dyrke krydderurter og spiselige planter. Om staudene en dag blir med i hennes eventuelle virksomhet, hadde jeg blitt glad. Men dette er ikke noe som jeg tar for gitt, sier Steen.
Han er også klar på viktigheten av at planteskoledrift i Nord-Norge videreføres i framtida.
- Jeg håper virkelig at planteskoler har ei framtid også når dagens generasjon av drivere har lagt inn årene. For jeg tror på at det også vil finnes et marked for lokalproduserte planter som holder den nødvendige kvaliteten.. Den neste generasjonen av gartnere vil forhåpentlig også se på planteskoler som en interessant nisje, sier Steen, som i tillegg til staudedyrking selger bærbusker, prydbusker og frukttrær fra sin planteskole.


- Ser ingen arvtakere

PLANTESKOLE-EIER: Stig Lundmo
Noen mil unna - ved Utskarpen utenfor Mo i Rana - driver Stig Lundmo sin planteskole. Han mener at framtida for virksomheten som har vært hans levebrød i flere tiår er bekymringsverdig. Det gjelder både nasjonalt og ikke minst i nordnorsk sammenheng. 
- Om man skal drive en planteskole er man nesten nødt til å ha en form for interesse for fagfeltet. Ellers tror jeg at det blir vanskelig å kunne opprettholde planteskoledrift over tid. Dette er grunnsteinen bak vår virksomhet, mener Lundmo.
- Men framtida for planteskolene ser ikke så lovende ut i mine øyne. I Nord-Norge er det nå bare fire-fem planteskoler igjen som drifter. De fleste har heller ikke naturlige arvtakere til sin virksomhet. Det gjelder også for min del. Derfor er jeg redd for en situasjon i framtida hvor det ikke lenger finnes planteskoler,og hvor markedet kun blir stående igjen med store gartnerikjeder igjen, sier Lundmo. 
- Hvorfor er det viktig å fortsatt ivareta planteskolene?
- Gjennom planteskoler er man sikker på at det man kjøper tåler klimaet her i nord. Samtidig har de fleste også et godt utvalg. Med en framtidig situasjon hvor det kun er store hagesenter som overlever, vil forbrukerne bli den tapende parten. Da vil man ende opp med et sortiment som er det samme, uansett om gartneriet holder til i Kristiansand eller i Tromsø. Så vil også det aller meste dreie seg om importerte planter fra Holland eller Tyskland. Problemet her er at det selges mange varer som faktisk ikke er klimatestet. Da kan man se for seg at det blir forbrukeren - og spesielt nybegynneren - som kommer ut som en tapende part av en slik situasjon, sier Lundmo.


Går mot slutten

PLANTESKOLE-EIER: Kjell Dragland
På Lundenes som ligger på Grytøya  i Harstad kommune har  Kjell Dragland videreført planteskolen som ble startet opp av av hans foreldre midt i forrige århundre. Også han er kommet i en situasjon hvor han foreløpig ikke finner drivere den dagen han selv synes at det er på tide å legge inn årene.
- Vi har funnet ut at vi er pent nødt til å holde på en stund til. Helsa er fortsatt såpass bra at det skal la seg gjøre. Forhåpentlig går det noen år til før man tenker på å gå inn i pensjonistenes rekker, mener Dragland.
Han mener likevel at framtida på lengre sikt ser vanskelig ut om man tar nordnorske briller på.
- Det ser ikke lystig ut for nordnorsk planteproduksjon. I løpet av en femårsperiode kan det dreie seg om negative konsekvenser. Da kan det fort hende at man står igjen med gartnerier og hagesenterkjeder. Faren er at kundene da må ta til takke med betjening som ikke sitter med den nødvendige faglige kompetansen som kreves. Det kan dessverre bety mange skuffelser for framtidige kunder, sier Dragland.
Planteskoleeieren mener at det er utfordringer knyttet til den framtidige virksomheten på hjemstedet.
- Plutselig kan det dukke opp folk som er interessert i en livsstilsjobb som denne. Man har fort  ti timers arbeidsdager og får ikke igjen i kroner og øre i forhold til innsatsen som nedlegges. Men man får innta  en livsstil hvor man får dyrke lidenskapen, sier Dragland.
Hva angår framtida for Dragland Planteskole ser den vanskelig ut når det etter hvert går mot slutten. 
- For vår del så bor vi på vår arbeidsplass. Det medfører at vi vil være nødt til å flytte om planteskolen skulle selges til interessenter utenfor familien. Men vi har tatt det valget at vi ønsker å bli boende på gården når vi trapper ned virksomheten. Per nå anslår jeg fortsatt det til at det er aktuelt om to til tre år, sier Dragland.

fredag 16. desember 2016

Quadrouple session - Topp 10 i egen hage - år fire

Best of 2016 - Golden 4th Edition

11.PLASSEN: Fritillaria pallidiflora - eller blekekrone - sto finere enn noen gang i hagen
 denne sommeren. Den går inn som nummer 11. på årets Ti på topp-liste. 

Under årets hagesesong var det mange både nyanskaffede og veletablerte planter som viste seg fra sin beste side. Og mest av alt skinte en valmuesøster.

Hagesesongen i 2016 har hatt mye å by på. Med en sommer på det helt jevne - uten spesielt store doser med tropevarme - ble det likevel en sommer som plantene trivdes godt med. Samtidig ble det fulgt opp med en fantastisk flott høst fra værgudene. Derfor ble dette faktisk en meget fordelaktig sesong hvor mye fikk muligheten til å stå i sitt flotteste flor. Samtidig ble dette også tilbakekomsten for mitt eget hagemarked etter et par års pause. Jeg var usikker på hvordan det ville bli å ha dette i egen hage, men det var ikke nødvendig. Helga ble årets høydepunkt for meg. Møtet med lokale mennesker som var interessert og nysgjerrige på stauder, resulterte i en helt fylt til randen med hyggelig hageprat. Mitt håp er jo også at man kan være med på å bevisstgjøre folk flest på at det finnes et mer enn fullgodt alternativ til å dra innom gartneriet for å raske med seg noen brett med sommerblomster.

Så til de ti som etter egen mening sto fram aller mest fordelaktig i 2016-sesongen. Det dreier seg om en god blanding av arter som gjorde seg gjeldende i forskjellige deler av sesongen.

Trollius laxus albiflorus

10. Trollius laxus ssp. albiflorus

Trollius - eller ballblom på godt norsk - er en relativt stor blomsterfamilie som består av et tredvetalls ulike arter. Best kjent er nok viltvoksende Trollius europeus (gul) og Trollius asiaticus (oransje), som er høyere planter som blant annet er velegnet til snittblomster. Men familien består også av noen lavere planter, som til tross for sin størrelse har store og attraktive blomster. Blant dem finner man Trollius laxus albiflorus, som vokser sørvest i Canada og i nordvestre deler av USA. Når tuen av de flotte hvite blomstene på 10 centimeter høye stilker dukker opp ganske tidlig i sesongen, er det noe som er noe å stoppe opp ved. Virkelig en verdsatt plante i hagen.




Aconitum arcuatum

9. Aconitum arcuatum

Stormhattene er egentlig en undervurdert plante i hagesammenheng. Her dreier det seg tross alt om planter som kan være med på å prege senhøsten på en veldig fin måte. De har en stor fordel i at deres stengler er sterke og solide, og tåler også en god porsjon med høststorm - i motsetning til eksempelvis riddersporer. Og det er på høsten disse staudene spiller seg ut. For min del er det denne stormhatten . Aconitum arcuatum som virkelig tok meg med storm denne høsten. Stauden - som kan bli rundt 70 centimeter høy - hadde en blåfarge ved seg som var helt i egen klasse. Veldig fin - og nok et bevis på at stormhatt er noe langt mer enn en giftig plante som man må passe seg for.




Hepatica nobilis rosea

8. Hepatica nobilis rosea

Det har jo alltid gått en myte her oppe i nord om at det er vanskelig å få blåveisene til å gro og komme igjen år etter år. Men det viste seg jo etter hvert til å være noe som må regnes for å være meget overdrevet. For man skal nemlig ikke ha alt for store problemer med å huse disse vårstaudene langt oppover i Nord-Norge så lenge man har god skogsjord tilgjengelig. Personlig har jeg også sansen for "ulogiske" blomster som rosa blåveis, gul hvitveis og lignende. Likevel er det noe helt spesielt med blåveisene og deres måte å vise seg fram på. Når de kommer på vårparten - så tidlig at det ikke er så mange andre planter om har rukket å begynne og røre på seg - er det også noe som oppleves som helt spesielt etter sju vintermåneder oppe i Harstad. Et rett ut slående syn. Anbefales hardt!




7. Edraianthus serpyllifolius

Edraianthus serphyllifolius
Det tok litt tid før jeg ble helt klar over denne lille plantefamilien her. Jeg trodde først at de aller fleste klokkeblomstene som kunne fås til her oppe stort sett kom fra Campanula-slekta (blåklokker). Men slik var det ikke. Denne Edraianthus-familien har faktisk ganske mange ulike arter som i all hovedsak har sitt tilholdssted i høylandet på Balkan som er tilhørende det tidligere Jugoslavia. Dette er en liten plante som har veldig store klokker i forhold til hvor små plantene er. De trives i meget mager jord, og finner seg meget godt til rette i bergsprekker og lignende. Dette er en meget vakker plante som etter min mening er blant de aller flotteste når den kommer fram med sine vakre klokker i juni måned.


6. Haquentia epipactis "Thor"

Haquentia epipactis "Thor"
Det er mange innganger på hvorfor man liker en plante, om jeg skal snakke helt og holdent fra egen lever. Planten kan være et flott syn i form av at den har attraktive blomster. Men et annet aspekt som i mitt tilfelle gjør sitt til at en plante blir om mulig enda mer fascinerende er når planter faktisk er så spesielle at man undrer seg over hvordan det nesten går an. Og i denne kategorien kan man ganske trygt plassere Haquentia epipactis. Det spesielle med denne planten er at den er en av ytterst få i planteriket med grønne kronblader, Planten er ganske sjelden i seg selv, men finnes i en enda mer sjelden såkalt variegert hybrid som har fått navnet "Thor". Den ble ervervet foran 2016-sesongen, og ser ut til å trives godt i hagen. En skikkelig morsom plante å ta i øyesyn.


5. Primula polyanthus "Francisca"

Primula polyanthus "Francisca"
Nok en plante i samme gate som den overnevnte. Og hva primula angår var det ei tid hvor jeg aldri hadde trodd at det skulle komme en eneste primula inn på disse årlige listene. Heldigvis har jeg fått øynene opp for at det er mye snertne saker å finne blant de mange ulike typene av primula. Og blant de aller mest stilige dukker altså denne saken opp. Primulahybriden "Francisca" er på mange måter helt spesiell med sine limegrønne blomster med gult senter. Sånn sett er denne primulahybriden  spesiell innenfor den gigantiske plantefamilien.Planten danner en tue, og blir nok rundt 10 centimeter høy. Er også veldig blomsterrik. Samtidig er den lett å få til og blomstrer lenge. Absolutt en sak å anbefale.


4. Lobelia sessilifolia

Lobelia sessilifolia
Lobelia var for meg en planteslekt som var synonymt med noe som jeg slett ikke sto for i hagesammenheng. For meg var dette en planteslekt som i utgangspunktet var en gjeng med kortlivede sommerblomster. Og de skulle jeg ikke ha inn i hagen. Det trodde jeg i hvert fall. Men da Trond Steen presenterte denne Lobeliaen i sitt sortiment, ble nysgjerrigheten for stor. Denne planten var helt ny for meg. Og helt atypisk fra sommerblomstrene i samme familie. Denne lobeliaen var høyreist og kan etter sigende bli 70 centimeter høy. På mange måter minnet denne blomsten om en orkidé da den blomstret hos meg på sensommeren. Overraskelsen over hvor flott denne planten var blåste meg av banen. Får du tak i denne stauden her så er mitt råd helt klart å slå til. For meg ble denne karen ett av årets store høydepunkter.


3. Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke"

Pulsatilla vulgaris "Perlen Glocke

Det er selvfølgelig mange planter som ikke har fått sin fortjente heder ved å ikke bli nevnt på de årlige topplistene. Men en familie som absolutt skulle ha vært nevnt tidligere er representanter fra Pulsatilla-familien - eller kubjellene - som de også kalles på språket vårt. De hårete blomsterstilkene som kommer fram på vårparten gjør at planten ser så beskyttet ut at man kunne ha mistenkt at den kunne ha overlevd det aller meste. Likevel er planten som kommer fram tidlig på vårparten noe som virkelig er skapt for å imponere. De store kubjellene er uten tvil noe av det tøffeste som finnes i min hage. I år ble jeg spesielt fascinert av hybriden "Perlen Glocke". Mens originalen er lilla, har "Perlen Glocke" sine flotte rosa klokker. For meg var det disse som poserte ekstra i hagen denne sommeren.

