torsdag 17. januar 2013

Topp 5 - Fra fjellkjeden som deler Amerika i to



UTFORDRINGER: Staudeekspert Magnar Aspaker mener at fjellkjeden Rocky Mountains har en rekke flotte arter å by på. Likevel er majoriteten vanskelig å få til. - Klimaet, som er ganske forskjellig fra norske forhold, må nokta skylda for dette. Foto: Ivar Hjelvik

Topp 5 - Blant cowboyer og rikinger på ski

Med over 100 topper som rager over 4.000 meter over havnivå er Rocky Mountains fjellsider stappfull av vintersportsutøvere på denne årstida. Men sommerstid er det også mulig å finne botaniske skatter i fjellkjeden som deler Nord-Amerika i to

Staudeekspert Magnar Aspaker kan det aller meste om veldig mange ulike stauder verden rundt. Han kjenner også veldig godt til hva som befinner seg av stauder på andre siden av dammen.
- Jeg har ved en tidligere anledning vært i området og fått med meg en del om floraen i og rundt fjellene ved Colorado. Gjennom frøformering har jeg også prøvd å få fram en god del av de ulike plantene hjemme, sier Aspaker, som kan se tilbake på over 30 år som staudegartner.
Resultatet fra denne kanten av verden har ikke vært så positiv som man skulle ha håpet på.
- Rocky Mountains strekker seg jo over flere klimasoner. Derfor er det vanskelige å si noe som er dekkende for fjellkjeden som strekker seg fra Canada i nord til Mexico i sør. Men mange av plantene herfra har vært en utfordring å holde i live over vinteren. Årsaken er at klimaet er noe forskjellig fra norske forhold. I disse fjellene er det som regel full vinter, men også varme sommere. Derfor er plantene fra området ofte hardføre nok. Derimot er det ofte våre relativt fuktige vintrer som faktisk blir problemet når man skal få disse plantene til å trives i egne blomsterbed, sier staudeeksperten.
Han legger imidlertid til at situasjonen ikke er fullstendig svart for fjellkjeden som også inneholder plenty med mineraler som gull, sølv og kopper.
- Det finnes noen virkelig flotte arter fra området som også trives på våre breddegrader.

Her følger Magnar Aspakers favoritter fra Rocky Mountains:

Claytonia megarhiza var. nivalis


- Kjennetegnes for å være en god fjellhageplante med sitt spesielle utseende. Av bladene kan man se at den tydelig er i slekt med plantearten Lewisia. Planten utvikler en kraftig rot som trenger seg langt ned i bakken etter vann og næring. Arten kjennetegnes vanligvis av å ha ganske små blomster. Derfor anser jeg Claytonia megarhiza var. nivalis for å være den beste varianten av arten med sine noe større rosa blomster. 


Penstemon fruticosus


- Det finnes vanvittig mange ulike varianter av penstemon på det amerikanske kontinentet. Dette er en veldig flott og blomsterrik plante som finner seg godt til rette her til lands. Den er også grei å få til fra frø. Samtidig er den nøysom, og krever ikke for mye av sine omgivelser. Samtidig er den litt spesiell med tanke på at dette er en treaktig plante som går an å klippe og forme som man vil.

Phlox pulvinata

- Phlox finnes i veldig mange varianter. Arten er generelt sett tuedannende, og har en veldig rik blomstring. Denne er også grei å få til gjennom frøformering, men er ganske så saktevoksende i begynnelsen. Det finnes mange flotte varianter av denne arten, som for eksempel Phlox multiflora og Phlox diffusa. Favoritten min i sand- og grusbedet er likevel Phlox pulvinata.

Casteleja rhexifolia

- Denne ganske så spesielle arten kalles "Indian Paintbrush" blant amerikanerne. Den kommer også fra en familie som finnes i mange arter. Casteleja varierer også i fargespill fra gult via rødt og til lilla. Disse er greie å få til fra frø, men kan være lure i blomsterbedet. Det er fordi de er såkalte halvsnyltere, og trenger da andre planter å snylte på til de er veletablerte i hagen.

Aquilegia jonesii

- Her avslutter vi med det jeg personlig mener er verdens vakreste akeleie. Vi snakker her om en art som kun blir seks centimeter høy. Men den har forholdsvis store blomster. Jeg hadde den mange år i hagen før jeg fikk vite at denne gikk for å være meget vanskelig å få til. Må ales opp gjennom villinsamlede frø, som kan være en utfordring å få tak i. Men lykkes man med å dyrke planten fram så er det vel verdt slitet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar