mandag 24. mars 2014

I paradis på palmeøya

PARADISHAGE: Endre Bryn har sammen med sin far vært med på å bygge opp nordspissen av øya Sør-Hidle i Ryfylke til en fantastisk park på 50 mål. Foto: Flor & Fjære

Eventyret på palmeøya

Året er 1965.  Endre Bryns farfar er ikke fornøyd. Husmannsplassen han kjøpte lå på feil øy.

EKSOTISK: Palmer er noe av det man kan se på øya som fram til
 i 1994 var en forblåst øy med en skog bestående av 3.000 trær.
Dette var faktisk - merkelig som det høres ut - opptakten til en av de største og mest originale hagerelaterte suksesshistoriene i nyere tid.
- Det var jo på naboøya at mormor Else Marie hadde sin familie. Men der var det ingenting ledig. Derfor endte det opp med at han måtte ta til takke med plassen på naboøya, forteller Endre.
Med husmannsplassen og 14 mål eiendom på nordsida av den forblåste og nakne øya Sør-Hidle i Ryfylke, gikk han straks i gang med å skape det nødvendige skjulet mot været og vinden som med jevne mellomrom slo inn over øya. 
- Han sørget for å plante 3.000 trær på øya. På midten av 80-tallet hadde det etter hvert blitt til lun skog, påpeker Bryn.
VANN: I partier av hagen spiller vann i forskjellige former
en viktig rolle.
Da flyttet Endres far, gartner Olav Bryn til øya og overtok stedet. Han bestemte seg for å sakte men sikkert utvikle en hyttehage som i utgangspunktet skulle framvises til familiegartneriets kundekrets.
- Han jobbet sammen med min onkel Åsmund i familiens handelsgartneri i Stavanger. Men da han utviklet blomsterallergi, bestemte han seg for å satse for fullt på konseptet Flor og Fjære. Han gikk på med anleggsmaskiner og startet opp byggingen av et hageanlegg på sine mål med arvet tomt. Ikke lenge etter hadde han utviklet en hage som inneholdt stier, trappetrinn og dammer, beretter Endre Bryn.


Den spede begynnelsen

KOI: Japanske koikarper er plassert ut i dammene. Etter hvert
som de blir eldre utvikler de seg også til å bli stadig tammere.
Etter hvert bestemte han seg for å sy i sammen en pakke som han ønsket å tilby gjester. Opplevelsen av en etter hvert fantastisk hage skulle slås sammen med båttur på fjorden og en bedre middag på øyas restaurant. Kundene skulle tilbys en uforglemmelig dag.
- . I 1995 åpnet han opp hagen for første gang sammen med min stemor Siri Lærdal Bryn. I løpet av sesongen bokførte vi 600 gjester. Men året etter skjønte vi at vi kanskje hadde truffet noe spesielt. Nå hadde plutselig 7.000 mennesker funnet veien til hagen vår på øya. 
NY AVDELING: Planene om å etablere en strandhage blir satt
ut i livet før årets sesong. 
I stedet for å tenke på å ta ut økonomisk gevinst, valgte familien å investere pengene i en utvidelse av hagen. En hage på fem mål ble utvidet da 70 mål med utmark ble kjøpt. Resultatet ble til slutt et enormt parkanlegg på 50 mål. Så ble parken på den lille øya i Ryfylke fylt opp med et innhold som man sjelden har sett maken til i Norges land.
- Dette er jo en pasjon som sitter godt plantet i familien. Denne interessen er en lidenskap som har gått litt amok. Ved å stadig lage noe nytt holder vi også interessen oppe . Det gjør vi blant annet med å stadig utvikle området videre, beretter Bryn.



Vindmøllepalmenes øy

SOMMERBLOMSTER: 50.000 sommerblomster plasseres ut på øya.
Da den lille øya startet på veien til å bli en enestående park med sine mange ulike temaer og planter, var Endre 10 år. Nå - 19 år senere - gjør han manns jobb som daglig leder.
- Nå har vi utvidet hagen fra fem mål til en park på 50 mål. Snart 20 år etter at vi startet opp Flor og Fjære har også besøkstallet steget betraktelig. Fra mai til og med september har vi 35.000 besøkende fra innland og utland. Foran årets sesong har allerede 15.000 personer reservert plass i vår restaurant. Samtidig er det fantastisk å kunne oppleve at et slikt prosjekt også har blitt en suksess. Nå har vi 22 årsverk ansatte hos oss i sesongen, sier Bryn.
At så mange mennesker vil ha med seg denne severdigheten er i stor grad den storslagne parkens fortjeneste. Her kan man fordype seg innenfor de aller fleste områder av planteriket.
- I stedet for å dra ut store overskudd fra selskapet, setter vi av penger til å stadig importere nye typer planter. På øya har vi lagd til mye forskjellig. Her finnes en urtehage, en sypresshage,  en rosehage med sjeldne importerte roseslag og en del av hagen som er viet til japanske bonsai-trær. Før sesongstarten i mai vil det også være plassert ut 50.000 egenproduserte sommerblomster fordelt på de 50 målene som parken nå rommer, sier Bryn.
Likevel bidrar ett planteslag til øyas særpreg mer enn noen andre. For det er ikke noen tilfeldighet at den lille øya nord i Rogaland kalles for palmeøya.
- Vi har ulike typer vindmøllepalmer vokser hos oss. De er på kanten hardføre, men takler likevel vinteren hos oss. Det skyldes først og fremst veldig milde vintrer og god hjelp fra golfstrømmen, humrer Bryn.

Celebre gjester

SJAKK: Her ankommer Magnus Carlsen fjorårets utgave av Norway
Chess Challenge. Turneringen gikk av stabelen på øya.
Gjennom årenes løp er det også andre som har funnet veien til parken på Sør-Hidle de siste årene.
- H. M. Dronning Sonja kom til oss for å feire sin 70-årsdag tilbake i 2007. I fjor var det duket for nye verdensstjerner til øya i form av verdensmester i sjakk Magnus Carlsen. Han deltok under Norway Chess som ble arrangert hos oss i fjor, sier Bryn.
- Dere har opplevd suksess med deres spesielle konsept fra dag en. Hvordan ser framtida ut for hagen?
- Vi vil fortsette å utvikle dette konseptet videre. Selv om jeg ikke akkurat tror på at hagen tidobler sitt areal igjen, har vi fortsatt en ambisjon om å utvikle hagen videre. Det er ikke snakk om å hvile på laurbærene. I år har vi blant annet fokus på å åpne en ny avdeling av parken i form av en såkalt strandhage, sier Bryn.

Fakta
Navn: Endre Bryn
Alder: 28 år.
Favorittplante: Det er flere på min liste. Apens Skrekk, bonzaitrærne våre og vindmøllepalmene må alle med her.
Aktuell: Har vært sentral i utviklingen av Flor og Fjære, en 50 mål stor hagepark på Sør-Hidle i Ryfylke.

tirsdag 4. mars 2014

Ekspertene - De fem irisene du bør anskaffe



SÆREGNE: Det finnes et vell av iris som er hardføre nok til å tåle norske forhold. Line Yri har plukket ut hennes fem favoritter for norske forhold. Iris pseudata nådde ikke opp i toppen. Foto: privat

Lines fem vinnere for norske forhold

- Du gir vanskelige oppgaver. Nå har jeg forandret fram og tilbake på Topp 5-lista mi i dagevis. Jeg skulle helst ha satt opp Topp 10.

Line Yri er en av Norges største eksperter på dagliljer og iris. Hun har fått i oppgave å plukke ut de fem irisene som hun vil se på som sikre vinnere blant det norske folk. Problemet er bare at det er mange om beinet og små marginer når det kommer til stykket.
- Jeg har sjonglert med seks ulike iriser. Til slutt var det Iris pseudata som måtte vrakes. Det er en artskrysning mellom Iris pseudacorus og Iris ensata. Men når det er slik at jeg er den eneste som selger denne iris-arten her til lands, blir det feil i mitt hode å fronte sorten. Jeg har plukket ut sorter som er relativt enkle å få tak i, sier Yri.

Store variasjoner


Line Yri
42-åringen som er bosatt på Eidsvoll har gjennom hageprosjektet Sundbyhagen sørget for å fylle store deler av sin fire mål store hage med iris og dagliljer. Derfor har hun også prøvd et stort utvalg av plantefamilien med sitt store mangfold. Det gjelder ikke bare artsrikheten, men også det faktum at det er et utall av menneskeskapte hybrider innenfor arten.
- Du finner et voldsomt spekter av ulike iris. Du finner dem i høyder fra fem- til opp i 180 centimeter. Samtidig har du også de aller fleste muligheter hva angår farger, påpeker Yri.
Hun trekker også fram andre aspekter som etter hennes mening gjør iris til planter å satse på i hagen.
- Blomsten er jo helt særegen og minner jo nesten litt som en orkide. De er utrolig flotte i mine øyne. Samtidig finner man iris for alle forhold - uansett om det er snakk om surjord, kalkjord, våt vokseplass eller tørt voksested, mener Yri.

Uten germanica

Det som kanskje overrasker ved iris-ekspertens liste er at hun ikke har funnet rom for iris-sorten som mange regner som familiens overhode.
- At denne irisen ikke finnes på mine lister er ikke tilfeldig. Den er flott når den blomstrer og har en veldig god duft. Men samtidig er min mening at bladene blir også relativt stygge i det fuktige klimaet vi har. Derfor ender den ikke opp blant favorittene som jeg vil anbefale norske hageeiere.
På lista havner derimot en stor andel av iris-arter som gjør seg godt i hagen på forskjellig vis.
- Jeg har til slutt fått inn fem av mine favoritter. Det er også iriser som fyller ut store deler av hagesesongen med sin blomstring, sier Yri.
Her er Yris fem anbefalinger til norske hageentusiaster.

1. Iris reticulata "Frank Elder"

- Dette er årets første møte med iris-familien. Våririsen Iris reticulata "Frank Elder" er noe av det første som stikker hodet opp av jorda. Den er lav, og blir ikke mer en fem-ti centimeter høy. Dette er en løkiris med bladverk som visner ned. Da er den ikke alt for glad i fuktige forhold. Den fungerer fint hardførhetsmessig i store deler av landet, og er lav og liten. Spør du meg så er denne spesielt flott i store tuer. Etter min mening representerer reticulata-iris en flott start på hagesesongen.

2. Iris sibirica "Judy, Judy Judy"


- Den vanlige blå sibirica-irisen er velkjent i mange hager. Denne hybriden er derimot en såkalt tetraploid iris. Det fører til at veksten er mer robust enn en vanlig såkalt duploid type.  Som sibiriris flest så tåler også denne hybriden mye, og er hardfør over hele landet.  En av de flotte tingene ved sibiririsen er at denne faktisk tåler mye av ulike forhold. Samtidig er det lett å få til og finnes i hele fargeskalaen. Høyden de kan oppnå er opp til 120 centimeter. Et tips er også å dele sibiririsene etter noen år grunnet at de kan visne i plantens opprinnelige sentrum. Etter min mening er "Judy, Judy, Judy" blant de aller flotteste sibirica-hybridene.
 

3. Iris chrystographes "Stjerneskud"


- Iris chrystographes er i samme regionen som den forrige nevnte iris-slekten, siden det er en såkalt sino-sibirica-iris. Denne er med på min liste grunnet at den etter mitt syn er slående vakker. chrystographes-variantene finnes i dype blålilla farger. Stjerneskud-hybriden er et fantastisk flott skue med sine mørke farger og med sin gullstripe i sitt sentrum. Denne blir ikke så høy som enkelte av sine mest storvokste slektninger, men tar likevel godt med plass når den blir til en tue. Den står også sterkt hos meg fordi den var en av mine første innkjøpte iriser til egen hage. Hardfør, men er ikke for begeistret for våte forhold.

4. Iris pseudacorus "Foxtrot Full Moon"

- Her har vi en variant som er av det litt spesielle slaget. Dette er også en variant som foretrekker sol. og som liker at det er godt med næring om den får det. Jeg gir han gjerne gress og avklipp fra plenen. Blomstene er ikke så store, men her er det bladverket som er virkelig fint. Det er opprett og kraftig. Herdigheten er også grei over store deler av landet. Som en kuriositet kan det nevnes at denne faktisk er svartelistet i USA. Den sprer seg gjennom elvene og utgjør et kjempeproblem. . Iris pseudacorus - sverdiris - er av de herdigiste irisene, og de kan også tåle å stå i vann som fryser. Veldig mange har den gule i hagen, mens denne altså er hvit. Jeg anbefaler å klippe frøhodene. Med et klima i forandring så burde man også tenke seg om en ekstra gang før man planter den i nærheten av rennende vann.

5. Iris ensata "Dirigo Cloud Nine"

- Med denne hybriden av Iris ensata. Dette er en klassisk japansk vanniris som er ganske lettvint i sur jord. Men den kan være en utfordring å etablere i hagen. Klarer man å få fram en ensata til fullvoksen størrelse, får man gleden av en voldsomt blomsterrik iris. Selv om den liker vann godt, liker den ikke frost vinterstid. Denne iris-arten krever gjerne godt med næring.Gir man godt på med gjødsel til denne planten kan man virkelig få en storslagen iris. I dens hjemland, Japan, har denne irisen blitt en stor greie. Også her finnes det et utall ulike sorter av planten. Den tåler frost men liker ikke å stå i vann som fryser vinterstid. Noen av hybridene har enorme blomster, men de krever mye næring og vann for å blomstre og bruker noen år på å etablere seg godt. Jeg dekker planten med mye kompost for å holde på fukt og gi næring.