2. Primula rusbyi

Primula rusbyi
Nok en primula er inne på listene. Og denne amerikaneren overrasket meg såpass kraftig da den kom på våren at den gjorde et sterkt inntrykk. Nyervervelsen i hagen var tidlig ute med å vise seg fram. Med sine kraftige røde blomster var det denne planten som tok mesteparten av min oppmerksomhet i slutten av mai. Fargen på blomstrene var utrolig. På alle turene ut i hagen måtte jeg bare snike meg innom for å få med meg denne fantastiske stauden på 15-20 centimeter. Det beste av alt er at den er fullt hardfør, og kommer igjen neste år. Det ser jeg stort fram til. For på vårparten var den denne stauden som var kongen i hagen.

1. Meconopsis integrifolia

Meconopsis integrifolia

Så til årets kraftfulle vinner i min hage. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg bestilte Meconopsis integrifolia. Og da plantene endelig kom i hus, var det jammen ikke noen pusling av en plante, nei tvert imot. Meconopsis integrifolia var kanskje den mest kraftige valmuesøsteren som jeg hadde sett. og da knoppen bristet var jeg solgt. For den utrolige størrelsen på blomsten kombinert med den fantastiske gulfargen gjorde sitt til at det var ei sol i hagen denne sommeren. Et utrolig blikkfang. Det som selvfølgelig er synd med denne planten er at den er såkalt monocarp (dør etter blomstring). Likevel er en ting sikkert. Denne fantastiske gule valmuesøstera skal skinne i hagen min også neste år. For spør dere meg så er denne stauden et "must" for alle hageeiere.

onsdag 16. november 2016

Skotsk legende om livet som planteskole-eier

ENTUSIAST: Ian Christie har aldri angret på at han valgte å satse på et liv hvor kultivering og salg av planter dannet livsgrunnlaget. - Jeg har ikke blitt millionær, men har hatt en fantastisk jobb gjennom 35-år sier 69-åringen. Foto: privat

Valgte det gode livet

Han visste at han neppe kom til å bli en rik mann av å starte sin egen planteskole. Men etter 35 år i gamet har ikke Ian Christie angret et sekund på at han har brukt livet på å bygge opp en planteskole med et utvalg som man virkelig har grunn til å heve øyenbrynene over.

Meconopsis quintuplinervia
I den lille bygda Kirriemuir i Nordøst-Skottland holder 69-åringen til med en av bygdas store attraksjoner. Planteskolen hans som ligger i regionen Angus har blitt en helt spesiell opplevelse å komme til for besøkende fra hele Europa. 
- Det har vært noen fantastiske år med de mange ulike staudene, sier Christie om virksomheten halvannen kilometer unna den mellomstore skotske byen Forfar.
Den vel ansette planteskoleeieren har spesialisert seg på ulike typer stauder. Spesielt har woodlandsplanter og alpine planter utgjort hovedsortimentet i skottens virksomhet. Og antallet ulike planter som Christie har hatt i sitt eie er det all grunn til å heve øyenbrynene over.
- Da vi drev planteskolen på det største hadde vi et sted i mellom 2.000 og 3.000 ulike staudearter og hybrider i vår katalog. Men det antallet har jeg ikke inne nå. Jeg og min kone Ann Christie driver nå planteskolen. Siden vi startet opp tilbake i 1982, har vi bygget opp planteskolen stein for stein, Vi er et godt team som har opparbeidet en god struktur for virksomheten, sier Christie.

Fascinert av valmuesøstrene

Meconopsis "Barney's Blue"
Selv om den velkjente skotten som gjennom årene har dyrket fram et vell av ulike plantearter. Likevel er det en plantefamilie som står fram som ekstraordinær i Christies øyne.
- Det er noe helt spesielt med den blå valmuesøsteren. Den er aristokratisk med sin helt spesielle klare blåfarge. Jeg har vel sikkert hatt rundt 50 ulike arter og hybrider av plantearten. Denne arten er etter min mening fantastisk med en unik blåfarge, mener staudeentusiasten
.
Han har også en sterk forbindelse til mannen som er en av de viktigste bidragsyterne innenfor framdyrkingen av de blå valmuesøstrene, George Sheriff.
- Mitt forhold til Mr. Sheriff startet da jeg arbeidet i en hagebutikk. Han møtte jeg for første gang i 1965. Da hadde han også en hage 10 kilometer unna mitt eget bosted i Ascreavie, hvor han opparbeidet en veldig spesiell hage, sier Christie om mannen som la ned et stort arbeid for å skape et større mangfold i staudeverdenen med sine mange frøekspedisjoner. Et besøk i hans hage var alltid en inspirerende opplevelse. Det var også en inspirasjon som jeg tok med meg da jeg startet opp min egen planteskole tilbake i 1982.




Kjenner på hagegleden

Meconopsis punicea "Sechuan Silk"
Gjennom 35 år i bransjen har Christie aldri angret på at han valgte å bruke sitt yrkesliv på å drive sin egen planteskole.
- Det har nødvendigvis ikke vært et liv med så mye penger mellom hendene. I enkelte stunder har det også vært vanskelig å få pengene til å strekke til. Og man er nødt til å jobbe hardt for å få den økonomiske biten til å gå opp. Men man har samtidig valgt et liv som har gitt mye glede. Kjenner man at humøret ikke er den beste, så er det bare å ga ut i hagen. Da blir alt bra. Her er man aldri sur, sier Christie om det gode livet.
Etter flere tiår i bransjen har skotten blitt en velkjent profil i det internasjonale plantemiljøet. 
- Jeg har hatt verv i en rekke organisasjoner. Jeg har mange år bak meg som president, blant annet i "Meconopsis Group". Jeg har også fått muligheten til å holde en rekke foredrag over hele verden. Jeg har vært i USA, Canada, New Zealand, Australia og England. Og jeg har også vært i Norge ved flere anledninger. Til våren byr en ny mulighet seg. Da venter et nytt foredrag i Oslo hvor stauder skal presenteres, sier staudeeksperten.
- Hva er det med staudene som fascinerer deg?
- De er spesielle. Jeg har reist verden rundt og sett mange ulike typer ute i naturen. Da må man bare imponere av at de tåler et vanvittig hardt klima med snø, regn og vind. Likevel kommer de igjen år etter år. Det er utrolig å studere hva mange stauder tåler, sier Christie.


Fakta

Navn: Ian Christie
Alder: 69
Favorittplante: Meconopsisene i George Sheriff Group er utrolig flotte.
Aktuell: Skotte som har en høy stjerne etter 35 års drift av en storslagen planteskole hjemme i Kirriemuir i Nordøst-Skottland. Har reist verden rundt som foredragsholder.



mandag 7. november 2016

Værharde forhold er intet hinder!

STAUDESAMLER: Else Dagrun Huru har maktet å skape en imponerende hage på ett mål tomt i Vadsø. Selv i en klassisk H8-sone har hun klart å samle en rekke ulike stauder og alpine planter. Foto:privat

Værharde forhold stopper ikke Else

Man skulle ikke tro at det var mulig å drive fram en variert og spennende hage i Vadsø. Men Else Dagrun Huru har motbevist alle tvilere.

Else Dagrun Huru
For med Barentshavet rett imot var det ikke mange som hadde trodd at det skulle være mulig å få til en flott og fargerik hage på et værhardt sted som Vadsø. Men med stor interesse for stauder - og da spesielt alpine planter - var ikke klimaet noe som Huru tok inn som en begrensende faktor.
- Jeg startet opp med hagen min tilbake på 80-tallet, og ble plutselig veldig hageinteressert. Det var nesten som om det skjedde over natta, erindrer Huru om interessen som åpenbarte seg i det som skulle vise seg å etter hvert bli et levende og aktivt hagemiljø.
For på den tida bugnet det virkelig av hageinteresserte i hagelaget.
- På hagevandringer kunne vi oppleve å ha opptil 40 stykker på besøk. Dette skjedde i ei tid hvor hagelaget i byen var stort og aktivt, sier Huru om oppstarten av sin hageinteresse.

Interessert i det alpine

Paraaquilegia anemonoides
For Huru var det staudene som hadde den største interessen. Og i særdeleshet satte hun pris på planene som regnes for å være alpine plater - såkalte fjellplanter. 
- Jeg har jo ett mål hage fordelt på 14 bed. Men jeg merker nå at den største drivkraften som jeg har er knyttet opp imot de alpine plantene. Når jeg er i hagen dras jeg imot bedet hvor jeg har samlet disse spesielle plantene, sier Huru.
75-åringen har vært ivrig i jakten på stadig nye planter til sin staudesamling. Der har hun vært flink og virkelig lyktes. 
Ramonda myconi
- Når jeg kommer over planter som jeg har lyst på, setter jeg inn en god porsjon med innsats på å få tak i disse. Det har etter hvert ført med seg en solid samling av planter. Min erfaring er jo også at det går veldig bra med de alpine plantene. Veldig mange takler vårt klima på en god måte, Og noen planter tror jeg til og med blir enda flottere her i nord enn andre steder, sier Huru og eksemplifiserer med valmuesøstrene (Meconopsis).
Hun har ikke bare kjøpt ferdige planter når hun har gått på jakt etter hva som kan trives i en av verdens nordligste byer på 70 grader nord.
- Jeg har gått fram på forskjellige måter. Blant annet har jeg klart å få tak i en rekke frø som jeg har alt opp til planter. Når det kommer til frø så er jo mulighetene mang, sier Huru og peker på at en av hennes favorittplanter, Primula sonchifolia, har kommet fram på den måten.
Andre stauder har også stått fram som tiltalende i hennes bed.
- Fotblad (Podophyllum hexandrum) har noen fantastiske blomster når de kommer utpå sommeren. Det samme gjelder også for Glaudidium palmatum. Hos meg står den i dyp, moldrik jord i sol. Og denne sommeren har den framstått som flottere enn noen gang, sier Huru.

Hagedagbok

Primula sonchifolia
Gjennom noen og 30 år har Huru sørget for å bokføre det hun har drevet med av hagesysler.
- Jeg har vært nøye med å føre hagedagbok i årene hvor man har drevet med hage. Hageinteressen tilfører mye til meg. Det er noe med at det å gå ute og holde på gir meg ro i sjela. Har man
bekymringer og engstelser som man ellers plages av, blir de borte når man tar turen i hagen. Så treffer man også en rekke hyggelige folk som man kan snakke hage sammen med. 
Hun er derimot lettere bekymret for hagemiljøet i Vadsø.
- Hagelaget ligger nede nå. Det som skjer i hagesammenheng er på venninnebasis. Samtidig er ikke interessen så stor blant de unge. Derfor er jeg litt bekymret for den lokale framtida, sier Huru om miljøet.


Fakta
Navn: Else Dagrun Huru
Alder: 75
Favorittplante: Pimula sonchifolia står høyt på lista. Det gjelder også ramonda myconi.
Aktuell: Viser med sin ett mål store og fargerike hage at det er mulig å dyrke mange ulike planter i Vadsø helt nord i Norge.


tirsdag 18. oktober 2016

Nye utfordringer for botanisk arbeid


TRØBBEL: Nye konvensjoner gjør arbeidet til botaniske hager som Tromsø Botaniske Hage langt mer komplisert enn tidligere. Gartner Kristian Nyvoll går så langt som å kalle innføringen for en torpedo for systematisk botanisk arbeid. Foto: Ivar Hjelvik

Konvensjoner skaper trøbbel

Kristian Nyvoll er betenkt. Nå har det nemlig blitt mer vanskelig å innføre frø fra utlandet til botaniske hager enn noen gang. 

Kristian Nyvoll
Det er en hodepine som har dukket opp i de seneste par årene og som er gjeldende for alle botaniske hager verden rundt etter at det for to år siden ble det ratifisert en konvensjon under Rio-konferansen.tilbake i 2014. 
- Det dreier seg om restriksjoner som gjør det langt vanskeligere å ta inn frømateriale til framdyrking. I forhold til hva som var status på området for bare et par år siden har vårt arbeid blitt mye mer krevende hva angår import av frø. Papirmølla er et langt lengre lerret å bleke, mener gartneren i den botaniske hagen i Tromsø.

Kompliserende

Den nye konvensjonen har en hensikt. Likevel er innføringen av denne nye restriksjonen en viktig funksjon.
- Hensikten er å beskytte enkelte nasjoner og lokalbefolkningens rettigheter. Store multinasjonale selskaper skal ikke lenger kunne komme inn i et område, og høste lokale sykdomsresistente sorter av f.eks. kikerter og poteter, og for deretter å patentere og kreve lisens for sykdomsresistensen. Men for vår del i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage betyr dette at prosessen blir langt mer omstendelig enn tidligere, Jeg vil gå så langt som å kalle dette for en liten torpedo for systematisk botanisk arbeid sier Nyvoll, og utdyper:
Parnassia sp.
- I Europa, Nord Amerika og flere land i verden kan man samle frø av planter som ikke er fredet. Disse nye konvensjonene gjør tingene langt mer kompliserte. Har eksempelvis plantene ikke en krystallklar bakgrunn, er det ikke mulig å bruke dem som forskningsmateriale. Før hadde vi eksempelvis stor nytte av frø innkjøpt fra tsjekkiske eksperter på alpine planter som dro ut i verden og samlet frømaterial. Nå er det mer komplisert. Vi trenger utfyllende papirer. Ellers har det kun status som hagemateriale - ikke forskningsmateriale, mener Nyvoll.

Orkidé-donasjon

Likevel er det ikke fritt for prosjekter som botanikerne i hagen kan ta fatt på.
- Det står ikke på prosjektene. Vi har sikkert prosjekter å gå løs på som holder oss gående til pensjonsalderen, sier Nyvoll leende.
Blant prosjektene som faktisk har kommet til de siste årene er utviklingen av hagens orkidehage.
Cypripedium ventricosum. Foto: Tromsø botaniske hage
- Samlingen vår fikk en voldsom oppblomstring for et par år siden. Det er det en mann om skal ha æren for. Planteentusiasten Ole Olsen fra Nordkjosbotn donerte sin store samling bl.a. orkideer til vår botaniske hage. Før hans bidrag hadde vi kanskje fem ulike arter av orkideer. Etter at han hadde donert sin samling til oss, har vi nå rundt 60 nummer av ulike arter og sorter, sier Nyvoll.
En annen viktig oppgave for den botaniske hagen er å sørge for at de rødlistede artene i norsk flora blir ivaretatt.
- Vi har såkalt sikringsdyrking her i hagen. Det betyr at vi bruker områder av vår botaniske hage til å dyrke fram bestander av norske arter hvor eksistensen er truet.

Berget fra utryddelse

Parti fra peonsamlingen i den botaniske hage
Ett eksempel på dette er Finnmarkjonsokblom, som kun er funnet på små lokaliteter ved Altaelva og Reisaelva. Den er en rødlistet sak som er utrydningstruet.
- Ett år hvor flommen i Altavassdraget hadde vært høy, fant botanikere kun ett eksemplar på dens voksested. Denne bar en frøstand med 12 frø. Dette resulterte i like mange nye planter i botanisk hage. Dette eksempelet viser hvor viktig sikringsdyrkinga kan være. For ulike arter kan det bety forskjellen på videre eksistens, sier Nyvoll og utdyper med flere eksempler.
Codonopsis subscaposa
- I England har Marisko (Cypripedium calceolus) vært en så ettertraktet hageplante at den en periode var utryddet fra den engelske floraen grunnet oppgraving. To hageplanter fra kjente lokaliteter ble oppformert og re-introdusert på sine gamle lokaliteter. Det er også grunnen til at de har klart å re-etablere denne arten i deres flora, sier Nyvoll.
Men det finnes også litt mer festlige historier om sikringsdyrkingen i egen botanisk hage.
- I  2005-utgaven av Norsk Flora står det at arten Altaihaukeskjegg sist ble sett i 1943 og har dødt ut. I 2008 ble den imidlertid gjenfunnet langt inne på Varangerhalvøya. Vi fikk jo inn den sjeldne arten hos oss. Den er fremdeles svært sjelden i Norge og ekstremt langt fra sitt kjerneområde i Altaifjellene i Asia. Men hos oss har den tatt helt av, og regnes vel nesten som et ugress i hagen, sier Nyvoll og humrer godt.
- Dette viser hvor viktig denne jobben er for å bevare akutt utrydningstruede arter. Bevaringen og formeringen av ustabile bestander må sees på som meget viktig arbeid for oss, sier gartneren i Tromsø Botaniske Hage.