mandag 3. juni 2013

Plantesalg (blogginnleggene kommer med ujevne mellomrom om sommeren)


PLANTESALG:  Det er ikke alltid at salg av planter er drevet av økonomi.

Den omvendte filosofien

- Hvorfor står du ikke utenfor et kjøpesenter eller på torget og selger ut plantene dine?

Diskusjonen gikk hardt mellom meg og min bror. Noen få dager før jeg selv skulle huse det første plantesalget sto debatten om hvor man strengt tatt burde plassere seg når man avholder et plantesalg.
- Alt handler jo om beliggenhet. Du må ut til folket med plantene dine. Og ikke gjemme deg bort på en parkeringsplass som nesten ingen vet hvor er, påpekte han før han utdypet:
- Alt handler jo til sjuende og sist om tallenes tale på bunnlinja.
Det var tydelig at butikkjobben som han hadde virket i de siste månedene hadde slått inn med full kraft. I diskusjonen ble jeg gang på gang presentert for argumenter som satte bedriftsøkonomisk tankegang først. Her handlet alt om pluss i margen og et høyest mulig antall genererte kroner i pengepungen.

Mens kasse på kasse med løkplanter og stauder ble stablet inn i en smårusten Volkswagen Caddy og gikk i skytteltrafikk i mellom drivhuset og parkeringsplassen hvor mitt første og impulsive plantesalget skulle gå av stabelen, så tenkte jeg mitt. 30 grønne fruktkasser stappet til randen med ulike godbiter og spredt ut over et par hundre kvadratmeter med parkeringsplass skulle tilbys til nysgjerrige. Selv om vinteren viste seg å være knalltøff mot mine nederlandsk-produserte løker, så var det da også en god del planter som klarte overgangen til nord. I tillegg fant man også et bredt spekter av frøproduserte stauder for enhver smak fra egen hage.

Men jeg hadde selvfølgelig en annen plan enn min bror. Faktisk en helt motsatt plan som aldri hadde blitt erklært som noe sjakktrekk i forretningsverdenen. Min taktikk for året dreide seg om å gjemme seg bort. Selge planter der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Nærmere bestemt på Høgholtet barnehages parkeringsplass, en vei-ende seks kilometer sør for Harstad.

Denne økonomiske selvmordstankegangen fikk meg til å humre. BI-studenter hadde snudd seg i graven og revet av seg håret om de hadde fått vite om min forretningsplan.

For meg handlet det nemlig ikke om at plantesalget skulle gjøre meg til millionær eller sikre sydenferien for året. Derimot var det veldig bevisst at folk som skulle handle planter fra meg måtte legge turen bort fra kjøpesenterne, og ikke bare støte borti min stand som en hyggelig overraskelse på lørdagens handlerunde. De som ville ha noe blått eller rødt til hagen, eller en fin sommerblomst til krukkene, kunne  gå utenom for min del. Gartneriene har mer enn godt nok utvalg for å mette denne formen for hageinteresse.

På min ønskeliste sto de nysgjerrige. De som ble pirret av annonsen hvor det sto at stauder var til salgs - ikke sommerblomster. De som faktisk kunne tenke seg å gjøre den ekstra innsatsen som det var å lete seg fram til rett parkeringsplass. For da ble belønningen en god handel.

Til sammen dukket det opp 30 skuelystne på "min" parkeringsplass. Men de som kom tok da også godt for seg. Derfor ble ikke plantesalget den bommerten som man kanskje skulle tro på forhånd.

Så får vi se da hva neste års salg bringer. Om det blir parkeringsplass eller kjøpesenter. Det som er sikkert er at nye diskusjoner med min bror venter i horisonten.



6 kommentarer:

  1. Så syn man ikke kom seg ditt. Selger du flere ganger i år??

    Anita Aspenes Andreassen

    SvarSlett
  2. Ring, så får vi avtale noe som passer for oss begge.

    SvarSlett
  3. Så moro for de 30 som kom! Plantesalg som dette er jo noe av det artigste som finnes!

    SvarSlett
  4. Ja, pasjon er noe mer og annet enn ren forretning. Men pasjon kan bli veldig god forretning!

    SvarSlett
  5. Legg gjerne ut liste over staudene du har for salg på bloggen din. Om du har noen godbiter og e villig til å sende planter i posten, så kommer du nok i kontakt med flere planteinteresserte. -Eivind-

    SvarSlett
  6. Jeg er alltid på jakt etter godbiter, samler som jeg er :)

    SvarSlett