mandag 16. januar 2017

Planteskolenes framtid under lupen

USIKKER: Om planteskoler skal være en virksomhet hvor det foregår drift i framtida er dagens nordnorske planteskoleeiere usikker på. - Man blir ikke millionær, men får til gjengjeld en fantastisk livsstil, mener dagens nordnorske eiere. Bildet er hentet fra Stig Lundmos planteskole på Utskarpen. Foto: privat

Usikker framtid for planteskolene  

Nordnorske planteskoleeiere er usikre på om det kommer en ny generasjon med hageentusiaster som skal videreføre driften av deres planteskolearbeid. 

Faktumet er stadig flere planteskoleeiere - nasjonalt som i Nord-Norge - begynner å trekke litt på årene og nærmer seg den normale pensjonsalderen. Derfor har mange av dem også startet å se se seg om i terrenget etter potensielle arvtakere. Det generelle trenden viser at interessen for å ta over etter dagens planteskoleeiere er laber.
- Det dreier seg jo om et arbeid som man ikke kan forvente å bli millionær av å drive på med. Derfor er det nok viktig at man har en indre glød med seg når man tar på seg en jobb som dette, sier planteskoleeier Trond Steen (63).


Gir mye tilbake

PLANTESKOLE-EIER: Trond Steen
Det er noen år siden Steen ferdigstilte sin gartnerutdannelse og satte kursen hjemover for å starte Steen og Wormsen planteskole sammen med sin kone, Åse Wormsen, Det gjorde på sitt hjemsted, Moldjord i Beiarn tilbake i 1980. Nå - 36 år senere - er Steen alene om driften av planteskolen. Og selv om han er inne i tiåret hvor de aller fleste sier takk for seg i arbeidslivet og trer inn i pensjonistenes rekker, har Steen planer om å fortsette.
- Dette er jo en lidenskap for meg. Man blir jo ikke akkurat millionær, men får samtidig muligheten til å jobbe med noe som man virkelig brenner for, sier Steen.
Selv om han ikke har planer om å legge inn årene med det første, har han heller ingen erstattere som utkrystalliserer seg til å videreføre hans livsverk. 
- Men jeg tror jo på generelt grunnlag at det skal være mulig å etter hvert finne nye interessenter som kan overta driften av de nordnorske planteskolene når dagens drivere bestemmer seg for å gå inn i pensjonistenes rekker. Selv har jeg en datter som er interessert i å dyrke krydderurter og spiselige planter. Om staudene en dag blir med i hennes eventuelle virksomhet, hadde jeg blitt glad. Men dette er ikke noe som jeg tar for gitt, sier Steen.
Han er også klar på viktigheten av at planteskoledrift i Nord-Norge videreføres i framtida.
- Jeg håper virkelig at planteskoler har ei framtid også når dagens generasjon av drivere har lagt inn årene. For jeg tror på at det også vil finnes et marked for lokalproduserte planter som holder den nødvendige kvaliteten.. Den neste generasjonen av gartnere vil forhåpentlig også se på planteskoler som en interessant nisje, sier Steen, som i tillegg til staudedyrking selger bærbusker, prydbusker og frukttrær fra sin planteskole.


- Ser ingen arvtakere

PLANTESKOLE-EIER: Stig Lundmo
Noen mil unna - ved Utskarpen utenfor Mo i Rana - driver Stig Lundmo sin planteskole. Han mener at framtida for virksomheten som har vært hans levebrød i flere tiår er bekymringsverdig. Det gjelder både nasjonalt og ikke minst i nordnorsk sammenheng. 
- Om man skal drive en planteskole er man nesten nødt til å ha en form for interesse for fagfeltet. Ellers tror jeg at det blir vanskelig å kunne opprettholde planteskoledrift over tid. Dette er grunnsteinen bak vår virksomhet, mener Lundmo.
- Men framtida for planteskolene ser ikke så lovende ut i mine øyne. I Nord-Norge er det nå bare fire-fem planteskoler igjen som drifter. De fleste har heller ikke naturlige arvtakere til sin virksomhet. Det gjelder også for min del. Derfor er jeg redd for en situasjon i framtida hvor det ikke lenger finnes planteskoler,og hvor markedet kun blir stående igjen med store gartnerikjeder igjen, sier Lundmo. 
- Hvorfor er det viktig å fortsatt ivareta planteskolene?
- Gjennom planteskoler er man sikker på at det man kjøper tåler klimaet her i nord. Samtidig har de fleste også et godt utvalg. Med en framtidig situasjon hvor det kun er store hagesenter som overlever, vil forbrukerne bli den tapende parten. Da vil man ende opp med et sortiment som er det samme, uansett om gartneriet holder til i Kristiansand eller i Tromsø. Så vil også det aller meste dreie seg om importerte planter fra Holland eller Tyskland. Problemet her er at det selges mange varer som faktisk ikke er klimatestet. Da kan man se for seg at det blir forbrukeren - og spesielt nybegynneren - som kommer ut som en tapende part av en slik situasjon, sier Lundmo.


Går mot slutten

PLANTESKOLE-EIER: Kjell Dragland
På Lundenes som ligger på Grytøya  i Harstad kommune har  Kjell Dragland videreført planteskolen som ble startet opp av av hans foreldre midt i forrige århundre. Også han er kommet i en situasjon hvor han foreløpig ikke finner drivere den dagen han selv synes at det er på tide å legge inn årene.
- Vi har funnet ut at vi er pent nødt til å holde på en stund til. Helsa er fortsatt såpass bra at det skal la seg gjøre. Forhåpentlig går det noen år til før man tenker på å gå inn i pensjonistenes rekker, mener Dragland.
Han mener likevel at framtida på lengre sikt ser vanskelig ut om man tar nordnorske briller på.
- Det ser ikke lystig ut for nordnorsk planteproduksjon. I løpet av en femårsperiode kan det dreie seg om negative konsekvenser. Da kan det fort hende at man står igjen med gartnerier og hagesenterkjeder. Faren er at kundene da må ta til takke med betjening som ikke sitter med den nødvendige faglige kompetansen som kreves. Det kan dessverre bety mange skuffelser for framtidige kunder, sier Dragland.
Planteskoleeieren mener at det er utfordringer knyttet til den framtidige virksomheten på hjemstedet.
- Plutselig kan det dukke opp folk som er interessert i en livsstilsjobb som denne. Man har fort  ti timers arbeidsdager og får ikke igjen i kroner og øre i forhold til innsatsen som nedlegges. Men man får innta  en livsstil hvor man får dyrke lidenskapen, sier Dragland.
Hva angår framtida for Dragland Planteskole ser den vanskelig ut når det etter hvert går mot slutten. 
- For vår del så bor vi på vår arbeidsplass. Det medfører at vi vil være nødt til å flytte om planteskolen skulle selges til interessenter utenfor familien. Men vi har tatt det valget at vi ønsker å bli boende på gården når vi trapper ned virksomheten. Per nå anslår jeg fortsatt det til at det er aktuelt om to til tre år, sier Dragland.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar